NINA Minirapport 295 Overvåking av fiskebestanden i Søndre Rena etter etablering av to OVAS-trasèer Resultater for perioden 2008-2009 Jon Museth Morten Kraabøl Olav Berge
Museth, J., Kraabøl, M. & Berge, O. 2009. Fiskebestanden i Søndre Rena etter etablering av OVAS. Resultater for perioden 2008-2009 - NINA Minirapport 295. 15 s. Lillehammer, mai 2010 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Jon Museth (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Forsvarsbygg Utvikling Øst KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Are Vestli NØKKELORD Søndre Rena, bestandsovervåking, militær aktivitet, OVAS, harr, ørret, gyteaktivitet, gytegroper, ungfisktetthet, NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter.
Innhold 1 Bakgrunn...4 2 Materiale og metode...5 Båtelfiske...5 Gyteregistreringer...6 3 Resultater...7 Utvikling i fangst av ulike arter...8 Harr og ørret: Utviklingen i tetthet og størrelsessammensetning...10 4 Oppsummering...16 3
1 Bakgrunn Senvinteren 2008 ble de to første av i alt fire planlagte militære oversettingstraseer bygd i S. Rena. Disse OVAS traseene (anlegg for oversetting over vassdrag) ble anlagt i et dokumentert reproduksjonsområde for harr og ørret (Taugbøl m.fl. 2004; Museth m.fl. 2006). Fiskeinteressene i S. Rena er betydelige, og Fylkesmannen i Hedmark (FMHE) påla Forsvarsbygg (FB) i brev av 31. mars 2008 å gjennomføre naturforvaltningstiltak / overvåking i forbindelse med etableringen av OVAS. Pålegget har 5 års varighet. Undersøkelsene startet i 2008 (Museth m.fl. 2009), og denne rapporten oppsummerer resultatene fra to år (2008-2009) med overvåking i Søndre Rena. Overvåking, men også utvikling av egnet metodikk for dette, har vært en prioritert oppgave så langt i prosjektet. Pålegget fra FMHE inkluderer også å vurdere behov for og eventuelt utarbeide en plan for avbøtende tiltak. De gjennomførte undersøkelsene har derfor også som mål å avdekke viktige flaskehalser for bevaring og produksjon av harr- og ørretbestanden i Søndre Rena. Det vil også være en prioritert oppgave framover å vurdere behovet for avbøtende tiltak, samt vurdere effekten av inngrepet i forbindelse med etableringen av OVAS opp mot andre påvirkninger i vassdraget, bl.a. vassdragsreguleringer. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsene som er gjennomført i perioden 2008-2009. Undersøkelsene så langt har konsentrert seg om to basisaktiviteter: 1) Overvåke utviklingen fiskebestanden i Søndre Rena med hovedvekt på tetthet av ungfisk av harr og ørret (rekruttering) og 2) Overvåke utviklingen i gytebestandens størrelse (harr og ørret) gjennom observasjon av gyteaktivitet (bl.a. gytegropregistreringer for ørret). Tetthet av ungfisk er en sentral parameter ved overvåking av fiskebestander. Søndre Rena har en utforming (dyp og høy vannføring) som gjør tradisjonelt elfiske med bærbart utstyr lite egnet som overvåkingsmetodikk. Dette er en viktig grunn til at man ikke har gode før-data på ungfisktettheter i elva. Et slikt elfiske ville også vært svært selektivt, og lite egnet til bl.a. å fange opp endringer i tettheten av harr. I 2008 ble det gjort forsøk med å bruke en spesialbygget elfiskebåt (Museth m.fl. 2009). Erfaringene var gode, og disse undersøkelsene vil derfor videreføres i påleggsperioden. 4
2 Materiale og metode Båtelfiske Det ble gjennomført undersøkelser med spesialbygd elektrofiskebåt i perioden 26. august 2. september 2009. Båt og mannskap ble leid inn fra F.A.S.T.- Fiskeresursgruppen, Sverige (http://www.fiskeresursgruppen.com, F.A.S.T.- Fiskeresursgruppen, Dalanatur AB, Hjortnäs Karlesvägen 3, 793 90 Leksand, Sverige). Dette er en metode som i ingen eller liten grad er utprøvd i Norge, men er relativt vanlig andre steder. Fiskeriverket i Sverige konkluderer med at båtelfiske kan være en egnet metode for overvåking av fiskebestander i større vassdrag (Bergquist m.fl. 2007). Båten ble desinfisert før innreise til Norge (høytrykksvask med vanntemperatur > 80 o C og Vircon). Beskrivelse av utstyr og virkemåte: Båten er utstyrt med vannjetmotor, har flat bunn og kan derfor brukes på svært grunne områder. I forkant av båten henger 4 stk. anodeelektroder (stålvaiere) fritt ned i vannet. Ved elfisket fungerer aluminiumsbåtens skrog som katode. Når strømmen slås på (likestrøm) oppstår et elektrisk strømfelt rundt hver anodeelektrode. Feltet har en horisontal rekkevidde på 5 m og vertikal rekkevidde på 2-3 m. Pulserende likestrøm (60 Hz) benyttes (7,5 kw aggregat i båten). Strømstyrken er på 1 3 A (justeres etter vannets ledningsevne) og spenningen er på 1000 V. Den største forskjellen i forhold til tradisjonelt elfiske er at rekkevidden er større pga. flere anoder. Gjennomføring av forsøksfiske: Selve forsøksfisket ble gjennomført ved at båten ble ført nedstrøms litt raskere enn den aktuelle strømhastigheten, med et aktivt elektrisk strømfelt i front av båten. Fisk som slås i svime i strømfeltet vil derfor drive passivt i strømmen i samme hastighet som båten, og dette gir god tid til håving av fisk. Det faktiske antallet sekunder som elfiskeaggregatet (model Smith-Root Electrofisher 7.5 GPP) var i drift ble registrert for hvert transekt. OVAS-området ble delt inn i fire forsøksstrekninger, hvor de to traseene som ble bygd vinteren 2008 dannet midtpunktet i henholdsvis felt A (nedstrøms Kjøllsæterbrua) og B (oppstrøms Kjøllsæterbrua). Felt C og D hadde de to planlagte traseene som respektive midtpunkt. I tillegg ble kontrollområder oppstrøms OVAS avfisket (E; Bertinusenget; F; Rødsbakken; G; Hansberget) undersøkt. Lengde og areal til de ulike forsøksfeltene er gitt i tabell 1. Tabell 1. Lengde (m) og areal (ha) til de undersøkte forsøksfeltene (båtelfiske og gyteregistreringer) som ble benyttet i S. Rena i 2008 og 2009 (* lengde og areal skal kontrolleres i 2010) Område Elvestrekningens lengde (m) Elvestrekningens vanndekte areal (ha) Undersøkt 2008 Undersøkt 2009 A (trasé bygd) 500 3,10 x x B (trasé bygd) 288 1,40 x x C (trasé planlagt) 192 1,18 x x D (trasé planlagt) 255 1,39 x X E (Bertinusenget) 652 3,89 x x F (Rødsbakken) G (Hansberget) Totalt 1887 11,00 * * Hvert forsøksfelt ble avfisket med to eller fire parallelle transekter med ca. 4 meters bredde Fiskene som ble svimeslått under elektrofisket, og var synlige og fangbare, ble håvet opp av to personer som stod i front av elfiskebåten. Fisken ble deretter plassert i en stor oppbevaringstank med konstant vanngjennomstrømming i midten av båten. Ved vanndybder > 2 m ble fang- * * x x 5
barheten svært lav som følge av lavere strømhastighet langs bunnen, vanskeligheter med å manøvrere håvene på dypt vann og dårlig sikt. Håndtering av fisken: All fisk som ble fanget ble artsbestemt og lengdemålt. Ørret og harr > 150 mm ble merket med Floy-ankermerker ved basis av ryggfinnen. I tillegg ble en flik av den høyre brystfinnen og fettfinna til henholdsvis ørret og harr avklipt. All ørret ble kontrollert for tidligere merker og opprinnelse (naturlig rekruttert eller fettfinneklipt settefisk). Fisken ble bedøvd i nellikolje før måling og merking. Estimat av bestandsstørrelse: Ved første gangs overfiske ble det forsøkt å fange all fisk, uansett art og størrelse, mens det ved andre gangs overfiske i hovedsak ble fanget ørret og harr > 130 mm (dvs. potensielle gjenfangster). Bestandsstørrelsen til harr og ørret på strekningen ble estimert ved Petersen metoden (Ricker 1975): Bestandsstørrelsen (N) ble beregnet etter følgende formel N = (C+1)х(M+1)/(R+1), hvor M er antall merket, C er antall kontrollert og R er antall gjenfangster. Lengdeintervallet til gjenfangstene (R) definerer lengdeintervallet til den estimerte bestanden, og antall C og M innenfor lengdeintervallet til R brukes derfor i formelen. Konfidensgrenser for en Poisson frekvensfordeling ble benyttet ved beregning av 95 % konfidensintervall for bestandsestimatet (R/C > 0,10, R < 50, Krebs 1999). Figur 1. Elfiske med spesialbygget båt i Søndre Rena, 2008 (foto: Jon Museth) Gyteregistreringer 6
Ørret Ved gytegropregistreringer ble OVAS-området inndelt i de samme delområdene som ved båtelfiske (se tabell 1), og det ble også gjennomført gytegropregistreringer på Rødsbakken (område F) og Hansberget (område G). Spor etter gyteaktivitet fra ørret i form av gravemerker i grusen ble undersøkt ved visuelle observasjoner. I 2008 ble det gjort forsøk med både snorkling og bruk av vannkikkert. Snorkling ble gjennomført ved at en dykker i tørrdrakt snorklet i overflaten og observerte bunnområdene i langsgående transekter fra øvre til nedre del av de enkelte delområdene. Dykkerens synsfelt varierte mellom 2 og 3 meter til hver side, og dekket således 4-6 meter brede transekter, men dette varierte i stor grad med vanndybde og vannhastighet. Tilsvarende visuelle observasjoner ble gjennomført med vannkikkert fra båt. Transektene ble undersøkt ved å se gjennom vannkikkert mens båten drev nedstrøms transektene. Synsfeltet gjennom vannkikkerten varierte mellom 1 og 3 meter til sidene, og dekket derfor noe smalere felt. Ved bruk av vannkikkert fra båt hadde man imidlertid mulighet til å redusere hastigheten og manøvrere båten ved bruk av motor og årer. Bruk av vannkikkert ble derfor vurdert til å være en bedre metode for å telle gytegroper enn snorkling i Søndre Rena. Ettersom hver av elvestrekningene ble undersøkt ved observasjonsstudier langs 4 parallelle transekter er det svært sannsynlig at en del gytegroper ikke blir oppdaget under hver telling. For å estimere andelen oppdagede gytegroper i forhold til totalt antall gytegroper ble det gjennomført et kontrollert forsøk på Hansberget. Til sammen 50 flate steiner (10-25 cm i diameter) ble farget fluoriserende røde på begge sider og deretter kastet vilkårlig ut i registreringsområdet. Steinene ble kastet ut av to personer som utførte både lange og korte kast mens båten drev nedstrøms langt elvas midtparti. Deretter ble antall rødfargede steiner tellet under hvert transekt under gytegroptellingene. Slike tellinger av steiner ble utført 6., 12. og 20. november. Under to av tellingene ble 11 (22 %) av 50 rødfargede steiner observert, mens 7 (14 %) av 50 utlagte steiner ble observert den siste av tellingene. Tabell 2 Observasjoner av tidligere utlagte (n = 509 rødfargede steiner på Hansberget DATO TRANSEKT ANTALL % A B C D OBS 6. november 2 2 6 1 11 22 12. november 2 2 2 1 7 14 20. november 4 2 2 3 11 22 Disse forsøkene indikerer derfor at i underkant av 20 % (19,3 %) av det totale antallet gytegroper blir registrert under disse undersøkelsene. For å få et estimat på det reelle antall gytegroper på de undersøkte elvestrekningene må antall observerte gytegroper multipliseres med en faktor på 5. 3 Resultater 7
Utvikling i fangst av ulike arter Område A-D (OVAS) Totalt ble det fanget 373 fisk i område A D i 2009 (figur 2). Område A og B omfatter de to bygde traseene, C og D omfatter de to planlagte traseene. Av disse utgjorde harr og ørret henholdsvis 117 og 144 fisk. Disse to artene utgjorde 70 % av fangsten i antall. I forhold året før (2008) ble det på tilsvarende areal og med lik innsats fanget flere harr og færre ørret i 2009 (figur 2). De øvrige artene fordelte seg på tre abbor, sju gjedde, 16 lake, én bekkeniøye, 27 sik og 34 ørekyt. Totalt sett ble det fanget flere fisk i dette området i 2009 enn i 2008. De ulike artene har kan ha ulik fangbarhet ved denne innsamlingsmetodikken, både pga. ulik habitatbruk og størrelse, og viser derfor nødvendigvis ikke den reelle artssammensetningen på den undersøkte strekningen. Figur 2 Antall individer av ulike fiskearter som ble fanget ved båtelfiske i område A-D i Søndre Rena i 2008 og 2009. Samme areal ble overfisket begge år. Område A og B omfatter de to bygde traseene, C og D omfatter de to planlagte traseene. Område E (Bertinusenget). Totalt ble det fanget 166 fisk i område E i 2009. Dette er området rett oppstrøms OVAS (område A-D). Det ble fanget 29 harr og 106 ørret, og disse to artene utgjorde 81 % av fangsten. Fangsten av harr i dette området var relativ lik i 2008 og 2009, mens det var en nedgang i fangst av ørret (fra 151 i 2008 til 106 i 2009). 8
Figur 3 Antall individer av ulike fiskearter som ble fanget ved båtelfiske i område E (Bertinusenget) i Søndre Rena i 2008 og 2009. Fisket areal var identisk de to årene. (Område E omfatter elvestrekningen rett oppstrøms OVAS). Område F og G (Rødsbakken og Hansberget) I 2009 ble undersøkelsesområdet utvidet med to kontrollområder oppstrøms berørt område, nærmere bestemt Rødsbakken og Hansberget. Ørret var dominerende art i fangstene begge steder og utgjorde 64 % og 56 % av fangsten på henholdsvis Rødsbakken og Hansberget. Harr utgjorde ca 12 % av fangsten begge steder. 9
Figur 3 Antall individer av ulike fiskearter som ble fanget ved båtelfiske i område F (Rødsbakken) og G (Hansberget) i Søndre Rena i 2009. (Områdene omfatter elvestrekninger oppstrøms OVAS). Harr og ørret: Utviklingen i tetthet og størrelsessammensetning 10
Område A-D (OVAS) Det ble fanget årsunger (0+) og ettåringer (1+) av både harr og ørret i både området hvor OVAS traseene er etablert (figur 4a) og planlagt (figur 4b) i både 2008 og 2009 (0+og 1+ harr og ørret er det to minste adskilte lengdegruppene i figurene). Metodikken ser ut til å kunne fange opp signifikante endringer i tettheten av ulike lengdeklasser for begge arter. Når det gjelder harr ble det fanget flere 0+ og 1+ i 2009 enn året før. For ørret ser det ut til at det er en signifikant nedgang i tettheten av 1+ fra 2008 til 2009, mens det ser ut som antall 0+ i dette området er høyere i 2009 enn året før. Figur 4 Fangst av ulike lengdeklasser av harr og ørret i a) området hvor OVAS traseer er etablert og b) området hvor OVAS traseer er planlagt i 2008 ( ) og 2009 ( ). (Innsats og avfisket areal likt for begge år). Område E (Bertinusenget) 11
Lengdefordelingen til harr fanget i område E viser at både 0+ og 1+ av begge arter var tilstede i 2008 og 2009. Det ble fanget flere 1+ harr i 2009 enn 2008. Også her ser det ut til at det er en nedgang i tettheten av 1+ ørret fra 2008 til 2009 (figur 5). Figur 5 Fangst av ulike lengdeklasser av harr og ørret i a) område E (Bertinusenget) i 2008 ( ) og 2009 ( ). (Innsats og avfisket areal likt for begge år). Område F og G (Rødsbakken og Hansberget) I disse områdene foreligger det data kun fra 2009, men disse vil bli undersøkt i årene framover for å ha referanseområdet oppstrøms området som blir berørt av OVAS. Det ble fanget langt flere ørret enn harr i dette området, men både årsunger (0+) og ettåringer (1+) av begge arter var respresentert i fangstene. Det ble fanget relativt få harr i dette området sammenlignet med OVAS-området (område A-D) og Bertinusenget (område E), og sistnevnte områder ser derfor ut til relativt sett å være viktigere oppvekstområdet for harr. 12
Figur 6 Fangst av ulike lengdeklasser av harr og ørret på Rødsbakken (øverst) og Hansberget (nederst i 2009). Bestandsstørrelse ørret I 2008 ble bestanden av ørret i område A, B, C, D, og E estimert til 1107 individer (i lengdeintervallet 130 480 mm) (se Museth m.fl. 2009). Totalt ble det gjenfanget (R) 20 merkede ørret i lengdeintervallet 130 480 mm. Antall merkede (M) og kontrollerte (C) ørret i dette lengdeintervallet var henholdsvis 139 og 165. I 2009 var antall gjenfangster færre (R = 12), og fordelte seg i et snevrere lengdeintervall (19.7 25.6 cm). Dette betyr at estimatet for 2008 ikke direkte kan sammenlignes med estimatet for 2009. Forutsetter vi at fangbarheten ved båtelfiske er tilnærmet lik for ulike lengdeklasser ville et estimat av antall ørret > 15 cm vært 632 og 488 i henholdsvis 2008 og 2009. 13
Registrering av gytegroper Rødsbakken I 2009 ble det foretatt gytegropregistrering på Rødsbakken den 9. oktober, 22. oktober, 30. oktober, 12. november og 20. november. Gytinga var i gang den 9. oktober, men det ble påvist kun én gytegrop på dette tidspunktet. Antall registrerte gytegroper økte utover i undersøkelsesperioden, og det ble registrert 22 gytegroper den 20. november. Rødsbakken ble underøkt kun på et tidspunkt i 2008 og da ble det registrert 11 gytegroper. Man kan derfor ikke si noe om sannsynlig utvikling i antall gytefisk i dette området fra 2008 til 2009. Figur 7 Antall gytegroper av ørret registrert på ulike tidspunkt i 2008 og 2009 ved Rødsbakken i Søndre Rena Hansberget I 2009 ble det foretatt gytegropregistreringer på Hansberget den 9. oktober, 22. oktober, 30. oktober, 6. november, 12. november og den 20. november (figur 7). Gytinga var i gang den 9. oktober (6 gytegroper funnet), men det var en betydelig økning av antall registrerte groper utover i undersøkelsesperioden. Den 12. november ble det registrert 53 gytegroper i dette kontrollområdet. I 2008 ble gytegropregistreringene avsluttet den 8. november. Da ble det registrert 16 gytegroper (figur 7). Selv om antall gytegroper kunne økt etter dette tidspunktet i 2008 ser det allikevel ut til at antall gytegroper økte fra 2008 til 2009. 14
Figur 7 Antall gytegroper av ørret registrert på ulike tidspunkt i 2008 og 2009 ved Hansberget i Søndre Rena I øvre og vestre del av undersøkelsesområdet på Hansberget ble det både i 2008 og 2009 observert spesielt høye konsentrasjoner av gytegroper på et meget avgrenset område. Dette områdets lengde og bredde ble målt opp med Bushnell Yardage Pro avstandsmåler (laser) den 6. november. Områdets lengde og bredde var hhv. 50 og 11 meter, dvs. 550 m 2. Ytterpunkene i øvre, nedre, østre og vestre avgrensning ble definert av den ytterst beliggende gytegropa. Gyteområdet var relativt godt definert fordi det ikke ble observert gytegroper nært inntil området. Den 6. november ble absolutt hele dette området undersøkt med vannkikkert, og til sammen 20 ferdige og påbegynte gytegroper ble registrert. Den 20. november ble det samme området undersøkt på samme måte, og det ble registrert 22 gytegroper. Disse resultatene viser at tettheten av gytegroper er opptil 0,04 groper/m 2 på dette området. Det er ikke registrert områder med høyere tetthet av gytegroper andre steder i Søndre Rena. Dette tilsvarer en gytegrop pr. 25 m 2 elvegrus. Fordelingen av 56 gytegroper på elvestrekningene ved Hansberget og Rødsbakken i 2008 og 2009 viste at 94.6 % disse fordelte seg i grupper / clustere med 2-5 groper nær inntil hverandre. Kun 5,4 % av gropene lå enkeltvis. Årsaken til denne cluster-fordelingen antas å være forårsaket av at hunnfiskene gjerne gyter i nærheten av hverandre for å tiltrekke seg så mange hanner som mulig under gytingen. Dette gir tilgang på flere hanner og derav økte muligheter til vellykket gytesuksess. 15
4 Oppsummering Hensikten med denne rapporten er først og fremst å oppsummere erfaringene med de gjennomførte undersøkelsene i Søndre Rena i 2008 og 2009. Det er ikke prioritert å konkludere vedrørende effekten av etableringen av OVAS og militær aktivitet på harr- og ørretbestanden i S. Rena. Dette blir en prioritert oppgave i forbindelse med sluttrapporteringen, men følgende hovedfunn trekkes fram: Det ble påvist årsunger (0+) og ettåringer av både ørret og harr i området hvor OVAStraseene er etablert og planlagt, og i kontrollområdene oppstrøms, både i 2008 og 2009. Båtelfiske vurderes som en egnet metode for å overvåke tettheten av harr og ørret, spesielt forekomst av årsunger og ettåringer (rekruttering). Rekruttering vurderes som den viktigste overvåkingsparameteren i årene framover. Det var en økning i antall fanget harr ved båtelfiske i OVAS-området fra 2008 til 2009, mens det var en reduksjon i antall fanget ørret i samme område. Når det gjelder ørret ser det til at reduksjonen i stor grad knytter seg til redusert tetthet av ettåringer (årsklasse 2008), og at dette også gjelder kontrollområdet oppstrøms OVAS. Dette skyldes trolig varierende årsklassestyrke og kan sannsynligvis ikke tilskrives etableringen av OVAS-traseene. Det ble fanget flere årsunger av ørret i OVAS-området i 2009 (årsklasse 2009) enn i 2008 (årsklasse 2008). Det ble påvist kun én gytegrop i OVAS-området (oppstrøms Kjøllsæterbrua) i 2009 (ingen påvist i 2008). Ut i fra visuell vurdering av området er det vanskelig å forklare den lave tettheten av gytegroper i dette området med etablering av de to OVAStraseene. Utviklingen i dette området vil følges nøye i årene framover. Det var en betydelig økning av antall registrerte gytegroper av ørret på kontrollområdet ved Hansberget fra 2008 til 2009. Det ble også registrert betydelig gyteaktivitet på kontrollområdet ved Rødsbakken i 2009, men her er det ikke grunnlag for å si noe om endringer fra 2008 til 2009 (kun undersøkt på et tidspunkt i 2008). Det ble observert opptil 15 gytefisk av harr (gyteaktivitet) fra Kjøllsæterbrua i OVASområdet ved ulike tidspunkt våren 2009, og det konkluderes med at harr gjennomførte gyting i området. I 2006 ble det til sammenligning observert opptil 9 harr på ulike tidspunkt under harrens gyteperiode. Båtelfiske og gyteregistrering vurderes som egnede metoder for å overvåke utviklingen i harr og ørretbestandeni i Søndre Rena i årene som kommer. I tillegg gjennomføres det i regi av Høgskolen i Hedmark og Åmot Elvelag fangstregisteringer som vil bli analysert og brukt i sluttrapporteringen av dette prosjektet. Det er så langt prioritert å prøve ut og utvikle metodikk for å overvåke harr- og ørretbestanden i Søndre Rena, bl.a. som grunnlag for å vurdere behov og eventuelt foreslå avbøtende tiltak. Ut i fra undersøkelsene og befaringene som er gjort så langt konkluderes det med at flaskehalsen for produksjon av harr og ørret i Søndre Rena trolig er oppvekstområder, ikke gyteområder. Eventuelle avbøtende tiltak i forbindelse med etablering av OVAS, vassdragsregulering og tidligere kanalisering bør derfor trolig konsentreres om å øke arealet av egnede oppvekstområder for harr og ørret. 16
Referanser Bergquist m.fl. 2007. Fiskeundersøkingar i større vattendrag utveckling av kvantitativ metodikk med båtelfiske og hydroakustiska metoder Carlstein, M. 2005. Seven years of boat electrofishing in Sweden. NOFF annual workshop. October 4-6, Älvkarleby, Sweden Evenstad Settefisknlegg 2008. Bestandsregistreringer i Søndre Rena 2007-2009. Statusrapport for 2007-08 (foreløpig rapport). Krebs, C:J. 1999. Ecological Methodology. 2 nd edition. Addison-Welsey Educational Publishers, Inc. pp 20-21. Museth, J., Kraabøl, M., Berge, O. & Andersen, O. 2007. Definisjon av gyteperioder og atferdsresponser hos harr og ørret i Søndre Rena i forbindelse med militær båttrafikk - NINA Rapport 234. 35 pp. Taugbøl, T., Museth, J., Berge, O. & Borgerås, R. 2005. Ørret, harr og gjedde i Løpsjøen og Søndre Rena. Undersøkelser før anlegg og militær aktivitet etableres. NINA Oppdragsmelding 861, 55 pp. 17
Sträcka E Sträcka D Sträcka C Sträcka B Sträcka A Sträcka Nedre 18
19