UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER)

Like dokumenter
Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Klifs søknadsveileder

Subsea injeksjon av dispergeringsmidler Er eksisterende metoder for screening & godkjenning av produkter relevante?

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Mayen

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i Barentshavet sørøst

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Oljevernberedskap i Barentshavet Status og utfordringer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

Forfatter: Knut Lisæter, dr.scient Bergen,

Konfidensintervall for µ med ukjent σ (t intervall)

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Denne siden inneholder ikke informasjon

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo

Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS

Utslippsmodelleringer

Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Referansebasert milj0risiko- og beredskapsanalyse for br0nn 30/6-30, Rungne

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

Subsea flerfasemåling. Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology SMT PTT FA Statoil ASA Classification: Internal

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

Beredskapsanalyse for letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift. Anders Løland

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET

The Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

2 Miljørisiko ved Heidruns eksisterende transportløsning

Basisoppgaver til 1P kap. 5 Funksjoner

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim

Fasit. Funksjoner Vg1T. Innhold

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860

Uttalelse til konsekvensutredning for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen - Statoil

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet

Ferdig før tiden 4 7 Ferdig til avtalt tid 12 7 Forsinket 1 måned 2 6 Forsinket 2 måneder 4 4 Forsinket 3 måneder 6 2 Forsinket 4 måneder 0 2

Løsningsforslag. og B =

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Drift og vedlikehold av Ormen Lange feltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - Oljedrift. Oljedirektoratet

Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Tune Statfjord

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA

Beredskapsanalyse: Oseberg Feltsenter

Løsningsforslag. f(x) = 2/x + 12x

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229

Av tiltak som er vurdert er det en bruløsning og økt mudring langs kanalen som ser ut til å ha best effekt.

2P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-21 S Bergand

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7335/3-1 KORPFJELL DEEP I PL859 I BARENTSHAVET

Lab 1 i INF3410. Prelab: Gruppe 5

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Norskehavskonferansen 2011

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

RAPPORT. Stokastisk oljedriftsimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 35/9-13 Tethys (PL 682)

Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller

Transkript:

UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER) Parameter navn Beskrivelse Release diameter The diameter of the release pipe in meters Standard verdi uten restriksjoner (cm) 47,63 Standardverdi med restriksjoner (cm) 2,38 Benyttes av plume modellen («near field model») ved sjøbunnsutslipp. Utslippsdiameteren er en av tre parametere som benyttes til å estimere «basis median diameteren» til oljedråper (se Johansen et al. 213 for detaljer). Gitt alt annet likt og innenfor gitte rammer, vil mindre utslippsdiameter gi mindre dråper og større utslippsdiameter vil gi større dråper. Effekten av utslippsdiameter på ulike endepunkt (strandingsstatistikk og miljørisiko) er undersøkt i flere sammenligningsstudier. BAKGRUNN FOR BESTE PRAKSIS FORSLAG Det legges til grunn strømning gjennom sikkerhetsventilen (BOP) for utslippsscenarioer uten restriksjon. Diameteren er for disse scenarioene satt til 47,63 cm. For scenarioer med restriksjon benyttes en fast diameter på 5 % av denne, dvs. 47,63 cm 5 % = 2,38 cm. En fast diameter for scenarioer med restriksjon er berettiget ved at gjenstående gjennomstrømningstverrsnitt i slike tilfeller vil være uavhengig av brønndesign og diameteren på borerøret. VIKTIGHETEN AV PARAMETEREN Det er utført stokastiske oljedriftssimuleringer med ulik utslippsdiameter. Formålet med simuleringene er å få et inntrykk av betydningen av diameter på utvalgte endepunkter: (1) størrelsen på influensområder, (2) strandingssannsynlighet, (3) drivtid til land og (4) strandingsmengde. Dette er satt opp to testoppsett: Testoppsett 1: En fast rate og varighet med varierende diameter Testoppsett 2: Rate og varighetsmatrise med diameter på hhv. 5 cm og 25 cm Vanndypet ved lokasjonen er ca. 24 meter og GOR er satt til 11 Sm 3 /Sm 3. Simuleringsperioden er desember, januar og februar. TABELL 1. DIAMETERE SOM ER UNDERSØKT. Diameter (cm) Kandidater 1 x 2.5 x 5 7.5 1 2 x 3 4 TESTOPPSETT 1 5 x 6 Fast utslippsrate og varighet på hhv. 5 Sm 3 /d og 1 døgn, med en følgetid på 15 døgn. Det er undersøkt 18 ulike diametere, fra 1 cm til 3 cm (se Tabell 1). Kolonnen kandidater i tabellen viser hvilke fire diametere som har vært diskutert som mest aktuelle i brukergruppa. 7 8 9 1 Antall simuleringer per diameter er 9. 15 2 25 TESTOPPSETT 2 3 Rate og varighetsmatrise med fem rater og fire varigheter, dvs. totalt 2 scenarioer (Tabell 2). Det er undersøkt to diametere, 21 cm og 5 cm, dvs. de to kandidatene for scenarioer uten restriksjon i strømningsveien.

Antall simuleringer per diameter er 32. TABELL 2. RATE OG VARIGHETSMATRISE FOR TESTOPPSETT 2. Rate (Sm3/d) Sannsynlighet for rate (%) 1729 45 2226 19 3386 26 663 8 9272 2 Varighet og sannsynlighet for varighet (%) 2 døgn 15 døgn 25 døgn 75 døgn 4 38 6 16 RESULTATER Testoppsett 1: For scenarioer uten restriksjoner har det innenfor rammene av dette oppsettet liten betydning for de undersøkte endepunktene om man benytter 21 cm eller 5 cm diameter. Dette er illustrert i Figur 1 for størrelsen på av influensområdet for havoverflaten og i Figur 2 for strandingsmengder (her representert med 95persentilen). Som det fremkommer av figurene ligger endepunktene for 21 cm diameter akkurat i overgangen der stigningstallet nærmer seg null, mens 5 cm ligger lengre inn på asymptoten. De andre endepunktene som ble undersøkt viser tilsvarende resultater. For scenarioer med restriksjon, dvs. 1 cm eller 2,5 cm diameter vil antall ruter på havoverflaten med mer olje enn 1 tonn per 1 km 2 øke. Dette vil ha effekt på naturressurser på havoverflaten ved at dødeligheten vil være større ved bruk av 2,5 cm diameter. Om denne forskjellen vil ha en målbar effekt på miljørisikoen er ikke undersøkt. For de andre endepunktene (strandingssannsynlighet, drivtid til land og strandet mengde) ga begge diameterne likt resultat pga. strandingssannsynligheten var null. Testoppsett 2: Det var ingen forskjeller i strandingsstatistikken for scenarioer simulert med 21 (Tabell 3) og 5 cm (Tabell 4). Dette støtter dermed resultatene fra testoppsett 1.

Desember Desember 12 12 1 8 6 4 2 5 1 15 2 25 3 1 8 6 4 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 12 12 1 8 6 4 2 5 1 15 2 25 3 1 8 6 4 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 5 1 15 2 25 3 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 4 1 4 1 2 1 8 6 4 2 5 1 15 2 25 3 1 2 1 8 6 4 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 FIGUR 1. STØRRELSEN PÅ INFLUENSOMRÅDER PÅ SJØOVERFLATEN SOM FUNKSJON AV UTSLIPPSDIAMETER. FIGURENE TIL HØYRE VISER ET UTSNITT AV XAKSEN; MED DIAMETER FRA 1 TIL 1 CM. DE RØDE PRIKKENE ILLUSTRER DE MEST AKTUELLE DIAMETERNE FOR BESTE PRAKSIS FOR HHV SCENARIOER MED (1, CM OG 2,5 CM) OG UTEN (2 OG 5 CM) RESTRIKSJON I STRØMNINGSVEIEN. MERK AT Y SKALAEN ER FORSKJELLIG FOR DE ULIKE MÅNEDENE.

Desember Desember 1 1 8 6 4 2 5 1 15 2 25 3 8 6 4 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 2 2 16 12 8 4 5 1 15 2 25 3 16 12 8 4 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 5 5 4 3 2 1 5 1 15 2 25 3 y=a(bexp(cx)) 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 4 3 2 1 5 1 15 2 25 3 y=a(bexp(cx)) 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 FIGUR 2. SOM FIGUR 1, MEN HER ILLUSTRERT FOR STRANDINGSMENGDER REPRESENTERT MED 95PERSENTILEN. SANNSYNLIGHETEN FOR STRANDING VAR NULL FOR SCENARIOENE MED DIAMETER 1 OG 2,5 CM.

TABELL 3. STRANDINGSSTATSITKK FOR TESTOPPSETT 2 MED DIAMETER 21 CM. Periode Utslippspunkt Sanns. (%) Drivtid (d) Strandingsmengder (tonn) P P 5 P 5 P 5 P 95 P 1 Juli Subsea 48.4 4.4 1.2 Inf 4 61 62 65 Juni Subsea 4.3 6.6 14.1 Inf 5 15 66 889 August Subsea 49.3 3.9 6. Inf 1 385 22 333 Sommer Subsea 47.4 3.9 1.2 Inf 4 61 66 889 TABELL 4. STRANDINGSSTATSITKK FOR TESTOPPSETT 2 MED DIAMETER 5CM. Periode Utslippspunkt Sanns. (%) Drivtid (d) Strandingsmengder (tonn) P P 5 P 5 P 5 P 95 P 1 Juli Subsea 49.3 4.2 1. Inf 4 543 63 453 Juni Subsea 41. 7.5 14.2 Inf 4 483 68 868 August Subsea 45.3 3.8 5.8 Inf 1 347 22 222 Sommer Subsea 47.3 3.8 1. Inf 4 483 68 868 REFERANSER Johansen, Ø., Brandvik, P.J. & Farooq, U., 213. Droplet breakup in subsea oil releasespart 2: Predictions of droplet size distributions with and without injection of chemical dispersants. Marine pollution bulletin, 73(1), pp.327 335.