DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL Møtedato: 01.02.2005 Fra saksnr.: 005/05 Fra/til kl. 17.00 19.30 Til saksnr.: 007/05 Møtested: Rådhuset, møterom Zik-Zaken, 4. etasje Komitéens medlemmer Sigrid Thielemann-H, Lene Camilla Westgaard-H, Dag Fjeld Edvardsen-H, Aina Margrethe Johansen-AP, Arif Erkøk-AP, Per Kleverud-AP, Kjell Jensen-FrP, Ulf Erik Knudsen-FrP, Sadi Emeci-SV Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Aina Margrethe Johansen-AP, Arif Erkøk-AP Ulf Erik Knudsen-FrP Følgende varamedlemmer møtte: Ingebrigt Kregnes-AP, Anette Vatnebryn-AP Anne Kristin Aaby-FrP Fra administrasjonen møtte: Merknad: Prosjektsjef Elin Onsøyen, spesialkonsulent Glenny Jelstad Per Kleverud-AP, vil for en periode, fungere som gruppeleder for AP i bystyrekomitéen. Fylkesarbeidssjef Helge Skatveit () orienterte under sak 07/05. Elin Onsøyen prosjektsjef
SAK NR. 0005/05 PROTOKOLL FRA BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL 11. JANUAR 2005 Bystyrekomitéens behandling: Invitasjoner til konferanser: Verdiskaping og kulturelt mangfold 17. og 18. februar - bystyrekomiteen blir representert av Sadi Emeci-SV Skole for framtiden 15. og 16. mars bystyrekomiteen blir representert av Lene Camilla Westgaard-H og Sigrid Thielemann-H Konferanse 8. mars bystyrekomiten blir representert av Per Kleverud-AP Tilbakemeldinger fra de ulike konferansene gis til bystyrekomitene i etterkant. Overrsikt dialogmøtene endring: Pkt. 12 Åsiden skole møtet flyttes fra 15.mars til 9.mars Protokollen ble godkjent. SAK NR. 0006/05 NOTATER TIL BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL Bystyrekomitéens behandling: Prosjekt bostedsløse. Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial ønsker en rapport våren 2006 for hvordan "Boligsosial handlingsplan" har blitt fulgt opp etter at planen ble vedtatt. Bystyrekomiteen ønsker en tilbakemelding i september 2005 om hvordan prosjekt bostedsløses intensjoner blir fulgt opp nå når prosjektet avsluttes, og den ordinære driftorganisasjonen skal følge opp. Side 2 av 12
SAK NR. 0007/05 TILBAKEMELDING/INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST, UTDANNING OGSOSIAL Bystyrekomitéens behandling: Fylkesarbeidssjef Helge Skatveit () orienterte om hvordan arbeidet er organisert i Buskerud / Drammen og om arbeidsoppgavene i. Til slutt i protokollen ligger presentasjonen som ble brukt. Spesialkonsulent Glenny Jelstad orienterte: o Barnehageloven forskriftshjemmel for saksbehandlingsregler for opptak i barnehagen ut på begrenset høring. Høringsfrist 16. februar Link til pressemelding av 28.01.05. Bystyrekomiteen gir administrasjonen oppgaven å gi et administrativt svar innen høringsfristen. Signalene fra bystyrekomiteen er at den praksisen som i dag følges ved opptak fungerer godt i Drammen, og at en ikke ønsker økt administrasjon rundt opptakrutinene. Høringssvaret legges fram til orientering i bystyrekomiteens møte 7. mars. o Barnehage høring om forskrift om likeverdig behandling. Høringsfrist 7. mars 2005. Link til pressemelding av 26.01.05. Sak til bystyrekomiteen 7. mars / bystyret 30. mars. Saksordfører: Per Kleverud-AP Arbeidsprosess: Saken legges ut på portalen 3. mars og partiene gruppebehandler saken 7.mars. Bystyrekomiteen lager innstilling til bystyret 8. mars. Bystyrekomiteens innstilling sendes som høringssvar til departementet. Bystyrets vedtak ettersendes etter bystyrebehandling 30. mars. o Tre brukerundersøkelser offentliggjort i dag Orientering ved spesialkonskulent Glenny Jelstad. Brukerundersøkelse blant 5-åringer i barnehager 2004 Barneundersøkelse i skolefritidsordningen Side 3 av 12
Foreldreundersøkelse i skolefritidsordningen Link til Drammen kommunes nettsider - hvor alle brukerundersøkelser blir offentliggjort fortløpende. EVENTUELT: Fattigdomsmelding Dag Fjell Edvardsen-H orienterte om at han hadde vært i kontakt med saksbehandler Morten Sandvold. Arbeidet med fattigdomsmelding til bystyret vil bli prioritert fom medio februar. En ser fram til å komme igang med arbeidet. Dette er en "langsiktig" sak. Najonale prøver Sigrid Thilemann-H uttalte at det er beklagelig at elevene boikotter nasjonale prøver som skal være et redskap til å gjøre skolen bedre. Dialogmøter med organisasjoner bystyrekomiteen ønsket at følgende organisasjoner skal inviteres: Drammen kommunale foreldreutvalg (DKFU) 5. april Arbeidsutvalg for de kommunale barnehagene (FUBA) Dato avtales av administrasjonen. Organisasjonen som hjelper barn med minoritetsbakgrunn med lekselesing. De mottar økonomisk støtte fra Røde Kors ellers er arbeidet basert på frivillig innsats. Dato avtales av administrasjonen. Temamøte for bystyret i juni 2005 Lene Camilla Westgaard-H fikk ansvaret for å arbeide med program og tilrettelegge et møte. Kontaktperson i administrasjonen Elin Onsøyen. Sigrid Thielemann-H orienterte om at Fokuskirken har søkt om friskole i Drammen (grunnskoleløp). Søknaden ligger til behandling i departementet. PC-ordning for politikere Elin Onsøyen orienterte om at administrasjonstjenesten arbeider med å forsere framdriftsplanen jfr innspill fra politisk miljø / ordfører for å få flere politikere på nett. Forsøket ("papirløse" møter) i formannskapet ser ut til å være vellykket, og forsøket skal være evaluert i september. En utvidelse av ordningen til å gjelde hele bystyret (utstyrt med bærbare pcer / papirløse møter) vil være retningen utviklingen går i. Dette er også i tråd om ønsket om at Drammen kommune skal være en ekommune, og at alle skal ta i bruk teknologien som vi har tilgjengelig i organisasjonen. Når oppdatert framdriftsplan er utarbeidet, vil de folkevalgte bli informert. Side 4 av 12
Vedlegg foilsettet brukt av fylkesarbeidsssjef Helge Skatveit sak 07/05 Flere i arbeid, færre på trygder og stønader Disposisjon Arbeidsmarkedspolitikk NAV hva vet vi NÅ? Hva med Drammen 2005 - utfordringer Side 5 av 12
Litt om Drammen 4,4% ledige 1300 Noen flere yrkeshemmede De største utfordringene i fylket mht: Fremmedspråklige Langtidsledige Marginaliserte grupper for øvrig Næringsliv i bedring Offentlig sektor reduserer/konsoliderer Lite fart på utlyste stillinger Men 70% av arbeidssøkerne kommer i jobb! Et mer selvregulerende arbeidsmarked Det offentliges rolle i arbeidsmarkedspolitikken Koblingen mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere: De fleste ansettelser skjer direkte Kommersielle aktører opererer over hele arbeidsmarkedet Arbeidsgivere har betalingsevne og klarer seg selv i stor grad Hva er det offentliges rolle? Hjelpe arbeidssøkere som ikke klarer seg selv Informasjon om jobber og jobbsøkere Basene er vederlagsfrie fellesgoder og skal være tilgjengelige for alle Men må ha arbeidsgiverkontakt og høy aktivitet på tilvisning! Side 6 av 12
Nytt regime i arbeidsmarkedspolitikken (fra i fjor) Hjelp til de som ikke klarer å skaffe arbeid på egen hånd (oppfølging målretting av tiltak) Utvidet ansvar for de som er vanskeligst stilt på arbeidsmarkedet Brukerretting Et åpent og selvregulerende arbeidsmarked (selvbetjeningsløsningen) Dagfinn: Vid port inn smal dør ut. Knytning mot velferdspolitikken. Økt innsats innenfor yrkesrettet attføring. Arbeidsmarkedspolitikk i endring Fokus på arbeidssøkere i randsonen av arbeidsmarkedet søkning og veiledning - mobilitets- og aktivitetskrav! Kvalitet og brukerbehov (individuell tilpasning) - oppfølging av arbeidssøkere Markedskunnskap og arbeidsgiverkontakt Relativt lavt tiltaksnivå - nødvendig å prioritere s rolle er knyttet til arbeidsmarkedspolitikken. Side 7 av 12
Hvordan møter utfordringene? - jobbfokus og tett oppfølging Selvbetj./ søk/ Veiledning/ Avklaring søk/ jobbklubb/ (motivasjon og bevisstgjøring) Lønnstilskudd/ Kvalifisering/ Arbeidstrening (Bred arbeidsgiverkontakt) Ny arbeidsmarkedspolitikk virker Vekt på jobbsøking er effektivt for å bidra til at arbeidssøkerne finner nytt arbeid Arbeidsmarkedstiltak har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere - særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet En aktiv arbeidsmarkedspolitikk omfatter også yrkeshemmede og personer i randsonen av arbeidsmarkedet. Side 8 av 12
Hvorfor NAV? 750.000 i arbeidsdyktig alder helt/delvis utenfor arbeidsmarkedet - lever av offentlige overføringer Nesten hver femte nordmann i arbeidsdyktig alder har trygd som viktigste kilde til livsopphold På sikt forventes betydelig underskudd på arbeidskraft Flere små og stykkvise grep og en kontinuerlig arbeidsretting av sosial- og velferdspolitikken har ikke ført fram - støter nå mot organisatoriske barrierer Disse utfordringene krever en organisatorisk reform Behov for en enhetlig produksjonslinje Trygdeetat Syk Arb.giv/arb.taker/IA Rehabilitering Uføretrygd Attføring I dag: Oppsplittet prosess avhengig av tidlig inngripen og kvalitet i Trygdeetaten Ikke helhetlig produksjonsprosess der alle ansatte har fokus på arbeidsmålet Arbeidsrettet etat: Enhetlig formål og prosess Sosialklienter som ønsker arbeid fortjener samme enhetlige produksjonslinje Peker mot nytt arbeidsrettet stønadsregime Side 9 av 12
s holdning til NAV - oppsummert Det ER et reformbehov! NAV harmonerer med nye begrunnelser for arbeidsmarkedspolitikken Det er primært gjennom fokus på arbeid og oppfølging en kan forvente tilstrekkelige gevinster (contra innelåsing) De viktigste formålene må være: Arbeidsrette sosial- og velferdspolitikken Utvide området for arbeidsmarkedspolitikken Arbeid er velferd Flere skal få aktive tilbud - tidligere! Hva gjør vi i Drammen? Drammen strekker seg fra Krødsherad til Svelvik sentre i Drammen og Hokksund. Samlokalisering med trygd i Hokksund Tidligere utredning om 2 lokasjoner i Drammen (Bragernes/Strømsø) Tidligere utredning om jobbsentre i Lier/Nedre Eiker Topp moderne og godt tilrettelagt jobbsenter i Drammen (modell for andre) Hva vil tjene brukerne? Samlokalisering (svært mange ansatte arealbehov) Oppsplitting (styrings- og kompetanseutfordring) Drammen er vårt kraftsenter og kompetansesenter i fylket det vil vi fortsatt ha. Vi vil gjerne drøfte ulike alternativer med kommunen og Trygdeetaten Side 10 av 12
Samarbeid om Vi er fornøyde og avhengige av samarbeid om marginaliserte grupper arbeidssøkere: Fremmedspråklige (introduksjonssenteret) Satsing på fattigdomsbekjempelse Psykiske lidelser, psykiatrisk dagsenter Langtidssosialhjelpsmottakere Arbeidsmarkedstiltak Inkluderende arbeidsliv Oppfølging og fokus på arbeid virker Vi ønsker oss omforente krav og tilbud til arbeidssøkere med et forhold til sosialkontoret Tjenesteproduksjon 2005 Yrkeshemmede til jobb Tiltaksgjennomføring, inkl. ventetider Markedskontakt Oppfølging (langtidsledige/ytelser) Selvbetjening Godt fornøyde brukere (inkl. arbeidsgivere) Felles utfordringer med Trygdeetaten NAV Side 11 av 12
Felles mål med trygd Inkludering på arbeidsplassen Mål: Få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne antall/andel personer som har gått til arbeid Mål: Få flere med redusert funksjonsevne ansatt i IA-virksomheten øke antall/andel personer til arbeid i IA-virksomheter øke antall personer i i tiltak i IA-virksomheter Felles mål med trygd Tilbakeføring: Mål: Flere uførepensjonister tilbake til arbeid Antall/andel reaktiviserte uførepensjonister (100%) som går til arbeid Antall reaktiviserte uførepensjonister som er i aktive tiltak Tidlig avklaring: Mål: Tidlig avklaring og overføring til yrkesrettet attføring Samlet tid på stønad fra sykepengeperiodens start til 11-6 vedtak. Må suppleres med kvalitetsundersøkelser av saksbehandlingen Side 12 av 12