MØTEINNKALLING Utvalg: Sameiestyret for St. Olavs Hospital og NTNU Arkivsak: 13/9116-2 Møtested: St. Olav Eiendom, Abels gate 5 Møtedato: 12.12.2013, kl Sak 31/13 ENØK-analyse SAKSLISTE 32/13 Ekspedisjoner og resepsjoner 33/13 Rørposttilknytning for Øya Helsehus 34/13 Statusrapport reklamasjonshåndtering per 14.10.2013 Orienteringssaker - Styrekalender/årshjul - Samordningsavtale HMS - Status restanser Kunnskapssenteret - FUE-ROS analyse oppfølging
Synergi Solutions AS Synergi Utvalgsrapport 26.11.2013 15:01 Saksnr Saksdato Status Område Fløy Etg Saksbehandlende enhet Tittel Saksbeskrivelse Ant 83980 2012 08 31 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Manglende nødoverløp på tak. Det mangler nødoverløp på bruer. 1 90368 2013 09 16 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-3000 YiT AV Endring: EA320 EA320 Bistand innflytting etter overlevering 1 85087 2013 02 08 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Vestfløy - Rustvann renner nedover betongvegg. Det renner rustvann nedover betongvegg fra ventilasjonsrist. 1 85088 2013 02 08 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Østfløy - Rustvann renner nedover betongvegg. Det renner rustvann nedover betongvegg fra ventilasjonsrist. 1 85601 2013 02 13 Under behandling 424 KU Vest 424 KU 420-2001 Veidekke Fargeplan På fargeplan er det ikke angitt finervegg for innkledning av sjakt på laboratorium 1 85609 2013 02 13 Under behandling 424.01.015/4240101E01/KU02.036 Undersøkelse/behandling 424 01 420-2001 Veidekke Maling Feil farge på yttervegg 1 86857 2013 04 24 Under behandling 422 KU Øst 422 KU 420-2001 Veidekke innfesting avkastrør i fasade se vdlagt notat fra Cowi. det er avdekt at innfesting ikke er god nok ifølge RIB sine beregninger. ser at det er delvis kommentert for begge fløyer i notat slik at tilsvarende sak er registrert for øst og vest. Vi ber VD bekrefte at innfesting er god nok på begge fløyer. 1 se vdlagt notat fra Cowi. det er avdekt at innfesting ikke er god nok ifølge RIB sine beregninger. ser at det 86858 2013 04 24 Registrert 424 KU Vest 424 KU 420-2001 Veidekke innfesting avkastrør i fasade er delvis kommentert for begge fløyer i notat slik at tilsvarende sak er registrert for øst og vest. Vi ber VD bekrefte at innfesting er god nok på begge fløyer. 1 87332 2013 04 22 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Synsmarkering i trapper Trapper: Mangler mye på kontrastmarkering og ekstra markeringen ved første og siste trinn, samt rømmingslinjer, gjelder også bibliotekstrappa og trapper i auditoriene 1 88500 2013 04 29 Registrert 423 2.etg 423 02 420-2001 Veidekke mangler branntetting sjakt i akse 10/C: mangler branntetting rundt rør i vegg. Tetting er ikke i fulll dybde rundt vent. Kanaler 1 88506 2013 04 29 Registrert 423 3.etg 423 03 420-2001 Veidekke branntetting i sjakt i akse 10/C tetting ikke i fulldybde rundt vent. Kanaler 1 montasjeanvisning på dører sier at fuge skal være maks 20 millimeter. Det kan se ut til at fuge er bredere på 88517 2013 04 29 Under behandling 423 U1 423 U1 420-2001 Veidekke bredde fuge ved branndører 423 u1.t03 en del dører, men vanskelig å så pga en eventuell avfasing av betong.. Vi ber om dokumentasjon på at fuge 1 ikke overstiger oppgitt maksbredde. 423 U1.T03 90383 2013 09 19 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-3000 YiT AV Endring: Videokamera Alle videokonferanseanlegg: kamera må programmeres til å snu seg når det ikke er i bruk. Unngå følelsen av overvåking. På KU12.066 retter videokameraene seg inn også selv om man kun starter møte. Thor Berg har fått beskjed 1 om dette. 89002 2013 06 21 Under behandling 423 KU Sør 423 KU 420-2001 Veidekke glassheis. brannfuge mellom heis og alu-felt. i overgang mellom heis og alu er det fuget. dette er en spalte som er helt åpen, mao ingenting å fuge imot i bakkant. sidene som ligger mot hverandre er ca 6 millimeter, se bilde. vi ber om dokumentasjon på at denne fugen holder EI60 krav 1 89273 2013 07 03 Registrert 423.06.043A/4230611A01/KU81.06 4 Trafikkareal 423 06 420-2001 Veidekke utside rekkverk mot sør og hjørnet mot sør/øst papp avdekkes. 1 89308 2013 07 12 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Åpningskraft dører Åpningskraft til enkelte dører er over akseptabel verdi. 1 Byggoppvarming. det som er montert må 89330 2013 08 11 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke fjernes igjen og branntetting, maling osv må om noe ønskes å sette igjen skal omfang tydelig beskrives og avtales med HBMN 1 utføres. 89352 2013 08 13 Registrert 422.02.001/4220218N03/KU12.013 Undervisning 422 02 420-2001 Veidekke Merker i gulv Merker i gulv 1 89402 2013 08 13 Under behandling 423.04.005/4230402A05/KU13.140 Arbeidsplass 423 04 420-2001 Veidekke Tetting Tetting rundt el/radiatorkanal 1 89651 2013 08 22 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Restanser etter ferdigbefaring skilt 20.08.13 Skiltbefaring med Eurosign, NTNU og St.Olav - utarbeidet liste over mangler, og endringer. OBS flikkarbeid for VD 1 89669 2013 08 22 Registrert 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke Gangbro fasade, mot Nevro: Skade hjørne uk bro og alu-profiler 1 89674 2013 08 22 Registrert 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke Hjørne sør/øst på sørfløy: Skitten svart duk bak fasadeglass ved inngangsdør uk gangbro, sørfløy mot øst 1 89691 2013 08 22 Registrert 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke Sørfløy mot øst: Manglende beslag E6 uk gesims 1 89694 2013 08 22 Under behandling 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke Sørfløy mot nord: Vegg mot dobbeltheis (ved tak for østfløy), åpen beslagsløsning ved vindu. Sokkelbeslag ligger utenpå sidebeslag vindu. Fuktskade i konstruksjon? 1 89710 2013 08 22 Under behandling 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke Sørfløy fasade Hjørne mot sør-øst. Beslagsløsninger hjørne ikke komplett. 1 89712 2013 08 22 Registrert 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke Sørfløy fasade Balkong E6 mot vest, mangler beslag fasade side av balkong. 1 90000 2013 08 23 Registrert 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke Bakgård Mangler trinnfri adkomst for nødutgang fra Sørfløy til bakgård 1 90011 2013 08 23 Registrert 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke Vest fasade Synlig treverk under gangbro 1 90013 2013 08 23 Registrert 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke Gangbro mot Gastro Mangler beslag uk mot Gastro. 1 90317 2013 09 17 Registrert 423 1.etg 423 01 420-3000 YiT EL Utvendig snøsmelte i bakkgård Snøsmelte anlegget i bakgården skal styres mot egen føler og varmekurs. 29.10.13 Anlegget er ikke ferdigstilt 1 90122 2013 09 08 Under behandling 423 KU Sør 423 KU 420-2001 Veidekke Heiser det er fortsatt avvik på noen heiser, se vedlagt mail, dette er utover det som er registrert tidligere 1 90155 2013 09 08 Registrert 423.03.K02/4230301A23/KU81.060 Trafikkareal 423 03 420-2001 Veidekke mangler beslag på gulv ved dør dør mot gangbru GAS. 1 90192 2013 09 08 Registrert 423.U1.998/423U101A02/KU96.001 Teknisk rom, kulvert 423 U1 420-2001 Veidekke gulv rengjøres og skader utbedres epoxy 1 90271 2013 09 16 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 720-5005B Sikkerhet: Bravida Tillleggsarbeid: Oppgradering av lagringskapasitet pga oppgradering til HDkamera må lagringskapasitet økes med 1,8 TB Tillleggsarbeid: Oppgradering av lagringskapasitet pga oppgradering til HD-kamera må lagringskapasitet økes med 1,8 TB 1 1
Synergi Solutions AS Synergi Utvalgsrapport 26.11.2013 15:01 90300 2013 09 16 Registrert 423.05.T03/4230510C03/KU82.011 Trafikkareal 423 05 420-2001 Veidekke Fjerne maling på alu-vinduer Fjerne maling på alu-vinduer 1 90365 2013 09 16 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-3000 YiT EL Endring: EA320 EA320 Bistand innflytting etter overlevering 1 Teleslynger må testes. Hvor er de mobile IR anleggene?. Helsebygg avtaler med Hørselshemmedes 90381 2013 09 19 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-3000 YiT EL Teste teleslyngeanlegg forbund/skjager. Dokumentasjon mangler. 4.11.13: Hvor er de mobile enhetene? Hvor er dekningskart montert? 1 90527 2013 09 23 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-3000 YiT EL Endring: EA322 EA322 TEXI - plassering av returautomater 1 90351 2013 09 17 Under behandling 423 KU Sør 423 KU 420 Kunnskapssenteret Screens Feil Utvendig Senere på dagen etter siste test 17.09, la sikringene for 6.etg. seg ut og det ble registrert avvik på vindu P6 og P7. 1 88769 2013 04 26 Under behandling 424.04.006/4240401C30/KU13.105 Arbeidsplass 424 04 420-3000 YiT LUFT Himling ved søyle unøyaktig i forhold til profil Himling ved søyle unøyaktig i forhold til profil 1 90367 2013 09 16 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-3000 YiT LUFT Endring: EA320 EA320 Bistand innflytting etter overlevering 1 90534 2013 09 23 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-3000 YiT LUFT Lydgjennomgang HBMN har gjennomført stikkprøvekontroll på lydgjennomgang. Kontrollen har vist et omfang avvik som virker å kunne være systematiske. Vi krever derfor at entreprenøren gjennomfører et kontrollomfang tilstrekkelig til 1 å skape trygghet for kvaliteten, og retter opp eventuelle avvik. 84414 2012 11 01 Under behandling 422.U1.005/422U218P19/KU94.001 Teknisk rom 422 U1 420-3000 YiT RØR Ventilasjonsrom øst Sprinkler venti på øvre nivå, under innt.kanal flyttes ut av gangsone 1 90372 2013 09 19 Under behandling 423.01.016/4230104A02/KU81.017 For å unngå klemfare mellom skyvedør og vegg er det bestillt en skjerming av glass. Denne blir montert uke 423 01 420-2001 Veidekke Glassbesyttelse ved skyvedør hovedinngang Trafikkareal 40 1 90039 2013 08 29 Registrert 423 U1 423 U1 420-3000 YiT RØR Klassifisering av brannskap Brannslangeskap er ikke brannklassifisert i 423.U1 akse 10/B-C 1 90337 2013 09 17 Registrert 420.T0.001/420.T0.001/KU82.106 Gårdsrom 420 T0 420-3000 YiT RØR Styring/fordeler snøsmelteanlegg bakgård Snøsmelteanlegget i bakgården skal ha egen styring og kurs. Egen føler er allerede lagt ned i bakken. 1 90393 2013 09 20 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 720-6006B AGV: Swisslog EA06 Omprogrammering kjørerute 3. etg Kjørerute AGV må endres (omprogrammering) pga. av møblering i området utenfor heis. Endringen utføres AS museum sammen med arbeid i E5 (avhengig av tyske ressurser). Ferdigstilles i november. 1 90394 2013 09 20 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku For å øke sikkerheten for korrekt navigasjon er det behov for at AGV kan orientere seg mot "brudd i 720-6006B AGV: Swisslog veggen". Dette kan være søyler etc. Kulvertveggen mor sør er helt "glatt" og det settes opp polygons AS (bokser). Kjøreruten på derav justeres for at AGV skal navigere sikkert. 1 424.03.006A/4240302D03/KU13.03 2 Laboratorium EA07: Omprogrammering kjørerute i kulvert pga. polygons. Dokumentasjon mangler 90428 2013 09 20 Registrert 424 03 U4.2 Plan & Program Designdokument I3-lab Ikke ferdigstilt, noe vil mangle ved overlevering pg. endringer i slusa 1 Gårdshagen ikke klar til bruk v/ overtakelse BLA 141113: befaring avholdt, rapport vedlagt 90440 2013 09 20 Under behandling 420 Utvendig 420 Ut 420-2001 Veidekke sak. Pågår arbeid på tak auditorium - gårdshagen ikke klar til bruk området ferdigstilles så sent av vi ikke rekker å 1 gå befaring. Befaring utvendig midtfløy og tilstøtende konstruksjoner er en restanse 90342 2013 09 17 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-3000 YiT RØR Overlevering av nøkler Nøkler på stengeventiler gass, gassskap, etc må overleveres. Se vedlagt bilde av gasskap. 1 befaringsrapport vedlagt, den er tidligere i uka oversendt pr mail. 90494 2013 09 22 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke diverse brannpunkt registrert i uke 37 HBMn ønsker en gjennomgang av de sakene Vd mener er besvart før eller ikke trenger å svares opp. men 1 resten må utføres fortløpende 90503 2013 09 20 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Endring: EA275 EA275 I3-lab, endring sluk og nøddusj 1 90504 2013 09 20 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Endring: EA276 EA276 Bistand innflytting 1 90505 2013 09 23 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Endring: EA277 EA277 Takhage vest, tildekking vent.kanaler 1 90522 2013 09 23 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-2001 Veidekke Endring EA278 EA278 TEXI - plassering av returautomater 1 90366 2013 09 16 Under behandling 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 420-3000 YiT RØR Endring: EA320 EA320 Bistand innflytting etter overlevering 1 90458 2013 09 22 Registrert 421.U1.001/421U105C12/KU12.055 Lager 421 U1 420-3000 YiT RØR Uklassifisert brannskap 90540 2013 09 20 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 710-7015 Olav Kyrres plass mm. - Søbstad AS 90541 2013 09 20 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 710-7015 Olav Kyrres plass mm. - Søbstad AS 90543 2013 09 20 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 710-7015 Olav Kyrres plass Fotskraperis foran innganger på østsiden av mm. - Søbstad AS Kunnskapssenteret 90547 2013 09 20 Registrert 420 Kunnskapssenteret 420 Ku 710-7015 Olav Kyrres plass Opplæring på bruk av fontene og levering av mm. - Søbstad AS FDV på fontene Uklassifisert brannskap i branncellebegrensende vegg. Det må dokumenteres at veggkonstruksjonens branntekniske egenskaper ikke er svekket. Mangler montering av sykkelstativ foran fasade Mangler montering av sykkelstativ foran fasade 1 Generell strømtilførsel til juletre og lysmaster Generell strømtilførsel til juletre og lysmaster 1 Fotskraperis foran innganger på østsiden av Kunnskapssenteret 1 Opplæring på bruk av fontene og levering av FDV på fontene 1 90550 2013 09 23 Registrert 423 U1 423 U1 420-3000 YiT RØR Rørteknisk rom U1 Vannmåler 314.01.RF02 er ikke tilgjengelig for vedlikehold/skifte 1 90559 2013 09 24 Registrert 424.01.015/4240101E01/KU02.036 Det er levert feil type kombiskap. Miele er levert, men det er avtalt at det skal leveres type WBE3322A av 424 01 420-3000 YiT RØR Feil type kombiskap Undersøkelse/behandling fabrikat Whirlpool (Artikkel nr.:19.01.014). 1 90560 2013 09 24 Registrert 422.03.012/4220319Q26/KU12.090 Det er levert feil type kjøleskap (Elektrolux). Det skal leveres kjøleskap av modell WME1886A av fabrikat 422 03 420-3000 YiT RØR Feil kjøleskap er levert. Kjøkken Whirlpool (artikkel.nr: 1901021). 1 1 2
Synergi Solutions AS Synergi Utvalgsrapport 26.11.2013 15:01 Søkekriterier Felt Område/stedsangivelse Sakstype Andre Status Saksbehandlende enhet Verdi 420 Kunnskapssenteret Kvalitet - Observasjon Åpne saker (Flere elementer) (Alle) Summer av Ant Fløy Etg Totalt 420 KU 28 T0 1 Ut 10 Totalt 420 39 421 U1 1 Totalt 421 1 422 02 1 03 1 KU 1 U1 1 Totalt 422 4 423 01 2 02 1 03 2 04 1 05 1 06 1 KU 3 U1 4 Totalt 423 15 424 01 2 03 1 04 1 KU 2 Totalt 424 6 Totalsum 65 3
Sak 31/13 ENØK-analyse Saksbehandler: Kjell-Ivar Svaan Arkivsaksnr.: 13/9073-1 Arkiv: 030.7 Innstilling Sameiestyret tar de fremlagte ENØK-rapportene for Laboratoriesenteret, Kvinnebarn-senteret og Nevrosenteret til orientering, og ber om at forvalter organiserer det videre arbeid for å ta ut ENØK-potensialet. Forslag til gjennomføring av ENØK-tiltak som krever større investeringer, legges fram for sameiestyret med lønnsomhetsberegninger.
VEDLEGG ENØK-analyse Laboratoriesenteret ENØK-analyse Kvinne-barn-senteret ENØK-analyse Nevrosenteret BAKGRUNN Økonomirapport per 30.09.2012 ble behandlet i sak 26/12. Sameiestyret for St. Olavs Hospital og NTNU gjorde følgende vedtak: Sameiestyret tar økonomirapport per 30.09.2012 til orientering. Styret ber om en egen sak om ENØK-tiltak i ulike sentra, spesielt Laboratoriesenteret. St. Olavs Hospital er blant de første sykehusene som miljøsertifiseres i Norge. Det er utarbeidet en miljøpolicy i forbindelse med miljøsertifiseringen. En av de overordnede målsettinger er å redusere energiforbruket med 2 % per kvm per år. FAKTAOPPLYSNINGER Det er gjennomført ENØK-analyser for Laboratoriesenteret, Kvinne-barn-senteret og Nevrosenteret. For Laboratoriesenteret er det foretatt en sammenligning med et tilsvarende bygg på Haukeland i Bergen, bygget i 2009. Det er ikke gjort en detaljert analyse av hvordan bygg og teknisk infrastruktur er utformet ved Haukeland, men oppgitte tall for energiforbruk er benyttet i sammenligningen. Analysen indikerer at St. Olavs Laboratoriesenter ligger klart høyere i strømforbruk og varmeforbruk, og at årsaken til dette i stor grad er knyttet til et høyt varmeforbruk hos St. Olav, spesielt i ventilasjon. Rapportene fra de ulike sentra viser at det er et betydelig innsparingspotensiale på å gjennomføre foreslåtte ENØK-tiltak. Det er utarbeidet tiltakslister for de ulike sentra. DRØFTING Rapporten anbefaler flere grep for å realisere ENØK-potensialet: Organisere ENØK-arbeidet som en del av vedtatt miljøpolitikk. Vurdere å engasjere egen ressurs på ENØK Sette mål for ENØK-arbeidet koordinert med mål i Miljøsertifiseringen. Jobbe mot beste praksis, høyere score på energiattest etc. Gjennomføre strakstiltak i henhold til tiltakslister i rapport. Gir øyeblikkelig gevinst uten store kostnader. Videreutvikle energioppfølgingssystemet til et effektivt styringssystem for energikostnader og ENØK-arbeid. Utarbeide en tiltaks-/investeringsplan, basert på tiltakene i rapporten. Innarbeides i investerings- og vedlikeholdsbudsjett. Gjennomføre tiltak planmessig i prioritert rekkefølge. Tiltakene kan deles opp i to grupper, strakstiltak og andre ENØK-tiltak.
Følgende strakstiltak er allerede bestilt gjennomført: Laboratoriesenteret o Optimalisere romtemperaturer, inkludert natt-/helgesenking o Forrigle varme/kjøling/ventilasjon: sjekke at ikke pådrag varme kjøling samtidig i samme sone o Behovsstyre kjøling: Gjennomgang driftsparametre for å finne strakstiltak. Inkl frikjøling via ventilasjon. o Gjennomgå ventilasjonsaggregatene inkl systembilder i SD-anlegg, utbedre feil / justere driftsparametre o Skifte defekte ur for styring ventilasjon. Justere/programmere øvrige ur. o Behovsstyre lys i kulverter bedre. o Øk fokus på Energioppfølgingssystemet Nevrosenteret o Optimalisere romtemperaturer, inkludert natt-/helgesenking o Forrigle varme/kjøling/ventilasjon: sjekke at ikke pådrag varme kjøling samtidig i samme sone o Isolere rør/ventiler/flenser/pumper: Stort varmetap i fyrrom. o Behovsstyre kjøling: Omfattende kjøling. Gjennomgå driftsparametre for å finne strakstiltak. Inkl frikjøling via ventilasjon. o Gjennomgå ventilasjonsaggregatene inkl systembilder i SD-anlegg, utbedre feil / justere driftsparametre o Tidsstyring ventilasjon. Mange anlegg kontinuerlig drift. Vurdere/justere urfunksjon i SD-anlegg. o Behovsstyre lys i kulverter bedre. o Behovsstyre lys i tekniske rom: høy grunnbelysning. o Få kontroll på energiforbruket: Kvalitetssikre målere, legg inn riktig i Energioppfølgingssystem. Mer aktiv bruk
Kvinnebarn -senteret o Optimalisere romtemperaturer, inkludert natt-/helgesenking o Behovsstyre kjøling: Gjennomgang driftsparametre for å finne strakstiltak. Inkl frikjøling via ventilasjon. o Gjennomgå ventilasjonsaggregatene inkl systembilder i SD-anlegg, utbedre feil / justere driftsparametre o Justere tidsstyring ventilasjon o Lysstyring kulverter. Sjekk funksjonalitet, evt. behovsstyr bedre o Lysstyring P-anlegg. Sjekk funksjonalitet, evt. behovsstyr bedre o Få kontroll på energiforbruket: Kvalitetssikre målere, legg inn riktig i Energioppfølgingssystem. Mer aktiv bruk Andre ENØK-tiltak Gruppen Andre tiltak er oppgaver som krever mer detaljert planlegging. De fleste foreslåtte tiltak tilhører denne gruppen. For eksempel å: o Integrere styring av ventilasjon i Laboratoriesenteret i SD-anlegget forventes å være et lønnsomt tiltak. Tiltaket må lønnsomhetsvurderes. o Etablere system for varmegjenvinning/varmepumpe. Tiltaket må kartlegges videre i forhold til potensial for effektivisering og teknisk løsning. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Potensialet for innsparing som følge av å realisere ENØK-tiltakene er: Laboratoriesenteret: ca. 3 GWh pr år Nevrosenteret: ca. 2,5 GWh pr år Kvinnebarn-senteret: ca. 2 GWh pr år KONKLUSJON Sameiestyret tar de fremlagte ENØK-rapportene for Laboratoriesenteret, Kvinnebarn-senteret og Nevrosenteret til orientering, og ber om at forvalter organiserer det videre arbeid for å ta ut ENØK-potensialet. Forslag til gjennomføring av ENØK-tiltak som krever større investeringer, legges fram for sameiestyret med lønnsomhetsberegninger.
ENØK-ANALYSE LABORATORIESENTERET St. Olav Hospital Enøk-analyse Energimerking ihht Energimerkeforskriften Energivurdering tekniske anlegg ihht Energimerkeforskriften En rapport fra 2013
1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Sammendrag og konklusjon... 3 3 Orientering om oppdraget... 4 3.1 Analysemetodikk... 4 3.2 Bygningsmasse som er analysert... 4 4 Enøk-analyse... 5 4.1 Historisk energiforbruk... 5 4.2 Enøk-potensial... 7 4.3 Termografering... 11 4.4 Enøk-tiltak... 14 5 Energimerking... 23 5.1 Energiattest... 23 5.2 Energivurdering tekniske anlegg... 24 6 Konklusjon og anbefalt videre grep... 25
TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt 2 7713 Steinkjer Telefon: 970 42 200 e-post: anders@overrein.com Web: www.overrein.com Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav Hospital PROSJEKTANSVARLIG Anders Overrein OPPDRAGSGIVER(E) PROSJEKTMEDARBEIDER Odd Anders Alstad St. Olav Eiendom v/ Kjell-Ivar Svaan DATO PROSJEKTNR. PROSJEKT REF 2013-11-04 13005 2 Sammendrag og konklusjon Dette er en enøk-analyse av Laboratoriesenteret ved St.Olav Hospital, som også oppsummerer energimerking og energivurdering av tekniske anlegg ihht gjeldende forskrift. Lab-senteret inneholder i hovedsak laboratorier, undervisningslokaler, obduksjon/disseksjon, blodbank og administrasjon. Byggeår er 2005 og har oppvarmet areal lik 25.556 m 2. Historisk energiforbruk er på 13,27 GWh, tilsvarende 519 kwh/m 2. Dette er høyt sammenlignet med andre sykehus generelt og lab-bygg spesielt. Eksempelvis Lab-bygget ved Haukeland sykehus bruker 375 kwh/m 2. Analyse indikerer at årsak til dette i stor grad er knyttet til høyt varmeforbruk, spesielt i ventilasjon pga lite utnyttet behovsstyring mht brukstid og luftmengde, liten gjenvinningsgrad, ikke optimal regulering, samt svakhet i forrigling med kjøling. Det er også avdekket behov for andre tiltak, gjengitt i egne tiltakslister i rapporten. En del av forskjell i forbruk skyldes at lab-bygget har en relativt stor kjøleinstallasjon (prosess). Bygningen er termografert uten at det er avdekket vesentlige svakheter i bygningsmassen. Forventet enøk-potensial er stipulert til ca 3 GWh, tilsvarende 2 mill kr/år i besparelse. Investering og lønnsomhet er ikke kalkulert, men for enkelte tiltak er besparelse og investeringsbehov kommentert. Energimerking har gitt følgende karakter i attesten: D. Bokstaven D beskriver hvor energieffektivt bygget er (ikke driften av det); en score som er middels bra/normalt for bygg prosjektert på denne tiden. Store romvolum og glassfasader trekker litt ned. Farge grønn viser at oppvarming er miljøvennlig pga basert på fjernvarme. 18 ventilasjonsanlegg er vurdert ihht forskrift. Anleggene har enøkpotensial i bedre regulering og behovsstyring ift luftmengde og tid, samt bedre regulering av varme og forrigling med kjøleanlegg. I tillegg har varmegjenvinnere noe dårlig temperaturvirkningsgrad. Konklusjon er at Laboratoriebygget ved St.Olav Hospital har et høyt energiforbruk og følgelig stort enøkpotensial, bl.a knyttet til optimalisering av eksisterende systemer og automatikk, men det vil også kreves investering for å utløse potensialet. Det anbefales følgende grep for å realisere enøk-potensialet: - Organisere enøk-arbeidet som del av vedtatt miljøpolitikk. Vurdere å engasjere egen ressurs på enøk - Sette mål for enøk-arbeidet koordinert med mål i Miljøsertifiseringen. Jobbe mot beste praksis, høyere score på energiattest etc. - Gjennomføre strakstiltak ihht tiltakslister i rapport. Gir øyeblikkelig gevinst uten store kostnader. - Videreutvikle energioppfølging til et effektivt styringssystem for energikostnader og enøk-arbeid. - Utarbeide en tiltaks-/investeringsplan, basert på tiltakene i rapporten. Innarbeides i investerings- og vedlikeholdsbudsjett. - Gjennomføre tiltak planmessig i prioritert rekkefølge.
3 Orientering om oppdraget 3.1 Analysemetodikk Denne rapporten omfatter en vurdering av enøkpotensial basert på analyse av energi forbrukstall, systeminstallasjoner og mulige tiltaksområder. I tillegg er det gjennomført stikkprøve termografering for evt påvisning av svakheter i bygningsmasse. Dette er følgelig ikke en detaljanalyse. Enøkanalysen er gjennomført med befaringer på bygget med visuell vurdering/registrering av status og relevante driftskarakteristika, analyse av tilgjengelig byggdokumentasjon, opplysninger via SD-anlegg (Sentral Driftskontroll) og EOS-system (EnergiOppfølging), samt opplysninger fra byggforvalter og driftspersonale. Det tas generelt forbehold om at det kan finnes forhold som ikke er påvist. Dette kan skyldes bl.a at det ikke er utført kartlegging på komponentnivå, evt manglende opplysninger eller skjulte forhold som krever mer bruk av måleinstrumenter, fysisk avdekking eller logging av data over tid, for å kunne bli identifisert. Tiltaksbeskrivelser, mengdeberegninger og kostnadsoverslag for større tiltak/investeringer må ikke brukes direkte som anbudsgrunnlag uten nærmere vurdering. Det er i denne fasen ikke utført kalkyler på investering og lønnsomhet i tiltakene, men lønnsomhet er vurdert og kommentert ut fra erfaring fra tilsvarende tiltak. 3.2 Bygningsmasse som er analysert Kort beskrivelse av vurdert bygningsmasse: - Navn, kategori: Laboratoriesenteret - Byggeår: 2005 - Bruttoareal: 25.556 m 2 - Varmeanlegg: Vannbåren varme basert på fjernvarme, via radiatorer, gulvvarme, ventilasjon - Kjøleanlegg: Vannbåren (isvann), basert på fjernkjøling, via ventilasjon, fancoils/bafler - Ventilasjon: 18 balanserte anlegg. I tillegg mange prosessrelaterte anlegg Laboratoriesenteret har fem etasjer pluss kjeller og teknisk underetasje, og inneholder lokaler for laboratorier (klinisk, undervisning, forskning), undervisningsrom, obduksjon/disseksjon, blodbank, kapell og administrasjon. Brukstid i bygget er hovedsakelig dagtid, men også noe på kveld. Noe døgnkontinuerlig drift ved lab, lager, kjøl etc. Figur 1: Oversiktsbilde St.Olav på Øya Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 4
4 Enøk-analyse 4.1 Historisk energiforbruk Laboratoriesenteret har følgende sentrale energidata: Energiforbruk: 13,27 GWh/år 2 Oppvarmet areal (BTA): 25.556 m 2 Spesifikk energibruk: 519 kwh/m Tall er basert på energiforbruk for 2011 og 2012, temperaturkorrigert. Spesifikk energibruk er et nøkkeltall brukt for sammenligning. Her tas noe forbehold om beregning av oppvarmet areal, bl.a mht kulverter og grensesnitt målerstruktur mellom ulike bygg. Figur nedenfor viser energibruk to siste år. Utvikling siste to år viser 3,8 % økning i totalforbruk ruk (korrigert for temperatur). 14000000 12000000 10000000 8000000 Fjernvarme Fjernkjøling 6000000 Fastkraft 4000000 2000000 0 2011 2012 Figur 2: Årlig energiforbruk, temp-korrigert korrigert nedenfor Den viser at ca 49% av energiforbruket er varme (inkl Mer spesifisert fordeling er vist i figur nedenfor. varmtvann), 39% er strøm (lys, datautstyr, drift pumper/vifter, medisinteknisk utstyr etc), mens 12% er kjøling (rom/komfort og prosess). Relativt typisk fordeling, men kjøleandel er tilsynelatende høy. Avbruddsfri kraft 0% Reservekraft 0% Strøm hovedmåler 2 12 % Varme radiator 14 % Strøm hovedmåler 1 27 % Varme ventilasjon gulv - gate 30 % Kjølebafler 9% Øvrig kjøling 1% Kjøling ventilasjon 2% Gjenvunnet kondensator 0% Varmtvann 5% Figur 3: Energiforbruk fordelt på funksjon Enøk-analyse analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 5
Sammenligning Laboratoriebygget - Haukeland sykehus For sammenligningens del er hentet energitall fra Laboratoriebygget ved Haukeland sykehus. Dette er sammenlignbart bygg mht størrelse, funksjoner og byggeår (2009). Energiforbruk: 9,4 GWh/år Oppvarmet areal (BTA): 25.148 m 2 Spesifikk energibruk: 375 kwh/m 2 Tall er basert på energiforbruk for 2012, (temperaturkorrigert). Dette viser at energiforbruket i Lab-bygget ved Haukeland er 29,2 % lavere enn forbruket på Lab-senteret ved St.Olav. Korrigeres for klimaforskjell, blir differanse ca 24,2 %. Dette blir drøftet nærmere i rapporten. Ut over strøm og fjernvarme, foreligger ikke målerstruktur for å identifisere forbruk på ulike funksjoner. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 6
4.2 Enøk-potensial 2 Lab-senterets spesifikke energi-forbruk forbruk er 519 kwh/m. I figur nedenfor er dette sammenlignet med tilsvarende tall for andre sykehus. Gjennomsnitt Øya er tidligere rapportert tall, men her er noe usikkerhet i grunnlaget. Gj.sn Norge er Enovas byggstatisikk for sykehus i Norge (temp(temp og stedskorrigert). For søyle TEK10 gjengis rammekrav netto energi, for søyle Beste praksis gjengis gjennomsnitt av flere flere nye sykehus (bl.a Østfold, Nye Karolinska og Kirkenes), for søyle Energimerke A gjengis grenseverdi for levert energi. 550 500 450 400 kwh/m2 350 300 250 200 150 100 50 0 Lab-senteret Gj.sn Øya GJ.sn Norge Lab Haukeland TEK10 Beste praksis nye Energimerke A Figur 4: Spesifikk energiforbruk, kwh/m2 Lab-senteret senteret er spesielt sammenlignet med Haukeland sykehus laboratoriebygg (se også forrige side). Dette har 24,2 % lavere energiforbruk enn St.Olavs Lab-senter. Lab Begge lab-byggene byggene er tilkoblet fjernvarme, som forsyner romoppvarming og forvarming ventilasjonsluft. Figur nedenfor viser svært ulikt nivå i varmeforbruk i byggene. I tillegg til nivåforskjell, indikerer kerer forbrukstall at bygget ved St.Olav påvirkes mer av utetemperatur. Dette kan skyldes bygningsmessige forhold (varmetap), men mest sannsynlig mindre varmegjenvinning i ventilasjon. 1400000 1200000 kwh/mnd 1000000 800000 600000 400000 200000 0 jan feb mar apr mai St.Olav Lab jun jul aug sep okt nov des Haukeland Lab Figur 5: Sammenligning varmebehov Enøk-analyse analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 7
Målerstruktur og forskjell i kjølesystem (Haukeland Lab har ikke fjernkjøling) gjør at øvrig delforbruk ikke lar seg sammenligne. Det er ikke utført analyse av Haukelands lab-bygg i denne omgang, som gjør at man har forklaring på det store avviket i energiforbruk. Det anbefales at så gjøres. Et sykehus består av mange ulike bygg, og Lab-senteret er en kategori uten pasienter og relativt sett kortere brukstid enn mange andre sykehusbygg. Imidlertid vil relativt mye prosesskjøling forklare noe av energiforbrukets høye nivå. Dette tatt i betraktning i tillegg til det figur beskriver, anses energiforbruket i Labsenteret å være høyt/svært høyt. Da dette er et relativt nytt bygg, legger de energimessige forutsetningene i bygningsutforming, konstruksjon og systemvalg, tunge føringer på hva som er realistisk å oppnå enøk-messig. Det anses uaktuelt å gjøre vesentlige endringer på bygningskropp og infrastruktur. Et realistisk enøkpotensial må følgelig i stor grad baseres på enklere tiltak og bedre styring av eksisterende systemer. Dette gir: Sannsynlig enøkpotensial: 3 GWh (22 %), tilsvarer ca 2 mill kr Energiforbruk etter enøk: 10,3 GWh Spesifikk energibruk etter enøk: 403 kwh/m 2 En større systemmessig investering i varmepumpe vil kunne gi vesentlig større gevinst. Dette er ikke utredet nærmere i denne analysen. Forbruksmønster Som del av analysen er forbrukskurver gjengitt og drøftet på neste side. Hver figur er kommentert, og gir indikasjoner på feil og/eller potensial til forbedringer. Kilde: EOS-loggen (EOS = EnergiOppfølgingsSystem). Forbruk 2011-2012 Figur viser energiforbruk i perioden 2011 og 2012 fordelt på ulike energibærere. Svært jevnt forbruk av fastkraft hele året, ca 100.000 kwh pr uke. Dette driver installasjoner som bl.a lys, motorer, pc-er og medisinteknisk utstyr (MTU). Fjernvarme har tilnærmet sammenfallende kurve med utetemperatur, noe som indikerer at oppvarming av rom og forvarming ventilasjonsluft er bra behovsstyrt i forhold til utetemperatur. Om nivå og behovsstyring ift produksjon er fornuftig analyseres under tiltak. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 8
Kjølebehov 2011-2012 Kjølebehov i bygget dekkes av fjernkjøling, vist i figur ovenfor. Den viser et jevnt ukentlig grunnforbruk på ca 30.000 kwh/uke, mens toppene sommerstid er på 40-50.000 kwh/uke. Dette er et jevnt høyt kjølemønster, også vinterstid, som gir indikasjon på enøkpotensial. Dette analyseres nærmere i rapporten under tiltak. Energi-/temperaturkurve Energi-/temperatur-diagrammet (ET-diagrammet) over viser et svært jevnt forbruksmønster, avhengig av utetemperatur. Kan indikere god kontroll og få avvik, men også lite behovsstyring av installasjoner og energiforbruk ift produksjon. Analyse tyder på det siste. Kurvens nivå og stigning analyseres nærmere. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 9
Effektuttak (stikkprøve februar 2013) Effektuttak og topper har betydning for energikostnad, da man også betaler effektavgift på fastkraft. Grunnuttak (natt) er ca 550 kw, og topper på dagtid på ca 850 kw. Dagtid helg ligger topp på ca 600 kw. Grunnuttak skal teoretisk være forbruk som ikke kan stenges ned på natt/helg. Analyse tyder på stort enøkpotensial i bedre tidsstyring av installasjoner. Figur over viser et jevnt effektuttak over dagen uten markante topper. Dette er normalt i sykehus, men analyse indikerer også at dette til en viss grad skyldes manglende behovsstyring. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 10
4.3 Termografering Som del av kartlegging av enøk-potensial, er bygningsmasse termografert, dvs at termograferingskamera er brukt som indikator på varmetap og luftlekkasjer. De viktigste bildene av dette er vist nedenfor, samt at tiltak basert på dette er vist i kapittelet om enøk-tiltak. Termografering ble gjennomført med et Fluke TiS kamera. Utetemperatur: 2-5 C Vær: Sol og klart vær Resultat av termografering er vist nedenfor, med tilhørende visuelt bilde for identifikasjon av lokasjon: Figur 6: Fasade vest, ingen åpenbare svakheter Figur 7: Vindusløsning m/lufteluker. Varmetap lufteluker og limt glass Figur 8: Ytterdør vest. Luftlekkasjer og kuldebro Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 11
Figur 9: Lufteluker sett innenfra. Varmetap Figur 10: Over vindusfelt - kuldebro stender Figur 11: Yttervegg - kuldebro overgang vegg/tak Figur 12: Port fasade vest. Varmetap Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 12
Figur 13: Ytterdør kapell sør. Varmetap Termografering avdekket forventede kuldebroer, men også en del luftlekkasjer og kuldebroer som bør vurderes utbedret. Spesielt kan nevnes lufteluker i vindusfelt og limt glassløsning (ref figur 9), samt ulike konstruksjoner i kapell. Normalt vil luftlekkasjer og kuldebroer ut over anbefalte verdier kunne utgjøre kondensrisiko og økt energiforbruk. Kondens vil kunne gi fuktskader over tid. Det er i denne fasen ikke vurdert om påviste forhold er akseptable i forhold til gjeldende krav/anbefalte verdier. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 13
4.4 Enøk-tiltak Dette kapittelet beskriver aktuelle enøk-tiltak. Det er viktig å merke seg at ett tiltaks besparelse kan påvirkes mye av andre tiltak; Eksempelvis gir tiltak på varmeanlegg en viss besparelse isolert sett, men etterisoleres bygget først, reduseres varmebehovet og dermed også potensialet for besparelse i tiltaket på varmeanlegget. I tillegg kan ett tiltak utelukke et annet; eksempelvis gjennomføres ikke anbefalt forbedringstiltak på et ventilasjonsanlegg hvis hele anlegget skal skiftes. Følgelig må ikke tallene for de ulike tiltakene summeres ukritisk. Bygningsmessige tiltak Bygningsmasse fra 2005 har normal til høy standard og energirelaterte krav gitt i anbudsbeskrivelse indikerer at gjeldende Byggeforskrift (1997) er lagt til grunn for prosjektering. Utforming og bygningstekniske løsning som påvirker energiforbruket spesielt, er store romvolum (inngangsparti) kombinert med glassfasader. I tillegg har termografering avdekket kuldebro og luftlekkasjer i vindusløsning med lufteluker og limte glass, samt enkelte dårlige ytterdør-/portløsninger. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at man ikke er innenfor gjeldende krav. Sammenligning med lab-bygget ved Haukeland viser vesentlig høyere varmebehov ved St.Olavs Lab-senter. Dette kan skyldes ovennevnte, men i denne fasen er ikke dette analysert nærmere. Solskjerming og styring av dette har stor betydning for komfort og kjølebehov i bygget. Utvendige persienner montert på fasader øst, sør og vest, styrt fasadevis av solfølere (og vind-). For øvrig vurderes bygningsmasse som energimessig normalt bra, sett i forhold til byggeår. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 1: Bygningsmessige tiltak Tiltak 2.01 Tetting lufteluker: stedvise luftlekkasjer utbedres ved å justere lukkemekanisme. I tillegg bør tetningslister gjennomgås for evt behov for forbedring, men er sanns.vis ok. God lønnsomhet, også gevinst inneklima 2.02 Tetting ytterdør kapell: termografering indikerer betydelig varmetap rundt dørblad. Tetnings- og slepelister sjekkes nærmere og evt utbedres/skiftes. God lønnsomhet, også gevinst inneklima 2.03 Styring solskjerming: Rom på solutsatte fasader har høyere temp; indikerer potensial for bedre styring solskjerming. Ikke påvist konkrete tiltak, men anbefaler å etablere rutiner for ettersyn av funksjonalitet og styring, da dette har stor betydning for kjølekostnad, men også komfort. Overvåking og evt alarmfunksjon i SD-anlegg bør vurderes. God lønnsomhet, også gevinst inneklima. Sanitær/varmtvannsproduksjon Varmtvannssystem er ikke kartlagt i detalj eller på komponentnivå. System med sentralt montert beredere, med oppvarming via fjernvarme. System er vist i figurer nedenfor. Beredere, rør og ventiler er godt isolert for minimalt varmetap. Det er ikke avdekket konkrete tiltak på varmtvannssystem. Stikkprøver viser at sanitærutstyr i stor grad er vannbesparende armaturer og berøringsarmaturer. Dette gir energieffektivt varmtvannsforbruk. Varmtvannsforbruket kan ikke måles direkte, men beregnes, noe som er en svakhet. En egen måler ville dokumentert reelt forbruk og gitt bedre grunnlag for vurdering av potensial til besparelser, og mulighet i SDanlegg for å sette toleransegrenser og alarmer for unormalt høyt forbruk. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 2: Tiltak sanitæranlegg Tiltak 31.01 Installere energimåler: Er avgjørende for å kunne følge med forbruk, avdekke avvik og gjøre tiltak. Integreres i SDanlegg med toleransegrenser og alarmfunksjon. Da det ikke foreligger forbrukstall, er angitt besparelse et grovestimat. Beregnet forbruk er 660.000 kwh/år. Estimert kostnad for måler integrert i SD/EOS. Svært lønnsomt; Investering: 40.000,-. 3-15 % besparelse => 50.000 kwh Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 14
Vannbåren varme Systemskjema for vannbåren varme er vist i figurene nedenfor. Figur 14: Varmekurser Figur 15: Varmtvannsproduksjon Det er vannbåren romoppvarming fra fjernvarme i hele bygget via radiatorer og gulvvarme. Varmekurser vist i figur ovenfor. Anlegget er mengderegulert med frekvensstyrte pumper på varmekursene. Mulighet for nattsenking på kursene, men ikke utnyttet. Varmekursene har også utetemperaturkompensert trykk og temperatur; dvs høyere temperatur og større sirkulert mengde ved lave utetemperaturer. Temperaturstyring på romnivå vha aktuator på radiator styrt via romføler på innervegg. Denne har modus tilstede fravær natt, som kan velges av bruker, i tillegg til at termostat kan justeres +/- 3 C. Se figur neste side. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 15
Fyringskurve for varmekurser ligger i SD-anlegg. Romtemperaturer settes også via SDanlegg. Nattsenkingsfunksjon via SD er i liten grad utnyttet. Varme via radiatorsystem utgjør iflg EOS-system 78 kwh/m2. I tillegg kommer oppvarming via gulvvarme (ikke separat måling). Forutsettes f.eks at dette samlet er 100 kwh/m2, er dette over dobbelt så høyt forbruk pr m2 sammenlignet med nevnte referanser i tidligere kapittel. Forutsatt dette; Sannsynlig enøkpotensial i bedre varmestyring er i størrelsesorden 1,0 GWh. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 3: Tiltak vannbåren varmeanlegg Tiltak 32.01 Optimalisere romtemperaturer: Avdekket universelt settpkt = 27 C og basis settpkt = 0 C i SD-anlegg. Mulig ikke praktisk betydning; ren teknisk årsak. Reell romtemp er 24 27 C, generelt høyt, men mulig reelt behov i en del rom. I kontor, møterom, undervisning, fellesarealer o.a, bør dette senkes til 21 22 C. Anbefaler gjennomgang av settpunkt og reelle temp på romnivå; alltid potensial for optimalisering. Lønnsomhet basert på redusert oppvarmingskostnad lik 5 % pr C senket. Anslag 150.000 kwh/år, ingen investering, men noe innsats i SD-anlegget 32.02 Nattsenking av romtemperatur: Bygg uten pasienter. I praksis alle rom unntatt prosessrom med krav konstant temp, evt kjølebehov, kan nattsenkes. Eksisterende BUS-løsning muliggjør å differensiere de ulike rommene/sonen optimalt ift behov, vha adresserbare signal om nattsenking eller komfort. Samme prinsipp for potensial besparelse som tiltak ovenfor. Anslag 150.000 kwh/år, ingen investering, men noe innsats i SD-anlegget 32.03 Nattsenking radiatorkurs: funksjon ikke utnyttet, kjøres kontinuerlig pga noen få rom trenger døgnkontinuerlig temp. Dessuten mengderegulert, så ikke sikkert stort potensial. Hvis varmetap i rør er vesentlig, er potensialet større. Ikke sikkert aktuelt tiltak, men ses i sammenheng med optimalisering for øvrig. 32.04 Mengderegulering varmekurser: Kontinuerlig sirkulasjon, men frekvensstyrt ift konstant trykk (sommer og vintertrykk), samt temp-regulert ift utetemperatur. System bra, men mulig potensiell enøkgevinst på pumpedrift og redusert varmetap ved optimalisering av styringsparametre. God lønnsomhet 32.05 Forrigling varme/kjøling i rom: pådrag radiatorer og kjøletak styrt av romregulator (KNX), settpkt kjøling 2 C over settpkt varme. Skal i praksis fungere, men forbrukstall indikerer at varme og kjøling i perioder går samtidig. Simulert forbruk (SIMIEN) blir sammenfallende med reelt forbruk hvis legger inn verdier som tilsier at varme/kjøl jobber mot hverandre. Anbefaler logging av utetemperatur, romtemperatur, pådrag varme og pådrag kjøling over f.eks 1 uke. Logging bør også omfatte parametre i tiltak nedenfor (ventilasjon). Mulig stort potensial, svært lønnsomt 32.06 Forrigling varme/kjøling/ventilasjon: Ventilasjon ikke forriglet med radiatorer og kjøletak. Ventilasjon delvis styrt av avtrekkstemp, som er generelt lavere enn temperatur gitt av romfølerne for varmestyring radiatorer/kjøletak. Dette i seg selv er ulogisk, da avtrekks-temp i realiteten er lik gj.sn romtemp. Opplyst å ha med unøyaktighet i romfølere, men dette er vi ikke enig i; hadde ikke gitt konsekvent utslag i én retning. Mer tro på skyldes plassering; romføler på innervegg, avtrekksføler i kanal, mulig påvirket av kjølebafler o.a. Situasjon gjør at ventilasjon i perioder vil kalle på varme samtidig som romregulator kaller på kjøling. Anbefaler logging (se ovenfor). Tiltak med forrigling anbefales. Tall og tiltak må kartlegges nærmere. Mulig stort potensial, anslagsvis 500.000 kwh/år. Normalt svært lønnsomt Kjølesystem Det leveres fjernkjøling for komfort og prosesskjøling til bygget, via kjølebatterier i ventilasjon, himlingsmonterte kjølebafler, samt fancoils. Det er to hoved kjølekurser (isvann); luftbehandling og fancoils/bafler. Anlegget er mengderegulert med frekvensstyrte pumper på kjølekursene, med utetemperaturkompensert trykk og konstant temperatur; dvs større sirkulert mengde ved høye utetemperaturer. Temperaturstyring på romnivå (bafler/kjøletak) via romføler på innervegg. Kjøling via ventilasjon er nærmere omtalt i ventilasjons-kapittelet. Kjøling utgjør 1,67 GWh/år, ca 68 kwh/m 2 eller 12 % av energiforbruket for Laboratoriesenteret. Dette er vesentlig over erfaringstall fra andre sykehus som gjerne ligger på 6-7 % og 15-20 kwh/m 2. Noe skyldes virksomheten i lab-senteret, men tallene underbygger forhold påpekt i analysen. Grunnforbruk til kjøling i Lab-senteret er ca 30.000 kwh pr uke. Romkjøling via kjølebafler og fancoils utgjør en stor andel (ca 75 %) av dette iflg måledata i EOS-systemet; ved befaring registrert 24 kw levert effekt til kjølebatterier ventilasjon, og 154 kw effekt til kjøling bafler/fancoils (hovedsakelig indre sone med UPS, Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 16
kjølerom). En slik konstant effekt gir også ca 30.000 kwh pr uke. Av 1.670.000 kwh utgjør toppforbruket i sommermåneder i hovedsak pådrag kjøling komfortventilasjon; ca 150.000 kwh. Utetemperatur ved befaring var bare 5 C. Det er noe overraskende at kjøleforbruket ikke er mer temperaturavhengig (se også forbrukskurver tidligere i rapporten). Hvis måledata er riktig, er et sannsynlig enøkpotensial for kjøling i størrelsesorden 0,6 GWh. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått (se også Luftbehandling): Tabell 4: Tiltak kjøling Tiltak 35.01 Forrigle med varmeanlegg: Se beskrivelse under tiltak varmeanlegg. 35.02 Forrigling med ventilasjon: Se beskrivelse under tiltak varmeanlegg. Tilnærmet alle ventilasjonsanlegg har pådrag varmebatteri, samtidig som stort/kontinuerlig kjøleforbruk via isvannskurs i samme sone. Se innledende tekst kjøling. Tiltak med forrigling anbefales. Tall og tiltak må kartlegges nærmere. Mulig stort potensial, svært lønnsomt. 35.03 Behovsstyring kjøling: Generelt er det svært jevnt kjøleforbruk på bygget, året rundt. Selv om vesentlig andel knyttet til prosess, forventes at forbruket i vesentlig grad kan behovsstyres mer. Mulig stort potensial, svært lønnsomt. 35.04 Optimalisert styring solavskjerming: Se beskrivelse tiltak bygningsmessig. 35.05 Mengderegulering isvannskurser: Kontinuerlig sirkulasjon, men mengderegulert/frekvensstyrt ift konstant trykk (sommer og vintertrykk). Indikasjoner på potensial for å optimalisere dette. System bra, men mulig potensiell enøkgevinst på pumpedrift og redusert kjøletap i system ved optimalisering av styringsparametre. God lønnsomhet 35.06 Redusert bruk/drift belysning: I tillegg til direkte redusert strømforbruk til belysning, gir dette redusert kjølebehov. Se tiltak belysning. 35.07 Optimalisert bruk av MTU/andre installasjoner: I tillegg til direkte redusert strømforbruk til MTU/installasjoner, gir dette redusert kjølebehov. Se tiltak MTU. Luftbehandling Luftbehandling er bygd opp rundt 18 balanserte ventilasjonsanlegg. I tillegg er det et stort antall anlegg/vifter knyttet til prosessventilering, men flere av disse er integrert i hovedanleggene, som utligner varierende luftmengde-/trykkbehov vha trykkstyrte vifter. Alle anlegg i prinsippet VAV-styrt (varierende luftmengde), men i praksis styrt med fast luftmengde, og i liten grad utnyttet mht komfort (CO 2 /temperatur). Lokaler i midtfløy har CO 2 -styring. Opplyst pådrag ca 30 %, men reelt ligger dette på 50 80 %. Se vedlegg 1 for detaljert oversikt ventilasjonsanlegg. Anleggene har vannbårne varmebatteri forsynt fra fjernvarme, kjøling fra fjernkjøling og i hovedsak Econet varmegjenvinnere. Løsning for gjenvinning av spillvarme fra kjøl/frys. Anleggsstruktur er sonebasert ut fra områder/arealer, og ikke ut fra funksjon. Dvs at et anlegg dekker både kontor, undervisning, laboratorium, lager, wc etc i sin del av bygget. Dette er en struktur med svakheter mht optimal behovsstyring av anlegget. Automatikk for styring ventilasjon er ikke fullintegrert i SD-anlegg (Siemens Desigo Insight). VAV-styring og mekaniske ur lever sitt eget liv i ventilasjonssjaktene. Urene er dessuten i stor grad ute av funksjon, mangler programmering eller går feil. Dette er en stor svakhet mht energieffektiv drift av ventilasjonsanleggene. Luftbehandling utgjør en meget stor andel av energiforbruk, både i form av forvarming luft, kjøling av luft og viftedrift for nødvendig luftskifte. Ca 165 kwh/m 2 brukes i varmekurs som forsyner ventilasjonsvarme, gulvvarme og gatevarme (snøsmelteanlegg). Gulvvarme og gatevarme utgjør en liten andel av dette. I nye sykehus budsjetteres normalt med 30 50 kwh/m 2 ventilasjonsvarme. Dette viser at Lab-senteret har et stort varmeforbruk via ventilasjon. Tidligere figur med sammenligning Haukeland og andre sykehus, underbygger også at varmeforbruk i ventilasjonsanleggene i Labsenteret er svært høyt! Det er fem sannsynlige hovedårsaker: - Lav temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner (Econet) - Regulering viser at i flere anlegg er det varmepådrag i varmebatteri, selv om varmegjenvinner ikke går for fullt; dvs varmegjenvinner utnyttes ikke - Forrigling kjøling: varmepådrag i ventilasjon jobber mot kjøleanlegg på romnivå - Driftstider fungerer ikke optimalt (bl.a defekte ur) - VAV ikke utnyttet optimalt Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 17
16 Luftmengde m3/h pr m2 14 Innregulert max 12 10 Gj.snitt reell drift 8 6 Krav energiramme TEK -07 4 Veil. kapasitet NS3031 2 0 I brukstid Utenom brukstid Figur 16: Luftmengder Luftmengder er vist i figur ovenfor. Innregulert nnregulert max luftmengde i anleggene er nesten på samme nivå som 3 dagens veiledende kapasitet. Luftmengde uftmengde dagtid (beregnet ut fra pådrag vifter) er i gjennomsnitt 9,9 m /h pr 2 m, noe som tilsvarer krav, men VAV-anlegg VAV anlegg bør i praksis ligge lavere i gjennomsnitt pga systemets mulighet til å løpende tilpasse luftmengder til behov i de ulike sonene. Gjennomsnittlig luftmengde engde utenom driftstid (natt/helg) er vesentlig over krav og veiledende verdi. Noe skyldes lab-senterets lab senterets virksomhet, men optimalisering av dette vurderes å ha et vesentlig enøkpotensial. Gjennomsnittlig luftmengde uftmengde er på ca 8,4 3 2 3 2 m /h pr m, mens krav og veiledende edende minimumsverdi er på henholdsvis 2 og 3 m /h pr m. Forutsatt at man 3 2 bør komme ned på 30 % av max luftmengde utenom brukstid (ca 5 m /h pr m ), kan enøk-potensial enøk for mer behovsstyrt luftmengde i labsenteret nøkternt estimeres til i størrelsesorden 700.000 00.000 kwh pr år. Medregnes i tillegg øvrige punkter forklart som årsak til høyt varmeforbruk i ventilasjon, antas et enøkpotensial i størrelsesorden 1-1,5 GWh. Drift av ventilasjonsviftene drar sannsynligvis > 1,0 GWh strøm i året, dvs ca 20.000 0.000 kwh pr uke. Dette utgjør 20 % av strømforbruket i bygget (100.000 kwh pr uke; se forbrukskurver). Behovsstyring av luftmengder gir også en vesentlig reduksjon i strøm til viftedrift (beregnet redusert SFP fra 1,71 til 1,18 3 kw/m s), i størrelsesorden 300.000 kwh pr år. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått (neste side): Enøk-analyse analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 18
Tabell 5: Tiltak ventilasjon/luftbehandling Tiltak 36.01 Logge reell drift: For å kunne basere tiltak/investering på tryggere grunnlag, anbefales å logge reell drift/pådrag/ luftmengde over tid. Kan muligens gjøres i SD-anleggets rapportgenerator, evt EMC-modul. 36.02 Justere/programmere ur: som strakstiltak bør alle eksisterende ur sjekkes for riktig drift og tilpasset ukeprogram. Anses kun som strakstiltak i påvente av utskifting automatikk og tilkobling ny løsning til SD-anlegg. Se tiltak 36.06. Mange anlegg går kontinuerlig, andre med lang driftstid vesentlig ut over normal brukstid for sone. Driftstider justeres. Svært lønnsomt, umiddelbar besparelse 36.03 Ventilasjon balsamering: registrert temp.virkningsgrad = 32 % på varmegjenvinner, selv med pådrag på varmebatteri. Sjekkes og utbedres. 36.04 Utnytte VAV bedre: tiltak knyttet til tekst over tabell, mht behovsstyring av luftmengder. Mange anlegg har tilnærmet fullt pådrag av luft, selv i perioder utenom normal brukstid for sone. En del løses med optimalisering av bestående utstyr, men en del krever fysiske tiltak i automatikk o.a. Stort enøkpotensial. 36.05 Frikjøling: Econet har innebygd frikjølingsfunksjon, men med kontinuerlig kjøleforbruk > 30.000 kwh/uke, er det sannsynligvis potensial i bedre utnyttelse av frikjøling; dvs vifter går og utnytter kald natteluft, uten at varmegjenvinner/ varme-/kjølebatteri går. Krever muligens tiltak reguleringsmessig. 36.06 Prosjektere ny styring: omtalte løsning med spesialprogrammerte regulatorer og mekaniske ur som lever eget liv i ventilasjonssjaktene, anbefales skiftet ut. I stedet for å suboptimalisere enkeltkomponenter, som å skifte ut defekte mekaniske ur, regulatorer etc, anbefales å prosjektere fullintegrert styring over SD-anlegget. Løsning må fange opp elementer omtalt også i andre tiltak. Krever investering, men lønnsomt over tid, samt kvalitetssikrer inneklima. 36.07 Behovsstyring obduksjon, disseksjon o.a: spesialrom med tilnærmet kontinuerlig ventilering, med høyt luftskifte på 25 28 m3/h pr m2. Iflg avd.ledelse fullt mulig å behovsstyre ála operasjonsstuer, da man i stor grad har planlagt bruk av lokalene. Anbefales å se på styringstavle tilsvarende på operasjon, i tillegg til at fast ukeprogram legges inn. 36.08 Behovsstyring seminarrom o.a: I større rom med undervisning, møter o.l, bør VAV-funksjon utnyttes bedre ved å installere CO 2- og temperaturgivere i disse rommene. Er i dag styrt av ur (delvis defekt/delvis går feil), men potensialet er stort, da rommene i vesentlig del av programmert driftstid står tomt. Alle anlegg bør prinsipielt ned på grunnventilasjon når ikke i bruk innenfor brukstid, og stanses utenfor arealenes brukstid. 36.09 Ecovent - systemvurdering: System i ventilasjonsaggregatene som omfatter varme, kjøling og varmegjenvinning. Har egen undersentral/automatikk som skal optimalisere disse funksjonene. Ingen kontroll via SD. Generelt lav virkningsgrad, flere 30 50%, men denne har man svært liten kontroll med, da Econet i realiteten kun indikerer virkningsgrad ved 100 % pådrag. Flere anlegg har pådrag varmebatteri uten at det er fullt pådrag på varmegjenvinner, dvs at man betaler full pris for varme som helt/delvis kunne vært hentet fra gratis avtrekksluft. Settpkt/regulering bør etterses, evt justeres. Potensial i økt varmegjenvinning anses som vesentlig. Anbefaler gjennomgang systemskjemaer og optimalisering av hvert anlegg. 36.10 Regulering ventilasjonsaggregat 360.02: Ved befaring har anlegg 15% pådrag varmebatteri, men kun 90 % pådrag varmegjenvinner (ref situasjon ovenfor). Gir tilluftstemp = 20 C. Etter dette kjøles deler av denne lufta ned igjen til 17 C inn på 369.39-40. Energimessig er dette svært lite gunstig. Kan vurdere systemombygging. Belysning Belysning i hovedsak basert på lysrørarmaturer (T5), en del metallhalogen uplights, samt noe effektbelysning. De ulike lysinstallasjonene for arbeidsplassbelysning (f.eks over kontorpult, lab-benker) er ikke kartlagt i detalj. Styring er noe forskjellig i ulike arealer; manuelt på/tidsstyrt av, bevegelsessensorer i kontorer/toalett, bevegelsessensor + dimmer i undervisningsrom. Belysning i kulverter er tidsstyrt og har (stedvis) bevegelsessensorer for nattmodusstyring. Utebelysning består av ca 40 stk 50W spotter på fasade, ca 10 veggarmaturer (ukjent type/effekt), ca 500 W installert effekt i bakgård, samt ca 10 stk armaturer nedfelt i bakken ved kapellet. (Info fra Drift). Totalt installert effekt anslagsvis 3 5 kw. Styres av KNX vha ur og fotoceller. Iflg systembilder integrert i SDanlegget, men står i modus utkoblet. Belysningsanlegg vurderes som energieffektivt mht armaturvalg og automatikk, men med potensial til mer optimal styring. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 19
Tabell 6: Tiltak belysning Tiltak 44.01 Lysstyring kulverter: T5-rørsoner i U1, opplyst bevegelsesstyrt, men registrert flere soner som ikke dekkes av bevegelsessensorer. Kraftig lysnivå i store kulvertareal; 16-17 W/m2 installert, kontinuerlig på under hele befaringsperioden (dag/kveld). Eksempelvis for kun etasje U1, korridor + kulvert bort til brannskille: installert 12 kw. Ved kontinuerlig bruk drar dette 105.000 kwh/år. Opplyst SD-styrt nattmodus (tidsstyrt) med redusert antall armaturer i drift (50%), men funksjon registrert som utkoblet i SD. Mulig blir automatisk innkoblet på natt, men dette ikke avdekket. Forslag: Sjekke om faktisk fungerer slik. Kortere periode dagdrift/lengre periode nattmodus. Kortere forsinkelse i bevegelsessensor. 44.02 Utelys: Sjekke funksjon ift ur/fotocelle. Driftsstatus evt alarmering om avvik bør integreres i SD-anlegg. 44.03 Behovsstyring seminarrom o.a større rom: Stikkprøver viser ca 10,5 W/m2 installert effekt for allmenbelysning; bra nivå for moderne belysning, og med dimming kommer man ned mot hva forventes i et moderne bygg (de beste ned mot 5-8 W/m2). Med store glassareal kan vurderes installert dagslysfølere som dimmer/slår av armaturrekke(r) nærmest vinduet. El.varme Det er hovedsakelig vannbåren varme i bygget, men det er montert noen få elektriske varmekabler i øst- og vestfløy, med termostatbryter med gulvføler, samt ovn i heissjakt. Funksjonalitet ikke fysisk sjekket, men registrert i anleggsbeskrivelse. Installert effekt ukjent. Bør tilknyttes SD-anlegg, hvis ikke gjort. Montert selvregulerende varmekabler i takrenner og nedløp. Installert effekt og funksjonalitet ikke sjekket. Tabell 7: Tiltak elektrisk varme Tiltak 45.01 Sjekk om elektrisk varmeinstallasjoner er tilknyttet SD-anlegg. Bør ha styring og overvåkning som gir kontroll, avdekker avvik etc. Driftsteknisk Driftsteknisk ligger det godt til rette for å overvåke og styre energiforbruket i bygget. Tekniske systemer er i stor grad tilknyttet SD-anlegg og man har to energioppfølgingssystemer tilgjengelig og i funksjon. I tillegg har man en organisering og kompetanse som muliggjør tett driftsteknisk oppfølging, avdekking driftsavvik, tuning av anleggene, og følgelig kontinuerlig enøk-oppfølging. Systemmessig har bygget automatikk som er basert på flere systemer som ikke er fullt kompatible (Siemens Desigo, EIB/KNX og LON). Bl.a er vesentlig funksjonalitet som VAV (behovsstyring av luftmengder) og urstyring av ventilasjon ikke integrert i SD-anlegget, men lever sitt eget liv perifert ute i bygget i mange rom/tekniske sjakter. Det er observert mange mekaniske ur rundt om i bygget som enten er defekt, er mangelfullt programmert eller går feil. Det er registrert vesentlig muligheter for å bruke SD-anlegg mer aktivt for å redusere energiforbruk. EOS EnergiOppfølgingsSystem er basert på Siemens EMC (Energy Monitoring & Controlling) og EOSloggen. Til dels automatisk logging forbruk/generering rapporter etc, til dels manuelt. Forbrukskurver i kapittel 2.3 indikerer at det ligger til rette for aktiv energioppfølging i dette bygget. Målerstruktur er formålstjenlig, men ytterligere oppdeling med f.eks logging via egne målere på varme- og kjølekurser, vil øke muligheten til å avdekke driftsavvik og potensial til enøk-tiltak. Det er registrert muligheter for å bruke EOS-system mer aktivt for å redusere energiforbruk, både gjennom alarmering, rutiner for avviksbehandling, aktiv analyse av forbedringsmuligheter, rapportering etc. Normalt gir aktiv bruk av EOS i seg selv en besparelse på 3 15 %, avhengig av utgangspunktet og ambisjonen. Teknisk stab ved St.Olav anses å ha god fagkompetanse, system- og detaljkunnskap, samt tilgang på verktøy for å drife enøk-arbeid systematisk. Dette er ikke kartlagt i detalj. En dedikert rolle som enøkansvarlig som har ressurser til å arbeide aktiv med tiltak, vil kunne være en forbedring. Enøk-potensial i optimalisert drift og energioppfølging anslås til 0,5 GWh/år. Med ambisiøs satsing på enøkarbeidet, vil dette sikkert kunne dobles. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 20
Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 8: Tiltak teknisk drift Tiltak 46.01 Analyse/optimalisering SD-anlegg mhp enøk: Systematisk gjennomgang av alle systemer i SD for å tune settpkt, drift etc for å redusere energiforbruket. Evt tilknytte flere system til SD-anlegget. 46.02 Innlegging av alarmgrenser: Utnytte alarmfunksjon i SD-anlegget til også å varsle driftsavvik ift enøk, f.eks lav virkningsgrad, høy temperatur, samtidighet kjøle-/varme-pådrag, høy effekt, høyt forbruk etc. 46.03 Økt bruk av EOS-system: Etablere rutiner for mer systematisk oppfølging av EOS-system. Gir økt bevissthet rundt energiforbruk, og indirekte besparelser pga raskere avdekking avvik, nye ideer til tiltak, enklere dokumentasjon av resultat. 46.04 Utvikling målerstruktur: logge også forbruk på individuelle kjøle- og varmekurser. Enklere å identifisere hvor forbruket går, og følgelig iverksette tiltak på riktig sted 46.05 Organisering av enøk-arbeidet: Økt ressurs til systematisk enøk-arbeid er svært lønnsomt! Ansett Energijeger!. Prosesser og medisinteknisk utstyr - MTU Sykehus-spesifikke prosesser og medisinteknisk utstyr (MTU) utgjør erfaringsmessig mellom 10 og 20 % av energiforbruket i et sykehus. Dette varierer med funksjonene i bygget, samt at andelen ofte er høyest for nye bygg. Antas f.eks at dette i labsenteret utgjør 12 %, tilsvarer det et forbruk på 1,6 GWh pr år. F.eks 5 % energieffektivisering vil gi en årlig besparelse på 80.000 kwh. Det er ikke kartlagt av enøktiltak i prosesser/mtu, men på generelt grunnlag er følgende tiltak foreslått: Tabell 9: Tiltak sykehus-spesifikke prosesser og MTU Tiltak 90.01 Energikrav ved innkjøp: Velg utstyr som er energieffektiv i drift. 90.02 Plassering utstyr: Utstyr med stor varmeavgivelse bør plasseres i rom/soner/ nær systemer der dette er minst ugunstig, der det er lettest å kjøle ned, evt gjenvinne varme. 90.03 Rutiner og bruksmønster: Alt utstyr kan som regel brukes mer eller mindre energieffektivt. Bruker er alltid viktig. 90.04 Energiforbruk standby / tomgangskjøring / kaldstart: Dette avgjøres av utstyrets tekniske egenskaper, men også rutiner for bruk. 46.02 Kjøling: Type kjøleløsning for utstyr med stor varmeavgivelse ses i sammenheng med øvrige systemer for kjøling og gjenvinning. Brukere av bygget Ansatte og andre brukere av bygget har alltid vesentlig innvirkning og påvirkningsmulighet på energibruken. I gjennomsnittlige næringsbygg ligger normalt 30 % av enøkpotensialet på holdninger og brukervaner. I et sykehus er andelen lavere, men ikke ubetydelig. F.eks 10 % vil utgjøre en besparelse i størrelsesorden 2-300.000 kwh/år. Det er ikke foretatt kartlegging av mulighetene, men på generelt grunnlag er følgende tiltak foreslått: Tabell 10: Tiltak informasjon, holdning, brukervaner Tiltak 91.01 Kampanjer 91.02 Ta opp ulike enøk-relaterte tema i ulike fora, avdelingsmøter etc 91.03 Reportasjer i info-kanaler, intranett etc. Informasjon om forbruksutvikling 91.04 Konkurranser 91.05 Etc Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 21
Varmepumpe - prinsippvurdering Prinsipielt kan varmepumpe oppnå opp mot en halvering av levert energi i et sykehus. Dette er imidlertid avhengig av systemoppbygging, temperaturnivåer på varme- og kjølesystem, samtidighet av varme- og kjølebehov etc. Designmessig er det spesielt en utfordring å oppnå tilstrekkelig redusert returtemperatur. Ved Lab-senteret kjøpes det 1,7 GWh fjernkjøling pr år, 30.000 kwh pr uke + topper. Samtidig kjøpes det 6,5 GWh fjernvarme pr år. I sju måneder av året er dette høyere enn 90.000 kwh pr uke, sjelden under 30.000 kwh pr uke. Basert på dette, bør det ligge godt til rette for en varmepumpeløsning med tosidig utnyttelse (fordamper henter ut varme; kjølesystem, kondensator avgir varme; varmesystem). System der man drar nytte av både varme- og kjølesiden oppnår gjerne meget gunstig varmefaktor (virkningsgrad). Ved befaring (05.03.2013) ble det registrert: - 774 kw levert varmeeffekt (fjernvarme): radiatorkurs/ettervarme: 213 kw, gulvvarme/ventilasjon: 400 kw - 178 kw levert kjøleeffekt (fjernkjøling): isvann ventilasjon: 24 kw, fancoils/bafler: 154 kw Det er flere aktuelle løsninger, både i ventilasjonssystem (f.eks forvarming i inntakskammer med gjenvunnet varme fra avtrekk, evt kjølesystem), varmepumpe i det vannbårne systemet (fordamper / kondensator i kjøle- /varmesystem), eller kombinasjoner av dette. Lønnsomhet i en varmepumpe er avhengig av løsning, og det er ikke utredet tilstrekkelig grunnlag for å anslå lønnsomt potensial i denne rapporten. Det anbefales sterkt å gå videre med en systemanalyse, da avdekkede forhold indikerer at en varmepumpeløsning kan være svært lønnsom. Varmeveksler avkast / inntakskammer Potensial for passiv varmegjenvinning i ventilasjonssystemet er også vesentlig. Høye avkast-temperaturer viser dette. En varmepumpe-løsning som beskrevet ovenfor vil kunne være svært gunstig, men et passivt system i form av en ren varmeveksler vil også i store deler av året hente ut gratis-energi fra avtrekkslufta, ut over det eksisterende varmegjenvinnere allerede utnytter. Dette må imidlertid ses opp mot en optimalisering og bedre regulering av eksisterende installasjon. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 22
5 Energimerking Laboratoriesenteret er energimerket ihht Energimerkeforskriften. Dette omfatter en energiattest av selve bygget, samt egne energivurderinger av hvert ventilasjonsanlegg. 5.1 Energiattest Laboratoriesenteret har fått følgende score i energiattesten: Resultat D sier noe om hvor energieffektivt bygget er. Et bygg prosjektert ihht gjeldende byggeforskrift får gjerne score C, mens strekker man seg mot lavenergi- eller passivhusstandard, kommer man gjerne opp på en B eller A. Labsenteret scorer litt lavere, bl.a pga store romvolum og glassareal. Resultat GRØNN indikerer et miljøvennlig oppvarmingssystem. Labsenteret har fjernvarme og fjernkjøling, noe som blir honorert. NB! Det er viktig å merke seg at en energiattest baserer seg på en standardisert driftssituasjon, og slik sett gjengir hvor energieffektivt og miljøvennlig bygget er, men ikke nødvendigvis hvor energieffektivt det driftes. Eksempelvis kommer dette fram av beregnet levert energi, som er vesentlig lavere enn det reelle ved Labsenteret. Dette er også forklart i attest. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 23
Kopi av offisiell attest er vist i vedlegg 2. Utarbeidelse av energiattest med tilhørende simuleringer er utført i programmet SIMIEN. Datasett som grunnlag for attesten inneholder detaljert informasjon/data om bygningskropp, tekniske installasjoner og driftsparametre, og vil ved aktiv bruk, utgjøre et nyttig verktøy i videre enøk-arbeid. Datasettet gjøres tilgjengelig for St.Olav Eiendom. 5.2 Energivurdering tekniske anlegg Ihht forskrift er 18 ventilasjonsanlegg i Lab-senteret vurdert mht energieffektivitet. Resultat av dette er relativt bra, men gjenspeiler momenter påpekt i enøk-analysen, med bl.a enøk-potensial i bedre behovsstyring ift luftmengde (regulering VAV) og driftstid, bedre regulering av varme og forrigling (samkjøre) med kjøleanlegg, samt at varmegjenvinnerløsning (Econet) ikke er av de mest energieffektive. Myndighetenes standard skjema er brukt. Se vedlegg 3. Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 24
6 Konklusjon og anbefalt videre grep Laboratoriebygget ved St.Olav Hospital har et høyt energiforbruk sett i forhold til sammenlignbare bygg. Avdekket enøkpotensial og mulige tiltak i bygget underbygger dette, samtidig som det peker på mulige grep for å energieffektivisere bygget og driften. Enøk-potensialet er vesentlig, og mye ligger på optimalisering av eksisterende systemer og automatikk, men det vil også kreves noe investering for å utløse hele potensialet. Offisiell energiattest viser et miljøvennlig oppvarmet bygg, men også at det ikke er det mest energieffektive bygget innen kategorien. Dette er, ikke overraskende, sammenfallende med enøk-analysen. Det anbefales følgende grep for å realisere enøk-potensialet: - Organisere enøk-arbeidet som en del av vedtatt miljøpolitikk. Vurdere å engasjere egen ressurs på enøk - Sette mål for enøk-arbeidet koordinert med mål i Miljøsertifiseringen. Jobbe mot beste praksis, høyere score på energiattest etc. - Gjennomføre strakstiltak i henhold til tiltakslister i rapport. Gir øyeblikkelig gevinst uten store kostnader. - Videreutvikle energioppfølgingssystemet til et effektivt styringssystem for energikostnader og enøkarbeid. - Utarbeide en tiltaks-/investeringsplan, basert på tiltakene i rapporten. Innarbeides i investerings- og vedlikeholdsbudsjett. - Gjennomføre tiltak planmessig i prioritert rekkefølge. VEDLEGG: 1. Oversikt ventilasjonsanlegg 2. Energiattest Labsenteret offisiell attest ihht Energimerkeforskrift 3. Energivurdering ventilasjonsanlegg offisielle skjema ihht Energimerkeforskrift Enøk-analyse Laboratoriesenteret, St. Olav, 2013 Side 25
ENØK-ANALYSE KVINNE-BARN - SENTERET St. Olav Hospital Enøk-analyse Energimerking ihht Energimerkeforskriften Energivurdering tekniske anlegg ihht Energimerkeforskriften En rapport fra 2013
1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Sammendrag og konklusjon... 3 3 Orientering om oppdraget... 4 3.1 Analysemetodikk... 4 3.2 Bygningsmasse som er analysert... 4 4 Enøk-analyse... 5 4.1 Historisk energiforbruk... 5 4.2 Enøk-potensial... 6 4.3 Enøk-tiltak... 9 5 Energimerking... 16 5.1 Energiattest... 16 5.2 Energivurdering tekniske anlegg... 17 6 Konklusjon og anbefalt videre grep... 18
TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt 2 7713 Steinkjer Telefon: 970 42 200 e-post: anders@overrein.com Web: www.overrein.com Enøk-analyse Kvinnebarn-senteret, St. Olav Hospital PROSJEKTANSVARLIG Anders Overrein OPPDRAGSGIVER(E) PROSJEKTMEDARBEIDER Odd Anders Alstad St. Olav Eiendom v/ Kjell-Ivar Svaan DATO PROSJEKTNR. PROSJEKT REF 2013-12-05 13005 2 Sammendrag og konklusjon Dette er en enøk-analyse av Kvinne-barn-senteret ved St.Olav Hospital, som også oppsummerer energimerking og energivurdering av tekniske anlegg ihht gjeldende forskrift. Kvinne-barn-senteret inneholder i hovedsak arealer for kvinne-, barne- og ungdomsklinikk, samt lokaler for forskning og undervisning. Byggeår er 2005 og har oppvarmet areal lik 31.424 m 2. Historisk energiforbruk er på 12,84 GWh, tilsvarende 409 kwh/m 2. Dette er normalt, men samtidig høyt sammenlignet med de beste sykehusene, noe som indikerer et vesentlig enøkpotensial. Analyse indikerer at årsak til dette i stor grad er knyttet til høyt varmeforbruk via ventilasjon, relativt høyt kjølebehov, potensial for bedret regulering/drift av ventilasjon, samt behovsstyring av varmeanlegg. Det er også avdekket behov for andre tiltak, gjengitt i egne tiltakslister i rapporten. Forventet enøk-potensial er stipulert til ca 2 GWh, tilsvarende 1,5 mill kr/år i besparelse. Investering og lønnsomhet er ikke kalkulert, men for enkelte tiltak er besparelse og investeringsbehov kommentert. Energimerking har gitt følgende karakter i attesten: D. Bokstaven D beskriver hvor energieffektivt bygget er (ikke driften av det); en score som er middels bra/normalt for bygg prosjektert på denne tiden. Store romvolum og glassfasader trekker litt ned. Farge grønn viser at oppvarming er miljøvennlig pga basert på fjernvarme. 28 ventilasjonsanlegg er vurdert ihht forskrift. Anleggene har enøkpotensial i bedre regulering og behovsstyring ift luftmengde og tid, samt bedre regulering av varme og forrigling med kjøleanlegg. I tillegg har varmegjenvinnere noe dårlig temperaturvirkningsgrad. Konklusjon er at Kvinne-barn-bygget ved St.Olav Hospital har et normalt, men noe høyt energiforbruk, og følgelig et betydelig enøk-potensial bl.a knyttet til optimalisering av eksisterende systemer og automatikk, men det vil også kreves investering for å utløse potensialet. Det anbefales følgende grep for å realisere enøk-potensialet: - Organisere enøk-arbeidet som del av vedtatt miljøpolitikk. Vurdere å engasjere egen ressurs på enøk - Sette mål for enøk-arbeidet koordinert med mål i Miljøsertifiseringen. Jobbe mot beste praksis, høyere score på energiattest etc. - Gjennomføre strakstiltak ihht tiltakslister i rapport. Gir øyeblikkelig gevinst uten store kostnader. - Videreutvikle energioppfølging til et effektivt styringssystem for energikostnader og enøk-arbeid. - Utarbeide en tiltaks-/investeringsplan, basert på tiltakene i rapporten. Innarbeides i investerings- og vedlikeholdsbudsjett. - Gjennomføre tiltak planmessig i prioritert rekkefølge.
3 Orientering om oppdraget 3.1 Analysemetodikk Denne rapporten omfatter en vurdering av enøkpotensial basert på analyse av energi forbrukstall, systeminstallasjoner og mulige tiltaksområder. Dette er ikke en detaljanalyse. Enøkanalysen er gjennomført med befaringer på bygget med visuell vurdering/registrering av status og relevante driftskarakteristika, analyse av tilgjengelig byggdokumentasjon, opplysninger via SD-anlegg (Sentral Driftskontroll) og EOS-system (EnergiOppfølgingsSystem), samt opplysninger fra byggforvalter og driftspersonale. Det tas generelt forbehold om at det kan finnes forhold som ikke er påvist. Dette kan skyldes bl.a at det ikke er utført kartlegging på komponentnivå, evt manglende opplysninger eller skjulte forhold som krever mer bruk av måleinstrumenter, fysisk avdekking eller logging av data over tid, for å kunne bli identifisert. Tiltaksbeskrivelser, mengdeberegninger og kostnadsoverslag for større tiltak/investeringer må ikke brukes direkte som anbudsgrunnlag uten nærmere vurdering. Det er i denne fasen ikke utført kalkyler på investering og lønnsomhet i tiltakene, men lønnsomhet er vurdert og kommentert ut fra erfaring fra tilsvarende tiltak. 3.2 Bygningsmasse som er analysert Kort beskrivelse av vurdert bygningsmasse: - Navn, kategori: Kvinne-barn-senteret, klinikk - Byggeår: 2005 - Oppvarmet areal: 31.424 m 2 - Varmeanlegg: Vannbåren varme basert på fjernvarme via radiatorer, gulvvarme, ventilasjon, egen kurs kaldrassikring - Kjøleanlegg: Vannbåren (isvann), basert på fjernkjøling, via ventilasjon, fancoils/bafler - Ventilasjon: 28 balanserte anlegg. I tillegg en del prosessrelaterte anlegg Kvinne-barn-senteret har seks etasjer pluss kjeller, og inneholder arealer for kvinne-, barne- og ungdomsklinikk, samt at de fleste andre klinikker har delfunksjoner i senteret. Bygget omfatter også lokaler for forskning og undervisning. Brukstid i bygget er i døgnkontinuerlig i vesentlig andel av bygget, men har også omfattende lokaler med normal brukstid kun på dagtid. Figur 1: Oversiktsbilde St.Olav på Øya Enøk-analyse Kvinne-barn - senteret, St. Olav, 2013 Side 4
4 Enøk-analyse 4.1 Historisk energiforbruk Kvinnebarn-senteret har mangelfull/usikker oversikt over historisk energiforbruk, men følgende energidata er lagt til grunn: Energiforbruk: 12,84 GWh/år (temp.korrigert) Oppvarmet areal (BRA): 31.424 m 2 Spesifikk energibruk: 409 kwh/m 2 Tall er basert på temperaturkorrigertt energiforbruk for 2010, som Driftsavdelingen anser som mest korrekt. Tallmateriale er imidlertid mangelfullt og det er vesentlig avvik i opplyste tall fra Driftsavdelingen og tall i EOS-systemet, i størrelsesorden 5 GWh. Dette skyldes sannsynligvis måler og/eller registreringsfeil. For å ha kontroll på dette og kunne bruke EOS-systemet aktivt som styringsverktøy, må dette kvalitetssikres. Figur nedenfor viser energibruk 2010. Pga manglende tallgrunnlag vites lite om utvikling i forbruk fra år til år. Pga usikkerhet i tallgrunnlag, er det ikke grunnlag for å sette opp mer spesifisert fordeling av forbruket. 14000000 12000000 10000000 kwh 8000000 6000000 4000000 2000000 Fjernvarme Fjernkjøling Fastkraft 0 2010 Figur 2: Historisk energiforbruk, temperaturkorrigert Spesifikk energibruk er et nøkkeltall brukt for sammenligning. Her tas noe forbehold om beregning av oppvarmet areal, bl.a mht kulverter og grensesnitt målerstruktur mellom ulike bygg.tur mellom ulike bygg. Nevro-senteret ved St.Olav er i stor grad likt Kvinne-barn-senteret. Tall i figur nedenfor viser at Nevro har et ca 18 % høyere energiforbruk enn Kvinne-barn (pr m 2 ). Det er flere årsaker, men analyse viser bl.a at Nevro har 2,5 ganger høyere kjøleforbruk pr m 2. Strømforbruk er 29 % høyere, mens varmebehov er 12 % lavere. 500 400 kwh 300 200 100 Fjernvarme Fjernkjøling Fastkraft 0 Kvinne-Barn Nevro Figur 3: Sammenligning energiforbruk Kvinne-Barn og Nevro Enøk-analyse Kvinne-barn - senteret, St. Olav, 2013 Side 5
4.2 Enøk-potensial 2 Forutsatt 2010-tall er riktig, er Kvinne-barn Kvinne - senterets spesifikke energiforbruk 409 kwh/m. I figur nedenfor er dette sammenlignet med tilsvarende tall for andre sykehusbygg. Gjennomsnitt Øya er tidligere rapportert tall, men her er noe usikkerhet i grunnlaget. Nevro-senterets tall er gjengitt, se for øvrig figur og kommentarer foregående side. Søyle Gj.sn Norge viser Enovas byggstatistikk for sykehus, sykehus, dvs gjennomsnitt for sykehusene i Norge (temperatur- og stedskorrigert). For søyle TEK10 gjengis rammekrav netto energi, for søyle Beste praksis gjengis gjennomsnitt av flere nye sykehus (bl.a Østfold, Nye Karolinska og Kirkenes), for søyle Energimerke merke A gjengis grenseverdi for levert energi. 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 KvB-senteret Nevro Gj.sn Øya Gj.sn Norge TEK10 Beste praksis nye Energimerke A Figur 4: Spesifikk energiforbruk, kwh/m2 Et sykehus består av mange ulike bygg, men Kvinne-barn-senteret senteret anses som relativt gjennomsnittlig og følgelig sammenlignbart med øvrige tall i figuren. Figur indikerer at energiforbruket i Kvinne-barn-senteret Kvinne er noe over gjennomsnittet for eksisterende bygg, og har et vesentlig enøkpotensial i forhold til de beste i klassen. Da dette er et relativt nytt bygg, legger de energimessige forutsetningene i bygningsutforming, konstruksjon og systemvalg, tunge føringer på hva som er realistisk å oppnå enøk-messig. enøk messig. Det anses uaktuelt å gjøre vesentlige endringer på bygningskropp og infrastruktur. Større systemmessige investeringer vil kunne gitt gi større gevinst, men det er ikke utredet nærmere i denne rapporten. Et realistisk enøkpotensial må følgelig i stor grad baseres på enklere tiltak og bedre styring av eksisterende systemer. Dette gir: Sannsynlig enøkpotensial: Energiforbruk etter enøk: Spesifikk energibruk etter enøk: 2 GWh (16 %), tilsvarer ca 1,5 mill kr ca 10,8 GWh 2 ca 343 kwh/m Forbruksmønster St. Olav har to energioppfølgingssystem (EOS-system); (EOS Siemens EMC og EOS-loggen. loggen. Dette er nyttige verktøy for å analysere energibruken, men me for Kvinne-barn-senteret er tallmateriale mangelfullt, har mulige feil med målere, måleroppsett eller behandling av måledata i selve EOS-systemet. EOS systemet. Forbruksmønster er likevel forsøkt satt sammen og drøftet ut fra tilgjengelige energitall. Hver figur er kommentert, og gir indikasjoner på feil og/eller potensial til forbedringer. Tiltak EOS-system er omtalt senere. Enøk-analyse Kvinne-barn - senteret, St. Olav, 2013 Side 6
Totalt energiforbruk 2009 400 350 MWh pr uke 300 250 200 150 100 50 Kjøling prosess/rom Kjøling ventilasjon Varme kaldrassikring Varme ventilasjon/gulv/gate Varme radiator Strøm 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 Ukenr Figur viser energiforbruk i 2009 fordelt på ulike energibærere (varmtvann ikke med). Jevnt forbruk av strøm (fastkraft) hele året, ca 110.000 kwh pr uke. Dette driver installasjoner som bl.a lys, motorer, pcer og medisinteknisk utstyr (MTU). Mønster sannsynligvis riktig, men nivå er usikkert. Tall gir ikke grunnlag for å si noe om dette har en fornuftig behovsstyring. Det andre store energiforbruket er fjernvarme til forvarming av ventilasjon, gulvvarme og gatevarme (snøsmelteanlegg), og som figurer viser, er det ventilasjon som trekker desidert mest. Det er normalt at dette forbruket er tett knyttet til utetemperatur, noe som figur viser. Det blir analysert senere i rapporten om dette er riktig nivå, om varmegjenvinnere har forventet virkningsgrad, behovsstyring etc, men figur kan indikere et enøk-potensial i økt varmegjenvinning. Varme- og kjølebehov 2009 250 200 MWh pr uke 150 100 50 Kjøling prosess/rom Kjøling ventilasjon Varme kaldrassikring Varme ventilasjon/gulv/gate Varme radiator 0 1 3 5 7 9 111315171921232527293133353739414345474951 Ukenr Figur viser varme- og kjølebehov i bygget. Analyse er nyttig for å vurdere samtidig behov (potensial for gjenvinning/flytting varme) og ikke minst om systemer jobber mot hverandre; f.eks romkjøling går samtidig som ventilasjonsanlegg blåser inn varm luft. Her ser vi en kontinuerlig samtidighet, men det kan være differensiert på ulike rom. Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 7
Kjølebehov 2009 MWh pr uke 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Ukenr Kjøling prosess/rom Kjøling ventilasjon Kjølebehov i bygget dekkes av fjernkjøling, vist i figur ovenfor. Den viser et jevnt ukentlig grunnforbruk på ca 17.000 kwh/uke, mens toppene sommerstid er på 25-45.000 kwh/uke. Grunnforbruk kjøling via ventilasjon er i hovedsak knyttet til MR-maskiner, mens topp sommerstid er komfortkjøling. Tilsvarende sommer-topp for kjøling prosess/rom er noe mistenkelig sammenfallende med ventilasjon; kan være feil i tallgrunnlag; evt er det samtidig kjølebehov også via fancoils/bafler. Dette analyseres nærmere i rapporten under tiltak. Energi-/temperaturkurve Energi-/temperatur-kurve (ET-diagram) er et sentralt verktøy for å drive systematisk energioppfølging og enøk-arbeid. Det foreligger ingen ET-kurve for Kvinnebarn-senteret som er oppdatert og korrekt. Effektuttak Effektuttak og topper har betydning for energikostnad, da man også betaler effektavgift på fastkraft. Det foreligger imidlertid ingen timesverdier tilgjengelig i EOS-systemet. Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 8
4.3 Enøk-tiltak Dette kapittelet beskriver aktuelle enøk-tiltak. Det er viktig å merke seg at ett tiltaks besparelse kan påvirkes mye av andre tiltak; Eksempelvis gir tiltak på varmeanlegg en viss besparelse isolert sett, men etterisoleres bygget først, reduseres varmebehovet og dermed også potensialet for besparelse i tiltaket på varmeanlegget. I tillegg kan ett tiltak utelukke et annet; eksempelvis gjennomføres ikke anbefalt forbedringstiltak på et ventilasjonsanlegg hvis hele anlegget skal skiftes. Følgelig må ikke tallene for de ulike tiltakene summeres ukritisk. Pga mangelfullt tallgrunnlag i EOS-system, er tall i enøktiltakene grove estimat. Bygningsmessige tiltak Bygningsmasse fra 2005 har normal til høy standard og energirelaterte krav gitt i anbudsbeskrivelse indikerer at gjeldende Byggeforskrift (1997) er lagt til grunn for prosjektering. Enkelte funksjonskrav er likevel bedre enn kravene, eksempelvis er U-verdi vinduer/glassfasader oppgitt til 1,4 W/m 2 K, mens kravet var 1,6. Utforming og bygningstekniske løsning som påvirker energiforbruket spesielt, er store romvolum (inngangsparti o.a) kombinert med glassfasader. Solskjerming og styring av dette har stor betydning for komfort og kjølebehov i bygget. Utvendige persienner montert på fasader øst, sør og vest, styrt fasadevis av solfølere (og vind-). Imidlertid mangler solskjerming av mange vinduer i nederste etasjer. Dette omfatter relativt store vindusflater og bidrar følgelig til vesentlig kjølebehov, selv om dette i stor grad er fellesareal. For øvrig vurderes bygningsmasse som energimessig normalt bra, sett i forhold til byggeår. Ingen observasjoner gjort som gir grunnlag for konkrete tiltak, men følgende bør vurderes: Tabell 1: Bygningsmessige tiltak Tiltak 2.01 Solskjerming: Komplettering av utvendig solskjerming kan vurderes for redusert kjølebehov. Mulig solskjermingsegenskaper i glass, men ikke dokumentert. Mht styring: ikke påvist konkrete tiltak, men anbefaler å etablere rutiner for ettersyn av funksjonalitet og styring, da dette har stor betydning for kjølekostnad. Overvåking og evt alarmfunksjon i SD-anlegg bør vurderes. Lønnsomhet God, også gevinst inneklima Sanitær/varmtvannsproduksjon Varmtvannssystem er ikke kartlagt i detalj eller på komponentnivå. System med sentralt montert beredere, med oppvarming via fjernvarme. System er vist i figurer nedenfor. Beredere, rør og ventiler er godt isolert for minimalt varmetap. Det er ikke avdekket konkrete tiltak på varmtvannssystem. Stikkprøver viser at sanitærutstyr i stor grad er vannbesparende armaturer og berøringsarmaturer. Dette gir energieffektivt varmtvannsforbruk. Varmtvannsforbruket kan ikke måles direkte, men beregnes, noe som er en svakhet. En egen måler ville dokumentert reelt forbruk og gitt bedre grunnlag for vurdering av potensial til besparelser, og mulighet i SDanlegg for å sette toleransegrenser og alarmer for unormalt høyt forbruk. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 2: Tiltak sanitæranlegg Tiltak 31.01 Installere energimåler: Er avgjørende for å kunne følge med forbruk, avdekke avvik og gjøre tiltak. Integreres i SD-anlegg med toleransegrenser og alarmfunksjon. Foreligger ikke forbrukstall, så besparelse er et grovestimat, normalt 3-15 % besparelse => 30.000 kwh. Estimert kostnad for måler integrert i SD/EOS er kr 40.000,-. Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 9
Vannbåren varme Det er vannbåren romoppvarming fra fjernvarme i hele bygget via radiatorer, gulvvarme og kaldrassikring (radiatorer langs glassfasader). Varmekurser vist i figur nedenfor. Figur 5: System varmeanlegg Anlegget er mengderegulert med frekvensstyrte pumper på varmekursene. Mulighet for nattsenking på kursene, men ikke utnyttet. Varmekursene har også utetemperaturkompensert trykk og temperatur; dvs høyere temperatur og større sirkulert mengde ved lave utetemperaturer. Systemskjema har avvik i oppgitte størrelser mht kapasitet varmevekslere. På samlet oversikt fjernvarme (391.01) er kapasitet til veksler for radiatorkurs og ventilasjon/gulv/gate oppgitt til hhv 1000 kw og 2x1300 kw, mens oppgitt til 750 kw og 2x1200 kw i skjema (322.01 og 322.02) for disse respektive varmekursene. Temperaturstyring på romnivå vha aktuator på radiator styrt via romføler på innervegg. Pasientrom i 4. 6. etasje har i stor grad kontinuerlig komforttemperatur, men har teknisk mulighet til mer behovsstyring. Øvrige etasjer/rom har delvis brukerstyrt pådrag og delvis automatisk nattsenking, men også her er potensial til stede for mer behovsstyring. Varme via radiatorer/kaldrassikring utgjør iflg EOS-system ca 25 kwh/m2. I tillegg kommer oppvarming via gulvvarme (ikke separat måling). Estimat tilsier samlet ca 40-50 kwh/m2, noe som er relativt normalt sammenlignet med nevnte referanser i tidligere kapittel, men som likevel indikerer et potensial relatert til beste praksis. Forutsatt dette; Sannsynlig enøkpotensial i bedre varmestyring er i størrelsesorden 300.000 kwh. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 10
Tabell 3: Tiltak vannbåren varmeanlegg Tiltak 32.01 Optimalisere romtemperaturer: Reell romtemp er 23 26 C, generelt høyt, men mulig reelt behov i en del rom. I kontor, møterom, fellesarealer o.a, bør dette senkes til 21 22 C. Anbefaler gjennomgang av settpunkt og reelle temp på romnivå; alltid potensial for optimalisering. Lønnsomhet basert på redusert oppvarmingskostnad lik 5 % pr C senket. Anslag 100.000 kwh/år, ingen investering, men noe innsats i SD-anlegget 32.02 Nattsenking av romtemperatur: Store areal nattsenkes kun mellom 23.00 03.00 (spesielt vest-fløy), ingen areal differensieres på ukedag/helg. Eksisterende BUS-løsning muliggjør å differensiere de ulike rommene/sonen optimalt ift behov, vha adresserbare signal om nattsenking eller komfort. Samme prinsipp for potensial besparelse som tiltak ovenfor. Anslag 150.000 kwh/år, ingen investering, men noe innsats i SD-anlegget 32.03 Mengderegulering varmekurser: Kontinuerlig sirkulasjon, men frekvensstyrt ift konstant trykk (sommer og vintertrykk), samt temp-regulert ift utetemperatur. System bra, men mulig potensiell enøkgevinst på pumpedrift og redusert varmetap ved optimalisering av styringsparametre. God lønnsomhet 32.04 Forrigling varme/kjøling i rom: styring opplyst lik Lab-senteret, med pådrag radiatorer og romkjøling styrt av romregulator (KNX), settpkt kjøling 2 C over settpkt varme. Ingen klar indikator på at dette ikke fungerer, men anbefaler logging av utetemperatur, romtemperatur, pådrag varme og pådrag kjøling over f.eks 1 uke. Logging bør også omfatte parametre i tiltak nedenfor (ventilasjon). Evt mangelfull forrigling har vesentlig betydning energimessig. 32.05 Forrigling varme/kjøling/ventilasjon: Varmeanlegg (- og romkjøling) ikke forriglet med ventilasjon. Kan gi ugunstig samtidighet for pådrag varme og kjøling. Se tiltak under 36 Ventilasjon. Evt mangelfull forrigling har vesentlig betydning energimessig. Normalt svært lønnsomt, men ikke markante indikasjoner på at det er stort potensial for tiltak. Kjølesystem Det er fjernkjøling for komfort og prosesskjøling i bygget, via to kurser; isvann luftbehandling (kjølebatterier i ventilasjon) og isvann rombehandling/prosess (forsyner lokale kjøleenheter). Energibehov til kjøling utgjør ca 1 GWh/år, 32 kwh/m 2 eller 7,8 % av energiforbruket for Kvinne-barnsenteret. Andel av totalforbruket er normalt, men forbruket vurderes som noe høyt; bør potensielt kunne komme ned på 15-20 kwh/m 2. Tallene underbygger enøk-potensialet påpekt i analysen forøvrig. Grunnforbruk til kjøling i Kvinne-barn-senteret er ca 17.000 kwh pr uke, sommerstid (jun-aug) mellom 25-45.000 kwh. Iflg effektmålere og registrert drift ved befaring, er grunnforbruket i hovedsak knyttet til rom- (bl.a datautstyr) og prosesskjøling, kun MR-maskin som har pådrag kjøling via ventilasjon. Økt forbruk sommerstid, antas imidlertid å være knyttet til komfortkjøling via ventilasjon, i størrelsesorden 100.000 kwh. Det er ikke avdekket åpenbare enøk-tiltak knyttet til kjøling. Ved befaring har ventilasjonsanleggene gjennomgående ikke pådrag på varmebatteri, noe som gjør at man i hvert fall ved dette tidspunktet, ikke har samtidig pådrag varme og kjøling. Forbruk ellers i året indikerer likevel mulig potensial i bedre forrigling mellom varme-, ventilasjon- og kjølesystemer. Forbrukstallene indikerer følgende: Sannsynlig enøkpotensial for kjøling i størrelsesorden 300.000 kwh. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått (se også Luftbehandling): Tabell 4: Tiltak kjøling Tiltak 35.01 Forrigle med varmeanlegg: Se beskrivelse under tiltak varmeanlegg. 35.02 Forrigling med ventilasjon: Ikke avdekket feil ved befaring, men forbrukskurver viser betydelig varmepådrag i ventilasjon i store deler av året, samtidig som stort/kontinuerlig kjøleforbruk via isvannskurser. Gjennomgang funksjonalitet og evt tiltak forbedret forrigling anbefales. Mulig stort potensial, ofte svært lønnsomt. 35.03 Behovsstyring kjøling: Generelt er det svært jevnt kjøleforbruk på bygget, året rundt. Selv om vesentlig andel knyttet til prosess, forventes at forbruket kan behovsstyres mer. Uansett potensial, oftest svært lønnsomt. 35.04 Optimalisert styring solavskjerming: Redusert solinnfall gir redusert kjølebehov. Se beskrivelse tiltak bygningsmessig. 35.05 Mengderegulering isvannskurser: Kontinuerlig sirkulasjon, men mengderegulert/frekvensstyrt ift konstant trykk (sommer og vintertrykk). Indikasjoner på potensial for å optimalisere dette. System bra, men mulig potensiell enøkgevinst på pumpedrift og redusert kjøletap i system ved optimalisering av styringsparametre. God lønnsomhet 35.06 Redusert bruk/drift belysning: I tillegg til direkte redusert strømforbruk til belysning, gir dette redusert kjølebehov. Se tiltak belysning. 35.07 Optimalisert bruk av MTU/andre installasjoner: I tillegg til direkte redusert strømforbruk til MTU/installasjoner, gir dette redusert kjølebehov. Se tiltak MTU. Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 11
Luftbehandling Luftbehandling er bygd opp rundt 29 balanserte ventilasjonsanlegg. I tillegg er det flere anlegg/vifter knyttet til prosessventilering, men flere av disse er integrert i hovedanleggene, som utligner varierende luftmengde-/trykkbehov /trykkbehov vha trykkstyrte vifter. vifter Ca 1/3 av anleggene ene behovsstyres på luftmengde (VAV-styrt), ( men det er potensial i å utnytte dette enda mer, mer bl.a ved å behovsstyre ut fra CO2/temperatur /tem i seminarrom, undervisningsrom og møterom/kontorer. Målinger underbygger også dette; mange anlegg går med opp mot max pådrag på vifter og luftmengde. Anleggene har vannbårne varmebatteri forsynt fra fjernvarme, kjøling fra fjernkjøling, fjernkjøling, samt varmegjenvinning varme via batterigjenvinnere eller roterende varmegjenvinnere. Avlesninger SD-anlegg anlegg og egne målinger indikerer noe lav temperaturvirkningsgrad på enkelte aggregat. Anleggsstruktur er sonebasert sert ut fra områder/arealer, relativt bra tilpasset funksjon og brukstid. brukstid Dvs at f.eks soner med døgnkontinuerlig drift dekkes av samme anlegg, mens f.eks kontorsoner med dagdrift dekkes av annet anlegg. Dette er en struktur med bra muligheter mht optimal behovsstyring av anlegget. Automatikk for styring ventilasjon sjon er ikke fullintegrert i SD-anlegg SD anlegg (Siemens Desigo Insight), Insight) men delvis også KNX-basert eller vha perifer styring i regulatorer/undersentraler. Det er avdekket mangelfull oversikt over funksjonalitet og hvordan enkelte soner styres. I tillegg indikerer systemskjema og avlesteavleste og målte verdier at det er feil på enkeltaggregat, samt at system gir for lite kontroll på virkningsgrad og følgelig manglende energioptimal drift på ventilasjonsanleggene. En stor andel av energiforbruket i bygget er knyttet til ventilasjon,, i form av varme, kjøling og strøm (viftedrift). Varmeforbruk anses som unormalt høyt. Reelle forbrukstall og simuleringer basert på reell 2 driftssituasjon dokumenterer et varmeforbruk varme på henholdsvis 90-100 og 107 kwh/m, mens dette bør kunne 2 forventes å ligge i størrelsesorden 40 70 kwh/m. Dette henger bl.a sammen med luftmengder og varmegjenvinning. Kapasitet i anleggene totalt i bygget 3 2 tilsvarer kravet lik 10 m /h pr m (prosjektert verdi noe over, målt-/innregulert målt verdi så vidt under). under Imidlertid 3 2 er midlere luftmengde på dagtid lik 8,5 m /h pr m og tett opp mot max luftmengde, noe som underbygger at anleggene ikke er utnyttet mht behovsstyring. Mange ventilasjonsanlegg har døgnkontinuerlig kontinuerlig drift, mens noen stanses nattestid. Figur nedenfor viser at anlegg med nattdrift går med tilnærmet samme luftmengde som på dagtid (7,9 mot 8,5). Man ser også at gjennomsnittlig luftmengde i bygget på natt er vesentlig over krav og veiledende verdier. Dette indikerer mulig potensial i strammere tidsstyring sstyring og reduserte luftmengder utenfor normal brukstid. brukstid 8 Luftmengde m3/h pr m2 7 Anlegg med nattdrift 6 5 Total luftmengde natt 4 3 Krav 2 Veiledende TEK 07 1 0 Utenom brukstid 3 2 Forutsatt at man bør komme ned på veiledende luftmengde utenom brukstid (ca 3 m /h pr m ), samt generelt bedre behovsstyring, kan enøk-potensial potensialet for redusert varmebehov i Kvinne-barn-senteret senteret estimeres til i størrelsesorden 400.000 kwh pr år.. Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, nteret, St. Olav, 2013 Side 12
Drift av ventilasjonsviftene drar sannsynligvis > 1,2 GWh strøm i året, dvs ca 23.000 kwh pr uke. Dette utgjør 22 % av strømforbruket i bygget (se forbrukskurver). Behovsstyring av luftmengder gir også en vesentlig reduksjon i strøm til viftedrift, både direkte redusert forbruk, men også i form av redusert SFP-faktor (Spesific Fan Power), i størrelsesorden 300.000 kwh pr år. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 5: Tiltak ventilasjon/luftbehandling Tiltak 36.01 Logge reell drift: For å kunne basere tiltak/investering på tryggere grunnlag, anbefales å logge reell drift/pådrag/ luftmengde over tid. Kan muligens gjøres i SD-anleggets rapportgenerator, evt EMC-modul. 36.02 Tidsstyring: Flere anlegg går kontinuerlig, andre med lang driftstid ut over normal brukstid for sone. Eksempelvis 360.09 kontorer/poliklinikk går 04.00-20.00 (06.00-20.00 i helg) og 360.10 kontorer går 04.00-21.00 (01.00-21.00 fredag, 07.00-18.00 i helg). Anlegg 360.18 sengeområder/kontor og 360.17 (m/fl) går kontinuerlig; mulig dette er nødvendig, men bør kunne behovsstyres. Driftstider alle anlegg justeres. Se eget dokument for samlet oversikt driftsparametre for ventilasjon. Svært lønnsomt, umiddelbar besparelse. 36.03 Temperaturvirkningsgrad batterivekslere: Ingen kontroll på denne via SD; viser kun tilnærmet reell verdi når fullt pådrag sirkulasjonspumpe, noe man ikke vet da systembilde kun viser åpning ventil. Generelt lav virkningsgrad, flere 30 50%, selv med 100 % åpning. Settpkt/regulering etterses, evt justeres. Mulig defekt, tett batteri e.a utbedres. Potensial i økt varmegjenvinning anses som betydelig. Anbefaler gjennomgang systemskjemaer og optimalisering av hvert anlegg. 36.04 Temperaturvirkningsgrad roterende vvx: Bl.a for 360.07 indikeres 0 % virkningsgrad (pådrag 33 %). Dette er lite tilfredsstillende visning, da gir ingen kontroll på energieffektiviteten i aggregatet. Anbefaler oppgradert visning der virkningsgrad framkommer som reell verdi. 36.05 Mulig defekt regulering: Systembilde i SD viser mystiske verdier som kan indikere feil i regulering av enkelte ventilasjonsaggregat, bl.a 360.11: logisk brist i høy avkasttemp, 100% åpning vvx, lavere vanntemp i batterivvx enn inntaksluft, lav virkningsgrad, pådrag varmebatteri. Systembilder gjennomgås og sjekkes opp mot reell driftssituasjon på aggregatene. Mulig defekt regulering, tett batteri, feil blanding vann/glycol, lekkasje, følere eller andre komponenter. Evt utbedringstiltak gjennomføres. I tillegg er angitt feil enhet for CO2-nivå; % - skal være ppm. 36.06 Utnytte VAV bedre: behovsstyring av luftmengder har vesentlig potensial. Mange anlegg har tilnærmet fullt pådrag av luft, selv i perioder utenom normal brukstid for sone. En del løses med optimalisering av bestående utstyr, men en del krever fysiske tiltak i automatikk o.a. Stort enøkpotensial. 36.07 Frikjøling: med kontinuerlig kjøleforbruk og tilsynelatende lite temperaturavhengig kjølebehov, er det sannsynligvis potensial i bedre utnyttelse av frikjøling; dvs vifter går og utnytter kald natteluft, uten at varmegjenvinner/ varme- /kjølebatteri går. Ettergås på alle anlegg, krever muligens tiltak reguleringsmessig. 36.08 Regulering ventilasjonsaggregat 360.13: 100 % pådrag vvx, men henter ut kun 3 C fra avtrekksluft. Samtidig pådrag varmebatteri, når vvx egentlig bør kunne ta hele temperaturløftet. Mulig tett batteri? I tillegg er det ulogisk temp.forløp; generell tilluftstemperatur = 21,1 C, mens i Operasjon IVF er romtemp = 24,1 C etter etterkjølebatteri. Dvs at ved utetemp = 12,1 C kjøres kjølebatteri for å oppnå 24 C Mulig internlast i sonen gir denne overtemperaturen, men det kan også skyldes reguleringsmessige forhold og manglende forrigling varme/kjøling. Regulering/aggregatkomponenter etterses og evt utbedres. Se SD-anlegg. 36.09 Behovsstyring auditorium/seminarrom, 360.07: Opplyst VAV-styrt ut fra settpunkt varme- og kjøleverdi. SD-ansvarlig ikke kjent med om CO 2-styrt. Tidsstyrt 05.00 21.00 mandag søndag. Hvis ikke CO2-styrt; VAV-funksjon kan utnyttes bedre ved å installere CO 2-givere i disse rommene. I tillegg bør vurderes strammere uke/døgnprogram. Krever ingen vesentlig investering; svært lønnsomt. 36.10 Regulering ventilasjonsaggregat 360.02, undervisning/kontor: CAV-anlegg, ettervarmebatteri i tre rom. Kunne vært VAV-styrt ut fra CO 2. Tidsstyrt 06.00 20.00 mandag søndag vurdert som romslig driftstid i lokaler med hovedsakelig dagbruk. Drift optimaliseres, VAV vurderes. 36.11 Regulering ventilasjonsaggregat 360.04, fødeavd: Vesentlig pådrag alle ettervarmebatteri i fødestuer (løfter 4-6 C), selv om lite pådrag sentral vvx i aggregat. Begrunnes i lavere temp.behov i avdeling for øvrig. Imidlertid kunne pådrag varmebatteri vært vesentlig redusert, og en vesentlig større del av varme kunne vært gjenvunnet da kapasitet i gjenvinner ikke utnyttes. Vesentlig enøk-potensial som selvfølgelig må ses opp mot behovet i lokalene. 36.12 Funksjonstest batterigjenvinnere: Flere ulogiske driftssituasjoner (se enkelttiltak ovenfor). Kan indikere at flere varmegjenvinnere ikke fungerer optimalt. Anbefaler systematisk gjennomgang på alle aggregat. 36.13 Forrigling kjølebatteri og ettervarmebatteri, evt varmebatteri og etterkjøling: mulig gevinst i flere anlegg, bl.a 360.20. Kartlegges nærmere for evt optimalisert samkjølring. 36.14 Utbedre luftlekkasjer ventilasjonsaggregat 360.19: lekkasjer i kabinett gir trykktap og redusert luftmengde, evt økt pådrag/driftstid vifter etc. Lekkasjer tettes. 36.15 Høy SFP-faktor i anlegg 360.17. Årsak ikke kjent; kan skyldes tette filtre, feil på motor, uheldig struping i kanalnett. Bør etterses da har stor betydning for energiforbruk. Mulig å legge inn alarm i SD-anlegg. Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 13
Belysning Belysning i hovedsak basert på lysrørarmaturer (T5), samt noe effektbelysning. De ulike lysinstallasjonene for arbeidsplassbelysning (f.eks over kontorpult, lab-benker) er ikke kartlagt i detalj. Styring er noe forskjellig i ulike arealer, men utstrakt bruk av bevegelsessensorer i fellesareal og kulverter. I flere areal lyser kun en andel av armaturene. Det er noe mangelfull informasjon om utebelysning, men har bl.a veggarmaturer (ukjent type/effekt) og noe belysningsarmaturer nedfelt i bakken (Info fra Drift). Styring ikke kjent. Belysning i parkeringsanlegg har T8 lysrørarmaturer, men er usikkert om henger på Kvinnebarn-senteret målermessig. Belysningsanlegg vurderes som energieffektivt mht armaturvalg og automatikk, men med potensial til mer optimal styring. Pga manglende dokumentasjon/opplysninger, bør dette kartlegges nærmere. Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 6: Tiltak belysning Tiltak 44.01 Lysstyring kulverter: T5-rør soner i U1, bevegelsesstyrt. Kraftig lysnivå i store kulvertareal; 16-17 W/m 2 installert, kontinuerlig på under hele befaringsperioden (dag/kveld). Opplyst SD-styrt nattmodus (tidsstyrt) med redusert antall armaturer i drift (50%), men funksjon ikke registrert. Forslag: Sjekke om faktisk fungerer slik. Bør vurdereå styre med kortere periode dagdrift / lengre periode nattmodus, samt kortere forsinkelse i bevegelsessensor. 44.02 Belysning i parkeringsanlegg, 1x58W T8 lysrørarmaturer. Aura Ultimate-rør med lang levetid (60-80.000 t avhengig av driftssyklus og om det er elektronisk eller magnetisk forkobling). I utgangspunktet god driftsøkonomi, men i et uoppvarmet parkeringsanlegg kan f.eks LED vurderes. Styring ikke dokumentert; bør kartlegges nærmere for evt tiltak. 44.03 Behovsstyring større rom: Stikkprøver viser relativt effektiv allmennbelysning, bra nivå for moderne belysning, og med dimming kommer man ned mot hva forventes i et moderne bygg (de beste ned mot 5-8 W/m2). Med store glassareal kan vurderes installert dagslysfølere som dimmer/slår av armaturrekke(r) nærmest vinduet. Spesielt i gangareal med store vindusflater kan dette ha et bra enøkpotensial, f.eks i 1.etg sørvendt mot atrium. Gir også redusert kjølebehov. Driftsteknisk Driftsteknisk ligger det godt til rette for å overvåke og styre energiforbruket i bygget. Tekniske systemer er i stor grad tilknyttet SD-anlegg og man har to energioppfølgingssystemer tilgjengelig (kun delvis i funksjon). I tillegg har man en organisering og kompetanse som muliggjør tett driftsteknisk oppfølging, avdekking driftsavvik, tuning av anleggene, og følgelig kontinuerlig enøk-oppfølging. Systemmessig har bygget automatikk som i stor grad er basert på SD-anlegget Siemens Desigo, men også EIB/KNX, bl.a varmestyring. Det er registrert muligheter for å bruke SD-anlegg mer aktivt for å redusere energiforbruk. EOS EnergiOppfølgingsSystem er basert på Siemens EMC (Energy Monitoring & Controlling) og EOSloggen. Til dels automatisk logging forbruk/generering rapporter etc, til dels manuelt. Her kreves kvalitetssikring og forbedringer mht målere/målerstruktur, innlegging av data og aktiv bruk av systemet. Dette vil øke muligheten til å avdekke driftsavvik og potensial til enøk-tiltak. Det er registrert muligheter for å bruke EOS-system mer aktivt for å redusere energiforbruk, både gjennom alarmering, rutiner for avviksbehandling, aktiv analyse av forbedringsmuligheter, rapportering etc. Her vil mer aktiv bruk av EOS i seg selv gi en besparelse på 5 15 %. Teknisk stab ved St.Olav anses å ha god fagkompetanse, system- og detaljkunnskap, samt tilgang på verktøy for å drifte enøk-arbeid systematisk. Dette er ikke kartlagt i detalj. En dedikert rolle som enøkansvarlig som har ressurser til å arbeide aktiv med tiltak, vil kunne være en forbedring. Enøk-potensial i optimalisert drift og energioppfølging anslås til 0,7 GWh/år. Med ambisiøs satsing på enøkarbeidet, vil dette kunne dobles. Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 14
Følgende observasjoner gjort/tiltak foreslått: Tabell 7: Tiltak teknisk drift Tiltak 46.01 Analyse/optimalisering SD-anlegg mhp enøk: Systematisk gjennomgang av alle systemer i SD for å tune settpkt, drift etc for å redusere energiforbruket. Evt tilknytte flere system til SD-anlegget. 46.02 Innlegging av alarmgrenser: Utnytte alarmfunksjon i SD-anlegget til også å varsle driftsavvik ift enøk, f.eks lav virkningsgrad, høy temperatur, samtidighet kjøle-/varme-pådrag, høy effekt, høyt forbruk etc. 46.03 Økt bruk av EOS-system: Etablere rutiner for mer systematisk oppfølging av EOS-system. Gir økt bevissthet rundt energiforbruk, og indirekte besparelser pga raskere avdekking avvik, nye ideer til tiltak, enklere dokumentasjon av resultat. Indikasjoner på feil i EOS-system; gjennomgås og sikres mht kvalitet. 46.04 Utvikling målerstruktur: logge også forbruk på individuelle kjøle- og varmekurser. Enklere å identifisere hvor forbruket går, og følgelig iverksette tiltak på riktig sted 46.05 Drift kompressorer: 4 stk Busch Mink MM1102BV, ca 4 x 3kW (avh av Hz) produserer trykkluft. Automatikk/regulering og evt lekkasjer/trykktap er viktig energimessig. 46.06 Organisering av enøk-arbeidet: Økt ressurs til systematisk enøk-arbeid er svært lønnsomt! Ansett Energijeger!. Prosesser og medisinteknisk utstyr - MTU Sykehus-spesifikke prosesser og medisinteknisk utstyr (MTU) utgjør erfaringsmessig mellom 10 og 20 % av energiforbruket i et sykehus. Dette varierer med funksjonene i bygget, samt at andelen ofte er høyest for nye bygg. Eksempelvis har kvinne-barn-senteret MR-maskiner som krever både strøm og kjøling; tilsvarende 63 kw max og 5-6 kw i standby. Antas f.eks at MTU i kvinne-barn-senteret utgjør 12 %, tilsvarer det et forbruk på 1,5 GWh pr år. F.eks 5 % energieffektivisering vil gi en årlig besparelse på 75.000 kwh. Evt enøktiltak i prosesser og MTU er ikke kartlagt, men på generelt grunnlag er følgende tiltak foreslått: Tabell 8: Tiltak sykehus-spesifikke prosesser og MTU Tiltak 90.01 Energikrav ved innkjøp: Velg utstyr som er energieffektiv i drift. 90.02 Plassering utstyr: Utstyr med stor varmeavgivelse bør plasseres i rom/soner/ nær systemer der dette er minst ugunstig, der det er lettest å kjøle ned, evt gjenvinne varme. 90.03 Rutiner og bruksmønster: Alt utstyr kan som regel brukes mer eller mindre energieffektivt. Bruker er alltid viktig. 90.04 Energiforbruk standby / tomgangskjøring / kaldstart: Dette avgjøres av utstyrets tekniske egenskaper, men også rutiner for bruk. 90.05 Kjøling: Type kjøleløsning for utstyr med stor varmeavgivelse ses i sammenheng med øvrige systemer for kjøling og gjenvinning. Brukere av bygget Ansatte og andre brukere av bygget har alltid vesentlig innvirkning og påvirkningsmulighet på energibruken. I gjennomsnittlige næringsbygg ligger normalt 30 % av enøkpotensialet på holdninger og brukervaner. I et sykehus er andelen lavere, men ikke ubetydelig. F.eks 10 % vil utgjøre en besparelse i størrelsesorden 200.000 kwh/år. Det er ikke foretatt kartlegging av mulighetene, men på generelt grunnlag er følgende tiltak foreslått: Tabell 9: Tiltak informasjon, holdning, brukervaner Tiltak 91.01 Kampanjer 91.02 Ta opp ulike enøk-relaterte tema i ulike fora, avdelingsmøter etc 91.03 Reportasjer i info-kanaler, intranett etc. Informasjon om forbruksutvikling 91.04 Konkurranser 91.05 Etc Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 15
5 Energimerking Kvinne-barn - senteret er energimerket ihht Energimerkeforskriften. Dette omfatter en energiattest av selve bygget, samt egne energivurderinger av hvert ventilasjonsanlegg. 5.1 Energiattest Kvinne-barn - senteret har fått følgende score i energiattesten: Figur 6: Energimerke Kvinne-Barn - senteret Resultat D sier noe om hvor energieffektivt bygget er. Et bygg prosjektert ihht gjeldende byggeforskrift får gjerne score C, mens strekker man seg mot lavenergi- eller passivhusstandard, kommer man gjerne opp på en B eller A. Kvinne-Barn-senteret scorer litt lavere, bl.a pga store romvolum og glassareal. Resultat GRØNN indikerer et miljøvennlig oppvarmingssystem. Kvinne-Barn-senteret har fjernvarme og fjernkjøling, noe som blir honorert. NB! Det er viktig å merke seg at en energiattest baserer seg på en standardisert driftssituasjon, og slik sett gjengir hvor energieffektivt og miljøvennlig bygget er, men ikke nødvendigvis hvor energieffektivt det driftes. Kopi av offisiell attest er vist i vedlegg 2. Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 16
Utarbeidelse av energiattest med tilhørende simuleringer er utført i programmet SIMIEN. Datasett som grunnlag for attesten inneholder detaljert informasjon/data om bygningskropp, tekniske installasjoner og driftsparametre, og vil ved aktiv bruk, utgjøre et nyttig verktøy i videre enøk-arbeid. Datasettet gjøres tilgjengelig for St.Olav Eiendom. 5.2 Energivurdering tekniske anlegg Ihht forskrift er 28 ventilasjonsanlegg i Kvinne-Barn - senteret vurdert mht energieffektivitet. Resultat av dette er relativt bra, men gjenspeiler momenter påpekt i enøk-analysen, med bl.a enøk-potensial i bedre regulering av ventilasjon, utbedring mulige driftsavvik, bedre behovsstyring av varme og optimalisert forrigling (samkjøre) med kjøleanlegg. Myndighetenes standard skjema er brukt. Se vedlegg 3. Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 17
6 Konklusjon og anbefalt videre grep Kvinne-Barn-bygget ved St.Olav Hospital har et normalt, men noe høyt energiforbruk sett i forhold til sammenlignbare bygg. Avdekket enøkpotensial og mulige tiltak i bygget underbygger dette, samtidig som det peker på mulige grep for å energieffektivisere bygget og driften. Enøk-potensialet er vesentlig, og mye ligger på optimalisering av eksisterende systemer og automatikk, men det vil også kreves noe investering for å utløse hele potensialet. Offisiell energiattest viser et miljøvennlig oppvarmet bygg, men også at det ikke er det mest energieffektive bygget innen kategorien. Dette er, ikke overraskende, sammenfallende med enøk-analysen. Det anbefales følgende grep for å realisere enøk-potensialet: - Organisere enøk-arbeidet som en del av vedtatt miljøpolitikk. Vurdere å engasjere egen ressurs på enøk - Sette mål for enøk-arbeidet koordinert med mål i Miljøsertifiseringen. Jobbe mot beste praksis, høyere score på energiattest etc. - Gjennomføre strakstiltak i henhold til tiltakslister i rapport. Gir øyeblikkelig gevinst uten store kostnader. - Videreutvikle energioppfølgingssystemet til et effektivt styringssystem for energikostnader og enøkarbeid. - Utarbeide en tiltaks-/investeringsplan, basert på tiltakene i rapporten. Innarbeides i investerings- og vedlikeholdsbudsjett. - Gjennomføre tiltak planmessig i prioritert rekkefølge. VEDLEGG: 1. Oversikt ventilasjonsanlegg 2. Energiattest Kvinne-Barne-senteret offisiell attest ihht Energimerkeforskrift 3. Energivurdering ventilasjonsanlegg offisielle skjema ihht Energimerkeforskrift Enøk-analyse Kvinne-barn-senteret, St. Olav, 2013 Side 18
ENØK-ANALYSE NEVROSENTERET St. Olav Hospital Enøk-analyse 1 Energimerking ihht Energimerkeforskriften Energivurdering tekniske anlegg ihht Energimerkeforskriften En rapport fra 2013
Innhold 1 Innhold... 2 2 Sammendrag og konklusjon... 3 3 Orientering om oppdraget... 4 3.1 Analysemetodikk... 4 3.2 Bygningsmasse som er analysert... 4 4 Enøk-analyse... 5 4.1 Historisk energiforbruk... 5 4.2 Enøk-potensial... 7 4.3 Enøk-tiltak... 11 5 Energimerking... 19 5.1 Energiattest... 19 5.2 Energivurdering tekniske anlegg... 20 6 Konklusjon og anbefalt videre grep... 21
TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt 2 7713 Steinkjer Telefon: 970 42 200 e-post: anders@overrein.com Web: www.overrein.com Enøk-analyse Nevrosenteret, St. Olav PROSJEKTANSVARLIG Anders Overrein OPPDRAGSGIVER(E) PROSJEKTMEDARBEIDER Odd Anders Alstad St. Olav Eiendom v/ Kjell-Ivar Svaan DATO PROSJEKTNR. PROSJEKT REF 2013-12-06 13005 2 Sammendrag og konklusjon Dette er en enøk-analyse av Nevrosenteret ved St.Olav Hospital, som også oppsummerer energimerking og energivurdering av tekniske anlegg ihht gjeldende forskrift. Nevrosenteret inneholder i hovedsak lokaler for pasientbehandling (diagnose og behandling kombinert med forskning), samt auditorier og seminarrom. Byggeår er 2005/06 og oppvarmet areal er 34.943 m 2. Historisk energiforbruk er på 16,8 GWh, tilsvarende 481 kwh/m 2. Dette er noe høyt sammenlignet med mange andre sykehus. En del av forskjell i forbruk skyldes en relativt stor kjøleinstallasjon (prosess/it). Analyse indikerer at årsak til dette i stor grad er knyttet til høyt varmeforbruk, spesielt i ventilasjon pga lite utnyttet behovsstyring mht brukstid og luftmengde, mulig lav gjenvinningsgrad, ikke optimal regulering, samt svakhet i forrigling med kjøling. Det er også avdekket behov for andre tiltak, gjengitt i egne tiltakslister i rapporten. Forventet enøk-potensial er stipulert til ca 2,5 GWh, tilsvarende 1,8 mill kr/år i besparelse. Investering og lønnsomhet er ikke kalkulert, men for enkelte tiltak er besparelse og investeringsbehov kommentert. Energimerking har gitt følgende karakter i attesten: D. Bokstaven D beskriver hvor energieffektivt bygget er (ikke driften av det); en score som er middels bra/normalt for bygg prosjektert på denne tiden. Store romvolum og glassfasader trekker litt ned. Farge grønn viser at oppvarming er miljøvennlig pga basert på fjernvarme. 30 ventilasjonsanlegg er vurdert ihht forskrift. Anleggene har enøkpotensial som nevnt i avsnitt over. Konklusjon er at Nevrosenteret ved St.Olav Hospital har noe høyt energiforbruk og følgelig et betydelig enøk-potensial, bl.a knyttet til optimalisering av eksisterende systemer og automatikk, men det vil også kreves investering for å utløse potensialet. Det anbefales følgende grep for å realisere enøk-potensialet: - Organisere enøk-arbeidet som del av vedtatt miljøpolitikk. Vurdere å engasjere egen ressurs på enøk - Sette mål for enøk-arbeidet koordinert med mål i Miljøsertifiseringen. Jobbe mot beste praksis, høyere score på energiattest etc. - Gjennomføre strakstiltak ihht tiltakslister i rapport. Gir øyeblikkelig gevinst uten store kostnader. - Videreutvikle energioppfølging til et effektivt styringssystem for energikostnader og enøk-arbeid. - Utarbeide en tiltaks-/investeringsplan, basert på tiltakene i rapporten. Innarbeides i investerings- og vedlikeholdsbudsjett. - Gjennomføre tiltak planmessig i prioritert rekkefølge.
3 Orientering om oppdraget 3.1 Analysemetodikk Denne rapporten omfatter en vurdering av enøkpotensial basert på analyse av energi forbrukstall, systeminstallasjoner og mulige tiltaksområder. Dette er følgelig ikke en detaljanalyse. Enøkanalysen er gjennomført med befaringer på bygget med visuell vurdering/registrering av status og relevante driftskarakteristika, analyse av tilgjengelig byggdokumentasjon, opplysninger via SD-anlegg (Sentral Driftskontroll) og EOS-system (EnergiOppfølging), samt opplysninger fra byggforvalter og driftspersonale. Det tas generelt forbehold om at det kan finnes forhold som ikke er påvist. Dette kan skyldes bl.a at det ikke er utført kartlegging på komponentnivå, evt manglende opplysninger eller skjulte forhold som krever mer bruk av måleinstrumenter, fysisk avdekking eller logging av data over tid, for å kunne bli identifisert. Tiltaksbeskrivelser, mengdeberegninger og kostnadsoverslag for større tiltak/investeringer må ikke brukes direkte som anbudsgrunnlag uten nærmere vurdering. Det er i denne fasen ikke utført kalkyler på investering og lønnsomhet i tiltakene, men lønnsomhet er vurdert og kommentert ut fra erfaring fra tilsvarende tiltak. 3.2 Bygningsmasse som er analysert Kort beskrivelse av vurdert bygningsmasse: - Navn, kategori: Nevrosenteret - Byggeår: 2005/06 - Oppvarmet areal: 34.943 m 2 - Varmeanlegg: Vannbåren varme basert på fjernvarme, via radiatorer og gulvvarme - Kjøleanlegg: Vannbåren (isvann), basert på fjernkjøling, via ventilasjon, fancoils/bafler - Ventilasjon: 30 balanserte anlegg. I tillegg mange punktavsug?? Nevrosenteret har seks etasjer pluss to kjellerplan, og inneholder lokaler for pasientbehandling (diagnose og behandling kombinert med forskning), auditorier og seminarrom, samt energikrevende server-/datarom. Brukstid i bygget er en kombinasjon av døgnkontinuerlig, samt areal i bruk på dagtid og noe på kveld. Figur 1: Oversiktsbilde St.Olav på Øya
4 Enøk-analyse 4.1 Historisk energiforbruk Nevrosenteret har vesentlige sprik i tilgjengelige tall for historisk energiforbruk, fra 15,1 19,3 GWh. Har lagt til grunn følgende i videre beregninger: beregninger Energiforbruk: 16,8 GWh/år 2 Oppvarmet areal (BTA): 34.943 m 2 Spesifikk energibruk: 481 kwh/m Historiske tall for energiforbruk spriker noe og har en viss usikkerhet mht målerfeil o.a. Tallene er følgelig basert på et gjennomsnitt av tilgjengelige tall for 2010 2012. 20000000 18000000 16000000 14000000 12000000 Fjernvarme 10000000 Fjernkjøling 8000000 Fastkraft 6000000 4000000 2000000 0 2010 opplyst 2011 opplyst 2011 EOS 2012 EOS Figur 2:: Historisk energiforbruk Nevrosenteret Figur kan indikere en nedgang i energiforbruket, energifo men det kan ikke trekkes noen bastant konklusjon. Bl.a varierer tallene for 2011 med ca 2 GWh, avhengig av hvilken kilde man bruker. Manglende oppdelt målerstruktur gjør at det ikke lar seg gjøre å presentere mer spesifisert fordeling av energiforbruket. Spesifikk energibruk er et nøkkeltall brukt for sammenligning med andre bygg.. Her tas noe forbehold om beregning av oppvarmet areal, bl.a mht kulverter og grensesnitt målerstruktur mellom ulike bygg. Kvinnebarn-senteret ved St.Olav er i stor grad rad likt Nevro-senteret. Nevro Se figur neste side.
500 450 400 350 kwh 300 Varme 250 Kjøling 200 Strøm 150 100 50 0 Kvinne-Barn Nevro Nyere sykehus Figur 3:: Sammenligning energiforbruk Nevro, Kvinne-Barn Kvinne Barn og nyere sykehus (delvis prosjekterte tall) 2 Tall i figur viser at Nevro har ca 18 % høyere energiforbruk enn Kvinne-barn Kvinne (pr m ). Det er flere årsaker, 2 men analyse viser bl.a at Nevro har 2,5 ganger høyere kjøleforbruk pr m. Strømforbruk er 29 % høyere, mens varmebehov er 12 % lavere. Lavenergisykehus ), som har et totalforbruk tot på ca Figur viser også nyere sykehusbygg (ref kartleggingsfase Lavenergisykehus ), halvparten av Nevro. Imidlertid er dette delvis prosjekterte tall. Andel energiforbruk til kjøling (rom/komfort og prosess) i nyere sykehus er 7 %, mens 16 % for Nevro. For nyere sykehus vurderes kjølebehov satt svært lavt, mens for Nevro er dette høyt pga kjøling av store data/it-installasjoner. installasjoner. Dette blir analysert nærmere.
4.2 Enøk-potensial 2 Nevro-senterets senterets spesifikke energiforbruk er anslått til 481 4 kwh/m, men nevnte usikkerhet usikker i tallgrunnlag gjør 2 at riktig verdi kan være helt oppe e i 550 kwh/m. Simulert forbruk i tilknytning til energimerking (utført i SIMIEN) tyder på at de høyeste verdiene faktisk er sannsynlige. 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Nevro-s Kvinne-Barn Gj.sn Øya Gj.sn Norge TEK10 Beste praksis nye Energimerke A Figur 4: Spesifikk energibruk, kwh/m2 I figur er Nevrosenteret sammenlignet med andre sykehus. Kvinne-barn-senterets senterets tall er gjengitt, se for øvrig figur igur og kommentarer foregående side. Gjennomsnitt Øya er tidligere rapportert tall, men her er noe usikkerhet i grunnlaget. Gj.sn Norge er gjennomsnitt for sykehusbygg rapportert til Enova (temperatur(temperatur og stedskorrigert). For søyle TEK10 gjengis rammekrav rammekrav netto energi, for søyle Beste praksis gjengis gjennomsnitt av flere nye sykehus (bl.a Østfold, Nye Karolinska og Kirkenes), for søyle Energimerke A gjengis grenseverdi for levert energi. Et sykehus består av mange ulike bygg, og Nevrosenteret anses anses som et gjennomsnittlig bygg energimessig, med en kombinasjon av døgnkontinuerlig pasientarealer og dagdrevne rom (laboratorier, laboratorier, kontorer etc). etc Dette tatt i betraktning, anses energiforbruket i Nevro-senteret å være høyt. Dette underbygges også av figurene på forrige side, som indikerer at det bør være et vesentlig enøk-potensial potensial både i strømforbruk, oppvarming og kjøling, selv om man kompenserer for omfattende kjølebehov på server-/datarom. server /datarom. Da dette er et relativt nytt bygg, legger de energimessige forutsetningene forutsetningene i bygningsutforming, konstruksjon og systemvalg, tunge føringer på hva som er realistisk å oppnå enøk-messig. enøk messig. Det anses uaktuelt å gjøre vesentlige endringer på bygningskropp og infrastruktur. Installert kjøleeffekt ift prosess og IT-utstyr IT er også vektlagt, og er noe som reduserer potensialet. Et forsiktig, men realistisk enøkpotensial må følgelig i stor grad baseres på enklere tiltak og bedre styring av eksisterende systemer. Dette gir: Sannsynlig enøkpotensial: Energiforbruk etter enøk: Spesifikk energibruk etter enøk: 2,5 GWh (14,8 %), tilsvarer 1,8 mill kr avhengig av pris ca 14,3 GWh ca 409 kwh/m2 En større systemmessig investering i varmepumpe vil kunne gi vesentlig større gevinst. Dette er ikke utredet nærmere i denne analysen. Forbruksmønster Som del av analysen er forbrukskurver gjengitt og drøftet på neste side. Hver figur er kommentert, og gir indikasjoner på feil og/eller potensial til forbedringer. Kilde: EOS-loggen loggen (EOS = EnergiOppfølgingsSystem) Enøk-analyse Nevrosenteret, St. Olav, 2013 Side 7
Forbruk 2011-2012 Figur viser energiforbruk i perioden 2011 og 2012 fordelt på ulike energibærere. Svært jevnt forbruk av fastkraft hele året, ca 150.000 kwh pr uke. Dette driver installasjoner som bl.a lys, motorer, pc-er og medisinteknisk utstyr (MTU). Kurve fjernvarme har samme mønster som utetemperatur, noe som indikerer at oppvarming av rom og forvarming ventilasjonsluft er behovsstyrt i forhold til utetemperatur. De spesielt lave utetemperaturene gir ikke de store peakene på levert varmeeffekt. Om nivå og behovsstyring ift produksjon er fornuftig analyseres under tiltak. Kjølebehov 2011-2012 Kjølebehov i bygget dekkes av fjernkjøling, vist i figur ovenfor. Den viser et jevnt grunnforbruk på ca 50.000 kwh/uke, mens toppene sommerstid er på 60-70.000 kwh/uke. Dette er et jevnt høyt kjøleforbruk, men store kjøleinstallasjoner i server-/datarom forklarer noe, men om grunnforbruk og topper er på fornuftig nivå, blir analysert nærmere under tiltak. Enøk-analyse Nevrosenteret, St. Olav, 2013 Side 8
Kjølebehov dag/natt Døgnvariasjon i uttak av fjernkjøling er svært liten. Figur viser to vinteruker med tilnærmet konstant 275 kw kjøleeffekt natt og helg, mens det tas ut ca 315 kw på dagtid. Et evt enøkpotensial ser man derfor evt er knyttet til å få ned grunnforbruket. Hvis imidlertid dette er reelt og lite å gjøre noe med, så bør man se på mulighetene for økt gjenvinning av varme på kondensatorsiden av kjøleinstallasjonene. Energi-/temperaturkurve Energi-/temperatur-diagrammet (ET-diagrammet) er et viktig enøk-verktøy, men er åpenbart ikke oppdatert i EOSsystemet, noe som skal skje automatisk. Kan skyldes tidligere omtalte mulige målerfeil/feil i EOS-system. Dette gjør ETdiagrammet vesentlig dårligere som styringsverktøy. Må utbedres! Enøk-analyse Nevrosenteret, St. Olav, 2013 Side 9