Velkommen til Neonatal intensiv seksjon Ålesund sjukehus Barne- og ungdomsavdelingen Neonatal intensiv seksjon Telefon: 70 16 76 00
Kjære foreldre Gratulerer med barnet! Vi ønsker å legge til rette for at dere skal føle dere trygge og trives her. Vårt mål er å tilby en utviklingstilpasset og familiesentrert nyfødtomsorg. Denne brosjyren vil gi dere praktisk informasjon og gode råd om stell og omsorg som kan lette tilknytningen til barnet deres. Hilsen oss på Neonatal intensiv seksjon 2
INNHOLDSFORTEGNELSE: PRAKTISK INFORMASJON OG RETTIGHETER... 5 ÅPNINGSTIDER... 5 MOBILTELEFON... 5 PARKERING... 5 OVERNATTING... 6 BESØK... 6 MAT... 7 KIOSK OG KANTINE - ÅPNINGSTIDER... 7 TAUSHETSPLIKT... 7 PLEIEPENGER OG RETTIGHETER... 8 UTSTYR OG ALARMER...10 ERNÆRING... 10 HÅNDMELKING... 11 PUMPING...12 AMMING...13 RØYKING...15 FORELDREROLLEN... 16 NIDCAP...16 KENGURU, - HUD MOT HUD-...19 GULSOTT... 21 ORDLISTE ORD DERE OFTE VIL HØRE PÅ NEO... 22 DIVERSE FORENINGER... 24 3
LITEN? JEG? LANGT IFRA. JEG ER AKKURAT STOR NOK. FYLLER MEG SELV HELT. PÅ LANGS OG PÅ TVERS. FRA ØVERST TIL NEDERST. ER DU STØRRE ENN DEG SELV KANSKJE? Inger Hagerup 4
PRAKTISK INFORMASJON OG RETTIGHETER Neonatal intensiv er en avdeling som tar imot syke nyfødte og for tidlig fødte barn fra hele fylket. Om lag 1 av 10 nyfødte har behov for behandling over kortere eller lenger tid her hos oss. Vi har sju rom med kuvøse- og sengeplasser, og fire familierom. Foreldrene har et spise- og oppholdsrom, i tillegg til pumperom, dusj, toalett og et vaskerom med mulighet for egen klesvask. De fleste barna får kontaktsykepleiere og leger som vil ha hovedansvaret for oppfølgingen i avdelingen. Vi kan også tilby time hos sosionom, prest eller henvise til psykolog. ÅPNINGSTIDER Avdelingen er tilgjengelig for foreldrene hele døgnet. På kveld og helg åpnes utgangsdørene med en port-telefon. For å få kontakt med neonatalavdelingen trykk B7600 og gi dere tilkjenne. Sykepleieren vil åpne døren ved fjernstyring. Telefonnr. til avdelingen: 70 16 76 00 eller 70 16 76 01 Sykepleierens vaktskifte er kl 07, 14 og 21.30. Legevisitt mellom kl 9-12 MOBILTELEFON Av sikkerhetsmessige grunner er det ikke tillatt med bruk av mobiltelefon og ekstern pc inne på kuvøserommene, da signalene kan påvirke det medisinsk- tekniske utstyret. PARKERING Foreldre kan få midlertidig parkeringsbevis som gir gratis parkering på oppmerket plass. 5
OVERNATTING Iflg. foreskrift om barn på sykehus får en av foreldrene tilbud om overnatting fortrinnsvis i nærheten av barnet. Vi prøver å tilrettelegge så langt som råd hvis begge ønsker å sove her. Pasienthotellet Far har rett til å bo gratis så lenge mor er innlagt på barsel. Om barnet er kritisk syk, er hjertesykt eller har respirasjonstøttende behandling (også caffeinsitrat) har begge rett på gratis overnatting. Om barnet er stabilt og far ønsker å overnatte sammen mor på hotellet, må far betale en egenandel på kr 300,- pr. døgn (mars 2014) FAMILIEROM Når barnet er stabilt, og om det er ledig familierom, får dere som familie flytte sammen. Da er det dere som tar hånd barnet hele døgnet men personalet er støttende tilstede. Barnet kan overvåkes via sentral og personalet kan tilkalles. Dere har ansvar for orden på rommet: rydding, bytte av sengetøy og støvtørk. Pass på at gulvet er så fritt som mulig slik at vaskepersonalet kommer til. Vær forberedt på at legevisitten kan komme inn på familierommet fra ca kl 10. Da bør dere ha stått opp. Selvsagt går det fint å ligge på sengen om dere har barnet hud mot hud. BESØK Vi ønsker ei trygg og åpen avdeling. Søsken og besteforeldre er velkommen på besøk. For å skjerme de små pasientene våre mot smitte og unødig uro har vi noen retningslinjer for besøkende: Alle som skal besøke barna må være friske. Søsken med barnesykdommer, hoste og forkjølelse får ikke komme inn i avdelingen. Se eget oppslag i RS-sesongen Vask hendene godt når dere kommer inn i avdelingen og plasser yttertøy og sølete vintersko ved inngangen Tenk på at du går inn på barnas soverom. Snakk med dempet stemme og hold aktivitet og lydnivået nede til alles beste 6
Vi begrenser antall personer på besøk inne hos barnet til tre personer. Dette avtales nærmere med sykepleier. Glassgangen utenfor har en lekekrok og er et fint møtested for besøk MAT Foreldre som bruker store deler av dagen på avdelingen sammen med barnet, har rett til gratis mat etter følgende regler: Brødmat og lunsj er gratis for begge under hele oppholdet En av foreldrene får gratis middag, den andre kan kjøpe middag i sykehusets kantine eller i kiosken ved hovedvestibylen Så lenge mor er innlagt på barsel, får far middag her Hvis barnet er alvorlig sykt får begge foreldrene alle måltid Foreldre har eget spise-/oppholdsrom med frokost og lunsj-buffé. De har selv ansvar for å holde orden på spiserommet. Foreldre kan trille med seg sitt eget barn, men besøkende har ingen adgang. Sykepleier skriver ut middagskort daglig for de som trenger det. Middagen serveres i sykehusets kantine mandag fredag kl 13-15. I helgene benyttes ferdige middager som fins i buffeen. KIOSK OG KANTINE - ÅPNINGSTIDER Kantine: kl 08-15, stengt helg og helligdager Kiosk i hovedvestibylen: mandag-fredag kl 09-18, lørdag-søndag kl 10-18 TAUSHETSPLIKT Foreldre har rett til all informasjon om sitt eget barn. Personalet har taushetsplikt og kan ikke svare på spørsmål om andre barn. Pga taushetsplikt kan vi heller ikke besvare telefoner fra familie og venner uten samtykke fra foreldrene. Noen familier må dele rom og det er derfor viktig å respektere hverandres behov for å dele informasjon og privatliv. 7
PLEIEPENGER OG RETTIGHETER Fødselspermisjonen kan utsettes så lenge barnet er innlagt i sykehus. Mor kan søke pleiepenger for hele perioden barnet er innlagt. Pleiepenger tilsvarer sykepenger og kan ytes til foreldre som har barn på sykehus. Det forutsettes at den som får pleiepenger er på sykehuset hos det premature/ syke barnet. Barnelegen vil skrive ut pleiepengeerklæring. Begge foreldre søker på samme skjema. Mor har sykemelding fram til termin- må hun likevel søke pleiepenger? Ja, mors foreldrepenger begynner ellers å løpe fra fødselen. Normal barseltid regnes ikke som sykdom og gir derfor ikke rett til sykepenger. Dette gjelder vanligvis også ved keisersnitt. Hvis mor ikke kan være ledsager for barnet pga egen sykdom/ komplikasjoner, kan hun ha rett til sykepenger. Far kan da søke pleiepenger for å være hos barnet på sykehuset. Har mor rettigheter når hun ikke har vært i arbeid? Trygdeytelse som er likestilt med arbeidsinntekt, f. eks sykepenger eller dagpenger, gir vanligvis rett til pleiepenger. Arbeidsavklaringspenger (AAP) gir ikke rett til pleiepenger, men kan gi rett til foreldrepenger. Hvis mor ikke har rett til foreldrepenger, vil hun få utbetalt engangsstønad fra NAV. Kan far ta fri fra arbeid for å være på sykehuset? Far har rett til pleiepenger den første uka et prematurt/ sykt barn er innlagt ved Neonatal Intensiv seksjon. Under det videre oppholdet har far rett til pleiepenger så lenge barnet trenger pustehjelp, behandling mot pustestopp eller intravenøs behandling. Når barnet er stabilt, får bare en av foreldrene pleiepenger. Hvis mor ikke har rett til pleiepenger (dvs. ikke har sykepengerett) kan far søke pleiepenger for hele perioden barnet er innlagt. Har far rett til fri for å passe søsken hjemme? Far har rett til to uker omsorgspermisjon for å ta seg av familien i forbindelse med fødselen, jfr. arbeidsmiljøloven 12-3. Offentlig 8
ansatte har avtalefestet lønn under permisjonen. De fleste private firma har ikke slik avtale og gir permisjon uten lønn. Hvis far er arbeidstaker, har han rett til fri fra arbeid inntil 10 dager pr. kalenderår for å ha tilsyn med eget barn når den som vanligvis passer barnet er syk eller er hos annet barn på sykehus. De som har 3 el. flere barn under 12 år kan ha inntil 15 dager fri pr kalenderår. Dekkes ekstarautgifter til pass av søsken hjemme? Nei. Det finnes dessverre ingen refusjon av slike utgifter. Hva med reiseutgifter? Besøksreiser til og fra sykehuset blir ikke refundert. Under oppholdet kan avdelinga dekke en hjemreise pr. uke for en av foreldrene når barnet har vært innlagt i 14 dager. Forutsetningen er at den som krever refusjon har oppholdt seg på sykehuset. Dere får søknadsskjema hos sykepleier eller sosionom som må attesteres av lege/ seksjonsleder. Reise til sykehuset ved innleggelse og hjem ved utskriving blir refundert av Pasientreiser. Refusjonskrav må sendes på eget skjema, se: www.pasientreiser.no. Vi har fått tvillinger. Har vi spesielle rettigheter? Begge foreldre få gratis mat under hele oppholdet. Tidligere fikk begge foreldre pleiepenger som ledsager for hver sitt barn, men dette er endret. NAV yter nå bare pleiepenger til begge foreldre hvis den ene eller begge tvillingene er alvorlig syk. Flerbarnsfødsel gir rett til ekstra uker med foreldrepenger - 5 uker hvis dere har valgt 100 %, 7 uker ved 80%. Disse ukene kan brukes fleksibelt av mor og/ eller far i hele permisjonstiden. Begge kan f. eks ta ut foreldrepenger samtidig den første tida etter utskriving. Kan far ta fri fra arbeid når barnet utskrives? Far kan velge å ta sine 2 uker med omsorgspermisjon etter utskriving jfr. Arbeidsmiljøloven 12-3 (Se forrige side). Fars rett til foreldrepenger i 12 uker (fedrekvoten) kan ikke benyttes den første tida hjemme. I følge reglene er de første 6 ukene med foreldrepenger forbeholdt mor. (Unntak ved flerbarnsfødsel se over). 9
UTSTYR OG ALARMER Dere vil møte en avdeling med kuvøser, små senger og mye overvåkningsutstyr. 10
ERNÆRING Morsmelk og den første råmelken er spesielt viktig for sykenyfødte og premature barn, da den er lett fordøyelig og styrker immunforsvaret. Når du har født fortidlig, produserer du morsmelk som innholder næringsstoffer som er spesielt tilpasset barnet ditt. Hvis du ikke produserer tilstekkelig med melk, vil barnet få melk fra morsmelksbanken. Alle som har født barn vil få melk i brystene etter hvert. Likevel er det slik at jo tidligere og klarere signaler brystene får, desto bedre svarer kroppen. Har mor overskudd rett etter fødselen, kan det være lurt å stimulere brystene med hendene. Melkeproduksjonen vil da komme tidligere i gang. Dersom barnet ikke kan suge på brystet i løpet av et døgns tid, bør man starte med håndmelking eller pumping. Forberedelser og stimulering før håndmelking, pumping eller amming av et barn som suger svakt Finn et hyggelig, rolig sted nær barnet/et bilde/et plagg. Drikk noe varmt på forhånd. Masser hele brystet litt, rist, gni og stryk. Spissen av brystet kan du gni/massere/rulle/dra forsiktig med rene fingre, gjerne utenpå tynt tøy. Stimuler utdrivningsrefleksen i flere minutter før melking! HÅNDMELKING Håndmelking kan være nyttig For å gjøre brystet mykt nok til at barnet får godt sugetak For å avhjelpe ubehagelig melkespreng Når barnet ikke kan suge (nok) For å stimulere til økt melkeproduksjon Før amming når melken renner for fort mens barnet suger For å avlaste svært såre brystknopper eller lekkende bryster 11
Før mor må være borte fra barnet eller når mor trenger avlastning og andre gir melken. Slik håndmelker du: Legg tommel og pekefinger i utkanten av det brune området (areola)- tommelen på oversiden og pekefingeren på undersiden. Press fingrene rett innover mot brystkassen Klem så fingrene sammen, og utover mot brystknoppen Når melken drypper, melk videre på samme sted så lenge det kommer noe, ikke stopp! Flytt deretter fingrene rundt til det er mykt rundt det hele. Ikke gli på huden- tørk brystet om det blir vått Hvis melken stopper opp, bøy deg frem, masser hele brystet, rist melken ned. Bytt evt. bryst flere ganger. For å holde melkeproduksjonen oppe bare ved håndmelking, melk totalt minst 6x20 min. pr. døgn. PUMPING De fleste som får barnet sitt overflyttet til vår avdeling må bruke brystpumpe for å starte og holde melkeproduksjonen ved like. Råd ved pumping Start så tidlig som mulig etter fødselen med stimulering av brystene. Vask hendene nøye, unngå å ta inn i brystglasset. Rulle eller gni brystknoppen noen minutter, slik at den reiser seg. Gjør det også utenom pumping, da det stimulerer hormonene som påvirker melkeproduksjonen. I starten før melkeproduksjonen er kommet i gang, bør du pumpe i ca 5 min på hver side. Når melkeproduksjonen er kommet i gang (etter ca. 3-4 døgn) pumper du ca 10 min. Det bør ikke gå mer enn 3 timer mellom pumping på dagen og 6 timer på natten. 12
Dobbelpumping, dvs. å pumpe begge bryst samtidig, kan spare tid og gi økt melkemengde. Prøv å gjøre pumpestunden hyggelig. Se på bilde av barnet, lytt til musikk etc. Det er også mulig å pumpe seg inne hos barnet ditt. Sett nypumpet morsmelk direkte i kjøleskapet på pumperommet. Et godt råd er å drikke rikelig ha gjerne en flaske vann tilgjengelig hele dagen. Benytt enhver anledning til å hvile, husk at du er barselkvinne. Bruk personalet aktivt Ikke vær redd for å spørre! Vi anbefaler også å lese i boken Amme-ABC av Gro Nylander (spør gjerne personalet om å låne boken). Morsmelkens holdbarhet: Fersk morsmelk holder seg 48 timer i kjøleskap. Tint morsmelk holder seg 24 timer i kjøleskap. Frossen morsmelk holder seg 6 måneder ved 18grader C. i dypfryser. AMMING Sitt eller ligg godt selv- ingen spente muskler Hold barnet tett inntil deg, mage mot mage La barnet snuse, søke, gape og ta mye bryst i munnen selv Stort sugetak- det heter å gi bryst ikke å gi brystknopp Sjekk at barnets hake ligger godt inntil brystet ditt Melk ut litt fra et hardt bryst først hvis barnet ikke får tak La barnet suge ofte nok, minst 8 ganger i døgnet i starten, gjerne mer Vekk barnet om det sover for lenge på dagtid hvis det legger lite på seg Husk å pumpe deg i tillegg til amming når barnet kun tar små mengder, ellers kan du risikere å få mindre melk. Barnets interesse for å amme vil variere i løpet av døgnet. Ved overgangen fra sonding til amming kommer det noen dager hvor vi aksepterer at barnet går lite opp i vekt. I starten bør det ikke gå mer enn tre timer mellom hvert måltid. Jo oftere barnet blir lagt til brystet, jo mer melk produseres. Noen barn trenger å vekkes før måltid. Dette er en tid hvor det er viktig at du er mye hos barnet ditt. 13
Vi prøver å unngå bruk av flaske til barnet har etablert en god ammeteknikk. Om barnet trenger tillegg gies dette via sonde, sprøyte eller kopp. Barn som er premature eller syke kan trenge narresmukk til smertelindring, for å dekke sugebehovet, lette innsovningen og forbedre fordøyelsen på grunn av sondeernæringen. Det er fint om barnet suger under sondematingen, på for eksempel bryst, smukk eller på ei lita sprøyte med morsmelk. Noen dråper melk er bra for fordøyelsen og smaker godt. Amming av premature barn tar tid. Vi kan ikke angi noen vektgrense for når barnet er modent nok til å suge fra brystet. Før uke 34 forventes det ikke at barnet klarer å koordinere det å puste, suge og svelge samtidig. Inntil amming er etablert vil barnet få næring ved hjelp av sondemating, en tynn slange som går ned i barnets magesekk. Først ligger barnet inntil mor - hud mot hud, siden begynner barnet å orientere seg, brystknoppen får kontakt med munnen og det renner kanskje litt morsmelk. Barnet lukter og smaker, og etter hvert tar det tak og suger på brystet. Det første skrittet for å etablere amming er i gang. Etter hvert som barnet modnes vil det kunne suge mer og mer selv. Mengden barnet tar fra brystet vil gradvis øke, og sondemåltidet kan reduseres. Under et måltid kan premature barn ta lange pauser mellom sine sugeforsøk, og det er viktig å gi seg god tid. Å få til amming når barnet er født for tidlig kan være utfordrende. Det hender at mor ikke klarer å opprettholde melkeproduksjonen. Om du velger å ikke amme, støtter vi deg i det valget du har gjort, og vi har i dag gode morsmelkserstatninger. 14
RØYKING Det er kjent at røyking er spesielt ugunstig for foreldre til for tidlig fødte og syke nyfødte barn. Røyking mens du ammer har lett for å gi dårligere melk, mindre melkemengde, og utsetter barnet for sykdommer. Klarer du ikke å slutte, er det svært viktig å redusere røykingen til et minimum, og tilpasse tidspunktet i forhold til amming og pumping. Ved passiv røyking overføres også nikotin og andre stoffer over i melken. Andre bør ta hensyn! Unngå røyking ei god stund før du har planlagt en kosestund med barnet ditt. Tenk på at lukten vil sitte lenge både på hendene og i klærne. Barn har rett til et røykfritt miljø. Den som er ansvarlig for barn skal medvirke til at denne retten blir oppfylt. ( 28 i tobakksskadeloven) 15
FORELDREROLLEN Som foreldre er dere de viktigste personene for barnet. For tidlig fødte og syke nyfødte barn har behov for nærhet og trygg forankring. Helsepersonellets oppgave er det blant annet å lære dere å bli kjent med barnet. Selv svært små barn har godt utviklede sanser, din stemme, lukt og berøring beroliger barnet. Som foreldre vil dere raskt delta aktivt i den daglige omsorgen av barnet deres. NIDCAP Neonatal intensiv seksjon baserer omsorgen på NIDCAP (Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program), på norsk oversatt til familiesentrert utviklingstilpasset omsorg. I denne metoden vektlegges hvert enkelt barns utvikling og modenhet, samt nærheten til familien. Alle nyfødte kommuniserer gjennom kroppsspråket sitt, og deltar aktivt i sin egen utvikling i samspill med omgivelsene. Når barnet opplever at et sanseinntrykk er hensiktsmessig, viser barnet selvregulering, dvs at dette er noe det mestrer. Eksempel på dette kan være at barnet hviler rolig og slapper av, beveger seg rolig og mykt, griper og holder om noe. I motsetning, når inntrykk er overveldende på grunn av for stor intensitet eller til et upassende tidspunkt, viser barnet stress atferd. 16
Eksempel på dette kan være at barnet spriker med utstrakte fingre, blir slapp og sliten eller beveger seg urolig. NIDCAP tolker nyfødte barns atferd, slik at vi kan tilpasse omsorgen individuelt. I den utstrekning det er mulig, blir det gjort NIDCAP observasjoner, -planer og visitter av de for tidlig fødte barna med individuelt tilpassede anbefalinger for omsorg og miljø. Fokus for anbefalingene er barnets atferd, sammen med hvor barnet er i utviklingen, dets medisinske tilstand, samt familiens behov. Etter hvert som barnet utvikler seg og modnes blir anbefalingene endret etter barnets behov. NIDCAP er familiesentrert. Målet er å styrke dere som familie ved å hjelpe dere til å forstå barnet deres. Vi vil støtte dere i omsorgen for barnet og at dere som familie skal være en naturlig del av omsorgsteamet. Miljøet rundt barnet (lys, lyd, lukt, berøring, atmosfære) påvirker hvordan barnet har det. Barnet kommer fra et beskyttet miljø inne i livmoren og ut til et miljø med mye stimuli. Ved å tilpasse omgivelsene individuelt etter barnets toleranse kan en minske stress, ubehag og smerte. På den måten kan en være med på å støtte barnets utvikling og legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn. 17
Dette er ting som kan hjelpe barnet: Dempet belysning, unngå direkte lys i barnets ansikt Lyder holdes på et lavt nivå. Snakk med dempet stemme, lukk kuvøseluker forsiktig og tenk på å unngå all unødig støy Hold en rolig atmosfære rundt barnet. Barnet trenger søvn og hvile for å vokse og modnes, samt å mestre stell og måltid Unngå sterke lukter som parfyme, etterbarberingsvann og røyk, la håndspriten tørke litt før du holder om barnet Temperaturen rundt barnet bør holdes jevn Hold hendene rolig og støttende om barnets kropp. Strykende bevegelser kan oppleves ubehagelig og forstyrrende i starten Lag et godt støttende reir rundt hele barnet som ikke er for stramt. Se til at der er plass nok til at barnet kan føre hendene sine opp mot munn og ansikt, og til å strekke og bevege seg, For barnet er nærkontakt viktig. Så langt det er mulig prøver vi å tilby en seng til dere foreldre ved barnet, eventuelt gode stoler. Å ligge inntil foreldrene, gjerne hud mot hud, er den ideelle plassen for et lite barn. Her kan barnet gjerne ligge i lengre perioder. 18
KENGURU, -HUD MOT HUD- Denne metoden anvendes ved mange neonatalavdelinger rundt om i verden, og den kalles for «kengurumetoden» etter kenguruenes måte å ha sitt avkom i en liten pose på magen. Studier har vist at metoden har mange fordeler og er ufarlig for barn når den anvendes rett. Derfor kan barnet, selv om det har behov for oksygen, respirator eller CPAP, komme ut av kuvøsen så snart personalet ser det forsvarlig. Inntil du kan ta ut barnet, kan du sitte på en stol inntil kuvøsen og holde dine hender stille om barnet ditt. Når barnet skal ut på brystet bør det være rolig inne i rommet, dempet belysning og du trenger en seng eller en god stol å sitte i. Det kan være lurt at du har spist og vært på toalettet først, slik at du kan hvile godt. Barnet kan være tilkoblet overvåkningsutstyr når det er ute på brystet. Når barnet hviler hud mot hud på ditt nakne bryst varmer du barnet. Pusten din stimulerer barnets pust, og stemmen din, dine velkjente hjerteslag skaper ro og trygghet. Dere som foreldre er de som best forstår barnet, og som kan gi nærhet, varme og kjærlighet. 19
Nærheten mellom mor og barn ved bruk av kengurumetoden, gjør at hormonene som stimulerer melkeproduksjonen aktiveres lettere. Det at barnet ligger mye ute på brystet, har vist seg å ha en positiv innvirkning på ammingen. Ved hjelp av denne nære kontakten, lærer barnet seg tidligere å finne, eller få hjelp til å finne, brystvorten. Det begynner med å slikke, smake og prøver så etter hvert å suge av brystet. Barnet kan etter hvert bæres i en kengurutopp, og foreldrene kan da gå med barnet fritt rundt i avdelingen. Studier har vist at kengurumetoden resulterer i at barnet øker bedre i vekt, og kan skrives tidligere hjem. 20
GULSOTT Gulsott er som regel en ufarlig tilstand hos nyfødte barn. Nesten halvparten av barn født til termin blir gule etter 2-3 dager. Hos premature er det flere. Gulsotten når toppen når barnet er 4-5 dager gammelt. Barnet får en gulaktig farge på huda og på sclera (det hvite i øyet) Hvis gulsotten blir veldig uttalt, kan en merke at barnet blir slapt, søvnig og mindre interessert i å spise. Bilirubinmengden blir målt enten ved en blodprøve eller via huden. Dersom nivået er over en viss verdi må barnet lysbehandles. Denne grensen er lavere for premature og syke nyfødte. Hvordan oppstår gulsott? Gulsott kommer av fargestoffet som dannes når røde blodlegemer fra fosterlivet brytes ned. Når barnet ligger i mors mage får barnet lite oksygen. For å få nok oksygen til alle cellene i kroppen danner det mange røde blodlegemer. Når barnet blir født puster det selv inn oksygen frå lufta og det trenger ikke lenger så mange røde blodlegemer. Disse blir brutt ned og omdannet til bilirubin. Den nyfødte har umoden lever og klarer ikke å transportere vekk all bilirubinen. Hos noen blir konsentrasjonen så høy at kroppen blir gul. Andre/sjeldne årsaker til gulsott er Rhesus- eller blodgruppeuforlikelighet. Mor danner antistoff som via morkaken angriper barnets blodceller. Det fører til økt nedbrytning av blodlegemer. Blødninger og infeksjoner, samt morsmelk kan av og til føre til gulsott. Behandling Gulsott blir behandlet med spesiallys. Barnet blir lagt uten klær oppå eller under en lyskilde. Øynene må være tildekket under behandlingen. Behandlingen tar som regel 1-2 dager. Hos enkelte og spesielt premature kan det være nødvendig med gjentatte solinger. Dette er avhengig av bilirubin-nivået i blodet. Under behandlingen kan barnet få diaré, hurtig pust, temperaturstigning og utslett på huden. Dette forsvinner raskt etter avsluttet behandling. Lyset bryter ned det gule fargestoffet i huden, slik at det lettere skilles ut med urinen På grunn av væsketap fra huden er det viktig at barnet får i seg nok væske. 21
ORDLISTE Ord dere ofte vil høre på Neonatal Apnoe Apgarscore Aspirat Bilirubin/Gulsott Blodgass Blodsukker Bradycardi/Pulsfall CPAP CUL CVK Cyanose Ductus Arteriosus (PDA) Ekkokardiografi Ekstubere Pustepause i mer enn 15 sekund. En metode for å fastslå et nyfødt barns tilstand direkte etter fødselen Mageinnhold som er igjen fra forrige måltid. Gul substans som blir dannet når røde blodlegemer brytes ned. Det kan føre til gulsott (gulfarging av huden). En blodprøve som måler oksygen og kulldioxyd i blodet. Blodets innhold av glukose, blodsukkernivå. Langsom hjerteaksjon. Kontinuerlig overtrykk i luftveiene, en måte å holde lungene oppblåst på, slik at det blir lettere for barnet å puste. Ultralyd av hjernen Sentralt venekateter. Tynn slange som ligger i en blodåre som går til hjertet. Brukes ved behov for langvarig væske-/medisintilførsel. Blåfarging av huden eller slimhinner. Et tegn på at barnet har et lavt oksygeninnhold i blodet. Liten blodåre mellom lungepulsåren og hovedpulsåren som leder blodet utenom lungene i fosterlivet. Lukker seg vanligvis rett etter fødselen, men kan kreve behandling hos enkelte. Undersøkelse av hjertet med ultralyd Å fjerne tuben. 22
Elektrode Fontanelle Fototerapi Gestasjonsalder Intubere Intravenøst Navlearterie Navlevene NIDCAP Per os Prematur Pulsoksymeter Respirasjon Respirator Sepsis Ledning med en sensor som er festet på huden. Kan registrere hjerteaksjonen, respirasjonsfrekvensen, og oksygenmetningen. Det bløte området mellom skallebena på barnets hode. Lysbehandling av barn med gulsott. Fosterets alder regnet i antall uker. Plassere et plastrør ned i luftrøret for å koble barnet til respirator. Et tynt kateter/plastrør legges i en vene slik at man kan gi medisiner og væske direkte i blodet. Pulsåre i navlestumpen. En slange kan etableres her og brukes til blodprøvetaking og blodtrykksmåling. Vene i navlestumpen. En slange i denne blodåren kan brukes til væske- /og medikamenttilførsel Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Plan. En omsorgsmodell som gir utviklingstilpasset nyfødtomsorg Gjennom munnen. Født for tidlig, før 37. svangerskapsuke. Et apparat som måler hvor mye oksygen som er i blodet. ( metning ) Pusting Pustemaskin Bakterier i blodet (blodforgiftning) 23
Scop/Monitor Sonde Sukkervann Trøske Tube Veneflon Ødem Overvåkningsskjerm med vitale parameter som for eksempel hjerte- og pustefrekvens. Tynn plastslange som går via nese eller munn til magesekken, slik at barnet kan få melk før det kan suge selv. Druesukker 30 % som brukes til smertelindring Sopp i munnens slimhinner. Gir et gråhvitt belegg Plastrør i halsen til å puste gjennom. Tynt plastrør som legges i en blodåre, for å gi væske og medisiner. Hevelse pga væskeansamlinger i Vevet DIVERSE FORENINGER Tvillingforeldreforeningen: Adresse: Stortorvet 10, 0155 Oslo. Tlf. 22 33 14 22 Epost: post@tvilling.no Prematurforeningen: Prematurforeningen,Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo, 24
EGNE NOTATER: 25
EGNE NOTATER: 26
27
Ålesund Sjukehus Neonatal intensiv seksjon 28