Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Like dokumenter
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Bildebredden må være 23,4cm.

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Vurdering av samtykkekompetanse

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Når samtykkekompetanse svikter

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Vurdering av samtykke

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Dokumentasjon av helsehjelp

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Uformell tvang i sykehjem en måte å ivareta beboeres verdighet på? Førsteamanuensis Christine Øye

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Ombud som kan kontaktes

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Selvbestemmelse, makt og tvang

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Nettverksmøte velferdsteknologi

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Helsepersonells handleplikt

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

TID og tvang. Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget. B.Lichtwarck, TID for refleksjon

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland

ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter

Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,

:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Lier kommune Rådgivingsenheten

Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Kapittel 4A eller kapittel 9?

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

Rapport publisert Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter i sykehjem

Samtykke og tvang vs velferdsteknologi. Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune.

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Målgruppe: Fylkesmennene. Saksbehandler: Hege Kylland. Godkjent av: Jan Fredrik Andresen, 23. juli Vurderes innen: 31.

NØDVENDIG HELSEHJELP - SAMTYKKE. xx.xx.20xx

Transkript:

Tillitsskapende tiltak Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Pasientrettighetsloven 4A-3 første ledd. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg «Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette.»

Hva skal til for at vi kan si at tillitsskapende tiltak har vært forsøkt først?

Tillitsskapende tiltak TILTAK FOR Å ØKE PASIENTENS SAMARBEID TIL HELSEHJELPEN For å oppnå tillit må det det tas hensyn til individuelle forhold hos pasienten Tillitsskapende tiltak kan både være tiltak i konkrete situasjoner med motstand, og tiltak som på lengre sikt kan øke pasientens tillit og slik bidra til å forebygge motstand Kan kun fravikes når det er åpenbart formålsløst

Tillitsskapende tiltak Noen faktorer ved behandlings- eller pleie- og omsorgsmiljøet generelt kan være viktig for pasientens holdning til helsehjelpen han/hun blir tilbudt Helhetlig tenkning Trenger ikke å være motvilje eller motivasjon, det kan være at pasienten ikke oppfatter hva som skjer eller skal skje Kjennskap til pasienten Større tillitt og er mer komfortable Veiledning og erfaringsoverføring

Tillitsskapende tiltak Tiltak for å oppnå tillit: Kartlegge årsaker til motstanden mot helsehjelpen Bruke tid på utførelsen av helsehjelpen Rolige omgivelser Gi informasjon Tilpasse kommunikasjonen

KARTLEGGINGSSKJEMA Type uro Hyppighet Situasjon Opplysninger fra pårørende Vandring En gang per vakt Vaktskifte Mønster Utagering Om natten Etter besøk Interesser Seksuell adferd Rett før stell Frykt for.. Nytt personell

Tilpasset kommunikasjon http://www.aldringoghelse.no/lettlest-litteratur/aldring-og-helse Lettleste hefter Bruk av stemmeleie «dette går bra» Holde i hånden

Tillitsskapende tiltak Fortsettelse tiltak: Samarbeide med pårørende mv Gradvis tilvenning til helsehjelpen Vær tilstede i miljøet Veilede helsepersonell som er uerfarne eller som ikke kjenner pasienten godt

Tillitsskapende tiltak Eksempel på tillitsskapende tiltak: https://www.youtube.com/watch?v=ptwz8rs341m Opplysninger om hvilke tillitsskapende tiltak som er gjennomført og hvordan de fungerer, skal dokumenteres i pasientens journal

Strukturelle tiltak Relasjonelle tiltak Personorienterte tiltak Organisering av vakten Fysisk tilrettelagt miljø Skape trygghet Individuell tilnærming Erfaringsoverføring Kommunikasjonsform Tilpasset informasjon til pasienten Kartlegging av årsaker En til en Samarbeid med pårørende Forhold pasienthelsepersonell Tilvenning av helsehjelpen Gi pasienten tid Ha et ledig fellesrom Være til stede Gjøre noe sammen, positiv aktivitet Detaljerte tiltaksplaner Finne rett tidspunkt

STRUKTURELLE TILTAK RELASJONELLE TILTAK PERSONORIENTERTE TILTAK

Case Rigmor 87 år, bor i en kommunal omsorgsbolig. Hun har en lettere demens, og klarer seg stort sett greit hjemme med daglig hjemmesykepleie og tilsyn. Som følge av tidligere infarkt står hun på blodfortynnende medisin, og på grunn av diabetes er hun avhengig av injeksjoner med insulin 2 ganger daglig. Hjemmesykepleien låser seg inn i leiligheten og for å gi henne medisin og sette injeksjoner. Enkelte dager er Rigmor motvillig til medisinering, men det løser seg vanligvis greit etter overtalelser.

Fortsettelse case En morgen når hjemmesykepleien kommer ber hun sykepleieren om å gå, hun vil være alene. Det blir forsøkt med overtalelse, men Rigmor er urokkelig. Sykepleieren reiser uten at hun har fått gitt medisiner og satt injeksjon. Hun kommer tilbake etter noen timer. Det samme gjentar seg. 1. Hva gjør du (sykepleieren) i denne situasjonen?? 2. Hvorfor gjør du akkurat dette?

e-læringskurs På helsedirektoratet sin side finner dere et gratis e-læringskurs: http://pasientrettighetsloven.helsedir.no/

Fortsettelse Case 2: Trinn 2: Sykepleier er veldig bekymret over at Rigmor ikke får viktig medisin. Det vurderes bruk av tvang, enten ved at hun fysisk tvinger Rigmor til å ta medisin og motta injeksjon. Hun vurderer også om hun kan blande den blodfortynnende medisinen i maten uten at Rigmor merker det. Sykepleirern er usikker på om hun kan gjøre dette, og er også usikker på om hun selv kan ta beslutningen om at det skal gjøres.

Fortsettelse Case 2: Problemstillinger til drøfting: 1. Foreligger vilkårene for bruk av tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A, særlig om a)en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for Rigmor, b)tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen, og om c)dette, etter en helhetsvurdering, framstår som den klart beste løsningen for Rigmor?

Fortsettelse Case 2: 2.Er det forskjell på vurderingene og konsultasjonene for blodfortynnende medisin og insulin? 3.Kan sykepleieren selv beslutte bruk av tvang eller må dette bestemmes av pleie- og omsorgssjefen eller Rigmor sin fastlege?

Fylkesmannen i Buskerud 1-'d Helsedi rektoratet Samtykke til helsehjelp Introduksjon Rettsgrunnlag Vurdering Avgjørelse Hanna er 20 år og lettere utviklingshemmet.hun har fått vondt i en visdomstann, og kommer til undersøkelse hos tannlegen. Tannlegen ser at det er en begynnende betennelse. Hun forklarer Hanna at det er bestå operere ut tanna først som sist - den vil raskt komme til å bli vondere. Hanna gråter og sier at tannlegen må hjelpe henne. Tannlegen er usikker på om Hanna selv kan samtykke til helsehjelpen pga. utviklingshemningen. Motstand Test Mener du at Hanna har tilstrekke lig forståelse for situasjonen til å kunne samtykketil operasjon? @ Ja, fordi Hanna forstår hvor smertene kommer fra og skjønner at tanna må fjernes for at smertene skal forsvinne. O Nei, Hannas umklingshemning medfører at hun ikke har forutsetninger for å forstå hva smertene skyldes og hva operas jonen omfatter. -Det er Hannas faktiske forståelse av helsehjelpen som er det avgjøren de for vurderingen, og ikke umklingshemningen. Det er derfor viktig at tannlegen bruker tid på å tilrettelegge informas jonen, slik at Hanna får en bes t mulig forståelse av hva som skal skje. Samtykkekompetansen bortfaller først når det er hevet over Ml at umklingshemningen gjør Hanna ute av stand til å forstå hva samtykket omfatter.