Årsrapport Helsetjenesten for svin

Like dokumenter
Årsrapport Helsetjenesten for svin

Årsrapport Helsetjenesten for svin

Helsetjenesten for svin

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

Villsvin i Norge. Synspunkter fra svinenæringa. Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

Strategi for norsk svinehelse

Smittebeskyttelse av grisehus

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

ÅRSMELDING Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Saneringsnytt nr

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger MRSA, antibiotikaresistens

Influensaovervåking , uke 7

Influensaovervåking , uke 6

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

MRSA hvor står vi i dag?

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

Sporbarhet og merking

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Risikovurdering for import av yorkshirepurker og sæd fra Nederland

Alvorlig smittsom svinesjukdom

Sum alle regioner Totalt hittil for året

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Høringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Stadfestede tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA)

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Team Sau

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra

Smittefritt oppdrett

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Transkript:

Årsrapport 2010 Helsetjenesten for svin

Helsestatus hos svin i Norge Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2010 ble to besetninger erklært positive for Salmonella og to besetninger ble erklært positive for Svineinfluensa H1N1pdm. Utover dette ble det i 2010 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A- og B-sjukdommer) hos gris i Norge. Det første Salmonellatilfellet ble påvist i forbindelse med oppklaring av sjukdomsproblemer. Dette viste seg å være en multiresistent Salmonellavariant og besetningen ble sanert ved frivillig nedslakting. Det andre tilfellet ble påvist etter at en prøve fra slaktegris først testet positivt i forbindelse med overvåkingsprogrammet for Salmonella på slakteri. Salmonella ble deretter påvist både hos purker og smågris i besetningen, samt hos storfe i samme besetning. Smitten i svinebesetningen har vist seg vanskelig å bli kvitt, og det planlegges derfor utslakting av denne besetningen. Svinedysenteri Svinedysenteri er en alvorlig tarmsjukdom hos slaktegris og forårsakes av bakterien Brachyspira hyodysenteriae. I 2010 ble denne bakterien påvist i 2 prøver fra 2 forskjellige besetninger. Til sammenligning ble henholdsvis 7 og 12 besetninger påvist smittet i 2009 og 2008. Dette er et positivt signal om at det for tiden er god kontroll med denne tapsbringende lidelsen. Begge de positive besetningene vil bli sanert. Circovirus Porcint circovirus type 2 (PCV2) forekommer i de fleste svinebesetninger og kan forårsake ulike sjukdomstilstander hos gris. PMWS (Postweaning multisystemic wasting syndrome) har vært den vanligste varianten i Norge, men også reproduksjonsproblemer i form av små kull og økt forekomst av mumifiserte og dødfødte/svakfødte griser er registrert. Sjukdom hos gris på grunn av infeksjon med PCV2 ble diagnostisert første gang i Norge i 2003. I 2010 ble det diagnostisert PCV2- assosiert sjukdom i 14 svinebesetninger hvorav 2 var relatert til reproduksjonsproblemer. Det er mulig å vaksinere mot PCV2. Dette anbefales i besetninger hvor det er påvist PCV2-assosiert sjukdom og i besetninger med høy rekrutteringsprosent, her iblant alle foredlingsbesetninger. Anne Jørgensen (HTS) og Oddbjørn Kjelvik, (Nortura) markerer at Norge er fritt for Mycoplasmalungebetennelse på Grisen og je på Hamar i november 2010. Mycoplasma Norge erklærte seg i 2010 fritt for smittsom grisehoste, forårsaket av infeksjon med Mycoplasma hyopneumoniae. Dette er en milepæl for norsk svinepopulasjon. Grisen spares for store lidelser, antibiotikaforbruket reduseres betydelig og produsentene spares for store produksjonstap. Det er imidlertid svært viktig at vi fortsetter å overvåke svinepopulasjonen vår for denne lidelsen, da vi må regne med at nye tilfeller kan dukke opp. Årvåkenhet og rask reaksjon hos produsenter, veterinærer og rådgivere ved mistanke om nye utbrudd er avgjørende for at vi skal greie å avgrense og håndtere eventuelle utbrudd på en god måte. 2

Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP) Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse forårsakes av infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae. En eller flere serovarianter av bakterien forekommer i de fleste svinebesetninger. De siste årene har det vært økende forekomst av akutte, alvorlige sjukdomsutbrudd med sterk allmennpåkjenning og dødsfall. Infeksjon med denne bakterien er årsak til en vesentlig andel av antibiotikabruken i slaktegrisbesetninger. I 2010 diagnostiserte Veterinærinstituttet infeksjon med App i forbindelse med sjukdomsutbrudd i 25 besetninger. Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene På alle slakterier foretar man registrering av en del definerte sjukdommer/sjukdomskomplekser hos slaktegris i forbindelse med kjøttkontrollen. Tallene fra 2010 viser at situasjonen er relativt stabil på landsbasis, men forekomsten av de ulike lidelsene varierer en del mellom slakteriene. Dette kan skyldes både reelle variasjoner og forskjeller i registreringen. Det ble ikke registrert økning i forekomst av noen av lidelsene i forhold til registreringene fra året før. Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene for perioden 2007-2010. 3

Influensa hos svin Svineinfluensa av typen H1N1/09 ble høsten 2009 påvist hos nærmere 100 norske besetninger fordelt over hele landet. Norge har siden 1997 jevnlig testet svinepopulasjonen for tradisjonell influensa gjennom overvåkingsprogrammet. Totalt er prøver fra mer enn 60 000 griser testet og Norge regnes derfor for å være fri for de virusvariantene som forårsaker tradisjonell influensa. Denne situasjonen gjør det viktig, men samtidig også enklere å overvåke den videre utviklingen av den nye typen svineinfluensa i Norge. Resultatene fra overvåkingsprogrammet for spesifikke virusinfeksjoner hos svin for 2010 viste at grisene i 41 % av testede besetninger hadde antistoffer mot H1N1/09. Forekomsten av positive besetninger varierte fra ca. 20 % i Nordland, Hordaland og Sogn og Fjordane, til ca. 60 % i Nord-Trøndelag og Rogaland. De fleste prøvene i overvåkingsprogrammet er fra purker, dvs dyr som har vært i besetningene gjennom hele influensaperioden. Resultatet gir derfor en god indikasjon på hvor stor andel av svinebesetningene som har vært smittet. I tillegg til at alle avlsbesetninger prøvetas årlig i overvåkingsprogrammet, ble de fleste avlsbesetningene i perioden oktober 2009 til januar 2010 testet for influensavirus. Ved å sammenligne resultatene fra denne undersøkelsen med resultatene fra testingen i overvåkingsprogrammet for 2010 ser en at andelen positive foredlingsbesetninger økte fra 27 til 34 % mens andelen positive formeringsbesetninger økte fra 32 til 37 %. Dette indikerer at det var lite smitte til nye avlsbesetninger utover i 2010. For å undersøke om det har vært aktiv smitte i besetningene i 2010, har man i et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet, Helsetjenesten for svin og Veterinærinstituttet testet 38 besetninger som var positive for viruset i 2009. I disse besetningene er blodprøver fra slaktegris født i 2010 undersøkt for antistoffer mot influensavirus. Dette er altså griser som er født etter den akutte infeksjonsfasen i besetningene. Antistoffer ble påvist i 4 av de 38 besetningene. Alle de positive besetningene lå i Rogaland. Resultatene tyder altså på at det i de aller fleste testede besetningene ikke lenger er aktiv smitte med influensavirus. Undersøkelsen vil bli fulgt opp også i 2011. Veterinærinstituttet mottok i 2010 nesesvaberprøver fra 9 besetninger mistenkt for infeksjon med influensavirus. Positiv diagnose ble stilt i to av disse besetningene, den ene i januar og den andre i juli. 4

Ny strategi for norsk svinehelse 2011-2015 En ny strategiplan, som hele næringen står samlet om, ble i 2010 ferdigarbeidet og godkjent i styrene hos både Nortura, KLF og Norsvin. Planen består av tre fokusområder; Dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Visjonen er: Frisk gris for gris, bonde og forbruker. Strategi for norsk svinehelse - kort versjon 2011-2015 Planen i sin helhet finner du på Animalias nettsider www.animalia.no/strategisvinehelse2011-2015 Helseovervåkning i avlsbesetningene Helsetjenesten for svin har det overordnede ansvaret for å overvåke helsetilstanden i avlsbesetningene. I 2010 var det 48 foredlingsbesetninger og 68 formeringsbesetninger, i tillegg til 3 SPF kjernebesetninger og 2 importbesetninger. Helsetjenestens veterinærkonsulenter besøker årlig alle avlsbesetninger for å sikre at Helse- og hygienereglementet etterfølges. Overvåkning av helsetilstanden i besetningene gjennomføres ved tertialbesøk av besetningens avtaleveterinær. Innleggelse av data i HelseWeb danner grunnlag for helseattesten som skal følge med ved ethvert salg av livdyr. Alle avtaleveterinærene har gjennomgått Kurs for avtaleveterinærer i avlsbesetninger i regi av Helsetjenesten for svin og Norsvin og er også forpliktet til å delta på Helsetjenestens årlige kurs. I 2010 ble dette avholdt i form av 4 kveldsmøter i forskjellige regioner av landet. Kurs i grisingsprosent Helsetjenesten for svin avholdt i samarbeid med Norsvin kurset Grisingsprosent. Det ble holdt ett kurs for rådgivere og veterinærer og totalt tre kurs for produsenter. Disse var lagt til ulike regioner av landet. Totalt deltok 35 veterinærer og rådgivere og 190 produsenter. Hovedforeleser var reproduksjonsrådgiver Heidi Dige fra Hatting KS i Danmark. Helsetilstanden i avlsbesetningene var stabil i 2010, med unntak av ett tilfelle av svineinfluensa H1N1/09 i en foredlingsbesetning i Rogaland. 5

Magesår hos purker Helsetjenesten startet i februar 2010 opp et prosjekt om magesår hos purker. Prosjektet er todelt. Første del er en ren kartleggingsundersøkelse. Vi vet fra våre naboland at magesår er en hyppig lidelse der. Nå ønsker vi å estimere forekomsten av skader i mageslimhinna hos norske purker. Prosjektet gjennomføres ved 3 norske slakterier, og det er veterinærkonsulentene ved disse slakteriene som står for den praktiske bedømmelsen. Det er et mål å undersøke 300 purkemager ved hvert slakteri. Ut fra resultatene av denne første delen ønsker vi om mulig å identifisere besetninger med henholdsvis høy og lav frekvens av magesår. Andre del av undersøkelsen vil gå ut på å kartlegge miljøfaktorer i disse besetningene for å avdekke årsaksfaktorer. Foreløpige resultater tyder på at en høy andel av norske purker har forandringer i mageslimhinna. Hos ca. 1 av 4 purker er det registrert så store forandringer at man mener det har betydning for dyrenes helse og velferd. Øverste bilde: Frisk mageslimhinne (grad 0) Nederste bilde: Mageslimhinne med forhorning og sårdannelse (grad 6). Foto: Tone Runhild Obrestad Skadsem (Nortura). 6

Utprøving av vaksine mot rånelukt Høsten 2010 ble det gjennomført en praktisk utprøving av råneluktvaksine ved 4 norske slakterier. Utprøvingen ble gjennomført i 2 faser. Totalt inngikk 19 besetninger og 2415 griser i prosjektet. Resultatene viste at vaksinen virker godt, men at det er problematisk å etablere kontrollsystemer på slakteriene som klarer å identifisere dyr som ikke er vaksinert etter anbefalingene. To gangers vaksinering kan erstatte kirurgisk kastrering. Nytt kurs: Avliving av gris Helsetjenestens ledelse har i samarbeid med Animalia og helsetjenestekonsulentene ved slakteriene utviklet et kurs for produsenter i avliving av gris på gården. Intensjonen med kurset er å forhindre at dyr som ikke lar seg behandle lider unødig. Det er viktig for å ha tilstrekkelig kunnskap både om når avliving er påkrevet og om hvordan det utføres korrekt. Kurset består av en teoridel og en praktisk del (demonstrasjon). Det tar for seg regelverket, håndtering av sjuke og skadde dyr, vurdering av transportdyktighet og kriterier for avliving, samt bedøving og avliving. Veterinærkonsulentene vil lede kursene som avholdes regionalt i samarbeid med slakteriene. 7

Frisk gris for gris, bonde og forbruker! Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse i svineproduksjonen, og derved bidra til: God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Animalia og er lønnet av omsetningsrådsmidler. ANIMALIA - HELSETJENESTEN FOR SVIN Postboks 396 Økern, 0513 Oslo Besøksadresse: Lørenveien 38 Hovednummer: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10 Felles E-post: ht.svin@animalia.no - Hjemmeside: www.animalia.no Spesialveterinær: Anne Jørgensen 23 05 98 18/970 21 460 anne.jorgensen@animalia.no Spesialveterinær: Bente Fredriksen 23 05 98 19/951 72 656 bente.fredriksen@animalia.no Fagrådgiver: Cathrine Hexeberg 23 05 98 17/958 31 084 cathrine.hexeberg@animalia.no Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er det øverste rådgivende organ for Helsetjenesten for svin og består av representanter for Nortura, KLF og Norsvin som utgjør avtalepartene. Arbeidsutvalget Et arbeidsutvalg har blitt etablert som et utøvende organ for Helsetjenesten. Arbeidsutvalget består av Helsetjenestens sentrale ledelse sammen med representanter for Nortura, KLF og Norsvin. Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. Rådgivere Slakteri Navn tlf e-post Nortura Fagsjef Terje Iversen 976 96 661 terje.iversen@nortura.no Nortura Vet.konsulent Audun Skomsøy 918 88 862 audun.skomsoey@nortura.no Region Øst Nortura Vet.konsulent Eli Maria Stenklev 979 77 252 eli.maria.stenklev@nortura.no Region Øst Nortura Vet.konsulent Oddbjørn Kjelvik 957 02 764 oddbjorn.kjelvik@nortura.no Region Nord Nortura Vet.konsulent Ola Benan 932 13 775 ola.benan@nortura.no Region Nord Nortura Vet.konsulent Tone Runhild Skadsem 915 50 159 tone.skadsem@nortura.no Region Vest Kjøtt - og fjørfebransjens Fagsjef Ida Olsen 976 66 878 ida@kjottbransjen.no Landsforbund og Scanpig Furuseth Slakteri AS Konsulent Oscar Brundtland 997 21 596 ob@furuseth.no Midt Norge Slakteri AS Konsulent Ragnar Hogstad 958 12 818 ragnar.hogstad@norsk-slakt.no Fatland AS Konsulent Rolf Gunnar Husveg 95 20 77 66 husveg@fatland.no Prima Slakt AS Konsulent Tomas Andersen 97 53 50 45 tomas@prima.as