Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter

Like dokumenter
Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Å modellere fremtidens klima

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

IPCC, From emissions to climate change

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Luft og luftforurensning

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Framtidsscenarier for jordbruket

Vær, klima og klimaendringer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Hvor står vi hvor går vi?

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Chapter 2. The global energy balance

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Hvordan blir klimaet framover?

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Sot og klimaendringer i Arktis

AST1010 En kosmisk reise

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

Klimaendringer i polare områder

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)

FNs klimapanel (IPCC)

Saksprotokoll. Arkivsak: 09/825 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Klimautfordringen globalt og lokalt

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Obligatorisk oppgave 1

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Klimaproblemer etter min tid?

Nytt fra klimaforskningen

Sli.do Kode#: Censes

Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Norges vassdrags- og energidirektorat

Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å

Er klimakrisen avlyst??

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

De vikcgste punktene i dag:

Klima: Den egentlige historien

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

En varmegrad fra eller til

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Blir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta. Josef Filtvedt

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

Transkript:

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet Bo Andersen Norsk Romsenter

Forskning, tro og sannhet sett i sammenheng med klimadebatten Tror dere på klimaforandringer og er det sant at de er menneskeskapte?

Entydige svar? Tro og sannhet hører hjemme i kirkene og domstolene. I forskningsfronten av ethvert felt vil det alltid være motstridende høykvalitets vitenskapelige resultater. Forskning er ikke demokratisk, men det innebærer ikke at mindretallet har mer innsikt enn flertallet. Forskningen går framover ved gjeldende kunnskap blir avkreftet og erstattet.

Politikk-tro-fordommer

Hva er sannhet i forskning? Aristoteles: Jamn kraft gir jamn fart Newton: F = m a Einstein: F = m a

Hva driver vi som forskere med? Falsifisering Etterprøvbarhet Manglende Forutinntatthet Sannhet Vitenskap +++ +++ ++ --- Forskning + +++ + --- Undersøkelser - + - + Utredning -- - -- + Synsing -- -- -- ++ Tro --- --- --- +++

Ytre faktorer Media, politikere og til dels oss alle vil ha enkle svar på vanskelige spørsmål, men de finnes sjelden eller aldri. Kreftgåten, krybbedød og annet er løst gang på gang i media. Når resultater fra grunnleggende forskning virkelig har vital betydning for samfunnet og økonomien, da får vi virkelig problemer!

Uavhengig forskning? Forskning trenger finansiering: Offentlig gjennom kjente systemer. Private stiftelser. Sponsing av interessegrupper eller firmaer. Statlige særinteresser for politiske formål propaganda. Mesener. Varierende grad av innholdskrav og kvalitet. Det er en del som presenteres som forskning, mer er propaganda. For de fleste forskere er det sjelden man får resultater i direkte motsetning til tidligere publikasjoner.

Fagfellevurdering Opplyste enevelde kan være effektivt over kortere tid. Fagfellevurdering virker, men er ikke feilfritt: Konserverende Klikkdannelser Habilitetsforhold Problematisk for små miljøer og land. Aksept ved publisering.

Hvem og hvordan Nesten alle forskere mener deres resultater er viktige. Forskere er absolutt også mennesker med: Konkurranseinstinkt Selvhevdelsestrang Misunnelse En tendens til å nedvurdere kvalitet av andres forskning. Bruker egen ekspertise innen sitt felt som tyngde for uttaleser innen felt man ikke har forsket selv. Alltid selektiv bruk av resultater fra andre felt som understøtter egne resultat, dogmer eller interesser.

IPCC - Helt eller skurk? Svært grundig og åpen prossess. Gjør ikke egen forskning, men syntetiserer tilgjengelige resultater. Vurderer kun resultater som er publisert med fagfelle vurdering. Arbeider ut fra konsensus: Innebygget konservativ, vil nedvurdere effekter og være langsom til å ta opp nye teorier utenom mainstream. Selvdefinerte utgrupper blir ikke tatt hensyn til. Svært lite Tro og sannhet, noen fordommer.

Beste estimater på effekt nå (IPCC)

Noen udiskutable forhold rundt klima og forskning? Sola er drivkraften i klimasystemet, variasjon i innstråling påvirker klimaet. Uten drivhuseffekt, intet liv på Jorda. Variasjon av gassene som hindrer varmeutstråling fra Jorda påvirker klimaet, nøyaktig hvor mye er usikkert. Istidene de siste millioner år er drevet av variasjon av solinnstrålingen pga baneforandringer og dreining av jordaksen. De fire viktigste drivhusgassene er H 2 O, CO 2, CH 4, N 2 O. Vanndamp har kortest levetid i atmosfæren og er vanskeligst å modellere den langsiktige effekten av. Fra slutten av 1700 tallet har menneskets forbrenning av fossile drivstoffer og arealforandring påvirket atmosfærens sammensetning.

Vesentlighet Mange parametre påvirker klima. Viktigst å forstå de dominerende faktorene. Kjente usikkerheter: Hav-atmosfære Is-hav-atmosfære Skydannelse Tilbakekobling og terskler Hvor mye kunnskap må vi ha for å handle?

Epler og appelsiner

Temperaturer er noe herk!

Med 2006

Dette er hva det handler om!

De siste årene

Bare fra rommet

Kjente målinger Global temperatur Atmosfærens CO 2 innhold

Mest modeller og indirekte målinger Modeller Global temperatur Solutstråling, maks. utslag

Korrelasjoner

En annen måte å se det på

Most of the observed warming in the past 50 years is attributable to human activities

Prediktiv kraft?

Hva kan vi håpe på?

Den enkle sammenhengen mellom BNP og CO 2 utslipp kan brytes, nye krav har virket og kan virke positivt

Årsak til bekymring? Usikkerhet om totaleffekten av alle naturlige og menneskesskapte forandringer er vesentlig. Sola kan bety mer gjennom indirekte effekter (kosmisk stråling og skyer, UV ++). Men siden den ikke har greid så mye på 850 tusen år så er det litt rart at den plutselig er blitt helt annerledes de siste 160 år da vi har påvirket atmosfæren. Sola, baneparametre og vulkaner kan vi gjøre lite med. Menneskeheten har på 200 år rokket ved et system som har vært kvasistabilt minst 850 tusen år, ja det er årsak til bekymring. Selv de mest pessimistiske IPCC scenarioer for utslipp er for optimistiske, iallfall de neste 20 år. Må passe oss for å unngå energi-kolonialisme eller imperialisme!

Konklusjon Usikkerhet om totaleffekten forandringer er vesentlig, men risikoen er også vesentlig. Solas variasjoner kan bety mer enn IPCC har konkludert, men har sannsynligvis hatt negativ effekt på temperatur de siste tiårene. Konsensusprosessen er konservativ, ikke motsatt. Ingen tegn til konspirasjonsprosesser, men fordeler og ulemper av finansieringsmekanismene virker her også. Innsats må først settes inn på de dominerende årsakene. Skomaker bli ved din lest syndromet gjelder og gjelder ikke, også her! Mer reell, høykvalitets tverrfaglig forskning er avgjørende for økt innsikt og forståelse. Nok kunnskap til å insistere på reduksjon av utslipp, ikke føre var, men litt for sent prinsippet.

Hvor er våre resultater bedre?

This is the greenhouse problem Humans are perturbing the carbon cycle 500 Plants Soil 2000 62.3 Atmosphere 60 and land clearing 1.6 92.3 3.3 750 90 The KP seeks to reduce total emissions by about 0.2 6.3 Estimated Fossil Deposits About 16,000 Driven by fossil fuel emissions Oceans 39,000 Units Gt C for stores & Gt C y -1 for fluxes The oceans and land vegetation are currently taking up 4.6 Gt C per year