Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Arkivsaksnr.: 14/149-4 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken 2016-2021. Høringsuttalelse Hjemmel: Vannforskriften Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Lunner kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Forslag til regional plan for vannforvaltning med tilhørende dokumenter er et godt utgangspunkt for en helhetlig vannforvaltning med sikte på å oppnå en god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. 2. Det bør sees på organiseringen av arbeidet med vannforvaltningen slik at denne, om mulig, kan gjøres noe enklere og mer oversiktlig og bidra til at arbeidet med vannforvaltning blir bedre lokalt forankra og at det skapes et større lokalt engasjement. Det bør fortsatt være prosjektleder/koordinator i vannområdene på et overordnet nivå og det bør være et tydelig samarbeid over kommunegrensene. 3. Lunner kommune vil framheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Det er mye av tiltaksgjennomføringen som faller på kommunene og vi vil påpeke at det er av stor viktighet at de andre sektorene bidrar som forutsatt slik at en sikrer at det faktisk blir en helhetlig vannforvaltning. Det er vanskelig å se for seg at det er realistisk å nå miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltak før fristen hvis ikke alle sektorer bidrar. 4. Det er krevende for kommunen å ha tilstrekkelig personressurser for å følge opp målene i forvaltningsplanen og det etterlyses et tydeligere fokus på å heve kompetansen og få inn mer personressurser i arbeidet med å følge opp planen. 5. Lunner kommune viser til vedlagte høringsnotat fra styringsgruppa i Vannområde Randsfjorden. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Side 1 av 8

... Sett inn saksopplysninger under denne linja Sammendrag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 med tilhørende tiltaksprogram og øvrige dokumenter er på høring med høringsfrist 31.12.2014. Lunner kommune er med i vannregion Vest-Viken via vannområde Randsfjorden. Styringsgruppa for vannområde Randsfjorden har behandlet forslaget til forvaltningsplan og det er utarbeidet et høringsnotat som ligger til grunn for forslag høringsuttalelse og som ligger vedlagt saken. Det er foreslått en høringsuttalelse som bl.a tar opp behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å kunne følge opp målene i forvaltningsplanen tilstrekkelig, det pekes på behovet for en enklere og mer oversiktlig organisering av vannforvaltningsarbeidet og at alle sektorer må bidra for å nå målene. Det er mange tiltak som faller på kommunene og det er krevende for kommunen og ha tilstrekkelig med personressurser til å følge opp arbeidet med forvaltningsplanen. Det er den lokale tiltaksanalysen som ligger til grunn for det videre arbeidet med å forbedre/opprettholde vannkvaliteten i vannforekomstene i kommunen. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Innledning Fylkesutvalgene i Telemark, Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Hordaland, Akershus og Buskerud fylkeskommuner har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2016-2021» ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 31.12 2014. Planmaterialet består av følgende dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 2. Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 3. Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2016-2021 4. Regionalt overvåkingsprogram Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Forslag til regional plan er en rullering av forvaltningsplanen for 2010-2015 for pilotområdene. Vannområde Hadeland sør-øst var et av fem pilotområder som forrige plan omfattet og Lunner var en del av Vannområde Hadeland sør-øst som nå er utvidet til Vannområde Randsfjorden. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes iht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes iht. 8-11. Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. 1.2 Tidligere vedtak/uttalelser Planprogrammet for regional plan var på høring i 2011 og kommunestyret behandlet saken, saksnr. 31/11 den 19.05.2011. Vedtak: Lunner kommune har følgende kommentarer og innspill til forslag til planprogram for vannregion Vest- Viken.: Side 2 av 8

Innledningsvis vil vi si at planprogrammet er et dokument som gir et greit og oversiktlig bilde over de prosesser som er involvert i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsplan. I Tabell 1.1 er Vannområdet Randsfjorden definert bestående av kommunene: Sør-Fron, Gausdal, Øystre-Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre-Land, Lillehammer, Sør-Aurdal, Gjøvik, Søndre-Land, Vestre-Toten, Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike Vi vil påpeke at kommunene Sør-Fron, Lillehammer, Vestre-Toten og Ringerike så langt ikke har vært involvert verken økonomisk eller faglig i arbeidet med vannområde Randsfjorden, siden de har kun marginale arealer innenfor Randsfjordens nedslagsfelt. Kap.3.3: Det at det er uavklart hvilke ressurser staten vil stille med, gjør det vanskelig med langsiktig planlegging av arbeidet i vannområdene. Det er beskrevet at de statlige midlene som avsettes til vannforvaltningen vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og derfor ikke kan bli noe annet enn supplement til egne midler. Det er ikke presisert hva en mener med egne midler. Kap.4.1.1: Vannområde Randsfjorden startet opp arbeidet i 2009 og har således ligget noe i forkant av framdriftsplanen beskrevet i planprogrammet. Vi har følgende bemerkninger: Fristen for forslag til overvåkningsprogram (pkt.6.4.2) og innspill til vesentlige spørsmål (pkt.6.4.1) er for vannområde satt til 01.07.2011 men pr.dato foreligger det ikke veiledningsmateriell for dette arbeidet. Vi har nå blitt orientert om at fristen for innspill til overvåkningsprogrammet er feil og at fristen blir i 2012. Kap.4.1.2 Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med vannforvaltningen og derfor synes avsnittet i tabell 4.1.2 over deres ansvar og oppgaver noe snaut og bør bli bedre tydeliggjort. Hvem som har ansvar for overvåkning og tiltak fra de ulike belastningskildene må avklares bedre, spesielt gjelder dette belastningene fra landbruk. Kap. 6 Det er viktig at forvaltningsplanene blir realistiske og gjennomførbare. Dette betyr at tiltaksanalysene i større grad enn under 1.planperiode må inneholde oversikt over de økonomiske konsekvensene for de ansvarlige myndigheter. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken var på høring i 2012 og Formannskapet behandlet saken, saksnr. 123/12 den 08.11.2012. Vedtak: Lunner kommune fremmer følgende høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken: Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken gir generelt sett et en god oversikt over de utfordringer en står overfor i forbindelse med vannforvaltningen i vannregionen. Lunner kommune vil påpeke følgende: Først og fremst er det et generelt behov for en avklaring av juridiske og økonomiske virkemidler. Dette gjelder spesielt for landbruket på felter som dekning av overvåkningskostnader, arealer som settes ut av produksjon (kantsoner), endret driftsmønster (åker i stubb) og fysiske tiltak (etablering av fang/sedimentasjonsdammer). Landbruket i Norge er hardt presset fra flere kanter og muligheten for å få gjennomført tiltak innen denne sektoren synes svært vanskelig å få gjennomført uten tilstrekkelige økonomiske og juridiske virkemidler. Det er både behov for nye virkemidler og sterkere målretning av eksisterende virkemidler. Dette er nødvendig også til det administrative arbeidet i kommunen, til tiltaksgjennomføring innen kommunal og spredt avløp og til tiltaksovervåkning. Kommunene bør tidlig i planprosessen inkludere prosjektering av vann og avløp i områder med spredt bebyggelse. Det er relativt få konsulenter med tilstrekkelig kompetanse - spesielt når det gjelder de biologiske overvåkningsparametre. Dette fører til liten konkurranse og til tider liten kapasitet. En innkjøpsordning for slike tjenester er det også behov for. I kommunene er det mangel på fagfolk til prosjektering og gjennomføring av nye kommunale vannog avløpsanlegg. Side 3 av 8

Konsesjonsbehandlinger og revisjon av konsesjonsvilkårene for vannkraftutbygginger og nedleggelse av gamle anlegg som for eksempel fløtningsdammer er en tidkrevende og komplisert prosess. Manglende virkemidler ovenfor fremmede arter som vasspest og ørekyte. 1.3 Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. 1.4 Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Vest-Viken og vannområde Randsfjorden. Organisering av vannområde Randsfjorden Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Side 4 av 8

Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. 1.5 Utfordringer i vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Vannområde Randsfjorden er: Eutrofiering av vannforekomstene med spesielt fokus på kransalgesjøene. På Hadeland er det mange verneverdige kalksjøer/kransalgesjøer som er truet av forurensning og beskyttelse av disse er en av hovedutfordringene i vannområdet. Elvemusling og flere arter kransalger er blant truede arter i vannområdet. Kontroll med kommunalt og spredt avløp. I kanaliserte og flomsikrede vassdrag slik som Etna og Vigga, er det behov for å bedre leveforholdene for fisk. Fremmede arter. Forurensning fra landbruket. Negative effekter av vassdragsreguleringer De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Avrenning fra landbruk Tilførsler fra husholdninger/industri Vannkraftreguleringer Sur nedbør Fremmede arter Den lokale tiltaksanalysen som er utarbeidet for vannområdet ligger til grunn for Forvaltningsplanen som er på høring. Tiltaksanalysen omhandler tiltak i henhold til de påvirkninger som er nevnt over. 1.6 Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner og det må avsettes tilstrekkelige ressurser slik at tiltakene gjennomføres innen de fastsatte frister i forvaltningsplanen. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finnes på Vannportalen: www.vannportalen.no. Informasjon knyttet til vannområde Randsfjorden finnes under vannregion Vest-Viken sine sider: www.vannportalen.no/randsfjorden. 1.7 Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og konsekvent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan Side 5 av 8

m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. 2. VURDERING/DRØFTING: Forslag til regional plan for vannforvaltning for Vest-Viken med tilhørende dokumenter er et godt utgangspunkt for en helhetlig vannforvaltning med sikte på å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Det er et godt kunnskapsgrunnlag som ligger i planen og vi kjenner oss igjen i de utfordringene som er beskrevet. Hele prosessen med implementering av EUs vanndirektiv i Norge, og også det konkrete forslaget til regional vannforvaltningsplan som foreligger, er vanskelig tilgjengelig for andre enn de aktører som er tungt involvert. Dette kan svekke gjennomføringsevnen når konkrete tiltak skal iverksettes. Lokal forankring og engasjement vil være viktig både for å få vedtatt at det avsettes nok ressurser og for selve gjennomføringen. Det bør sees på organiseringen av arbeidet med vannforvaltningen slik at denne, om mulig, kan gjøres noe enklere og mer oversiktlig og bidra til at det i arbeidet med vannforvaltningen blir bedre lokalt forankra og at det skapes et større lokalt engasjement. Vi mener at det fortsatt bør være en prosjektleder/koordinator og et tydelig samarbeid over kommunegrensene. Lunner kommune var med i første planperiode gjennom deltagelse i Vannområde Randsfjorden sør-øst og vi føler at målene og tiltakene fra første planperiode var vanskelig å følge opp bl.a i forhold til å sette av nok ressurser til dette arbeidet. Det er også vanskelig å få nok fokus på viktigheten av vannforvaltning blant befolkningen og kanskje dette skyldes en lang og lite oversiktlig planprosess og mindre fokus på tiltak, noe som deler av befolkningen er opptatt av. Vi synes føringene i arbeidet har vært utydelige og nødvendige veiledninger har ikke vært ferdig i tide. Det er mye av tiltaksgjennomføringen som faller på kommunene og vi vil påpeke at det er av stor viktighet at de andre sektorene bidrar som forutsatt slik at en sikrer at det faktisk blir en helhetlig vannforvaltning. Det er vanskelig å se for seg at det er realistisk å nå miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltak før fristen hvis ikke alle sektorer bidrar. I planbeskrivelsen (forvaltningsplanen del 1) står det at tiltak som bidrar til å ivareta kalksjøene, elvemusling, edelkreps, storaure og røye må prioriteres. Lunner kommune er tilfreds med at denne prioriteringen kommer tydelig fram i plandokumentet. Kommunen har fokus på de nevnte sjøer og arter gjennom planer, forskrifter og vedtak og det forventes at også andre sektorer som bidrar med påvirkninger følger opp i tillegg til at det bevilges tilstrekkelig med økonomiske midler til å ta vare på de nevnte arter. I Lunner kommune sin del av Vannområde Randsfjorden (nordre og vestre del av kommunen) er det utfordrende å få til tilstrekkelige tiltak for å ta vare på kalksjøene og verdiene knyttet til denne innsjøtypen. Det er en rekke påvirkninger det må settes fokus på bl.a når det gjelder påvirkning fra landbruk, separate avløpsanlegg, kommunale avløpsanlegg og fremmede arter. I tillegg har vi edelkreps å ta vare på og vi skal bidra til å ivareta forholdene for Randsfjord-ørret og røye. Det er mange sektorer som må samhandle for å få til gode tiltak og det kan være utfordrende å få til et slikt samarbeid da det finnes noen målkonflikter som f.eks at det innen jordbruket er et mål om å produsere mer mat samtidig som en må sette inn tiltak som eksempelvis redusert gjødsling og bredere kantsoner. Når det gjelder kommunens muligheter til å gjennomføre nødvendige tiltak ved å ta føringene i forvaltningsplanen inn i de aktuelle kommunale planer, er dette krevende å få til da det ofte er aktuelt med svært kostnadskrevende tiltak bl.a innenfor VA-sektoren. Det er ingen tvil om at de økonomiske rammene ikke er tilstrekkelige for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltak innenfor fristen. Det vil være avgjørende for å nå målene at oppfølgingen av vannforvaltningsforskriften ledsages av økte økonomiske ressurser fra statlig hold. Det er videre krevende for kommunen å ha tilstrekkelig med personressurser for å følge opp målene i forvaltningsplanen og det etterlyses et tydeligere fokus på å heve kompetansen og få inn mer personressurser i arbeidet med å følge opp målene i planen. Side 6 av 8

2.1 Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Forslag til regional plan for vannforvaltning med tilhørende dokumenter er et godt utgangspunkt for en helhetlig vannforvaltning med sikte på å oppnå en god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Det bør sees på organiseringen av arbeidet med vannforvaltningen slik at denne, om mulig, kan gjøres noe enklere og mer oversiktlig og bidra til at arbeidet med vannforvaltning blir bedre lokalt forankra og at det skapes et større lokalt engasjement. Det bør fortsatt være prosjektleder/koordinator i vannområdene på et overordnet nivå og det bør være et tydelig samarbeid over kommunegrensene. Lunner kommune vil framheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Det er mye av tiltaksgjennomføringen som faller på kommunene og vi vil påpeke at det er av stor viktighet at de andre sektorene bidrar som forutsatt slik at en sikrer at det faktisk blir en helhetlig vannforvaltning. Det er vanskelig å se for seg at det er realistisk å nå miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltak før fristen hvis ikke alle sektorer bidrar. Det er krevende for kommunen å ha tilstrekkelig personressurser for å følge opp målene i forvaltningsplanen og det etterlyses et tydeligere fokus på å heve kompetansen og få inn mer personressurser i arbeidet med å følge opp planen. Lunner kommune viser til vedlagte høringsnotat fra styringsgruppa i Vannområde Randsfjorden. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høringsnotat fra styringsgruppa i Vannområde Randsfjorden Høringsdokumenter http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36293&amid=3650524&fm_site=31134 Øvrige dokument: 14/1298 Om organisering av vannområdene i vannregion Vest-Viken. 14/18256 Innkalling til møte i arbeidsutvalget i vannregion Vest-Viken. 14/12816 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 - høring og offentlig ettersyn. Avsender:Buskerud fylkeskommune Avsender:Buskerud fylkeskommune Avsender:Buskerud fylkeskommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/buskerud fylkeskommune postmottak@bfk.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 7 av 8

... Sett inn saksopplysninger over denne linja Side 8 av 8