VINDUSMALERI Ittens fargelære
Gotikken Som eindel av oppgåva skulle me skrive ein tekst om gotikken ilag med gruppa. Her er vår tekst: Gotikken var under renessansen en vanlig betegnelse på den foregående tids stil. I starten ble gotikk brukt som ett skjellsord fordi byggestilen var mye mer barbarisk enn de klassiske byggestilene. Ordet gotikk fikk navnet etter goterne, en av de germanske folkegruppene som hadde bidratt til Vest-Romerrikes fall. Tre kjennetegn med gotikken er spissbuen, ribb-hvelvet og strebepilarer. Denne perioden gjaldt mest i Vest-Europa fra ca. 1150 til 1550. At Gud hadde skapt alt var ett vanlig syn på livet i denne tidsperioden. Tanken på å komme i kontakt med Gud, uten kirken var umulig. Gotisk tid var dominert av kristen tro og lære. Gotikkens katedraler reiser seg som et kjempebygg til Guds ære. I Gotikken er fokuset satt på enten Gud eller Satan, og spørsmålet om det er noe i mellom ble ikke tatt opp.
Kirken var organisert som en pyramide, med paven øverst, etterfulgt av helgenene, kardinalene, erkebiskopene, biskopene og sokneprestene til slutt. I den gotiske perioden var Roma blitt et sentrum for både politisk og religiøs sammenheng. De store katedralene er typiske i gotikken. Mange velstående personer så steder som kunne oppnå raskere vel stand og steder gotiske bygninger kunne bli bygd på. På 1100-tallet kommer store byer fram i Europa og det kommer en ny type storslått kirkebygg, dette er de gotiske katedralene. Gotisk byggeskikk og romansk byggeskikk har mange fellestrekk. Begge er bygget i hogd stein og blitt murt som de romanske katedralene. De gotiske katedralene var ikke like mørke og lukket, de hadde store vinduer som var pyntet med glassmalerier i forskjellige farger. Disse slapp inn lys og omgivelsene ble farget i fargene som var i vinduene. Kjennetegn på gotiske katedraler er at de er veldig store. Vinduene var store for å kunne slippe inn mest mulig lys. Den gotiske stilen oppstod i klosterkirken Saint Denis i Paris. Abbed Suger bygget om mye i klosterkirken mens kong Ludvig 7 av Frankrike var på korstog i 1130-årene. Klosterkirken ble først bygget på 700-tallet. Byggingen på Saint Denis varte fra 1137-1144 og dette ble grunnlaget for den gotiske byggestilen. Stilen og byggeteknikken spredte seg til England, Spania, Tyskland og Norden.
Abbed Suger fylte kirkerommet med skulpturer, relieffer, glassmalerier og mosaikker. målet han var å gjøre denne kirken til de franske kongenes kroningskirke og gravsted. Saint Denis var Frankrikes helden, og Suger ønsket å bringe kirken og kongehuset sammen i en allianse. veggene ble høye, og taket ble båret av spissbuer isteden for det runde tønnevelvet. det at man kan slå hvelv aver et kirkerom ved hjelp av spissbuer, gav nye muligheter. enkeltsøyler eller pilarer kunne bære disse buene, og murverkene mellom dem som fyll uten bærende funksjon. spissbuene kan sammenliknes med spikene i paraplyen, og murverket er stoffet i paraplyen. det var ikke lenger nødvendig med tykke massive vegger. fra slutten av 1100-tallet ble det mulig å bygge et slags steinskjellet som hele den
store bygningen kunne hvile på. for å få disse gjennombrutte veggene til å stå var det ikke nok med bærende søyler, for veggenes vekt måtte også sikres ved hjelp av pilarer på utsiden av kirkebygget. dette førte til at veggene kunne åpnes opp og gi plass til store vinduer som det var mulig å dekorere med glassmalerier. bygningen fikk et nytt, strålende og flott preg. Saint Denis ser liten ut i dag sammenlignet med de store katedralene som fulgte etter på 1200-tallet. men det var i Abbad Sugers klosterkirke at de gotiske glassmaleriene først ble brukt. for abbeden betydde disse maleriene mer enn dekorative detaljer. han mente at lyset hadde en viktig symbolsk betydning i den Engelske praktbygg i den engelske gotikken ble utviklet i England, rundt middelalderen (i perioden 1180-1520). På steder der mindre og eldre kirker hadde stått før, ble det bygget katedraler oppå. Det hadde tidligere vært uvanlig at arkitekten kunne planlegge alle detaljene om kirken. Katedralene i England var kjent for sin størrelse og det ble gjort utsmykning av statuer. Håndverkere og luagere ble viktige innen byggekunsten i 1200-tallet. Det finnes mønsterbøker som fikk grunnlag for mønstre på vandring. Stiltrekkene hadde særpreg som følger trendene på det kontinentet, som bygningenes grunnplan. De engelske kirkene er mer langstrakte enn de franske, og her er det også et eller to tverrskip. I
disse engelske kirkene, har de et rett avsluttet kor. slik som de ser ut i virkeligheten. Dette startet på 1200 tallet. 100 år senere stod katedralen i Reims høyreist og storslott, men nå med et helt nytt utrykk i utformingen av skulpturen. Det ble nå viktig å ikke bygge dem som en søyle i et byggverk, men å se og vise mennesket ut fra den menneskelige anatomiske egenart. De 2000 skulpturene i reimkatedralen avslører også idealer fra klassisk kunst. Katedralen i byen Chatres regnes som en av de eldste katedralene i Frankrike. utenfor inngangspartiet i vest står figurer fra ca 1150 som dekorasjon, de står som slanke søyler inn mot dørene,men det her skjedd ein stor endring på hvordan de skildrer mennesker. De blir skildra mye mer
Her ser vi skulpturer fra katedralen i Charters til venstre og skulpturer fra Reims til høyre. vi kan tydelig se forskjell mellom hvordan skulpturene er laget med tanken på framstillingen av menneske. Bildene skiller 100 års forskjell. En viktig del i den kunstneriske utsmykningen er de gotiske glassmaleriene. Glassmaleri er ikke malt glass. Det er nemlig en sammensetning av små biter gjennomfarget glass, akkurat som mosaikk. Glassbitene ble satt sammen til mønstre og figurer. De små rutene ble føyd sammen av med falser av bly. Blyinnfatningene vises som tykke, svarte linjer og blir en del av komposisjonen. I Wissenburgs klosterkirke fantes det et slikt vindu, hvor det sentrale motivet var Kristus hode. Arbeidet ble utført mellom 1030 og 1070, noe som er det eldste glassmaleriet vi vet om. Etter hvert ble teknikken spredt, og utsmykningen ble mer vanlig i kirker og katedraler fra gotikken i høymiddelalderen. Mange franske og tyske kirker fra middelalderen har ikke lenger originale vinduer, fordi de er skadet i krig eller uroligheter. Apokalypsen eller Johannes åpenbaring er den største teppeserien vi kjenner fra middelalderen. En serie vevde tepper fra 1300-tallet som illustrerer apostelen Johannes skildring av jordas undergang. Johannes åpenbaring er den siste boken i Det nye testamentet i Bibelen og består av 22 kapitler. Teksten skildrer en rekke voldsomme hendelser som Johannes opplevde som syner som ble sendt ham fra Gud. Denne mektige komposisjonen (teppe serien) er vevet i en stående vevstol, som blir kalt for haute lisse på fransk. Fra 1300 tallet var vevteknikken vel kjent i Frankrike. I det franske bildevev velger en å sy sammen to fargeflater som ligger løst ved siden av hverandre. De brukte lin i
Renningen og ull i innsalget hvor de brukte vakre fargenyanser. De fem første teppene ble vevet av veveren Nicolas Bataille i Paris i årene 1373-1380. Det var hertugen av Anjou, Ludvig I, som hadde bestilt dem. Han var en bror av den franske kongen. På grunn av krig og uroligheter var ikke arbeidet avsluttet før rundt 1400. I løpet av den lange produksjonstiden forandret stilen seg. De første feltene er preget av ren blå eller rød bakgrunn. De to siste feltene har de to samme fargene på bakgrunn, men den er ikke lenger ensfarget. Bakgrunnen er strødd med blomster. Øverst og nederst var det opprinnelige border som samlet de store bildene innen en ramme. Den øverste borden viste musiserende engler som symboliserte himmelen, den nederste borden var fylt av gress og planter som viste til jorden.
Oppgåve og PLANLEGGING Me skal lage eit vindaug-maleri med eit tema frå naturen. Motivet i maleriet skal var enten ei plante eller eit dyr. Oppgåva er delvis individuell og delvis samarbeid. Me skulle alle lage kvar vårt maleri, men det skulle samen skape ein heilhet i eit større bilde med alle maleriene frå gruppa. Me skulle male på eit sirkelforma format, kvar enkelt person i gruppa fekk ein bestemt størelser på sirkelen og det skal til slutt settast opp som eit mønster. Til dømes slik: Me fekk utdelt to kontrastar som skulle komme godt frem i maleriene på vår gruppe. Vår gruppe fekk kontrastane egenkontrast og kvalitetskontrast. I tilleg skulle me skrive ein tekst om gotiken i gruppa.
Første tankane om oppgåva var at den var utfordrande med mange kriterier å forholda seg til. På gruppa hadde me mange idear og alle var einige om at me ville løyse oppgåva på ein kreativ måte. Det var to tema som kom sterkast fram: safari og havet. Etter ein del vurdering fann me ut at me trudde me ville få kontrastane betre fram om me valde safari. Eksempel på kvalitetskontrast: Eksempel på egenkontrast: Me diskuterte idear for å få eit samanhengande bilde samtidig som det var individuelt. Blant anna at bakgrunnen skulle henge samen på alle maleria. Men fant etter kvart ut at det ikkje ville tilsvara med kriteriene til oppgåva. Me bestemte oss heller for å bruke kvalitetskontrast på motivet og få egenkontrasten med å bruke rød-oransje tonar i bakgrunnen og blå tonar på motivet. Eksempel på konrast som me tenker å bruke i våre malerier
INPERASJON
fremdriftsplan
Skisseprosess Eg valte meg 3 dyr som eg skulle ta gjennom ein skisse prosess. Først tenkte eg at eg kanskje ikkje skulle få så mykje ut av denne type skisseprosess, men følte eg fekk masse nye idear og såg nye muligheiter. Dyra eg valgte var giraff, elefant og antilope, som alle er dyr frå temaet safari. Kvart av dyra stiliserte eg gjennom denne prosessen: 1. Naturalistisk 2. Forenkling 3. Stillisering 4. Geometrisering 5. Abstrahering
Eg valgte giraff fordi eg hadde eindel idear med dette som motiv. Eg trudde egentlig eg viste kva eg skulle ha før eg begynte med skisseprosessen, men endte opp med eit ressultat som eg syntes blei betre en fyrste ide. Eg valgte geometriseringa av giraffen som mitt motiv til vindugsmaleriet. Eg likte effekten det gidde med girrafen sine ruter som ikkje henger samand.
Av alle stilliseringane av elefanten likte eg den geometriserte best. Eg henta insperasjon fra den når eg skulle tegne geometriseringen av hovudet til giraffen.
Denne siste skissa fann eg ut at ikkje er inforbi oppgåvas kriterier. Det er fordi i oppgåva skal me sillisere, og den siste skissa her er ikkje ein stillisering av motivet.
Mønster prøving Dette er to mønster prøvinger med den geometriserte elefanten eg tegna. Eg velgte å ta mønsterprøving på fleire dyr for å utforske litt meir og finne ut akkuratt korleis eg ville sluttproduktet skulle bli.
Dette er tre mønsterprøvinger av giraffen som motiv. Eg vagte modellen nederst til venstre fordi eg syntes den fekk fram motive på ein veldig bra måte.
Her prøvde eg forskjellige bakgrunnar. Syntes sjølv dette alternativet var spanande, men konkluderte med at det ikkje ville passe så bra ilag med mo-
Tanken her er å bruke kvalitetskontrast med oransje på dei forskjellige delane i sirkelen, som skal lage ein illusjon av solstrålar Eg valgte å bruka denne som bakgrunn fordi eg ville det sko sjå ut som sol og solstråler. Det fekk dette forslaget best fram.
Fargeprøving først farga og mala eg for å sjå kva for nokre fargar eg ville ha og om eg ville få fram kontrastane på ein bra måte. Som nemnt, gruppa hadde allerede bestemt seg for korleis fargebruket i maleriet skulle ver ( blå tonar på motivet og oransje og rød tonar i bakgrunnen) så eg bestemte meg for å utforske meir med fargane med allerede hadde valgt.
Dette er kjappe og unøyaktige farge skisser, som eg mala berre for å få eit bilete om det var finast med mørkare eller lysare fargar, og korleis eg sulle bruke kvalitetskontrasten på motivet.
Den ferdige malen Dette er ferdig mal uten farge. Fargene skal vere som på den fargeprøven med lyseste farger.
Dei forskjellige samensetningane Det var desverre ei på gruppa som ikkje blei ferdig så me fekk ikkje satt in den siste sirkelen. Me har lagt av plass til ein stor sirkel til som er muligt å sjå. Av alle samensetningane syntes me den som vert vist i ekesempelet på oppgåva vart finast.
Ferdig resultat Dette er det ferdige produktet mit. Dette er den ferdige samensetningen gruppa bestemte seg for.
Egenvurdering Egenvurdering av prosessen Denne oppgåva har vert utfordrande med mykje arbeid. Eg er alt i alt fornøgd med resultatet, men det er sjølvfølge mykje som kan forbetrast, og erfaring eg kan ta med meg vidare. Skisseprosessen var ein utfordring. Eg er ikkje vand med å bruke så mykje tid på denne prosessen. Det var ein god del arbeid, men ein prosess som ein får mykje idear ut av! Til neste gang tenkar eg at eg bør være meir open for nye idear. Eg hadde allereie bestemt meg for mitt motiv før skisseprosessen og såg lite meining i å tegne 15 skisser, men fann ut at ein kan få mykje nye idear av ein slik prosess. Mønster samensetningane var vanskeleg med tanke på at det var mykje små detaljer i motivet mitt. For å få eit best mogleg resultat valde eg eit enkelt mønster. Samarbeidet til gruppa har vert veldig bra. Me har samarbeida godt og blei tidlig ferdige med å finne tema og idear til bruk av kontrastane, noko som eg vil ta med meg vidare. Ein ting eg har funne ut av er at det er veldig viktig å lese oppgåva og sjå igjennom
kriteriene meir en ein gong. På slike oppgåver er det veldig mange kriterier som er viktige å forholda seg til om ein satsar på ein bra karakter. Dette er ting eg tar med meg vidare i komande oppgåver og som eg håpar på å bli betre på. Oppgåva skal leverast på INdesign noko som også har vert ein utfordring med tanke på at eg aldrig før har brukt programmet før. Men etter ei god stund hadde eg vertfall litt kontroll over programmet som eg er sikker på me skal bli betre og betre på i løpet av året.
Egenvurdering av ferdig ressultat Det ferdige produktet er eg fornøgd med. Eg likte godt temaet vårt og motivet eg valde. Eg likte godt ideen om å ha dyr å ikkje planter, det var kanskje litt meir omfattande med dyr men eg syntes likevell resultatet blei bra. Det eg syns ikkje blei så bra var at eg mala over motivet på baksida av plasten. Dette gjorde at lyset ikkje vill skinne gjennom på motivet mit lika bra. Det gjorde at vindugsmaleriet mitt møsta litt av effekten sin. Neste gang tenker eg det er lurt og teste farge på det matrialet ein skal male på. Teste til dømes korleis fargen kommer frem Det var mykje detaljarbeid med mit bilete. Både med mange nyanser av same farge på motivet, og smådetaljer med pen. Bakrunnen blei eg passe fornøgd med. Eg var usikker på om eg ville ha svarte linjer som gjekk ut frå sola eller ikkje. Eg valte å ha det, og trur det var det beste. Til neste gang kan eg kanskje teste ut begge og så komme til ein endelig konklusjon. Det ferdige gruppebilete er eg fornøgd med. Eg syntes resultatet av at alle samsvarte me kontrastane i biletet blei bra. Temaet safari meiner eg også kommer godt fram i resultatet. Me prøvde mange forskjellige samansetningar men kom fram til at denne skapte den beste heilheten. Vidare vil eg prøve å jobbe enda raskare både
Som ein oppsummering til slutt har eg satt opp eit sjema med nokre ting eg kan ta med meg videre i komande oppgåver og nokre ting eg må bli betre på. Dette kan eg bli betre på: Jobbe enda raskare Stole meir på skisseprosessen Dette syntes eg fungerte bra: Samarbeide godt med gruppa og vere open for kreative idear Tenke nytt i forhold til skisseprosess og idémyldring Begynne på dokumentasjonen tidlig i oppgåva og dokumentere etterkvart Sjå igjennom kriteriene godt Prøve fargeprøvar på overflata (dette tilfelle plastikk) du skal male på