Sak 9/14 Behandling av forslag til landsmøte 2015 fra Akershus Arbeiderparti Dagsorden: Innkomne forslag - Arbeid Tittel: Krav til anbudsprosesser for å motvirke sosial dumping. Forslagsnr: 1 Fra: Aurskog-Høland Arbeiderparti - Antall ledd i kontraktkjeden begrenses til maks to under hovedentreprenøren. - En betydelig andel av arbeidet utføres av hovedentreprenørens egne, faste ansatte innen deres egne fagområder. Det samme for eventuelle side- og underentreprenører i hele kjeden. - Virksomheten som skal utføre arbeidet skal være aktiv lærebedrift eller på annen måte delta i opplæring innen fag- og yrkesopplæring, og at det skal benyttes lærlinger ved gjennomføringen av prosjekter som leveres. - Det kreves dokumentasjon på at sikkerhetsopplæring er tatt med i betraktningen når anbud leveres, og for oppfølging om internkontroll og kompetanse, også hva angår HMS og eventuelt språk. - Dokumentert innbetalt yrkesskadeforsikring. - Leverandører/entreprenører skal lønne sine ansatte i samsvar med tariff (ILO-konvensjon 94) - Om det ved brudd på avtale, og ved alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, gjelder klare regler om utestengelse/avvisning fra framtidige oppdrag. - Om kravene ikke innfris, resulterer det i økonomiske sanksjoner. Regler for underleverandører og striktere bestemmelser angående «unormalt lave anbud» skal motvirke sosial dumping og sikre at arbeidstakeres rettigheter respekteres. Anbudsgivere som ikke oppfyller EUs arbeidsrettslige bestemmelser kan utelukkes fra deltakelse i anbudsprosessen. De vedtatte direktivene gjør det også mulig å kreve at ILOs kjernekonvensjoner respekteres fullt ut og at gjeldende arbeidsmiljøregler og tariffavtaler som er inngått der jobben utføres, blir fulgt. Det vil også bli mulig å stille krav på sysselsettingsfremmende tiltak." Arbeiderpartiet ønsker at kommune/fylke/stat ved kontrahering vektlegger kvalitet, kompetanse og seriøsitet. Dette vil kunne bidra til et seriøst arbeidsliv samtidig og styrke økonomisk og kvalitetsmessig kontroll ved prosjekter og innkjøp av tjenester.
Dagsorden: Innkomne forslag - Organisasjon Tittel: Stortingslistas representativitet Forslagsnr: 2 Fra: Aurskog-Høland Arbeiderparti Sammensetningen av Stortingslista må, i tillegg til kjønnsfordelingen, være representativ for flere nivå av utdanning, yrkeserfaring, bakgrunn og "samfunnslag". Arbeiderpartiet skal være representativt for bredden i hele befolkningen. Vi har alle et ansvar for å utvikle Arbeiderpartiet og må etterstrebe at flere yrkesgrupper og samfunnslag representeres både i medlemsmassen og i styrende posisjoner. Under nominasjonsprosesser bør dette hensyntas og gjenspeiles så langt det er mulig. Det innebærer et strategisk, langsiktig arbeid der representanter med ulike nivå av utdanning, erfaring og bakgrunn motiveres og settes i stand til å påta seg posisjoner i ennå større grad. Våre politiske motstandere er i dag bevisste sin retorikk for å henvende seg til velgere som tradisjonelt sett ikke har vært blant deres kjernevelgere. Arbeiderpartiet bør møte dette ikke bare i retorikk, men også ved representasjon. Arbeiderpartiet er en sterk organisasjon og har flest medlemmer av alle politiske partier. Dette gir oss gode forutsetninger for å bli best av de beste også på dette området. Partiets nominasjonsmøter er suverene til å foreta nominasjon i henhold til partiets vedtekter. ikke
Dagsorden: Innkomne forslag - Utdanning Tittel: Yrkesutdanning Forslagsnr: 3 Fra: Aurskog-Høland Arbeiderparti Arbeiderpartiet vil jobbe for at også unge som har behov for yrkesutdanning på ulike nivåer skal komme seg ut i arbeid ved at arbeidsgiverne må bli flinkere til å ta inn lærlinger og/eller gi unge opplæring i bedrift i form av opplæringskontrakter. Det er i dag stort fokus på høyere utdanning og "drop out" i den videregående skolen. Det er bra. Vi må ikke i det sterke fokuset på høyere utdanning glemme de unge menneskene som, uansett hva vi gjør, ikke kommer til å ta en høyere utdanning. De unge blir nå omtalt som om de er mislykkede og ikke kan få seg jobb og greie seg selv uten høyere utdanning, jfr. også Erna Solberg. Norge trenger all arbeidskraft og det er viktig å få skoletrøtt ungdom, eller som av andre grunner ikke kan eller vil satse på høyere utdanning, ut i arbeid i kombinasjon med opplæring. Dette kan gjennomføres på ulike nivåer i yrkesutdanningen, alt etter ungdommenes forutsetninger. Arbeidsgiverne, private som offentlige, må bli flinkere til å verdsette alle mennesker og politikerne må snakke disse opp!
Dagsorden: Innkomne forslag - Avgift Tittel: Avgiftsparadokset Forslagsnr: 4 Fra: Vestby Arbeiderparti Det må ses på måter å jevne ut, eller utligne avgiftsforskjellene på emballasje produsert av samme type materialet. En av de store miljøutfordringene vi står ovenfor er vårt økende forbruk og dermed økt forbruk av emballasje. Det finnes, per i dag, flere innsamlingssystemer av emballasje. Et av de mest effektive er pantesystemet. Pantesystemet er også byd opp på forurenser betaler prinsippet. Det vil si at hvis man ikke returnerer brukt emballasje, så betaler man en miljøavgift (pant). Produsenten må også betale mer i miljøavgift for lavere innsamlingsgrad. Innsamling som skjer gjennom kommunal renovasjon, fordeler kostnadene på brukerne uansett hvilken andel man har av forurensningen. Dagens oppbygging av avgiftssystemet for emballasje gir forskjellig incentiver for innsamling. Problemet oppstår når avgiftssats på emballasje blir satt på bakgrunn av innhold i emballasjen (produktet) og ikke emballasjen selv. Hvis man for eksempel tar samme type plastemballasje og fyller det med drikkevann, Da blir produsenten av drikkeflasken ilagt en grunnavgift mens produsenten av en ketchup flaske slipper unna. Det samme gjelder aluminium. Produserer man en makrellboks så slipper man grunnavgift, men hvis man produserer en colaboks så blir man ilagt en grunnavgift. Denne forskjellen gjør at produsenter av materialet med en type innhold ikke står over for de samme incentivene for høy innsamling.
Dagsorden: Innkomne forslag - Utenriks og forsvar Tittel: Stans den Israelske okkupasjonen Forslagsnr: 5 Fra: Vestby Arbeiderparti Stoppe all handel, med Israel, fra de okkuperte områdene Stoppe all våpenhandel med Israel, så lenge okkupasjonen fortsetter Straffetoll på alle produkter som kommer fra Israel, så lenge okkupasjonen fortsetter Intensivere arbeidet mot FN for å få hevet blokaden og avsluttet okkupasjonen. Etter nok en krigssituasjon på Gaza, der Hamas skyter sine raketter og Israel skyter sine, står sivilbefolkningen igjen som de store taperne. Partene har blitt enige om en våpenhvile, men for hvor lenge? På hvilket grunnlag skal våpenhvilen bli fulgt, når okkupasjonen fortsetter og det palestinske folk er gisler på eget landområdet. Konflikten i Midtøsten vil ikke bli løst uten at blokaden heves, og Israel sier ifra seg okkuperte landområder. Det kommer ikke til å skje av seg selv. Gjennom tiår med samtaler og diplomati har Israel utvidet sine bosetninger, og palestinernes levevilkår har blitt forverret. Dagens Israel er ikke det samme som da Oslo-avtalen ble skrevet. Dagens Israel et langt mer høyreradikalt Israel, der ønske om fred side om side med det palestinske folk, virker fjernere enn noen gang før. Arbeiderpartiet har stått opp og forsvart den svakeste part mot apartheid regimer tidligere. Som da vi støttet Nelson Mandela mot regimet i Sør Afrika. Det er en stolt tradisjon vi burde fortsette med, og dermed støtte det palestinske folk. Forslaget støttes ikke, da det kan forstås som en generell boikott av Israel. ikke
Dagsorden: Innkomne forslag - Sosiale saker Tittel: Bedre kontroll før inngåelse av kortsiktig lån Forslagsnr: 6 Fra: Vestby Arbeiderparti Det må føres en bedre kontroll angående personlig økonomi før kortsiktig lån, som forbrukslån og kreditt-lån, kan inngås. Gjeldsgraden til landets befolkning øker stadig. Dette medfører en reell usikkerhet for landets utvikling. En renteøkning, med dagens gjeldsgrad, kan slå meget alvorlig ut for landets innbyggere. Terskelen for å ta opp kortsiktig lån er for lav, og krav til sikkerhet, samt kontroll over allerede opparbeidet gjeld er for dårlig.
Dagsorden: Innkomne forslag - Helse Tittel: Krav til m2 fellesareal i eksisterende sykehjem Forslagsnr: 18 Fra: Ullensaker Arbeiderparti Samhandlingsreformen har ført til at utskrivelser av pasienter fra sykehus skjer tidligere enn før reformen - og det forventes at kommunen skal være i stand til å ta imot disse når de er utskrivningsklare. Flere av disse skal ferdigbehandles i kommunal pleie og i behov av intermediæravdeling/korttidsplass ved sykehjemmet. Det er knyttet et døgngebyr fra sykehuset på kr. 4500,- pr døgn dersom kommunen ikke er i stand til å ta imot pasienten. Dette har ført til at behovet for flere tilgjengelige plasser har vært enormt i kommunen. Mange kommuner har ikke forutsatt dette i sin planlegging og har heller ikke benyttet seg av de støtteordningene regjeringen la opp til for å øke antall plasser. Dette har igjen ført til at flere sykehjem har etablert flere senger/rom i allerede trange sykehjem. Det er ingen lovverk som sier at dette ikke er lov. Og kravet til m2 pr. pasient (verken i soverom eller fellesareal)er ikke gjeldende så lenge det ikke er nybygg. Dette fører til at fellesareal for eldre i sykehjem står i fare for å bli mindre og mindre, samt at bruk av 2-sengs rom blir en akseptabel løsning, selv der soverommene ikke er mer enn 12 m2. Det er kjent at enkelte sykehjem er nede i 1,4m2 fellesareal pr. eldre. Dette er mindre i skala enn norske myndigheter krever at minken skal ha i bur. Dette må vi regulere og sørge for at kommunene ikke kan gjøre uten at det er lovstridig. Dette fører til at fellesareal for eldre i sykehjem står i fare for å bli mindre og mindre, samt at bruk av 2-sengs rom blir en akseptabel løsning, selv der soverommene ikke er mer enn 12 m2. Det er kjent at enkelte sykehjem er nede i 1,4m2 fellesareal pr. eldre. Dette er mindre i skala enn norske myndigheter krever at minken skal ha i bur. Dette må vi regulere og sørge for at kommunene ikke kan gjøre uten at det er lovstridig.
Dagsorden: Vedtekter - Retningslinjer for Arbeiderpartiets kommunepartier - 6 Nominasjon til kommunestyrevalg Tittel: Forslagsnr: 19 Fra: Ullensaker Arbeiderparti Vi ber landsmøte endre vedtektene slik at lokalpartiene kan velge ordørerkandidaten før det ordinære nominasjonsmøtet. Man bør også vurdere om dette kan gjøres før det endelige partieprorammet er ferdig. Andre partier har denne muligheten og vi i Ullensaker har fått tilbakemeldinger fra medlemmene og andre om at dette skaper mye uro. Forslaget støttes jf. Forslag til vedtektsendring fra Akershus Arbeiderparti
Dagsorden: Innkomne forslag - Helse Tittel: Ruspolitikk Forslagsnr: 20 Fra: Akershus Arbeiderparti -Sørge for at alle landets kommuner har en vei inn for mennesker som trenger hjelp med rus, deres pårørende og andre som vil melde bekymring knyttet til rus. -At landets helsestasjoner for ungdom skal være et likeverdig og reelt tilbud over hele landet, med kontorer som er lette å finne og gode åpningstider. -Kvotere inn menn i skolehelsetjenesten for å sørge for å bidra til å senke terskelen for å be om hjelp, og vurdere egne kvoter for menn på relevante studier der menn er underrepresentert. -Sørge for at mennesker som jobber med barn og unge i skolen, barnevernet og andre steder i våre velferdstjenester, har kunnskap om hvordan en snakker med barn og unge om rusproblemer og kan bistå dem videre inn i hjelpeapparatet. -Jobbe for at tjenestene til rusavhengige blir mer tilgjengelige og utadrettet, både for brukeren og pårørende. -Jobbe for å redusere ventetiden til avrusning, behandling og oppfølgingstjenester. -Sikre at alle landets større byer og tettsteder skal ha et akuttilbud til rusmisbrukere, og et overdoseteam. -Styrke samarbeidet med de ideelle aktørene på rusomsorgsfeltet, og med organisasjonene for brukere og pårørende. -Styrke forskningen på rusavhengighet og effekt av behandling, og innhente mer kunnskap om hvordan brukere av flere ulike hjelpetiltak, klarer seg. -Ha et prøveprosjekt med Naloxone (nesespray, motgift) i de store byene. -Styrke rehabiliteringssiden av legemiddelassistert behandling. -Tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med rusproblemer. -Sørge for at barn som pårørende blir godt opplyst om sine rettigheter. -Sørge for at barn med foreldre i fengsel eller på rusinstitusjoner følges tett opp. -Sørge for at barn under 18 år behandles for sin avhengighet får hjelp tilpasset sin aldergruppe. -Styrke kompetansen i hjelpeapparatet, både i første- og andrelinjetjenesten, gjennom grunnutdanning og videreutdanning. -Styrke samhandlingen på rusfeltet, slik at rusmiddelavhengige sikres sammenhengende tjenester fra avrusning til behandling og oppfølging i kommunene. Der det er både rus, psykiatri og andre behov inne i bilde, må oppfølgingen koordineres godt og brukeren ha en fast kontaktperson. -Ha arbeid og bolig som fokus med en gang brukeren kommer i kontakt med NAV. -Styrke fastlegenes rolle i arbeidet med å avdekke rusmisbruk og veiledning av pasienter. -Sørge for at det finnes et tilbud til barn av rusmisbrukere i alle kommuner. -Jobbe for at det å snakke med barn og unge om rus og rusmisbruk blir en del av den nye lærerutdanningen. -Jobbe for at alle kommuner har rusmiddelpolitiske handlingsplaner med tydelige mål for reduksjon av rusrelaterte skader. -Tydeliggjøre ansvaret for skjenkekontroll og sanksjoner ved brudd på alkoholloven. -Styrke det helhetlige forebyggende rustilbudet i kommunene med utekontakter, rusfrie ungdomstilbud og ungdomsteam i politiet. Rusavhengighet er et stort og sammensatt samfunnsproblem. Det rammer ikke kun den som selv misbruker rusmidler, men hele familier og andre som står brukeren nær. Arbeiderpartiet
mener det er vårt felles ansvar å slå ring om den som trenger det. Vi må stille opp for hverandre, både som enkeltmennesker og som samfunn. Derfor vil vi føre en ruspolitikk som forebygger misbruk, og sørge for god hjelp og behandling til den som likevel utvikler avhengighet. Vi må som samfunn sørge for at den som misbruker rusmidler får hjelp, og samtidig hjelpe deres pårørende. Slik forebygger vi også misbruk i neste generasjon. Rusproblemer rammer på tvers av alder, kjønn og bakgrunn. Derfor må hjelpeapparatet være satt opp for å hjelpe alle slags mennesker som på ulike tidspunkt i livet sliter med avhengighet og misbruk. Det er viktig å bidra til at lærere, foreldre og elever har god kunnskap om både legale og illegale rusmidler. I tillegg til vanlig klasseromsundervisning bør skolens rusforebyggende arbeid også involvere foreldre. Frivillige organisasjoner skal ha en naturlig og viktig plass i skolens rusforebyggende arbeid. Skolene bør legge til rette for samhandling med frivillige organisasjoner og lokalmiljøet. Alkoholpolitikken styres i stor grad lokalt, gjennom kommunens ansvar for skjenkebevillinger, kontroll og iverksetting av sanksjoner. I dag er det mange steder enkelt for ungdom under 18 år å få kjøpt alkohol i dagligvarebutikken og overskjenking på utesteder er utbredt. Vi trenger bedre kontroll med salg, sanksjoner mot useriøse aktører og begrensning i skjenketid for å redusere de negative konsekvensene alkoholbruk har, også for andre enn den som drikker. For barn som vokser opp med rusmisbruk kan oppvekst og ungdomstid være vanskelig. Arbeiderpartiet mener at mennesker som trenger hjelp best fanges opp i de miljøene de til daglig befinner seg, men det krever at de som jobber med barn og unge må settes i stand til å både avdekke forhold i hjemmet som er til belastning for barnet, samtidig som det står helt klart for den som avdekker denne informasjonen hvor vedkommende kan henvende seg. Vårt mål er at alle som sliter med misbruk selv, eller som har noen nær seg som gjør det, skal vite hvor de skal henvende seg for hjelp. For å gjøre hjelpeapparatet så tilgjengelig som mulig vil vi sørge for at det i alle landets kommuner finnes èn vei inn, og at dette er godt kjent blant kommunens innbyggere.
Dagsorden: Innkomne forslag - Utdanning Tittel: Yrkesfag Forslagsnr: 21 Fra: Akershus Arbeiderparti Organisering av yrkesfag -Arbeidslivets parter bør få mer innflytelse over innholdet i utdanningene. De faglige rådene må sterkere inn i arbeidet med utforming av læreplaner. -Yrkesopplæringsnemnda bør sammen med fylkeskommunen styre dimensjoneringen av linjetilbud og læreplasser. Antall plasser skal ikke kun være elevstyrt, men i større grad styrt av arbeidslivets behov. -Yrkesopplæringsnemnda og fagopplæringen bør organiseres som egen enhet på samme nivå som videregående opplæring i folkekommunen. Koble praksis og teori sammen fra første skoledag. Hver skoleuke bør ha 2-3 dager i skole kombinert med 2-3 dager i praksis (bedrift). -Fag med kort lærlingetradisjon bør utvikle andre typer konsepter for praksis nær opplæring (eks helse og sosialfag, barne- og ungdomsarbeider), dvs gå vekk fra den tradisjonelle læringsmodellen. -Kjedeskoler og andre interne opplæringstilbud i næringslivet vurderes både som en del av fagopplæringen og som et tillegg til læretid og fagprøve. -Lage mulighet for komprimert påbygg til yrkesfag for dem som har valgt studiespesialisering og som angrer -Fagbrev gir studiekompetanse innen samme fagkrets. Bygge ut skreddersydde forkurs der nødvendig slik at elevene er godt faglig forberedt til studier, noe som skal gi studiekompetanse innen andre fagområder. -Det opprettes "Yrkesbachelor" tilbud etter modell fra Sveits. Fagskoler og høyskoler er aktuelle arenaer som bør utfordres til et utviklingsarbeid med dette som mål. -Mer praksis nær fagopplæring, mer yrkesretta teori på fellesfagene -Gjennomgå inndelingen av programfag og fellesfag -Systematisk kompetanseløft for yrkesfaglærere: -Økt og systematisk bruk av hospitering mellom skole og arbeidsliv. -Oppdatering av utstyr på skolene ved en egen tilskuddsordning som belønner investeringer i mer praksis nær opplæring -Verneverdige fag legges under Riksantikvaren. -Fagstrukturen gjennomgås med sikte på å legge særlig smale fag inn under bredere utdanninger. -Det må åpnes for flere alternative løp basert på den enkeltes behov. Rådgivningstiltak/psykososiale tiltak -Ny organisering av rådgivningstjenesten; spesialisert i sosial del og karrieredel. Karrieredelen bør bemannes av coacher som sammen med eleven og familien bistår med å gjøre riktige valg for den enkelte -Rådgivingstjenesten bemannes i tillegg med fagarbeidere og representanter fra bedrifter og fagforeninger -Aldersbestemmelsene innen videregående skole fjernes. -Lovpålagt norm for tilgang på skolehelsetjeneste Økonomiske virkemidler: -Utrede andre former for finansiering. Blant annet opprettelsen av et nytt fond for lærebedrifter som alle bedrifter i bransjer med yrkesfagopplæring skal bidra til, sammen med staten.
-Spleiselag mellom små bedrifter om læreplasser -Gjøre opplæringskontormedlemskap obligatorisk som krav til lærebedrifter med mindre enn ti ansatte -Differensierte læring-satser etter kostander i ulike bransjer -Knytte gjennomføring og bekjempelse av frafall sammen med finansieringen av skolene. Norge vil mangle mer enn 100.000 fagarbeidere i 2025 både i privat og offentlig sektor. For få tar en fullverdig yrkesfaglig utdanning. Årsakene er sammensatte, men frafallet er for stort og det er for få med gode skoleresultater som søker yrkesfag. Innholdet i flere av utdanningene oppfattes som lite relevante for arbeidslivet og for lite praksis nære. Yrkesfagene sliter med manglende status og mangel på læreplasser i flere fag. Alt dette gjør det nødvendig med et kraftig løft. Dessuten er det mange feilvalg i videregående skole som trolig er en medvirkende årsak til at mange faller fra, både på videregående skole og fra høyere utdanning. Det må være et mål at langt flere fullfører og avslutter en utdanning, enten med fagbrev eller en grad fra universitet/høyskole.
Dagsorden: Innkomne forslag - Helse Tittel: Donorstatus på førerkort Forslagsnr: 22 Fra: AUF i Akershus det ved utsendelse av førerkort gis mulighet til å oppgi donorstatus og at det opplyses om dette på førerkortet og bankkort det opprettes et sentralt donorregister Donorstatus på førerkort og bankkort I dag står over 200 mennesker i Norge på venteliste for organdonasjon. Disse menneskene er avhengig av organer fra andre mennesker for å bli friske, og mange har svært kort forventet levealder hvis de ikke får et nytt organ. Selv om Norge er i verdenstoppen på organdonasjoner per innbygger, og 8 av 10 nordmenn sier seg positive til organdonasjon døde 27 personer i vente på organ i 2007. I tillegg har kun en av fire snakket om organdonasjon med sine pårørende, noe som er viktig om du ønsker å donere organene dine til transplantasjon. Ingen offisielle dokumenter krever i dag at man opplyser om donorstatus, og mange mennesker går gjennom livet uten å ofre temaet en tanke. Ved å kreve donorstatus på førerkort vil man få oppmerksomhet rundt organdonasjon samtidig som man tvinger folk til å ta en avgjørelse. På den måten vil vi forhåpentligvis få flere nye donorer uten at man risikerer at mennesker som ikke ønsker å donere organene sine føler de blir satt i forlegenhet. I tillegg er det svært nyttig for helsepersonell at donorstatus står på et dokument de fleste har på seg til en hver tid, noe som kan føre til mindre forvirring og flere reddede liv.
Dagsorden: Innkomne forslag - Inkludering Tittel: En mer human og solidarisk flyktningpolitikk Forslagsnr: 23 Fra: AUF i Akershus Den norske kvota for FN-flyktninger skal settes uavhengig av antall asylsøkere som kommer til Norge. Det må være en årlig økning i kvota for FN-flyktninger. Norge må øke det årlige antallet kvoteflyktninger til 3000, med mål om 5000 på sikt. Det må åpnes for muligheten til å søke politisk asyl på norske utenriksstasjoner. Norske ambassader bør kunne brukes som beskyttelsessted for folk med akutt beskyttelsesbehov At samarbeidet mellom asylmottak og lokale idrettslag og foreninger skal forbedres. At det skal etableres en ordning som gjør at enslige mindreårige asylsøkere skal få en kontaktperson. At Norge de neste to årene tar i mot 9000 kvoteflyktninger fra Syria og Irak. At Norge dobler støtten til flyktningarbeidet i Syrias naboland. At flyktninger med særskilte fysiske eller psykiske behov ikke skal diskrimineres. Det er 40 millioner mennesker på flukt. Retten til å søke asyl er en menneskerett, men for at mennesker som trenger beskyttelse skal få det, må muligheten til å søke asyl være tilgjengelig. I dag gjør de fleste land seg mer utilgjengelig ovenfor mennesker på flukt. En forsterket yttergrense i Europa har gjort det vanskeligere å søke om asyl, og hvert år dør derfor nesten 1000 mennesker i forsøk på å komme seg inn i Europa. I dag befinner 4 av 5 flyktninger seg i et u-land. AUF i Akershus mener den rike delen av verden i større grad må bistå utviklingsland i flyktningarbeidet, gjennom blant annet å støtte opp om FNs høykommissær for flyktningers arbeid i flyktningsituasjoner. AUF i Akershus mener det internasjonale samfunnet må vise større engasjement for å støtte flyktningers mulighet til å komme hjem etter at flyktningsituasjon er over, gjennom økonomisk støtte til gjenoppbygging av lokalsamfunn. AUF i Akershus ønsker en human og solidarisk flyktningpolitikk basert på sosialdemokratiske verdier. Norsk flyktningpolitikk skal ha forankring i menneskerettighetene og følge FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger. Det har i flere år vært en innstramming i asylpolitikken. Det vil være naturlige svingninger i flyktningstrømmer, som følge av krig, konflikt og miljøødeleggelser. Derfor er det vanskelig å sammenligne tall fra forskjellig år, og Norge bør ikke føre en politikk mot bestemt asyltall, men en politikk som tar hensyn til de faktiske forholdene i verden. Flertallet av verdens flyktninger er kvinner og barn. Likevel er flertallet av flyktninger som kommer til Norge menn. AUF i Akershus ønsker å styrke kvinners mulighet til å søke asyl og styrke arbeidet mot kjønnsbasert flukt. AUF i Akershus mener Norge må jobbe for at flere land tar imot kvoteflyktninger gjennom FN. Slik sikrer vi at flere av de som har fått flyktningstatus av FN raskt får beskyttelse. AUF i Akershus mener Norge bør øke antall kvoteflyktninger til minst 3000 årlig. AUF i Akershus mener Norge må gå inn for å finne nye måter, utenfor Norges grenser, vi aktivt kan tilby mennesker med akutt beskyttelsesbehov opphold i Norge. AUF mener det skal være mulig å søke politisk asyl på norske utenriksstasjoner. AUF mener også norske ambassader bør kunne brukes som beskyttelsessted for folk med akutt beskyttelsesbehov.
Dagsorden: Innkomne forslag - Helse Tittel: Kampen mot multiresistente bakterier Forslagsnr: 24 Fra: AUF i Akershus At Norge gir økonomiske incentiver for utvikling av antibiotika. At Norge bidrar til å skape nasjonale og internasjonale organer for utvikling av antibiotika og andre livsviktige medisiner, uavhengig av legemiddelindustrien. At Norge setter internasjonalt fokus på antibiotika resistens gjennom organisasjoner som WHO. At helsedepartementet har økt fokus på restriktivt bruk Under andre verdenskrig begynte man for første gang å bruke antibiotika. Antibiotikum reddet mange soldater fra å dø av vanlige infeksjoner i skyttergravene. Etter at krigen var over, ble antibiotikum tatt i bruk på sivile sykehus, og sykdommer som tidligere hadde vært dødelige, som tuberkulose, kunne nå helbredes. Utover 1900-tallet økte forbruket av antibiotika dramatisk. Slik situasjonen er i dag, finnes det bakterier som er det vi kaller multiresistente, altså at de tåler de fleste av antibiotikaene vi tidligere har brukt mot dem. Allerede fire år etter at masseproduksjonen av penicillin startet i 1943, begynte de første bakteriene å utvikle resistans. Dette startet et kappløp mellom menneskene og bakteriene. Mennesket utviklet hele tiden nye former for antibiotika, etter hvert som flere typer antibiotika ble ubrukelig. I Norge har vi holdt tilbake på bruken av antibiotika, og har derfor unngått mange av problemene. I andre land har man ikke vært like restriktiv i bruken av antibiotika. Der har sykdommer som tuberkulose og stafylokokker igjen blitt dødelige. Dette problemet vil bare bli større og større. Selv om Norge har en restriktiv antibiotika bruk vil vi, på grunn av reiser til utlandet, bli påvirket av antibiotika resistans. Dette er ikke et problem skapt i Norge, men det påvirker oss likevel. Dette fører til at sykdommer som tuberkulose og streptokokker kan komme tilbake i større grad og bli svært vanskelig å helbrede. I tillegg kan dette lede til at operasjoner kan bli livsfarlige på grunn av høy risiko for infeksjon. Altså er vi tilbake til situasjonen på 1800-tallet. Vi trenger nye våpen i krigen mot bakteriene. Utviklingen av antibiotika foregår hovedsakelig i internasjonale legemiddelselskaper. De investerer stadig mindre i antibiotika, fordi det er liten fortjeneste. Å utvikle antibiotika tar lang tid og koster mye penger, og slik situasjonen er i dag kan det bare selges i en kort periode før bakteriene blir resistente, og produktet blir verdiløst. Da blir inntjeningen mindre, og satsingen på antibiotika blir mindre interessant for selskapene. Derfor vil vi at den norske stat skal gi økonomiske incentiver til utvikling av ny antibiotika slik at forskning på, og utvikling av de livsviktige medisinene opprettholdes. På lang sikt ønsker vi at Norge skal få fram egne forskere og egne institusjoner som kan sørge for at vi i framtiden også kan holde oss friske. Det er viktig å tenke på at dette er et internasjonalt problem, og at Norge burde oppfordre til moderasjon i bruk, og fokus på ny utvikling. I tillegg burde Helsedepartementet opplyse innbyggerne om farene ved overforbruk av antibiotika.
Dagsorden: Innkomne forslag - Helse Tittel: Vold mot menn Forslagsnr: 25 Fra: AUF i Akershus å gjøre krisesentre tilgjengelig og preparert for alle brukergrupper, herunder menn. å styrke behandlingstilbudet for voldsutøvende kvinner og menn i homofile forhold å gjennomføre omfangsundersøkelser om forekomsten av vold mot menn i nære relasjoner å iverksette holdningsskapende tiltak rettet mot allmennheten for å synliggjøre og forebygge vold mot menn. Vi har i løpet av de siste tiårene erstattet tausheten som tildekket volden kvinner ble utsatt for med tale. Dette har blant annet Krisesentre og kvinneorganisasjoner bidratt til, men også media har spilt en stor rolle i synliggjørelsen. Det som bekymrer oss er hva som fremdeles er mørklagt. I dag relaterer man partnervold til en kriminell handling foretatt av menn mot kvinner. Dermed blir all oppmerksomhet viet til støtte for kvinner, og tilfeller hvor menn er ofre for kvinners vold forsømmes. Vi ser på dette som et tabubelagt samfunnsproblem vi ikke kan ignorere. I 2009 var tallet på voldsutsatte menn som søkte hjelp så lite som 9. Året etter økte tallet til 37, før det i 2011 ble fordoblet til 79. Til tross for mangelen på oversikt over hvor mange menn som blir rammet av partnervold, viser tallene at behovet for ulike tilbud om bistand og hjelp ikke er ubetydelig. Vi finner oppfatningen om at voldsutsatte menn er svake eller umandige foruroligende. Vold har ikke noe verdig eller uverdig offer. Vi ønsker å fremme vår visjon om ivaretakelse av mennesker fremfor myter, og forkaste ideen om en usårlig mannsrolle. Vår informasjon om vold mot menn er dessuten anekdotisk. Derfor foreslår vi fremskaffing av mer kunnskap om hvilke behov den voldsutsatte mannen har, og hvordan vi best kan møte disse behovene. Vi ønsker mer kjennskap til forekomsten av dette problemet, og hvilke konsekvenser som medfølger for både individ og samfunn.
Dagsorden: Innkomne forslag - Utenriks og forsvar Tittel: SITUASJONEN I MELLOM-AMERIKA Forslagsnr: 26 Fra: AUF i Akershus Det opprettes FN-ledete kommisjoner mot korrupsjon og organisert kriminalitet i landene som trenger det mest, og gjennom denne styrke rettsapparatet Norsk bistand bidrar til å opprette programmer for rehabilitering av gjengmedlemmer, og forebygging av gjengmedlemskap i lokalmiljø Norge som land, og våre bistandsytere oppfordrer til våpenhvile mellom store gjenger Myndighetene i flere av landene i Mellom-Amerika er ikke i stand til å ivareta befolkningens velferd og sikkerhet, og andre begår omfattende menneskerettighetsbrudd. Personer som jobber for minoriteters rettigheter og fagforeningsaktivister utsettes for trusler og grove overgrep. Urbefolkningsledere i Peru sloss mot industriprosjekter i regnskogen, men trues på livet, og i flere land er kriminaliteten skyhøy. I de siste årene har fattigdommen i Mellom- Amerika og Karibia sunket kraftig, fra hele 43,9% i 2002 til 28,2% i 2012. Redusert fattigdom er en forutsetning for politisk stabilitet i disse regionene. Sosiale og økonomiske indikatorer går rett vei, barnedødeligheten går ned, fattigdommen minsker og utdanningsnivået går opp, men likevel finnes det et paradoks; sikkerheten blir bare verre og verre. 42 av verdens 50 farligste byer ligger i Latin-Amerika, og det finnes i dag rundt 900 organiserte kriminelle bander, som har omtrent 70 000 medlemmer. Disse bandenes og narkokartellers virksomhet gjør at drapstallene i Latin-Amerika er like høye i dag som under borgerkrigen på 1980-tallet. Arbeidsledigheten er skyhøy, og kun 30% har jobb i formell sektor, noe som gjør det lett å rekruttere unge mennesker til narkohandelen og gjengene. I tillegg er det slik at dersom det er farlig å gå på skolen, så blir flere hjemme, og mister muligheten til å utdanne seg. De organiserte kriminelle er ofte en del av den økonomiske eliten, og sørger for at statlige institusjoner ikke fungerer ved å skape tette bånd med de militære og politiske elitene. Selv ved grensene mellom Mexico og USA kontrollerer narkokarteller større områder, og årlig blir omkring 20000 immigranter i Mexico kidnappet eller tvangsrekruttert. Amnestys ansatte forteller om at mennesker som jobber på mottakelsessentere for immigranter til stadighet utsettes for trusler. I 2011 konkluderte en rapport fra Verdensbanken med at denne voldsspiralen Mellom- Amerika opplever, hindrer økonomisk vekst og utvikling. Landene går glipp av økonomiske investeringer, og bruker store summer på sikkerhet og helsetjenester. I tillegg koster volden og drapene landene dyrt i form av tapte menneskeliv, skader og traumer. Latin-Amerika og Karibia er blant de regionene i verden som er mest sårbare for klimaendringer, og kommer verst ut dersom temperaturen stiger med fire grader innen 2100. I de siste årene har denne regionen opplevd hyppigere flom, tørke og orkaner. Etter jordskjelvet i 2010 på Haiti ble så mange som 350 000 mennesker internt fordrevet, og flere tusen ble fordrevet etter kraftige stormer i 2012. I 2011 ble Mexico rammet av den verste tørkeperioden på 70 år, og året etter ble de rammet av både stormer og jordskjelv. 71000 colombianere er fortsatt internt fordrevet etter værfenomenet La Niña i 2012. Nesten alle de latinamerikanske landene har skrevet under på ILOkonvensjonen om urfolks rettigheter, men man ser ingen tydelige resultater. Kappløpet om naturressurser i urfolksområder og diskriminering av urfolk er i flere tilfeller årsaken til at voldelige konflikter oppstår. Det pågår konflikter mellom urfolk og internasjonale gruveselskap og kraftverk, og kampen om naturressursene i Mellom-Amerika blir stadig hardere. Aktivister forfølges og tvinges til å forlate jord, og urfolks rett til konsultasjon følges svært sjeldent opp. Illegal gruvedrift har blitt en viktig inntektskilde for væpnede grupper i Colombia og gull blir kalt
Colombias nye narkotika. De fleste fordrevne i de Latinamerikanske landene har flyktet fra landsbygda og inn til urbane sentre og slummer. Man ser færre massefluktsituasjoner, og det er oftere enkeltpersoner, familier eller mindre grupper som flykter. Det fører til at fordrivelsen blir mindre synlig, mens antallet internt fordrevne ikke går ned. Urfolk, kvinner og afrocolombianere er overrepresentert blant personer på flukt, og er i tillegg spesielt utsatt for overgrep. Flukt kan skyldes flere forhold, og det kan derfor være vanskelig å identifisere hvem som «bare» er på jakt etter en bedre fremtid, og de som har krav på beskyttelse etter internasjonale regler. USA og Mexico, som er to viktige transittland, har sterkt fokus på å stoppe kriminalitet, og på å hindre illegitime grensepasseringer. Ulempen ved et ellers godt tiltak er at personer med krav på beskyttelse ikke en gang får muligheten til å søke asyl, eller at asylsøknaden avvises uten at hver enkeltes individuelle situasjon vurderes.
Dagsorden: Innkomne forslag - Utenriks og forsvar Tittel: KLAGERETT PÅ BARNEKONVENSJONEN Forslagsnr: 27 Fra: AUF i Akershus At Norge skal ratifisere barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll 28. februar 2012 signerte 20 land barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll, som går ut på å opprette en individuell klagemekanisme for barn som opplever brudd på barnekonvensjonen. I dag har 45 land signert, og 10 ratifisert. Norge er ikke ett av dem. Barnekonvensjonen er en viktig del av barns velferd, og det at de som opplever brudd på sine rettigheter har en mulighet til å si ifra, er essensielt for et velfungerende demokrati. En klagemekanisme som gir barn muligheten til å klage vil derfor være nødvendig for å kunne følge opp og forhindre brudd på barns rettigheter. Artikkel 12 i barnekonvensjonen sier dessuten at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt, og tilleggsprotokollen vil sørge for nettopp dette. Gjennom å gi barn en stemme vil Norge bli et mer inkluderende og demokratisk samfunn, som tar eventuelle brudd på barns rettigheter alvorlig. Klagemekanismen FN la frem i 2011 trådde i kraft den 14. April i år. Det vil si at det per dags dato finnes land hvor barn har flere rettigheter enn det barn i Norge har. Tradisjonelt har Norge vært et forbilde innenfor utviklingen av barns rettigheter. AUF i Akershus mener at vi ikke kan la det stoppe her, og det å ikke gå inn for å ratifisere tilleggsprotokollen vil sende ut feil signaler og være et skritt i feil retning.
Dagsorden: Innkomne forslag - Energi og miljø Tittel: Statens Pensjonsfond Utland (SPU) / Oljefondet Forslagsnr: 28 Fra: AUF i Akershus - at overføringer til statsbudsjettet fra SPU i større grad skal brukes på fremtidsrettede investeringer. - at 3 % av SPU skal investeres i u-land. - at SPU skal trekke ut investeringene av bedrifter som utvinner og selger kull. - at 1 % av SPU skal investeres fornybar energi og annen miljøteknologi - at etikkrådet direkte skal kunne bestemme uttrekk fra selskaper som SPU har investert i uten at Finansdepartementet skal ha myndighet til å overprøve dette. - at etikkrådet skal få mer økonomisk støtte slik at det bedre kan følge opp SPUs I 2001 ble Statens Pensjonsfond-utland (SPU) opprettet av Stoltenberg I regjeringen, og med fondet fulgte handlingsregelen. Oljefondet og handlingsregelen er en hjørnesten i norsk økonomi og for norsk velferd og den norske modellen. Den sikrer at vi unngår overoppheting av økonomien, og at fremtidens generasjoner kan nyte godt av ressursenes verdiskaping. Den blåblå regjeringen har økt Norges oljeavhengighet ved å finansiere skattekutt gjennom økt bruk av oljepenger. FrP har dessuten tatt til ordet for å bryte handlingsregelen. AUF i Akershus mener dette er en farlig holdning, som kan true en sunn norsk økonomi og friheten til fremtidens generasjoner. Det er viktig at pengene som overføres til statsbudsjettet fra oljefondet skal brukes til fremtidsrettede investeringer i infrastruktur, og ikke i olje-relatert kunnskap og forskning. Dette er et prinsipp i handlingsregelen som må følges i større grad enn det gjøres i dag. Det vil tilrettelegge for vekst i fastlandsnæringene og sterkere velferdsben, som sikrer fremtidsrettede arbeidsplasser. De to største utfordringene i verden i dag er fattigdom og de menneskeskapte klimaendringene AUF i Akershus mener at Norge må bidra til en bærekraftig utvikling som bygger mennesker ut av fattigdom. Ved å aktivt bruke SPU kan Norge sikre en raskere, langsiktig og mer rettferdig utvikling. Til tross for at mange i u-land lever liv med langt mindre velstand enn i vesten, er det her den økonomiske veksten er raskest. SPU har en markedsverdi på over 5 000 milliarder norske kroner, og disse pengene investeres i utenlandske selskaper, eiendom og verdipapirer. Dersom oljefondet investeres riktig, kan det også bidra til å bygge verden nedenfra og bekjempe fattigdom. Fattige land utgjør 13 % av verdensøkonomien. Til tross for dette er kun 1 % av oljefondet investert i fattige land. AUF i Akershus mener at 3 % av SPU skal investeres i u-land som sikrer vekst og bedre levestandard. På den måten tilrettelegger vi for en rettferdig og bærekraftig vekst i verden. AUF i Akershus mener at SPU også skal bidra til en bærekraftig, økologisk verden. Stadig flere tar til ordet for et skifte fra et grått høyutslippssamfunn til et grønt nullutslippssamfunn. Verden trenger en grønn revolusjon, og det haster. Vi må bidra i den grad vi kan, og iverksette de mest effektive tiltakene. Vi mener derfor at 1 % av SPU skal investeres i fornybar energi eller annen miljøteknologi. Forslaget støttes men en er usikker på om det skal fastsettes hvor store andeler av SPU som skal øremerkes ulike formål.
Dagsorden: Innkomne forslag - Samferdsel Tittel: Funksjonshemmedes sikkerhet i kollektivtransporten Forslagsnr: 29 Fra: AUF i Akershus - at trafikksikkerheten for rullestolbrukere i kollektivtrafikken skal forbedres. - at det skal bli påbudt med godkjente sikkerhetssymboler for rullestolbrukere i busser som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Bussene som brukes i kollektivtrafikken i dag er tilrettelagt for rullestolbrukere. Dessverre ser vi at sikringen av rullestolen under reisingen er fraværende. AUF i Akershus mener at dette må forbedres. Når rullestolbrukere skal benytte seg av kollektivtilbudet i dag, vil de gjennom hele reisen stå usikret. Det er ugreit at den eneste nødløsningen de har er å bli holdt fast av en med passasjer under reisen. De fleste vil imidlertid ikke ha med seg noen som kan holde dem fast. AUF i Akershus anser ikke dette for å være en tilfredsstillende løsning, og mener at fører til dårlig trafikksikkerhet blant rullestolbrukere. AUF i Akershus mener at det skal bli påbudt med godkjente sikkerhetssymboler for rullestolbrukere i busser som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Dette vil føre til økt trafikksikkerhet for rullestolbrukere, og bedre sikring av rullestolen under hele reisen.
Dagsorden: Innkomne forslag - Næring Tittel: Aktivt statlig eierskap må forsvares Forslagsnr: 31 Fra: Ås Arbeiderparti 1) Arbeiderpartiet vil øke Statens direkte eierskap i børsnoterte selskaper og unoterte selskaper hvor staten er medeier til over 50%. 2) Arbeiderpartiet vil utvide sitt eierskap i medisinsk forskning og produksjon for å bidra til å normalisere de urealistiske høye prisnivåer på f.eks kreftmedisin. 3) Arbeiderpartiet vil beholde og eventuellt utvide sitt eierskap i norsk industri også i samarbeide med privat eierskap. 4) Arbeiderpartiet vil redusere salg av Statens skoger til kun å gjelde aktive jordbrukere når den aktuelle skogsteig er nabo eller geografisk nærhet. Målet for Statens eierskap i børsnoterte og unoterte selskaper er å bidra til nasjonal forankring av eierskapet og at hovedfunksjonene blir i Norge. Det planlagte salg av opprettsselskapet Cermaq er i strid med denne målsetting. Istedet vil nåværende Regjering legge tilrette for gradvis reduksjon av Statens direkte eierskap. Staten hadde i 2013 et utbytte fra sitt eierskap i norsk næringsliv på 29,9 milliarder kroner! Cermaq hadde høyest avkasning med 27,5%. Det strider mot all fornuft og økonomisk lære å kvitte seg med disse varige verdier. All sansynlighet tilsier at de nye eiere flytter all produksjon av oppdrettfisk til Chile hvor Cermaq har sin største virksomhet. Noen eksempler på salg av norsk industri illustrerer dette: Freia solgt til Kraft Food i 1993, nesten all produksjon er flyttet til Sverige og Balticum. Nycomed, ledende innen kontrastvesker solgt i 1997 til Amersham i England og videre til Takeda i Japan i 2011. Legger ned nest siste fabrikk i Elverum med 190 ansatte i 2015. Dyno, en av verdens største produsenter av sivilt sprengstoff med fabrikker i Norge, Sverige og andre land i Europa - solgt i 2000 til investeringsselskapet Industri Kapital som solgte videre til Australske Orica. All produksjon flyttet, bortsett fra blanding av slurry. Regjeringen kunne stoppet dette salget da Norsk Hydro hadde 44% av eierskapet i Dyno og Staten hadde over 50% eierskap i Norsk Hydro. Dette er bare noen få eksempler, men det finnes mange - mange. Statens heleide eiendomsselskap Entra er nå dessverre i fullt salg. Dette er bevislig en godbit da bl.a. en stor skipsreder har sikret seg en stor post. Det er viktig at Arbeiderpartiet på ny gir klare signaler om at fellesskapet fortsatt må være eier av viktige samfunnsverdier. ikke
Dagsorden: Innkomne forslag - Utenriks og forsvar Tittel: Vest-Sahara Forslagsnr: 37 Fra: Akershus Arbeiderparti Vest-Sahara har siden 1976 vært okkupert av Marokko. Forhandlinger om en fredsavtale står i dag stille. Arbeiderpartiet mener Norge bør jobbe internasjonalt for nye initiativ for å gi Vest- Sahara sin selvstendighet. Norge bør internasjonalt legge større press på Marokko for at de skal avslutte sin okkupasjon. Arbeiderpartiet mener Norge skal ta initiativ til en internasjonal handelsboikott for alle varer fra okkupert land.
Dagsorden: Innkomne forslag - Utenriks og forsvar Tittel: Syriske flyktninger Forslagsnr: 38 Fra: Akershus Arbeiderparti I dag anslås det at det er mer enn 6,5 millioner syriske flykninger. De aller fleste av dem er internt fordrevne eller i nabolandene. Arbeiderpartiet mener Norge bør støtte nabolandene økonomisk i deres viktige arbeid for å ta vare på flykningene. Arbeiderpartiet mener Norge selv bør ta imot en ekstrakvote på minst 5000 syriske flykninger. Arbeiderpartiet ønsker større internasjonal oppmerksomhet om marginaliserte grupper som for eksempel folk med funksjonshemming, kulturelle minoriteter og palestinske flykninger i Syria.
Dagsorden: Vedtekter - Vedtekter for Arbeiderpartiet - 9 Sentralstyret Tittel: Forslagsnr: 63 Fra: Akershus Arbeiderparti 9-3 endres til: Av sentralstyrets faste medlemmer blir leder, to nestledere, sekretær og leder av kvinnenettverket valgt ved særskilt valg. Blant de landsmøtevalgte medlemmene av sentralstyret skal det være 50 prosent av hvert kjønn.
Dagsorden: Vedtekter - Vedtekter for Arbeiderpartiet - 13 Alminnelige bestemmelser Tittel: Forslagsnr: 64 Fra: Akershus Arbeiderparti 13-4 tilleggsforslag: Medlemmer som har fylt 80 år og som har vært medlem av partiet i minst 20 år regnes som livsvarige medlemmer og er således fritatt fra å betale medlemskontingent fra og med året etter fylte 80 år. Disse medlemmene har de samme retter og plikter som andre partimedlemmer. Arbeiderpartiet har mange eldre medlemmer som har vært medlem store deler av livet. Vi opplever hvert år at noen av disse tas ut av medlemslistene på grunn av ubetalt kontingent. I mange av disse tilfellene er det ikke medlemmets ønske å ikke være medlem, men skyldes at de ikke selv betaler egne regninger, f.eks pga helsetilstand.
Dagsorden: Vedtekter - Vedtekter for Arbeiderpartiet - 13 Alminnelige bestemmelser Tittel: Forslagsnr: 65 Fra: Akershus Arbeiderparti 13-11 endres til: Et medlem av en valgkomite er å anse som inhabil når han/hun er foreslått valgt og ikke selv har erklært seg uaktuell som kandidat. Et medlem av en nominasjonskomite ved fylkestingsvalg er å anse som inhabil når han/hun er foreslått nominert og ikke selv har erklært seg uaktuell som kandidat. Et medlem av en nominasjonskomite ved kommunestyrevalg er å anse som inhabil når han/hun er foreslått nominert på uthevet («forhåndskumulert») plass og ikke selv har erklært seg uaktuell som kandidat. Nominasjons- og valgkomiteer skal vurdere et komitemedlems habilitet når han/hun er eller har vært gift eller samboer med, eller har et nært slektskap med foreslått person. I tilfeller hvor et medlem av en nominasjons- eller valgkomite blir vurdert som inhabil skal vedkommende tre ut av komiteen og varamedlem skal tre inn som nytt fast medlem i komiteen. For en del kommunepartier er det så godt som umulig å sette sammen en fungerende nominasjonskomité, hvis ingen som skal stå på lista kan sitte i komiteen.
Dagsorden: Vedtekter - Retningslinjer for Arbeiderpartiets fylkespartier - 2 Årsmøte Tittel: Forslagsnr: 66 Fra: Akershus Arbeiderparti 2-2 endres til: Fylkespartiets årsmøte skal sikre proporsjonal representasjon ut fra medlemstall pr 31.12. foregående år i årsmøteperioden, dog slik at alle kommunepartier blir representert. Det kan vedtektsbestemmes et fast antall medlemmer som representasjon beregnes ut fra. Representanter til fylkespartiets årsmøte skal velges på medlemsmøte/representantskapsmøte i kommunepartiene. AUFs lag i kommunen sender innstilling på representanter til kommunepartiet. Kommunepartiet må i størst mulig grad følge innstillingen fra AUF. Kommunepartiene skal sende fullmakter for alle de valgte representantene til fylkespartiet innen fastsatt frist. AUFs fylkesledd skal være representert med minst sju utsendinger på fylkespartiets årsmøte, disse velges av representantskapsmøte eller årsmøte i AUFs fylkeslag og deltar i årsmøtet med fulle rettigheter. I mange kommuner er det liten eller ingen aktivitet i lagene, og i praksis er det de fleste steder kommunepartiene som styrer dette. Dersom kommunepartiene ønsker å involvere lagene kan de selvsagt det, men det bør ikke være vedtektsfestet at lagene skal innstille til kommunepartiet. I tillegg er AUFs rett til å innstille ivaretatt i forslaget.
Dagsorden: Vedtekter - Retningslinjer for Arbeiderpartiets fylkespartier - 7 Fylkestingsgruppene Tittel: Forslagsnr: 67 Fra: Akershus Arbeiderparti 7-5 endres til: Vedtak fattet i fylkestingsgruppa, representantskapet og årsmøtet er som hovedregel bindende ved behandling i fylkeskommunale organer. Fylkestingsgruppa, representantskapet eller årsmøtet kan unntaksvis åpne for at enkeltrepresentanter kan stemme annerledes i enkeltsaker. Forslaget er en oppmykning av dagens bestemmelse, og søker å favne det som er praksis i mange fylkestingsgrupper. Hovedregel er at vedtak er bindene, men enkeltrepresentanter kan unntaksvis fristilles.
Dagsorden: Vedtekter - Retningslinjer for Arbeiderpartiets kommunepartier - 6 Nominasjon til kommunestyrevalg Tittel: Forslagsnr: 68 Fra: Akershus Arbeiderparti 6-6 Tilleggsforslag: Kommunepartiet kan foreta nominasjon av ordførerkandidat, varaordførerkandidat og byrådsleder (i de tilfeller hvor det er parlamentarisk styre i kommunen) før resten av lista nomineres. Dette skal da foretas av medlemsmøtet eller representantskapet og dette møtet må kunngjøres med minst to ukers varsel. Nominasjonskomiteens innstilling til disse plassene må bekjentgjøres minst en uke før. Nominasjon av disse plassene er å anse som endelig og kan ikke tas opp igjen på nominasjonsmøtet der nominasjon av de øvrige plassene på lista skal foretas. Arbeiderpartiet har ved de to siste kommunevalgene åpnet for tidlignominasjon av de to øverste plassene på lista. Dette har ikke vært regulert i vedtektene, og har derfor skapt usikkerhet i kommunepartiene, blant annet fordi nominasjonsmøtet fortsatt har kunnet velge andre toppkandidater enn de som er foreslått ved å henvise til vedtektene.
Dagsorden: Vedtekter - Retningslinjer for Arbeiderpartiets kommunepartier - 7 Kommunestyregruppene Tittel: Forslagsnr: 69 Fra: Akershus Arbeiderparti 7-8 endres til: Vedtak fattet i kommunestyregruppa, årsmøtet og medlemsmøtet/representantskapet er som hovedregel bindende ved behandling i kommunale organer. Kommunestyregruppa, årsmøtet eller medlemsmøtet/representantskapet kan unntaksvis åpne for at enkeltrepresentanter kan stemme annerledes i enkeltsaker. Forslaget er en oppmykning av dagens bestemmelse, og søker å favne det som er praksis i mange kommunestyregrupper. Hovedregel er at vedtak er bindene, men enkeltrepresentanter kan unntaksvis fristilles.