Søknad om utslippstillatelse for Forus Nord Energisentral

Søknad om utslippstillatelse for Forus Nord Energisentral 60 MW gassfyrte kjeler Status: Endelig utgave Dato: 20.03.2014 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes

Rapport Oppdragsgiver : Lyse NeoAS Dato: 20.03.2014 Prosjekt navn: ForusNord Energisentral Dok.ID: 31753-00203-0.3 Tittel.: Søknadom utslippstillatelse for Forus Nord Energisentral Deresref: Utarbeidet av: Kontrollert av: Status: HegeMonsen-Wiggins DagBorgnes SvenDanielsen Endeligutgave Innhold 1 Sammendrag............4 2 Informasjon om virksomheten.........4 2.1 Bedriftsspesifikke data.........5 2.2 Lokalisering......... 5 2.3 Transport............6 2.4 Reguleringsforhold.........7 2.5 Høringsparter og lokalaviser..........8 3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold... 9 3.1 Produksjonsbeskrivelse.........10 3.2 Kapasitet, årlig produksjon og prosess......10 3.3 Beskrivelse av varmesentralen...... 10 3.4 Tiltak for reduksjon av utslipp til luft......11 3.5 Råvarer og innsatsstoffer.........11 3.6 Utslippskomponenter.........11 3.7 Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp......12 3.8 Prosess og utslippsnivå i forhold til BAT......12 4 Utslipp til vann......... 13 4.1 Prosessutslipp......... 13 4.2 Sanitæravløp......... 13 HOVEDKONTOR Hoffsveien13,POB27Skøyen,N- 0212Oslo Telefon:22061800 Telefaks:22061890 AVD.GJØVIK Strandgt.13A, N- 2815Gjøvik Telefon:61131910 Telefaks:61131911 AVD.BERGEN Damsgårdsveien 131, N- 5160Laksevåg Telefon:55507830 Telefaks:55507831 Org.nr.945469277MVA Kto.nr.70340500014 kontakt@energi.no www.energi.no Side2 av 17

5 Utslipp til luft... 13 5.1.1 Målinger og kontroll... 14 5.2 Lukt... 14 5.3 Luftkvalitet og spredningsberegninger... 14 6 Grunnforurensning... 15 6.1 Tilstanden i grunnen... 15 7 Kjemikalier og substitusjon... 16 8 Støy... 16 8.1 Støysonekart... 16 9 Energi... 16 10 Avfall... 16 11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak... 17 Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 3 av 17

1 Sammendrag søker herved om utslippstillatelse for etablering av en ny energisentral, «Forus Nord Energisentral» med 4X15 MW gassfyrte kjeler. Sentralen vil fungere som en spisslast-/reservesentral, og vil øke leveringssikkerheten i fjernvarmenettet. Varmesalget i området er i vekst og sentralen er en del av en større plan om å bygge ut fjernvarmenettet. Etableringen av sentralen vil videre bidra til å forbedre utnyttelsesgraden i avfallsenergianlegget på Bærheim (Forus Energigjenvinning). Planlagt installert effekt ved full utbygging er 60 MW, og sentralen benytter naturgass/biogass som brensel, alternativt naturgass/biogass i kombinasjon med elektrisitet (45 MW gass/ 15 MW elektrisitet). Bygningsmessig tilrettelegges sentralen for begge alternativene 60 MW gass og 45 MW gass / 15 MW elektrisitet. Det omsøkes i denne omgang konsesjon og utslippstillatelse for alternativet med fire gasskjeler, hver med 15 MW installert effekt. Utbyggingen vil skje trinnvis. De to første gasskjelene er planlagt installert i 2015. Når de to neste kjelene skal installeres vil avhenge av fjernvarmenettets utbyggingstakt og etableringstakt for planlagte forbrukere i regionen. Foreløpig legges det til grunn at kjel 3 settes i drift i 2018, og kjel 4 settes i drift i 2019. Sentralen vil gi utslipp til luft av CO 2, NO x og CO. Det søkes om utslippsgrenseverdier som i Miljødirektoratets «Forslag til gjennomføring av EUs industriutslippsdirektiv (2012/1143)». De omsøkte utslippskonsentrasjonene er innenfor det som angis i BREF LCP for NO x og CO. Det er utført spredningsberegninger/skorsteinshøydeberegninger for som viser at aktuell skorsteinshøyde gir god margin til luftkvalitetskriterier og grenseverdier. Søknaden er basert på ny «Veileder for søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven», TA3006/2012 fra Miljødirektoratet. 2 Informasjon om virksomheten er et heleid selskap i konsernet Lyse Energi AS. Lyse Energi AS eies av 16 kommuner i Rogaland. eier og driver anlegg for distribusjon av naturgass, biogass, fjernvarme og kjøling, samt driver salg av disse produktene. Selskapet ledes av adm. direktør Audun Aspelund. Styret består av Ole Gabrielsen, Grethe Høiland, Asbjørn Høivik, Torbjørn Johnsen og Johnny Fredvik. står som eier og drifter av den nye energisentralen. eier og drifter i dag fjernvarmenettet Forus og Jåttåvågen. Lyse Neo leverer fjernvarme til kunder i Sandnes, Stavanger og Sola kommuner, i Rogaland fylke. Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 4 av 17

2.1 Bedriftsspesifikke data Tabell 1 Bedriftsinformasjon Bedriftsnavn Beliggenhet/gateadresse Breiflåtveien 18, 4017 Stavanger Postadresse Postboks 8124, 4069 Stavanger Offisiell e-postadresse Kommune og fylke Stavanger kommune i Rogaland fylke Org. nummer 982 929 733 Gårds- og bruksnummer 16/732 UTM-koordinater 6534257N 309953E (UTM32) NACE-kode og bransje 40.3 Damp- og varmtvannsforsyning NOSE-kode(r) Kategori for virksomheten Energiforsyning Normal driftstid for anlegget Anslått til i størrelsesorden 500-1500 timer Antall ansatte 28 Tabell 2 Kontaktperson Navn Johnny Fredvik Tittel Avdelingsleder utbygging Telefonnr. 51 90 84 68 E-post johnny.fredvik@lyse.no 2.2 Lokalisering Energisentralen vil bli lokalisert ved E39 der Refsnesveien krysser over E39. Gårds og bruksnummer er hhv 16/732 (anlegget har på nåværende tidspunkt ikke fått tildelt adresse). Tomten er regulert til formålet varmesentral og park, og hele installasjonen vil bli liggende under bakken i skrått terreng med bare en fasade som er synlig mot sør. Taket på sentralen vil inngå som en del av parkanlegget i tråd med reguleringsbestemmelsene. I Figur 1 er plasseringen av Forus Nord Energisentral vist i forhold til E39 og nærliggende bebyggelse, og i Figur 2 er et oversiktsbilde over sentralen i forhold til byområdene Stavanger og Sandnes vist. Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 5 av 17

Forus Nord Energisentral Figur 1: Plassering av Forus Nord Energisentral Figur 2: Oversiktsbilde over området 2.3 Transport Det vil ikke bli vesentlige endringer knyttet til transport i driftsfasen. Trafikk til og fra energisentralen vil gå på allerede regulerte traséer og vil dermed ikke medføre etablering av ny avkjørsel/kryss til offentlig vei. Da Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 6 av 17

sentralen benytter gass i rør som brensel (og eventuelt elektrisitet), vil det ikke medføre behov for transport av brensel på vei. Adkomst til energisentralen vil skje via Forus Næringspark (felt C2), som igjen har tilkobling til Næringsveien og videre til Solasplitten. All adkomst er skilt fra ny etablert sykkelstamvei mellom Stavanger og Sandnes (langs E39) og det øvrige g/s-nettet i området. 2.4 Reguleringsforhold Tomten er regulert til formålet varmesentral og park, og installasjonene vil bli liggende under bakken i skrått terreng med bare en fasade som er synlig mot sør. Taket på sentralen vil inngå som en del av parkanlegget i tråd med reguleringsbestemmelsene. Etableringen av Forus Nord Energisentral er godkjent av bystyret i Stavanger Kommune gjennom kommuneplan for Stavanger 2010 20125 «Plan 2397P. Detaljregulering for sykkelvei og energisentral, Forus felt C. Hinna bydel», datert 26.5.2011, og revidert 26.10.2011. I reguleringsplanen er det lagt inn trasé for sykkelstamvei langs E39 ved planområdet. I planarbeidet er energisentralen innpasset i regulert parkområde ved Refsnesveien bro. Energisentralen kommer ikke i konflikt med sykkelstamveien. Energisentralen ligger utenfor planlagt kulvert under Refsnesveien bro, dvs. vest for denne. Sykkelstamveien skal krysse under Refsnesveien bro i den nye kulverten. Energisentralen ligger innenfor den regulerte byggegrensen på 50 m mot E39. Statens vegvesen har ingen merknader i forhold til avstanden mellom E39 til energisentralen, men forutsetter at energisentralen på ingen måte må komme i konflikt med den planlagte sykkelstamveien eller g/s-veier for øvrig i området. Det er gjennomført nødvendige avklaringer i forhold til adkomst til tomten og eksisterende/ny infrastruktur i området. Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 7 av 17

Figur 7 Utsnitt av reguleringsplan med FNE inntegnet i grønt (bygg under bakken) 2.5 Høringsparter og lokalaviser Denne søknaden sendes til høring til alle de som fikk invitasjon til folkemøtet 04.09.2013 for NVE Konsesjonssøknad. Se Vedlegg 3 for liste over høringsparter. Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 8 av 17

3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold Anlegg for energiproduksjon (type og mengde brensel/brensler og innfyrt effekt i MW) Ved valg av energibærer fikk Lyse i 2011 utført en inngående vurdering av ulike alternativer til fornybar spisslast som kan tenkes benyttet i fjernvarmesystemet. Denne vurderingen ble oppsummert med rapporten «Innsatsfaktorer til spisslast for Lyse fjernvarme». I rapporten blir bio-olje, bio-pulver, biopellets, flis/grot, naturgass og biogass vurdert utfra kostnader, tilgjengelighet, leveringssikkerhet og miljømessige hensyn. Av de vurderte energibærerne er det bio-olje og naturgass som viser seg som de beste alternativene for Lyse Neo. Bio-olje medfører lavere CO 2 utslipp siden dette regnes som CO 2 - nøytralt, men vil medføre høyere utslipp av partikler og NO x sammenlignet med naturgass. Bio-olje vil være mindre tilgjengelig i et umodent bio-olje marked, og medføre større miljømessig belastning i form av brenseltransport til energisentralen. Naturgass har høy tilgjengelighet, leveringssikkerhet og gjennom eksisterende og nærliggende etablert rørnett unngår man transport av brensel. Ved Forus Nord Energisentral vil det hovedsakelig bli benyttet naturgass, iblandet noe biogass. Innfyrt effekt er 60 MW. Over 95 % av levert energi inn i fjernvarmenettet kommer i 2013 fra avfallsforbrenning på Bærheim, Forus. I dag (2013) utnyttes 48 % av varmen som produseres på avfallsenergianlegget på Bærheim. Etableringen av Forus Nord Energisentral og utvidelsen av fjernvarmenettet vil være med på å øke denne utnyttelsesgraden ved at avfallsforbrenning kan levere full effekt til fjernvarmenettet flere timer per år. Beregninger viser at utnyttelsesgraden av avfallsenergianlegget vil øke fra dagens 48 % til 75 % i 2023, gitt forventet utvikling i varmesalget. Dersom fjernvarmenettet bygges ut som planlagt vil vurdere å installere fornybar mellomlast for å opprettholde fornybarandelen på et høyt nivå. Det kan være aktuelt å utnytte varmeressurser fra sjøen og det jobbes med å se på løsninger for dette i kombinasjon med planlagte frikjøleanlegg. El-kjel eller andre løsninger vurderes også. Dette er aktuelt som mellomlast produksjon, dvs. varmeproduksjon prioritert etter avfallsvarme men som kobles inn før en evt. gassbasert spisslastsentral. Således vil fjernvarmeleveransen inneha en høy fornybarandel også i fremtiden. Lyse Neo har mulighet og planer om å bruke biogass i energisentralen, men den har begrenset tilgjengelighet og leveringssikkerhet. Det er flere konkrete planer som kan medføre en økning i biogassproduksjonen i regionen. Biogassen kan transporteres gjennom det eksisterende gassnettet. Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 9 av 17

3.1 Produksjonsbeskrivelse 3.2 Kapasitet, årlig produksjon og prosess Dagens energi- og effektbehov i fjernvarmenettet på Forus er følgende: *Effektbehov ca. 44 MW *Energibehov ca. 89 GWh Energi- og effektbehov i 2023 er anslått til følgende: *Effektbehov ca. 105 MW *Energibehov ca. 211,2 GWh Forus Nord Energisentral vil bidra til å dekke effektbehovet på 105 MW i 2023. 3.3 Beskrivelse av varmesentralen Tabellen under gir en oversikt over de overordnede designkriteriene til sentralen. Tabell 4 Overordnede designkriterier 4 stk. 15 MW gasskjeler, alternativt 3 stk. Installert effekt 15 MW gasskjeler og en stk. 15 MW el kjel (bygges ut trinnvis etter behov) Anleggets funksjon Spisslast effektdekning for fjernvarmenettet på Forus Sekundær trykkholdning for fjernvarmenettet på Forus (Reserve for primær trykkholdning på Bærheim) Energikilde Naturgass eller biogass Elektrisitet vurderes for siste utbyggingstrinn på 15 MW Turtemperatur fjernvarme 105 (Designes for 120, alle krav ivaretas) Returtemperatur fjernvarme 65 Energisentralen vil bestå av følgende hovedkomponenter: Nedgravd tilførselsledning for gass tilkoblet sentralen Nedgravd fjernvarmeledning tur/retur tilkoblet kjelhall Nedgravd elektrisk krafttilførsel Kjelhall Felles- og matevannsystem Kontrollrom Elektriske tavlerom Traforom Ventilasjonsanlegg Røykgasskanaler med lyddemping mellom kjeler og skorstein Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 10 av 17

Ca. 45 m (jordet) skorstein med flyhinderlys Nedenfor er det gitt en forenklet illustrasjon av alternativet med fire gasskjeler, se figur 3. Figur 3: 4x15 MW gasskjeler 3.4 Tiltak for reduksjon av utslipp til luft Hver kjel vil bli utstyrt med moderne brennere som tilfredsstiller NOx-grenseverdier, sammen med avansert brennerstyringssystem for kontroll av forbrenningsbetingelser. Anlegget vil ha overvåkningsog registreringssystem (SRO system) for kontroll av aktuelle driftsparametre. 3.5 Råvarer og innsatsstoffer Råvarer og innsatsstoffer er naturgass og biogass samt elektrisk krafttilførsel til diverse utstyr. 3.6 Utslippskomponenter Det vil normalt ikke være utslipp til vann fra varmesentralen(se kapittel 4). Normalt utslipp til luft vil kun være fra skorsteinen (se kapittel 5). Utslippskomponenter som er aktuelle i forhold til forurensning fra anlegget er følgende: Karbonmonoksid (CO) utslippet er såpass lavt at bidraget er ubetydelig i forhold til aktuelle kriterier/grenseverdier. CO-utslippet er en indikator på kvaliteten av forbrenningsprosessen Nitrøse gasser (NOx) som følge av nitrogen i luft, nitrogen i brensel og forbrenningsforhold Karbondioksid (CO2) Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 11 av 17

CO og NOx er regulert i IE-direktivet samt i «Forslag til gjennomføring av EUs industriutslippsdirektiv (2012/1143)». 3.7 Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp Det vil etableres eget internkontrollsystem for anlegget som inkluderer rutiner for vedlikehold, ettersyn og kontinuerlig kontroll av prosessteknisk utstyr. I tillegg skal en rekke driftsparametere og måles og logges kontinuerlig. Det vil gjennomføres en miljørisikoanalyse for anlegget før anlegget settes i drift. En slik analyse vil avdekke eventuelle prosesshendelser som kan føre til økte utslipp. Denne type anlegg har svært få aktuelle miljørisikoelementer. Videre vil driftsansvarlig til enhver tid ha kontroll og alarmer på aktuelle parametere. Ved overskridelser av settpunkt for sentrale driftsparametere vil det bli gjennomført tiltak umiddelbart for raskt å kunne få utslippene ned på akseptable nivåer igjen. Dersom det blir betydelige overskridelser av utslippsgrenser over flere dager vil Miljødirektoratet bli varslet for å diskutere tiltak. 3.8 Prosess og utslippsnivå i forhold til BAT Anlegget blir planlagt, designet og prosjektert med en rekke tiltak som er spesielt rettet mot å oppnå lavest mulige utslipp, best mulig energiutnyttelse, høyest mulig tilgjengelighet og minst mulig uforutsette driftsavbrudd. Erfaringer og referanser fra tilsvarende anlegg vil bli benyttet. I IE-direktivet (kapittel II) og i «Forslag til gjennomføring av EUs industriutslippsdirektiv (2012/1143)» heter at BAT skal legges til grunn. Relevante anbefalinger hentet fra BREF-dokumentene (Best Available Technique Reference Documents) som omhandler store forbrenningsanlegg over 50 MW(BREF LCP) vil bli benyttet. Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 12 av 17

4 Utslipp til vann Det er søkt kommunen om påslipp til spillvann og overvannsnettet. Søknaden er ikke besvart pr dags dato. 4.1 Prosessutslipp Anlegget vil ikke ha utslipp til vann ved normal drift. Slukene i anlegget vil være tilknyttet oljeutskiller for å hindre oljeholdig utslipp til avløp/overvann. Eventuell olje i rengjøringsvannet vil dermed bli tatt hånd om, slik at det ikke kommer inn på spillvannsnettet (kloakken). Det etableres et system som skal håndtere nedtapping av varmt vann fra kjel og rør ved vedlikehold, spyling/ rengjøring av gulv med brannslange, små mengder fett og olje slik at dette ikke renner til kommunalt avløp, eventuell lekkasje av varmt vann slik at det ikke skader avløpssystemet, samt avblåsning av vann og damp fra sikkerhetsventiler. Bunnledninger dimensjoneres for å tåle høye vanntemperaturer og basisk væske fra eventuelt kjelbrudd. 4.2 Sanitæravløp Toaletter samt vann fra rengjøring vil bli tilknyttet offentlig avløpsnett. 5 Utslipp til luft Energisentralen gir utslipp av CO 2, CO og NOx. Miljødirektoratet har utarbeidet «Forslag til gjennomføring av EUs industriutslippsdirektiv (2012/1143)». Miljødirektoratet anbefaler at kravene i Industriutslippsdirektivet (IED) implementeres direkte i forurensningsforskriften og avfallsforskriften. 5.1 Utslippskonsentrasjoner Det søkes om utslippsgrenseverdier som gitt i dette forslagets del 2: Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg med tillatelse gitt første gang fra og med 7. januar 2013. Dette innebærer utslippsgrenseverdier som gitt i tabellene nedenfor (alle utslippsgrenseverdier er uttrykt i mg/nm 3 og skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kpa og for korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene og ved et standardisert O 2 innhold på 3 %). 2.6 Utslippsgrenseverdier for gassfyrte forbrenningsanlegg: Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 13 av 17

De omsøkte utslippskonsentrasjonene er innenfor det som angis i BREF LCP for NO x og CO, idet denne angir BAT-nivå for NO x på 50-100 mg/nm 3 for både eksisterende og nye anlegg. CO-nivå er angitt til 30-100 mg/nm 3. BAT options for å nå disse nivåene er angitt til lav-nox-brenner eller SCR eller SNCR. Det forutsettes at sentralen vurderes som ett utslippspunkt, selv om det er fire skorsteinsløp. Det kan bli aktuelt å flytte en kjel fra en annen lokalitet (Bærheim). Denne har NO x -utslippsnivå på over 100 mg/nm 3. Det forutsettes at det vil være mulig å benytte denne kjelen, forutsatt at gjennomsnittlig utslipp er under grenseverdien på 100 mg/nm 3. 5.2 Utslipp pr år Normal driftstid for anlegget er anslått til i størrelsesorden 500-1500 timer. Dersom en forutsetter maks effekt i 500-1000 timer tilsier dette NO x -utslipp på ca 5 tonn pr år. 5.2.1 Målinger og kontroll Iht. IE-direktivet og «Forslag til gjennomføring av EUs industriutslippsdirektiv (2012/1143)» skal det foretas kontinuerlig måling av utslipp til luft dersom rated thermal input (innfyrt effekt) er 100 MW eller mer. Anlegget er under 100 MW, og vil ikke bli utstyrt med kontinuerlig måling av NO x - eller CO utslipp. Ikke-kontinuerlig måling skal i utgangspunktet utføres hver sjette måned iht. IE-direktivet og «Forslag til gjennomføring av EUs industriutslippsdirektiv (2012/1143)». Anlegget er i drift kun i kalde perioder i vintermånedene. Dersom man skulle fulgt opplegget med måling hver sjette måned måtte man ha startet opp anlegget kun med tanke på gjennomføring av målinger. Dette hadde også fått konsekvenser for avfallsforbrenningsanlegget som da måtte ha levert mindre energi. På bakgrunn av dette søkes om følgende vedrørende målinger for kontroll av overholdelse av grenseverdier: Utslippskomponent NO x (som NO 2 ) CO Målehyppighet Hver tolvte måned Hver tolvte måned Tabell 3 Forslag til målehyppighet for parametere med grenseverdier Målinger og beregninger av utslipp utføres etter et opplegg som gjør det mulig å få frem utslippsdata som er mest mulig representative for hele driftsperioden. Dette opplegget vil bli nærmere definert i forkant av at anlegget settes i drift. 5.3 Lukt Anlegget vil ikke medføre luktutslipp. 5.4 Luftkvalitet og spredningsberegninger Det er utført spredningsberegninger for utslipp til luft fra planlagt varmesentral på Forus i Stavanger kommune. Denne er vedlagt i egen rapport. Under følger et sammendrag av resultatene. Spredningsberegningene er utført ved hjelp av Breeze Aermod som bygger på modeller utarbeidet av Environmental Protection Agency (EPA). Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 14 av 17

Beregningene er utført for naturgassfyrte kjeler med total kapasitet 4 x 14,5 MW avgitt effekt. Det er beregnet for et worst case mht. utslipp av NOx, dvs. med utslippskonsentrasjon tilsvarende maksimal utslippskonsentrasjon (dvs. 150 mg/nm 3, som var aktuell grenseverdi da beregningene ble utført) og maksimal effekt på alle kjelene. Spredningsberegningene er utført med følgende konservative beregningsforutsetninger: Det er benyttet maksimal effekt kontinuerlig i hele perioden januar til og med mars, samt i november og desember. Dette er konservativt, da maksimal effekt kun vil forekomme på de kaldeste timene på vinteren Utslipp av NOx tilsvarende 1,5 x grenseverdi Det er forutsatt at all NOx i utslippet omdannes til NO2 Maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av NO2 ved bruk av 45 meter høy skorstein (topp skorstein på kote 67) er beregnet til under 1/5-del av Miljødirektoratets anbefalte luftkvalitetskriterier for NO2, og under 1/10-del av grenseverdien for NO 2. Skorsteinshøyde på 45 meter gir dermed god margin til aktuelle luftkvalitetskriterier, grenseverdier og Miljødirektoratets maksimale anbefalte tilleggsbelastning. Årsmiddelbidraget fra anlegget vil være vesentlig lavere enn de beregnede maksimale timemiddelverdiene på grunn av lavere utslipp og variasjoner i vindretning, vindhastighet og stabilitet. Tidligere gjennomførte beregninger i forbindelse med andre, tilsvarende prosjekter har gitt maksimale årsmiddelverdier på 1-10 % av maksimal timemiddel, og dermed langt lavere enn aktuelle grenseverdier. Det vises til spredningsberegninger i Vedlegg 1. Utbyggingsfasen Aktivitet i forbindelse med utbygging av varmesentral vil kunne være til sjenanse for omgivelsene i en begrenset tidsperiode i form noe støv i forbindelse med graving og anleggsaktiviteter. 6 Grunnforurensning 6.1 Tilstanden i grunnen Etter «Forskrift om opprydding i forurenset grunn ved terrenginngrep» plikter tiltakshaver å vurdere og eventuelt undersøke om det er forurenset grunn i området i forbindelse med et tiltak. Dersom det skal gjennomføres tiltak på et område med forurenset grunn skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før tiltaket gjennomføres. Tidligere grunnundersøkelser antyder fjell på kote +14,5 16,3. Det er ikke kjent at det er forurenset grunn i dette området. Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 15 av 17

7 Kjemikalier og substitusjon Det vil i utgangspunktet ikke bli benyttet kjemikalier ved anlegget. 8 Støy Det er gjennomført støyberegninger for virksomheten i energisentralen for å sikre at man overholder Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Beregningene er utført av Sinus AS. Lydkonsulent Morten Sandbakken i Brekke & Strand har gjort en tredjepartsvurdering av beregningene, samt gjort beregninger fra vei (E39) og støy fra ny Energisentral. Brekke & Strand har også gjort et tredje notat, som oppsummerer støysituasjonen rundt energisentralen. Støy fra energisentralen skal tilfredsstille T-1442. Energisentralen vil ikke gi merkbar økning av støynivået i parkområdet over og rundt energisentralen. Uavhengig av trafikkstøy vil vi påpeke at alle krav i standard T1442 vil bli tilfredsstilt i prosjektet og at det vil installeres lyddempere på steder der dette er nødvendig. Blant annet vil støykravene i prosjektet med all sannsynlighet medføre installasjon av lyddempere på røykgassutslipp. Støykrav for både natt og dag vil bli tilfredsstilt. Det vises til støyberegninger og oppsummerende notat i Vedlegg 2. Arbeidet og vurderinger som er utført på støy vil bli informert til kommunen slik at de skal ha oversikt over støykilder og kunne oppdatere eventuelle støykart for området. Utbyggingsfasen Aktivitet i forbindelse med utbygging av varmesentral vil kunne være til sjenanse for omgivelsene i en begrenset tidsperiode, i form av gravearbeider, støy- og trafikkplager. 8.1 Støysonekart Se vedlagte støyberegninger og oppsummerende notat i Vedlegg 2. 9 Energi Anlegget vil bli bygget med full fokus på høyest mulig energieffektivitet og virkningsgrad. Det vil bli innført system for energiledelse ved anlegget etter at anlegget er kommet i normal drift. 10 Avfall Avfall fra gassfyrte energisentraler vil være små mengder sot, ved rengjøring av kjelrør. Det vil også genereres små mengder avfall knyttet til øvrig vedlikehold og utskifting av komponenter, samt noe vanlig avfall knyttet til næringsvirksomhet som papp, papir, plastemballasje osv. Dette vil bli ivaretatt på vanlig godkjent kommunal måte. Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 16 av 17

11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak Det vil gjennomføres en miljørisikoanalyse for anlegget før anlegget settes i drift. En slik analyse vil avdekke eventuelle prosesshendelser som kan føre til økte utslipp. Denne type anlegg har svært få aktuelle miljørisikoelementer. Det er utført flere ROS- analyser vedr. påvirkning av omgivelsene, i tillegg til risikoanalyser knyttet til teknisk sikkerhet på anlegget. Det er også gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse ihht. NVE beredskapsforskrift. Anlegget vil bli prosjektert ihht de analyseresultater som er framkommet. Dok ID: 31753-00203-0.3 Side 17 av 17