MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan har det fått dette gjennomslaget? MRU er et vår tids viktigste normative prosjekter
MRU MRU ofte i kombinasjon med et annet tema MR og demokrati MR og fred MR og historiske hendelser MR og interkultur/flerkultur Min kombinasjon er MRU som et etisk normativt prosjekt, hvordan forstå og begrunne MR
Kort om bakgrunnen for mitt perspektiv Forskjellige etiske modeller appellerer til ulike studenter, noen tiltrekkes av: konsekvensetikk andre av pliktetikk Dydsetikk Nærhetsetikk Det er ikke en tilnærming/forståelse av MR som vil appellere til alle elever
Mine MRU Kilder Lærerutdannere og deres publikasjoner Flere sentrale pedagoger i utviklingen av MRU i internasjonale organisasjoner
MR og mangfold - pluralisme Pluralisme i MR diskursen Dembour Antropolog Studert MR diskursen teorier Filosofi, historie, antropologi, juss Praksis dommer avsagt ved domstolen i Strasbourg, EMD 4 hovedretninger innen forståelser av MR 4 skoler
Se MRU ut fra Dembours 4 skoler/forståelser av MR I hvilken grad og hvordan er MRU influert av de generelle teoriene
Naturrettsskolen En svært gammel tradisjon i europeisk filosofi/teologi Er populær i den generelle MR diskursen Et eksempel på denne type tilnærming - MR er selv innlysende? Finner begrunnelsen for MR i naturen eller ved menneskets natur og behov
Nussbaum et eksempel på en moderne naturretts-teoretiker Betydelig innflytelse innen MR teori En teori for å finne konkrete kriterier til å vurdere utvikling i fattige land Målet med livet er et blomstrende liv For å realiserer et godt liv må grunnleggende capabilities bli respektert og realisert
Capablities Et liv leve et liv i normal livslengde kroppen glede og kontroll over kroppen Næring Helse Bevegelse
Tanker, fantasi, tro Inngå i relasjoner Arbeide være skapende Delta i beslutninger i samfunnet som angår deg Eie personlige ting Lek Ha forhold til natur og dyr
MR begrunnes i capabilities F. eks. bevegelsesfrihet kobles til kontroll over egen kropp Nussbaum er konkret, tydelig og klar enkel å anvende
Forholdet til mangfold Denne tenkningen er overbevist om at vi kan finne det som er gyldig og viktig for alle mennesker uansett tid og sted en universalistisk teori Ulikheter/mangfoldet ligger på det funksjonelle nivået hvordan man praktiserer capablitiene
Donnelly Pedagoger så langt ikke glad i Nussbaum, mer glad i en minimalistisk naturrettstanke Menneskets iboene verdighet MR er nødvendige for å beskytte denne verdigheten
Pedagogene og naturrets-skolen For MRU innebærer denne skolen at forståelse og utvikling av respekt for MR skjer gjennom begrunnelser gjennom overbevisning. Kan også fokusere på å omsette tanker til handling, men forankret i begrunnelser Strong etterlyser mer begrunnelser for MR i undervisningen.
Dialog/deliberative- skolen En sterk innflytelse i MR diskursen Ikke naturrett Samtale og Konsensus (enighet) To typer konsensus
Type a - Habermas Alle berørte deltar Alle finner sammen fram til de beste argumentene i en dialog Alle blir enige - konsensus Enigheten gir en forankring/begrunnelse av MR
Habermas er populær blant pedagoger MR bygger på konsensus Gir pedagogen en sikker plattform i all ulikhet Habermas ser behovet for en stadig dialog også om etablerte normer, det perspektivet er stort sett utelatt av MRU pedagogene
Type b- Rawls Overlappende konsensus Enige, men uenige om argumentasjon/begrunnelse Aksepter både sekulære og religiøse begrunnelser mange akseptable begrunnelser Tverrkulturell dialog om normative spørsmål
Danner en interessant ramme for hvorfor MR er blitt en suksess Gir rom for ulikheter ikke en felles begrunnelse for MR, men mange forskjellige Mer i samsvar med MR selv enn Habermas- MR er viktige fordi vi har ulike overbevisninger, politisk og filosofisk.
Et par eksempler fra religion Keown buddhist Ingen tanke om menneskets iboende verdighet Forankres i barmhjertighet An Na im muslim Dialog Lokal forankring Universelle MR, men bare lokale forankringer og praktiseringer av MR Overlappende konsensus det beste vi kan håpe på
Type a er populær i blant pedagoger Type b lite brukt av pedagoger innenfor MRU, men den er mer interessant i forhold til mangfold og flerkultur - den danner en bedre ramme for MR og MRU MRU i denne tilnærminen vektlegger dialog, ulikhet og konsensus Overlappende konsensus bør få mer oppmerksomhet innen MRU
Kamp skolen Baxi Den mest populære retningen blant MRU pedagoger Populær blant MR historikere Mindre innflytelse blant MR teoretikerne MR hører hjemme i Kamper for rettigheter Revolusjoner Erklæringer/proklameringer
Baxi: The Future of Human Rights Moderne MR Samtidige MR MR handler ikke et blomstrende liv MR er et håp og redskap for dem uten rettigheter Det er de undertryktes kamp om om det grunnleggende nødvendige
MR i et mangfold av kamper. Minoriteter utsatt for forskjellige typer undertrykkelse for deres mangfoldige kamper er MR et redskap MR i et mangfold av narrativer/kulturer MR et pluralistisk prosjekt
Pedagogene dette er som sagt pedagogenes favoritt MRU er handlingsorientert Empowerment Gjøre elever i stand til å kjempe for sin rett Bli i stand til å avdekke krenkelser av MR Gi elevene et redskap for endring MRU er mer enn empowerment : Transformere elever Transformere samfunn
Pedagogene tar ikke opp kritikken av MR slik som filosofene i gjør Pedagogene gir ikke uttrykk for MR som et mangfold/pluralistisk prosjekt
The discourse school Derrida Den minste skolen, liten innflytelse Den vanskeligste teorien Ingen begrunnelse Kritisk til MR Kritisk til det universelle, men nødvendig Det universelle er alltid lokalt
MR og ekskluderinger F eks kvinner, barn, jøder, samer (urfolk), Homofile Handikappede MR og den andre Den andre er ofte oversett
MR er basert på det vi har felles det generelle/universelle Ansvaret for den andre som unik Derrida: det doble ansvaret- for det unike individ og for det universelle
Pedagogene er fraværende i denne skolen MR som beskyttelse av den andre er et spennende perspektiv også for skolens MRU, men egner seg først på høyere nivåer i skoleløpet.
Oppsummering Det er et mangfold i tilnærminger til MR MR universelle, men ingen har den universelle forståelsen Ulik forståelse av MR gir forskjellige forståelser av MRU
Verdifulle innsikter i de forskjellige skoleretningene Ta elementer fra de ulike tilnærmingene, være pragmatisk Ta dialog og pluralismen på alvor i MR og i MRU
Hvorfor denne vekten på mangfoldet i MR diskursen? Det at så mange og ulike teoretiske, sekulære og religiøse retninger kan finne MR verdifulle og gi sin tilslutning til dem er en forutsetning, et grunnlag for MR s suksessen.
MRU bør derfor bevisst benytte, kjenne til og spille på dette mangfoldet for å gjøre MR relevante for flest mulig. For noen er det naturretts tanken, for andre dialog, kamp eller diskurs perspektivet For andre igjen ulike kombinasjoner