Høgskolen i Oslo Avdeling for lærerutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE 180 STUDIEPOENG STUDIEPLAN Anbefalt av avdelingsstyret 21. april 2006. Godkjent av høgskolens studieutvalg 19. juni 2006. Siste revisjon godkjent av dekan 24. august 2011.
2 Innledning Bachelor faglærerutdanning for tospråklige lærere er et samarbeidsprosjekt der HiO deltar på lik linje med åtte andre høgskoler: Høgskolen Hedmark (HiHm), Høgskolen i Agder (HiA), Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskolen i Vestfold (HiVe), Høgskolen i Nesna (HiNe), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Østfold (HiØ) og Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH). Høgskolene har mottatt prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementet til å utvikle og igangsette studiet. Høgskolene utgjør et nettverk som i denne sammenheng betegnes som Høgskolen i Norge (HiNorge). HiHm står som prosjektansvarlig med koordineringsansvaret og leder bachelorutdanningens styringsgruppe. Nettverket har utformet et felles rammeverk for bachelorplan og fag-/studieplaner. Det er også etablert en felles nettside for bachelorstudiet (www.hino.no). Den enkelte høgskole som deltar i dette utdanningsnettverket vil gjøre tilpasninger i forhold til lokale faglige og sosiale forutsetninger. HiOs bachelorplan og fag-/studieplaner er etablert og godkjent på bakgrunn av HiOs rammebetingelser og forskrifter. Profilen på tilbudet ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier også utviklet for å imøtekomme etterspørsel og særlige behov i Osloregionen. Den tar også utgangspunkt i områder der avdelingen har solid faglig kompetanse. Målgrupper og kompetanse Studiet retter seg primært mot lærere med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette er en sammensatt gruppe, både språklig, kulturelt og faglig sett. Det er en gruppe som ofte har lang erfaring med å undervise i norsk skole, blant annet som morsmålslærere og som assistenter. Mange har høyere utdanning, men mangler nødvendig formell kompetanse for å kunne få fast tilsetting i skoleverket. Bachelorstudiet tar sikte på å gi målgruppen et solid faglig og pedagogisk grunnlag for å kunne arbeide i norsk grunnskole, som morsmålslærere og som faglærere i enkelte fag. Studiet vil gi alle deltakere nødvendig faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kunnskapsoversikt og kompetanse, inkludert gjeldende lover og læreplaner, kunnskaper om norske tradisjoner og retningslinjer for grunnskolen, og for omgang med barn og ungdom. HiO har et godt utgangspunkt for å kunne rekruttere mange fra de nevnte målgruppene. Plasseringen midt i Oslo gir muligheter og utfordringer som HiO har valgt å ta hensyn til. Dette tilbudet er først og fremst rettet mot målgruppa i Oslo og omegn, men det er tilrettelagt slik at også studenter fra andre deler av landet kan gjennomføre studiet. Studiet kvalifiserer for bachelorgrad og gir undervisningskompetanse i morsmål og det (de) skolefag som inngår i den enkelte studentens bachelorgrad. Studenter som fra tidligere har utdanning som kan godkjennes for innpassing i denne graden, kan innenfor studiemodellen komplettere med det de mangler for å kvalifisere seg for denne bachelorgraden. Fullført studium gir graden Bachelor - faglærerutdanning for tospråklige lærere / Bachelor bilingual specialist teacher Opptak Opptakskrav til utdanningen er generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.
3 For å ha generell studiekompetanse må søkere med utdanning fra utlandet, i tillegg til å tilfredsstille kravene i NOKUTs GSU-liste (se http://www.nokut.no/sw10645.asp), dokumentere norskkunnskaper på en av følgende måter: Bestått eksamen i norsk på Vg3-nivå (Kunnskapsløftet)/norsk som andrespråk på VKII-nivå (Reform 94) med karakter 3 Bestått eksamen fra trinn 3 norsk for utenlandske studenter ved universitetene med minimum karakter D eller 3 Bestått eksamen fra ettårig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter med minimum karakter D eller 3 Test i norsk høyere nivå, skriftlig ("Bergenstesten") med minimum 500 poeng eller karakteren Bestått med én delprøve på Godt bestått (ny karakterskala fra og med oktober 2009) Hvis søkerens utenlandske utdanning bare dekker deler av kravet til generell studiekompetanse, kreves eksamen i norsk på Vg3-nivå i videregående skole. Søkere som søker om opptak på grunnlag av realkompetanse, må tilfredsstille kravene i høgskolens opptaksreglement. Søker må dokumentere solide kunnskaper i morsmålet sitt og et tilstrekkelig kunnskapsnivå i norsk til at de vil kunne gjennomføre studiet. Studenter som tidligere er tatt opp ved Høgskolen i Oslo til en av 30-studiepoengsenhetene for bachelorstudiet, gis fast studieplass i bachelorstudiet etter at første enkeltfag innen studiet er bestått. Ordinært vil søkerne til de enkelte enhetene i studiet rangeres etter følgende kriterier: 1 poeng for hvert år høyere utdanning inntil 5 poeng 0,5 poeng for hvert år relevant praksis eller arbeid i Norge inntil 3 poeng. Ved poenglikhet benyttes loddtrekking. Relevant arbeid eller praksis er å forstå som praksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende, der søker har arbeidet med barn/ungdom som er 18 år eller yngre. Omsorg for egne barn kan godkjennes i inntil 2 år. De som er tatt opp vil kunne melde seg til tilbud på inntil 180 studiepoeng. Studenter som får innpasset tidligere utdanning vil få tilsvarende reduksjon i omfang av studietilbudet de kan melde seg på til. Mål for studiet Studiet tar utgangspunkt i de grunnleggende verdier som er nedfelt i lov om grunnskolen og lov om barnehager og i gjeldende læreplanverk og rammeplan for grunnskole og barnehage. Dette bachelorstudiet skal gi utdanning i morsmål og skolefag og samtidig bidra til utvikling av fagovergripende yrkeskompetanse. Faglig og fagovergripende kompetanse Faglig kompetanse er et hovedansvar for hvert av studiefagene i utdanningen. Den omfatter kunnskap om skolefagene og deres grunnlag og plass i grunnskolens oppdrag, jfr. planen for hvert fag. De fagovergripende kompetanseområdene uttrykker felles oppgaver som alle fagene skal bidra til. Med profesjonell danning som sammenbindende mål, har fagene som oppgave å møte studentene med kunnskapsstoff og utfordringer kombinert med romslighet for medvirkning og rom til å lære og utforske fag og yrkesfelt. Studieopplegg og planer skal bidra til at denne nye gruppen av lærere kan ta opp aktuelle og ukonvensjonelle spørsmål i forhold til utviklingen av læreryrke, skole og samfunn.
4 Gjennom studiet skal studentene utvikle didaktisk og fagdidaktisk kompetanse som dreier seg om å kunne forberede, gjennomføre, analysere og vurdere læreprosesser, undervisning og læreplaner på systematiske og gjennomtenkte måter i møte med elever med stort mangfold både i kulturell og sosial bakgrunn og i interesser og evner. sosial kompetanse som er knyttet til evnen til å ta andres perspektiv, lytte, samarbeide og gi respons og virke som korrektiv. I arbeidet sammen med jenter og gutter i ulike aldre, så vel som i samarbeid med hjem, kolleger og nærmiljø, er det viktig for lærere å ha en allsidig sosial kompetanse. kulturell og estetisk kompetanse som er en nøkkeldimensjon både i hverdagsliv og skole. Møtet med en mangfoldig og krevende kultursituasjon, dagens flerkulturelle skolehverdag, og globale utviklingsutfordringer stiller omfattende og nye krav til estetisk, kulturell og sosial kompetanse hos lærere i norsk skole. kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål som omfatter yrkesetiske dilemmaer så vel som spørsmål om hvordan skolens samfunnsoppdrag og valg av profil og innhold kan forstås og bør konkretiseres og utformes. endrings- og utviklingskompetanse som er en nøkkelressurs i en skole som i økende grad møter utfordringer til fornyelse både innenfra og utenfra. I skolen skal nye generasjoner møte oppgaver og tema som gir kunnskap og innsikt til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Det krever lærere med kompetanse og mot til å ta fatt på profesjonelle utviklingsoppgaver. Fagovergripende områder og oppgaver De fagovergripende oppgavene tar utgangspunkt i studiets spesielle mål og målgruppe og er: arbeid med aktuelle flerkulturelle utfordringer i norsk skole og samfunn god tospråklig kompetanse god kompetanse i norsk fagspråk muntlig og skriftlig arbeid med grunnleggende ferdigheter i grunnopplæringen Innhold og organisering Studiet er bygd opp med en felles obligatorisk del og en valgfri del. Hver studieenhet er normalt på 30 studiepoeng. For hele utdanningen gjelder følgende studiemodell: Obligatoriske fag er uthevet og kursivert Flerkulturelt arbeid i skolen Pedagogikk Morsmål eller valgfrie fag Valgfrie fag Valgfritt fag Valgfritt fag Obligatoriske og valgfrie fag Obligatorisk del av studiet omfatter 60 studiepoeng. Delen skal ivareta kompetansekrav i pedagogikk, flerkulturelt arbeid i skolen og språkdidaktikk. Flerkulturelt arbeid i skolen med språkdidaktikk og pedagogikk er obligatorisk for alle studenter.
5 I den valgfrie delen på 120 studiepoeng skal minst 90 studiepoeng være skolefag. Studentene kan i prinsippet velge blant samtlige grunnskolefag. I flere skolefag har HiNorge og HiO utviklet studieplasser tilpasset utdanningens målgruppe og organisering, se vedlegg om planer. De siste 30 studiepoengene kan være i skolefag, morsmå eller i et skolerelevant fag. Tilbud i morsmål er vesentlig, men det har vist seg at tilbud i Norge er begrenset av kompetansemessige grunner. Derfor vil enkelte studenter, når det ikke finnes aktuelle morsmålstilbud, henvises til å velge andre fag. Allmennfaglig kompetanse og kurs I forbindelse med bachelorstudiet gjennomfører studentene korte studieforberedende kurs i norsk og i IKT. Kursene skal støtte utvikling av studiestrategier på noen nøkkelområder og gir ikke studiepoeng. Norsk fagspråk Det sentrale i kurset er å gi en innføring i norsk fagspråk og å forberede studentene på en tilværelse ved HiO som utdanningsinstitusjon. Tilbud i norsk fagspråk kan eventuelt også inngå i den generelle delen av studiet. IKT I forbindelse med oppstarten av bachelorstudiet skal studentene gjennomføre et obligatorisk innføringskurs i IKT og i HiOs LMS. IKT-kompetansen i utdanningen knyttes i hovedsak til de obligatoriske fagene, men også de valgfrie skolefagene vektlegger IKT-kompetanse på områder der det er aktuelt. Enkelte IKT-emner tilbys også som frittstående undervisning gjennom studieløpet. Bachelorstudiet legger vekt på følgende IKT-kompetanse: Bruk av LMS til nettbasert kommunikasjon og samhandling (e-post, diskusjonsforum og publisering). IKT som verktøy (tekstbehandling, lagring og organisering av informasjon, bruk av regneark og elektronisk bildebehandling). IKT til informasjonshenting (internettsøk, nettikette og kildekritikk, bibliotektjenester og ressurssider for skole og utdanning). Fag som kan inngå i tilbudet ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Norge: Ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo er det utviklet flere fagplaner tilrettelagt for studentene ved bachelorstudiet. Det er også utviklet plan for praksisopplæringen. Så langt det er rimelig bygger planene på tilsvarende planer for allmennlærerutdanning. Under forutsetning av tilstrekkelig studiesøkning er avdelingens mål å kunne tilby minst tre skolefag/fagrelevante fag hvert år. Studenter som har bestått eksamen i minst ett av de obligatoriske fagene kan til og med studieåret 2012-13 også søke om plass på en del av avdelingens tilbud for andre avdeling i allmennlærerutdanningen. For hvert år vil det settes opp en egen oversikt over hvilke andreavdelingsfag dette gjelder. Disse studiene er ikke spesielt tilrettelagt for målgruppen. Tilbud som ikke har tilstrekkelig søkning kan bli avlyst. De samarbeidende høgskolene Det er utviklet studietilbud ved de samarbeidende høgskolene som studentene også kan følge. Arbeidsmåter Planene for de enkelte fagene i bachelorstudiet gir informasjon om undervisningsorganisering, oppgaver og andre arbeidskrav. For å gjøre studietilbudene tilgjengelig med et minimum av reising, er samlinger og arbeid på nett undervisningsformer som ofte brukes.
6 Bacheloroppgaven I dette studiet består bacheloroppgaven av en mappe med utvalgte oppgaver fra fag studenten har gjennomført. Mappen skal dokumentere selvstendig studiearbeid knyttet til de yrkesrettede fagovergripende målene for studiet. Bacheloroppgaven gir bare uttelling sammen med de aktuelle fageksamenene. Praksisopplæring I løpet av bachelorstudiet er det 60 dager obligatorisk veiledet praksisopplæring. De fordeles som følger: 20 dager sammenhengende praksis tas i pedagogikk eller flerkulturelt arbeid i skolen, avhengig av hvilket obligatorisk fag studenten tar første studieår. 10 dager er knyttet til hver av de fire fagene som tilbys i utdanningen samfunnsfag, naturfag, samt de to andre fagene som studenten velger. De ti dagene i hver fagpraksis fordeler seg på fem dager sammenhengende praksis direkte etterfulgt av fem dager punktpraksis, en dag per uke i fem uker. For mer informasjon, se planen for praksisopplæringen og for de enkelte fagene. Innpassing Innpassing av fag i bachelorstudiet Innenfor de faglige kravene for denne bachelorgraden gjelder de generelle bestemmelser om innpassing av utdanning fra andre institusjoner som følger av lov om universiteter og høyskoler. For å få innpasset tidligere avlagte fageksamener fra institusjoner i utlandet på 30 studiepoeng eller mer som gir grunnskolerettet kompetanse, vil kunne innpasses i denne bachelorgraden etter søknad. Der er et krav at studneten har hatt og kan dokumentere veiledet praksis i faget. Innpassing av bachelorstudiet i andre lærerutdanninger Det vil ikke være mulig å innpasse deler av studiet i allmennlærer- eller førskolelærerutdanningen. Studiet kan heller ikke innpasses i grunnskolelærerutdanningen. Progresjon Studentene skal ta ett av de obligatoriske fagene pedagogikk eller flerkulturell kompetanse i skolen det første året. Det andre obligatoriske faget skal tas senest etter at studenten har gjennomført 90 studiepoeng. For å kunne gå videre i studiet må studenten i løpet av de 120 første studiepoengene ha gjennomført og bestått 30 dager praksisopplæring. Studenter som ikke oppfyller kravene, vil bli permittert til kravet er oppfylt. Vurdering Bacheloroppgaven Alle studenter skal levere bacheloroppgave. Oppgaven skal normal leveres når studenten har oppnådd 120 studiepoeng (30+30+30+30) hvor de to obligatoriske fagene flerkulturelt arbeid i skolen og pedagogikk inngår. Ved godkjent innpassing av annen utdanning kan andre ordninger vurderes etter søknad. Mappen skal normalt inneholde minst én oppgave fra fag i felles obligatorisk del og minst én oppgave fra ett skolefag studenten har valgt. Minst ett av arbeidene skal være et individuelt arbeid. Eksamensoppgaver, arbeidskrav og andre skriftlige oppgaver gjort som del av fagstudiene kan inngå i bachelormappen sammen med en innledning som presenterer og kommenterer nøkkelspørsmål
7 studenten har arbeidet med. Bacheloroppgaven skal presenteres og diskuteres muntlig. Til sammen skal arbeidene svare til en studieinnsats på 15 studiepoeng. Ekstern sensor tar stikkprøver av vurderinger foretatt av intern sensor. Karakteruttrykk er bestått/ikke bestått. For de enkelte 30-studiepoengsenhetene som inngår i studiet gjelder: Ved gradert karakter gis det bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Ved ikke gradert karakter gis det bestått/ikke bestått. Alle eksamener må være bestått. I hver fagplan skal det være spesifisere vurderingskriteriene på bakgrunn av de generelle vurderingskriteriene utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet. Symbo l A Betegnels e Fremragend e Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En rimelig prestasjon som kan ha enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser rimelig vurderingsevne og selvstendighet på en del områder. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller faglige minimumskrav. Kandidaten viser ikke særlig omfattende vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet. Betegnelse Bestått Ikke bestått Kvalitativ beskrivelse for eksamen med bestått/ikke bestått Studenten har både vist et tilstrekkelig kunnskapsnivå for å kunne praktisere som lærer og har dessuten vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan faget kan inngå i en flerkulturell skolevirkelighet Studenten har enten ikke tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap for å kunne praktisere som lærer eller har ikke vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan kan inngå i en flerkulturell skolevirkelighet Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.