Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune Prosjektet med å nedtegne Tysfjord, Tjelsund og Lødingens historie har foregått siden midten av 1950-tallet. Siden den gang har man blant annet skrevet de tre kommunenes felleshistorie, fram til 1869, og Tysfjords generelle historie. I forbindelse med arbeidet med Tysfjords gårdshistorie søker vi nå etter mennesker som ønsker å fortelle om livet i fjorden. Hvis du vil gi ditt bidrag, eller kjenner noen som burde ha gjort det, er det ønskelig at du fyller ut/tar med spørsmålsskjemaet som her følger. Hvis du har vokst opp på et annet gårdsnummer enn det du bor på i dag, fyll gjerne ut flere skjemaer. Historia fra Kjøpsvik/Kjøpsnes og Drag lar seg vanskelig fange opp av denne spørrelista. Vi ber deg derfor se nøye på spørsmål 66, hvor du har anledning til å skrive ned generelle utviklingstrekk fra ditt tettsteds historie. Dette gjelder også deg som har vokst opp på en annen gård enn der du i dag er bosatt. Utfylt skjema kan leveres inn på bibliotekene på Drag, Storjord, Kjøpsvik og Bokbussen, til rådhuset, eller sendes til forfatteren: Isak Kjerpeseth Åsvangveien 14 7048 Trondheim e-post: isakk@almuni.ntnu.no tlf: 99 03 12 82 Spørsmålsskjemaet finnes også i digital form på kommunens hjemmeside. Om du ønsker å levere inn besvarelsen digitalt kan denne sendes til ovennevnte e-postadresse. Om du har spørsmål til besvarelsen, ta gjerne kontakt pr. telefon eller e-post. På vegne av bygdeboknemnda Isak Kjerpeseth
Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms Redigert for bruk ved innsamling av data til gårds- og slektshistorieprosjektet, Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune, sist endring 11.06.2009 1. Gårdens navn og nummer. Antall bruk i dag. 2. Grensene for den gamle gården i inn- og utmark. Areal: innmark, skog og snaufjell. 3. Gamle gravrøyser, både de som ennå eksisterer og de som eventuelt er utslettet. Funn som er gjort i røysene og ellers på gården, først og fremst slike som ikke er innlevert til noe museum.
4. Din mening om betydningen av gårdsnavnet. Uttale. Samisk eller kvensk opphav? 5. Fins det utskiftningskart på gården, utskiftningsforrretninger, grenseforretninger og kjøpekontrakter? 6. Hvor lå den gamle felles gårdsgrunnen og hva kalles stedet i dag? (Gammelgården, Toften e.l.) Bor det fremdeles noen på den gamle gårdsgrunnen? Bruksnummer? Fins det en avfallsshaug, "gårdshaug", som markerer den gamle boplassen? Haugens dimensjoner? Er det gjort funn i haugen som kan gjøre det mulig å bestemme alderen på de forskjellige avfallslagene?
7. Når foregikk utflytningen? Hvor mange bruk hadde gården ved utflytningen, og hvor mange hus lå samlet på gårdsgrunnen? 8. Lå husene til de forskjellige brukene om hverandre på gårdsgrunnen, eller hadde den enkelte bruker sine hus samlet i et tun? Fantes det særskilte navn på de enkelte brukene innenfor gårdsgrunnen? (Øvergården, Nergården, Nordistua e.l.) Sto det gammer? Hvor?
9. Hadde noen bruker oppført hus utenfor gårdsgrunnen eller flyttet ut før den offentlige utskiftningen? 10. Episoder eller eventuell grannestrid i forbindelse med utflytningen. Makeskifter for å slippe å flytte ut. Har det vært rettsaker knyttet til gården?, om grenser?
11. Hvor mange hus regnet en i gamle dager at et bruk normalt skulle ha? Nevn navnet på hvert enkelt, størrelse og innredning. Fins det spor etter en felles badstue på gården eller etter andre hus som tilhørte fellesskapet? 11 a: Finnes noen beretninger om da man flyttet fra gamme og inn i det første tømmerhuset. Hvordan var det å omstille seg fra gamme til tømmerhus? Ble husholdet helt omorganisert, eller ble noen tradisjoner videreført fra gammen og tilpasset det nye huset (for eksempel med hensyn til sengeplasser, matskikker, matlaging, annet innendørs arbeid som søm, veving, spikking
12. Husmannsplasser på gården? Hvor lå de? Navn? Når og av hvem ble de bygd og ryddet? Nevn navnene på husmannsfolket inntil plassene ble nedlagt. Var husmannsfolket av gårdens folk eller var de tilflyttere? Hvorfra? Lå plassene under fellesskapet eller under spesielle bruk? Bebyggelse, avling og husdyrhold på plassene? Hvordan var leievilkår, rettigheter, pliktarbeid osv.? Er noen gamle husmannskontrakter i behold? Er noen av plassene senere utskilt til selvstendige småbruk? 13. Fins det tufter eller navn i utmarka som vitner om gamle finnerydninger? (Mikkelsheimen, Ol-Persatofta o.l.)
14. Når ble gjerdet mellom inn- og utmark oppført? Fins det spor etter eldre stein- og torvgjerde omkring innmarka, eventuelt navn på gjerdet? Fins det gjerde i utmarka mot nabogården? Når oppført? 15. Er de enkelte brukene atskilt i innmark ved gjerde, eller beiter kyr og sauer fremdeles i fellesskap på innmarka vår og høst? Når ble slike gjerder eventuelt oppført? Var det reingjerder i nærheten?
16. Når gikk en over til å anlegge kunsteng og drive vekselbruk? Når ble kunstgjødsel tatt i bruk? Nevn hvem det var på gården som gikk i spissen når det gjaldt å intensivere gårdsdriften. 17. Korndyrking på gården i gamle dager? Når sluttet en å dyrke korn? Hvilke kornslag ble dyrket? Hadde brukene en felles tørkeplass for kornet? (Hesjevollen. Hesjevika o.l.) Ble alle åkrene sådd til hvert år? Nevn navnene på de gamle åkrene og hvordan de var fordelt mellom brukene.
18. Fins det åkernavn som minner om nepe- eller lindyrking? (Nepreitåkeren, Linåkeren o.l.) 18 a. Var det spesielle plasser man plukket bær på? Hadde noen førsterett til bærplukking? Hvem? Ble det plukket juobmo/syregress? Hvor? Ble det skåret sennegress? Hvor? 19. Minner om høstingsmåter i innmarka før den offentlige utskiftingen (dugnad, høsting i fellesskap, teiger som gikk på årbytte o.l.)? Når ble slåmaskin tatt i bruk, høyvogner o.l.?
20. Er gammel heimeutmark tatt under rydning? Når tok rydningen til, og når ble heimeutmarka utskiftet? Dette har ofte ført til ny teigblanding innen gården. Hvor mange teiger har nå de enkelte bruk? 21. Høster man ennå i utslåtter, eller når sluttet man å slå utmarka? Eide hvert bruk sine utslåtteiger, gikk teigene på årbytte eller høstet man i fellesskap? Ble høyet samlet i utlader eller lagt i stakk? Når og hvordan foregikk transporten hjem? Nevn navn på utslåttene og hvor de lå. Ble noe av høyet i utslåttene lagt til "surgras", og fins det merker etter "surgrasholer" i utmarka?
22. Andre former for fórsanking: Skaving, lauving og sanking av tang og tare? Når og hvordan foregikk innsankingen av slikt fór? Utnyttingen av fiskeslo til fór og gjødsel. 23. Når ble sommerfjøsene oppført? Gammel praksis med melkeplasser og grindgang? Fins det tradisjon om overfall på buskapen av bjørn eller ulv? 23 a: Hvor kokte man løyping til husdyrene? Hadde man løypingsgryta ute eller i eldhus/fjøs?
23 b: Flyttet man ut av våningshuset i perioder om sommeren? Flyttet man det daglige matstellet til eldhus/uthus? Sov man også i eldhus/uthus da? Var det en regel at man gjorde dette, eller ble uthusene bare brukt til matlaging/soveplasser i perioder da det var mye besøkende folk på gården (i slåttetida, læstadianske samlinger, og lignende)? 23 c: Bakte man brød (gáhko) i eldhus eller var det laget utendørs bakerovn? 24. Beiter buskapen fra hele gården sammen i utmarka? Har man anlagt kulturbeite? Fins det saueholmer til gården?
24 a: Hadde man rein på gården? Hadde noen sytingsrein? Hvem hadde man sytingsrein hos? 25. Gjeteplikten før utmarksgjerdet kom opp? Hvordan ble plikten fordelt mellom oppsitterne? 26. Gikk plikten til å holde avlsokse og gravær på rundgang mellom brukene, eller var det ett av brukene som holdt avlsokse mot å nyte ekstra slåtterettigheter? (Slåttenavn som Okseteigen o.l. kan ha oppstått på det viset.)
27. Hva slags skog er det til gården? Er det nok skog til brensel, eller nyttes det torv ved siden av? 28. Er skogen utskiftet? Gammel hugstpraksis i skogen. 29. Er det brenntorv til gården? Er myrene særskilt utskiftet?
30. Har gården allmenningsretter? 30 a: Drev man med jakt og fangst? Hva jaktet man på? Hvor jaktet man? 30 b: Hadde gården fiskevann? Hvem hadde rett til å fiske? med hvilke redskap? Ble vannene leid ut til utenforstående?
31. Har gården hatt møller eller bekkekverner? Hvor lå de, var de flomkverner eller årgangskverner og hvor lenge var de i drift? Hadde brukene hver sin kvern, eller var flere sammen om en? Stedsnavn som minner om gammel mølledrift (Mølnelva, Mølnbakken o.l.)? 32. Har gården hatt vadmelsstampe? Hvem eide og drev den? 33. Vannforsyningen til gården før og nå. Når ble vann innlagt i husene? 34. Når fikk gården elektrisk lys og skikkelig veiforbindelse med omverdenen?
35. Fins det egg- og dunvær til gården? Blir disse herlighetene utnyttet i fellesskap eller er rettene utskiftet? 36. Fremgangsmåten ved egg- og dunsanking og fordeling av utbyttet. Hvordan ble dunen renset? Fins sprettebuer bevart? 36. b. Andre former for fellesskap, gårdskasse e.l.?
FISKET 37. Hvilke sesongfiskerier deltok folk fra gården i, og tiden for disse? 38. Vanlig utrustning på hver deltager til de forskjellige fiskerier?
39. Hvor mange fembørings- eller åttringsbåter utrustet gården i regelen til de forskjellige fiskerier før omlegningen i fisket ved slutten av 1800-tallet? Deltok det også mindre båttyper i sesongfiskeriene? 40. Hva slags redskaper driftet de vanligvis med, storgarn, line eller juksa?
41. Fantes det samarbeid på gården om båtbruk, sild- eller seinotbruk? Var det regler for hvem som skulle være høvedsmann eller notbas? 42. Hvordan ble lottene fordelt? Hvor mye på bruket og hvor mye på hver utrorskar? Rodde noen fiske med leiekarer (hyrekarer) eller halvlottskarer? Hvorfra kom i så fall mannskapet? 43. Er det heimefiske ved gården? Gamle klakker og fiskegrunner med navn og méd. Hva slags fisk ble fanget på de forskjellige klakkene? Var det noen som hadde førsterett til disse?
44. Fins det spor etter rorbuer og hjellbruk på gården, og tradisjon om at folk lå til utrors her? 45. Når ble den første sneiseileren anskaffet, hvorfra og av hvem? Når gikk råseilbåtene av bruk? Ble fembørings- og åttringsbåtene nyttet senere som egnerprammer o.l.? 46. Når ble den første motoren anskaffet og av hvem? Når slo motoren igjennom som drivkraft i fartøyene?hvem var det som først fikk påhensgsmotor?
47. Fins det tradisjon om eller spor etter jektebruk på gården? (F.eks. navn som Jektoppsetten, Tendringstøa o l.). 48. Drives det fiske i dag? Hvor? Hvor mange og hva slags fartøyer? Fraktfart, sildesalting o.l.? 49. Hvilken rolle spilte fisket i gårdens økonomi i eldre tid? Hvordan er forholdet i dag?
50. Dersom fisket er opphørt, når skjedde det og hva var årsaken? 51. Havneforholdene ved gården? 52. Bebyggelsen på nausttomtene og utskiftning av grunnen. Eventuell strid og episoder i samband med utskiftningen. (En m 2 i nausttomten betydde ofte mer enn et mål i innmarka.)
53. Hvordan fordeles eventuell landslott? Andre særretter ved sjøen, makkefjæra, tangstrand og klippfiskberg? Hvordan fordeles disse mellom brukene? 54. Fins gamle båter, utstyr, fiske- eller fangsredskaper bevart? (Vabein, skinnhyrer, skinnstakker e.l.). 55. Store ulykker eller bragder på sjøen? Sagn og regler i forbindelse med sjøbruket?
FOLK, INNBO OG REDSKAPER 56. Navn og fødselsår på nåværende brukere. Når og på hvilken måte overtok de? Hvordan har de drevet brukene og stelt husene? Notér også alt som vites om de tidligere brukene, hvor tilflytterne til gården stammer fra osv. (Her er det av uvurderlig nytte å ha utskrift av panteregistrene for de siste 100 år.) Har noen på gården merket seg ut som særlig dyktige på et eller annet felt, så ta det med. Bodde de i området før? Drev de reindrift i området før? Ble det drevet reindrift i kombinasjon til gårdsdrift? 57. Gamle skinnbrev, amerikabrev, gamle bibler eller andaktsbrev med slektsopptegnelser og gamle dagbøker. Har noen bruker i manns minne nyttet bumerker? Var det i bruk hårmerker som bumerke (gålggåtsiehke, merker som skar inn i reinens hår som mildertidig merke)? Hvilke øremerker ble brukt? Var det forskjellige merker for sau, geiter, kyr, rein? Hvem hadde disse merkene før? Er det knyttet historier til noen av disse merkene? Tegn av, eller få slike dokumenter utlånt.
58. Fins gammelt innbo, klær, arvesølv, tinn eller redskaper bevart? Ting som kan tjene til illustrasjonsmateriale, bør fotograferes. Finnes det gjenstander som har vært bruk i reindrifta? Fins det gjenstander som har samiske symboler/mønstre? Redskap av horn/bein? Sølvskeier? Sølvgjenstander?
59. Fins det sagn knyttet til personer eller steder på gården? Er det spesielle plasser som skal være gravsteder? Plasser hvor barnelik er begravd? Æpar/Æbok/Utborplasser? Er det andre plasser der det skal være skrømt? Er det spesielle plasser man skal unngå? Er det plasser hvor folk har dødt/omkommet?
SÆRLIGE MINNER FRA FOLKELIVET 60. Kirkeveger, kirkereiser. Fantes det egne kirkebåter på gården? Kirkestuer? 61. Skikker ved bryllup og gravferd? 62. Ble bestemte regler fulgt når en ba til bryllup og gravøl? Er det historier om suognu/frierturer (når mannen kom til kvinnens hjemgård for å suognot/fri/?
63. Andre trekk fra livet på gården i hverdag og fest? (Samlingssteder for ungdommen, juleskikker osv.) Ble det holdt læstadianske samlinger på gården? Gudstjeneste? Vielse og bryllupsfeiring? 64. Minner fra omgangsskolen og de eldre skolehusene. Var det skolestue i noen av husene? Var det innkvartering av elever på noen av gårdene?
65. Beskriv momenter ved gårdens historie som spørsmålene ikke har vært inne på. Har du informasjon som er helt spesiell for din gård?
66. (Spesielt for Kjøpsvik/Kjøpsnes og Drag) Beskriv sentrale elementer fra nærmiljøet ditt. Eks: Barndomshjem, nabolag/boligbygging, skoleforhold, transport, telefon og TV, fritidsaktiviteter, næringsvirksomhet. Om mulig, beskriv dem så langt tilbake som du husker og fram til i dag. (Bruk om nødvendig egne ark)
Registreringsskjema for innlevering av intervjumateriale Navn: Adresse:... Telefon: E-post:. Vedlagt besvarelse gjelder for gården:. Gårdsnr: Ev. bruksnr:.. Jeg har også levert/kommer til å levere besvarelse for gårdsnr: Opplysningene jeg har gitt kan brukes i arbeidet med gårds- og slektshistoria for Tysfjord. Dato/sted: Signatur:..