1 av 5 Øystre Slidre kommune Sektor for kultur, utvikling og næring 2940 Heggenes HØRINGGSSVAR TIL KOMMUNEDELPLAN FOR BEITOSTØLSOMRÅDET Bondelagets prinsipp for uttale i ei slik sak er: Jordvern Ivaretaking av noverande og framtidige landbruksinteresser Redusere konfliktpotensialer både innad i næringa og overfor andre Ivaretaking av bygdene sine interesser Bakgrunn Beitostølen med nærområder er historisk eit støls- og beiteområde med til dels rike beitekvalitetar. Området var/er eigd og disponert av landbruksinteressene i bygdene i nærområdet. Turistutviklinga og utbyggjinga har totalt endra dette slik at det i dag er umogeleg å ha frittgåande beitedyr her. Det finst så vidt at beitedyr på fellesstølen på inngjerda mark. Dei som hadde aktiv støling i sentrum, har anten fått seg nytt beiteland andre stader eller lagt ned beitedrifta. I båe endane av Beitostølen sentrum finst aktive stølar som til dels har store utfordringar fordi dei har fått utbyggjinga nært innpå seg. I tillegg er streifbeiting ei stor utfordring. Her ligg det konflikter som må løysast i samarbeid med aktuelle aktører! Turismen på Beitostølen er avhengig av eit stort omland/friareal for å kunne tilby gode og varierte friluftsaktivitetar. Mange grunneigarar i Beitostølområdet føler og meiner dei har for liten kompensasjon og/eller delvis for stor ulempe for friarealet som dei held. Denne utfordringa må også løysast for å få til ei god utvikling i området. Bondelaget er klar over turistnæringa si betydning for Øystre Slidre og ønsker ei fornuftig utvikling basert på konstruktiv sameksistens og gjensidig verdiskaping og verdiforståing. Bondelaget lever i den formeining at eit aktivt landbruk har viktige verdier for turistnæringa og at landbruket bør i sterkare grad utnytta potensialet for verdiskaping som turismen kan gje. Landbruket har dei seinare tiåra vore prega av tilbakegang og strukturendringar. I dette området er det no mange bruk som ikkje har eigen landbruksproduksjon, men areala vert likevel drevne av dei aktive brukarane som er att. Bondelaget meiner at landbruksjord, landbruksproduksjon og matproduksjonspotensial har ein universell verdi som samfunnet har ein særleg grunn til å ta vare på. Vi veit at tidene skiftar og at ein generasjonsyklus berre er 30 år. Mange gardar i området kan følgje landbruksaktivitet hundrevis av år bakover, med både oppturar og nedturar. I landbruket har vi eit motto om å levere garden vidare i betre stand enn då ein overtok. I eit slikt perspektiv er reell berekraft og fornuftig tilpassing gode prinsipp. Jordvern er etter kvart kome høgare opp på den nasjonale politiske agendaen. Ny stortingsmelding om landbrukspolitikken vil vonaleg gje gode føringar her. Bondelaget veit at det vert diskutert både forbod mot nedbyggjing av landbruksjord og avgifter på slik Øystre Slidre Bondelag Postadresse: v/magne Egil Mjøs 2940 Heggenes Telefon: 61340362 95069418 E-postadresse: magne.mjos@gmail.com
Øystre Slidre Bondelag 2 av 5 omdisponering. Her vil det vere naturlig og vise til det pågåande arbeid med å klassifisere verdifulle areal i landbruksplanen Innspel til den konkrete planen I overordna mål finn vi ingen ting om landbruk. Rett nok står aktiv støling og utmarksbeite som siste punkt i avleia mål. Bondelaget meiner at landbruket og historia burde ha ein plass i overordna målsetjing. Og stadig spør vi oss når skal turistnæringa og kommunen oppdage at landbruk og beitedrift er viktig for området. Det er udiskutabelt at landbruket i området er under press på ulike måtar frå utviklinga på Beitostølen. Og då er spørsmålet: kva kan ein gjere med det og har ein vilje til å gjere noko? Våre forslag er: Forholdet til landbruket må inn i overordna mål for planen. Forslag: Vi skal ta vare landbruket, produktive areal og kulturhistoria. Halde fornuftig avstand til landbruksareal (både dyrka marka og viktig beiteareal) Opprette hensynssoner kring bygdene Vurdere beitekompensasjon for utbyggingsareal i nye områder Vurdere friarealkompensasjon for nye områder. Unngå nedbyggjing av god dyrkbar mark i henhold til landbruksplanen Tåbakke Lykkjehøgda Området er i dag brukt som beiteområde vår og haust. Her finn ein også kulturminne og gamle kulturlandskapselement samt dyrkbar mark. Ein viktig faktor for Bondelaget er at ved ei utbyggjing her, vert det slått ein utbyggjingskile inn i bygdene. Dette er vi skeptiske til. Fortsetjinga her kan bli utbyggjing mellom Beitostølen og Tåbakke og/eller nordover Lykkjehøgda. Vår informasjon er at dei aktive landbruksinteressene i Nørre Beito og Lykkja er i mot utbygging. Garli Området neda riksveg 51 i Garliområdet vert rekna som svært godt beiteareal og potensiell dyrkbar mark. Dette beiteområdet må ikkje øydeleggjast meir og difor meiner Bondelaget at H5 og H7 må ut av planen. Heimre Hedalsstølen Under temakart kulturmiljø kjem det tydeleg fram at dette området har ein heilt spesiell verdi. På grunn av beiteinteressene i området bør utbyggjingsfelta B3 ogh1 takast ut av plana. Men dette kan vurderast ut i frå plassering av eit eventuelt heimrastgjerde. Tilleggsnæring T1 og T2 Bondelaget ser at bøndene sine rettar, anlegg og muligheiter i stølsområde og fjell bør kunna brukast til ny verdiskaping. Utfordringa er å gjere dette på ein måte som verken reduserar verdien av området til landbruksformål og interessa for å bruke området til landbruk. Bondelaget veit at aktive bønder har stort behov for nye inntekter til investering i gardsdrifta
Øystre Slidre Bondelag 3 av 5 Heimre Hedalstølen, Valstadstølen og Røynisstølen har i planen fått muligheit til utbyggjing for tilleggsnæring. Bondelaget er i utgangspunktet mest spørjande til dette, fordi det reiser ein del problemstillingar som ein på førehand må utgreie. Korleis vil kommunen handtere andre stølseigarar/-område som ynskjer ei liknande utvikling? Korleis skal ein definere tilleggsnæring? Dette bør avgrensast til dei som driv aktiv landbruksdrift. Kor skal denne bygningsmassen plasserast inne på stølsjordene? Korleis kan ein gjere dette utan at ein øydelegg for stølinga? Korleis kan ein gjere dette på ein konfliktdempande måte?. Gondol Bondelaget ser behovet for god infrastruktur mellom Beitostølen og Raudalen. Men den skisserte gondolløysinga er vi negative til fordi den vil vere skjemmande for Beitobygda og kulturlandskapet. Generelt til planen Bondelaget saknar ein vidare horisont på landbruk og bygdene. Det bør gåast djupare inn i kva utvikling ein ynskjer for landbruket og bygdene og kva forutsetningar som då må liggje til grunn. Det arealet som tas i bruk til turist/næringsutvikling må utnyttes intensivt, slik at ein ikke bruker unødig mykje areal. Og vil ein ha aktivt landbruk i området, må ein leggje til rette for utstrakt beitedrift. Difor må ei god løysing av konfliktene kring beitedrift og beitedyr vere ei vesentleg forutsetning for planen. Her må alle involverte partar bidra til ei løysing. Bondelaget meiner at kommunen her har eit spesielt ansvar. Langsiktig planleggjing I dei fleste tilfelle vert langsiktig planleggjing sett på som fornuftig, men her stiller Bondelaget spørsmålet om ein har planlagt for ein altfor lang horisont. Kva veit vi om utviklinga i turistnæringa, landbruket og bygdene 40 til 50 år fram i tida? Kommunen arbeider også med planer for utbyggjing i andre delar av kommunen. Burde ein ikkje spare litt kapasitet til desse områda. Heggenes 30042010 Øystre Slidre Bondelag Magne Egil Mjøs
Øystre Slidre Bondelag 4 av 5
Øystre Slidre Bondelag 5 av 5