Universell utforming tilgjengelighet for alle

Universell utforming tilgjengelighet for alle Generelle og spesielle finansieringsordninger - 2006

241 645 Universell utforming tilgjengelighet for alle. Generelle og spesielle finansieringsordninger 2006 Utgitt: August 2006 Bestillingsnummer: IS-1389 Utgitt av: Bestilles hos: Deltasenteret i Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Miljøverndepartementet. Sosial- og helsedirektoratet v/trykksaksekspedisjonen Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo E-post: trykksak@shdir.no www.shdir.no Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling oppgi bestillingsnummer IS-1389 Foto: Trykk: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet med unntak av: s. 9 og 14 Morten Roa, Kultur- og kirkedepartementet s. 10 Inger Marie Lid, Deltasenteret s. 15 Vista Utredning s. 16 Studentsamskipnaden i Trondheim Flisa Trykkeri Opplag: 5000 Design: Aase Bie Grafisk Design Elektronisk utgave: www.shdir.no/deltasenteret og www.universell-utforming.miljo.no Den elektroniske versjonen ajourføres. MILJØMERKET Trykksak 2

Innhold 1. Barnehager 1.1 Tilskudd til tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage.. 5 1.2 Investeringstilskudd til nye barnehageplasser.......................... 5 1.3 Lån til barnehager............................................... 6 2. Boliger 2.1 Lån til boliger................................................... 6 3. Friluftslivsområder, friluftslivsaktiviteter og miljøtiltak 3.1 Tilskudd til tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftslivsområder........ 7 3.2 Tilskudd til friluftslivstiltak......................................... 7 3.3 Tilskudd til anlegg for friluftsliv i fjellet................................ 8 3.4 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL)...................... 8 4. Idrettsanlegg 4.1 Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene............................... 9 4.2 Idrettsanlegg for funksjonshemmede................................ 9 5. Kirker 5.1 Rentekompensasjon og investeringsramme for kirkebygg............... 10 6. Kollektivtransport 6.1 Tilskuddsordning for bedre tilgjengelighet til kollektivtransport............ 10 7. Krisesentre 7.1 Lån til krisesentre.............................................. 11 8. Kulturbygg og kulturarenaer 8.1 Desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus........................ 12 8.2 Tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur........ 12 9. Kulturminnetiltak 9.1 Tilskudd til fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer...... 13 10. Nærmiljøanlegg 10.1 Tilskudd til ordinære nærmiljøanlegg.............................. 14 10.2 Tilskudd til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg................. 14 11. Skoleanlegg 11.1 Rentekompensasjon og investeringsramme for skoleanlegg............ 15 12. Studentboliger 12.1 Tilskudd til studentboliger....................................... 16 12.2 Lån til studentboliger........................................... 16 13. Universell utforming og tilgjengelighet for alle 13.1 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle............... 17 13.2 Tilskudd til å fjerne 100 alvorlige hindringer......................... 17 13.3 Tilskudd til styrking av universell utforming i kommunal virksomhet....... 18 14. Uterom i bomiljøer 14.1 Lån til uterom i bomiljøer........................................ 18

Bygg, uteområder og kollektivtransport for alle For å utvikle et mer tilgjengelig samfunn er sektoransvarsprinsippet og strategien universell utforming sentral. Målet er at alle skal kunne bruke de samme fysiske løsningene i så stor grad som mulig i forhold til bygninger, uteområder, transportmidler og andre produkter. Strategien universell utforming innebærer å finne løsninger som bedrer tilgjengeligheten for alle, også personer med funksjonsnedsettelser. Regjeringen fremla i november 2004 en femårig handlingsplan for å øke tilgjengeligheten til viktige samfunnsområder. Planen inneholder 50 tiltak innen bygninger og uteområder og 9 tiltak i forhold til transport. Denne oversikten er ett av tiltakene i handlingsplanen. Nasjonale mål for tilgjengelighet for alle er å sikre at planlegging virker inkluderende og å sikre brukbar utforming av bebyggelse og uterom for alle (rundskriv T-5/99 Tilgjengelighet for alle). Heftet inneholder både generelle og målrettede finansieringsordninger over Statsbudsjettet for 2006 som kan brukes for å oppnå universell utforming og tilgjengelighet for alle av bygg, uteområder og kollektivtransport. De generelle ordningene har ikke nødvendigvis universell utforming eller tilgjengelighet som et kriterium, men slike løsninger vil ikke være utelukket ved bruk av ordningene. Mer utfyllende informasjon kan fås fra de instanser som forvalter ordningene. I mange tilfeller kan fylkeskommunen og fylkesmannen gi råd og veiledning. Finansieringsordninger rettet mot å bedre tilgjengeligheten for enkeltpersoner med funksjonsnedsettelser i tilknytning til bolig og arbeidsplass er ikke tatt med. For mer informasjon, se nettsidene til Husbanken og Arbeidsog velferdsdirektoratet. Regelverk og utforming Lover og forskrifter stiller krav om tilgjengelighet og universell utforming på en rekke samfunnsområder. Flere regelverk stiller krav til byggverk. Krav til tilgjengelighet må ses i sammenheng med teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Sentrale krav er gitt i forhold til utforming av ulike publikumsbygg i offentlig og privat eie, inkludert skoler, barnehager og arbeidsplasser, og adkomst til bygg. I tillegg skal konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder og bygninger vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger til plan- og bygningsloven. For informasjon om plan- og bygningsloven, med forskrifter og tilhørende veiledninger, se nettstedet til Statens bygningstekniske etat, www.be.no og www.odin.dep.no/md (forskrift om konsekvensutredninger). For bygninger som inneholder arbeidsplasser gjelder også arbeidsmiljøloven. Opplæringsloven kapittel 9a stiller krav til elevene sitt arbeidsmiljø. I den nye forskriften om rammeplan for barnehager som trer i kraft 1. august 2006, heter det at nye barnehager bør være basert på prinsipper om universell utforming. Skoler og barnehager er også omfattet av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det foreligger veiledningsmateriale om utførelse på de fleste av de områder som dekkes av finansieringsordningene. 4

1. Barnehager barnehager mv 2006 som finnes på Kunnskapsdepartementets nettside, www.odin.dep.no/kd. Fylkesmannen kan gi råd og veiledning. Se www.fylkesmannen.no Barnehageeier (både private og kommunale) må søke kommunen. Søknaden behandles i kommunen. Dersom barnehagen ligger i en annen kommune enn barnets hjemkommune, skal søknaden sendes til barnets hjemkommune. 1.1 Tilskudd til tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Det ordinære driftstilskuddet til barnehager skal tilgodese alle barn. I tillegg kan det søkes kommunen om et særskilt tilskudd fra staten øremerket tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene. Fra 1. januar 2005 tildeles det statlige tilskuddet etter antall barn i kommunen i alderen 1 5 år. Kommunen behøver ikke søke særskilt om dette tilskuddet. Tilskuddet utmåles en gang i året, men kan utbetales i terminer. Tilskuddet kan blant annet nyttes til innkjøp av særskilt materiell eller finansiere utbedringer av barnehagens lokaler og uteområde som er påkrevd for å kunne gi barn med nedsatt funksjonsevne et godt tilbud. Tilskuddet skal ikke benyttes til å finansiere tilbud eller rettigheter barna har etter annet regelverk. 736,173 millioner kroner (både til fysiske, pedagogiske og personellmessige tiltak). Statsbudsjettet kap 231 post 62. Detaljert informasjon om tilskuddet finnes i rundskriv F-02-06 Statstilskudd til drift av 1.2 Investeringstilskudd til nye barnehageplasser Investeringstilskuddet er et engangstilskudd til nyetablerte barnehageplasser. Tilskuddet skal bidra til å dekke deler av anleggskostnadene (tomte- og byggekostnader) og redusere finansieringsbehovet (behovet for lån eller egenkapital). Tilskuddet gis ikke til familiebarnehager eller åpne barnehager. 250 millioner kroner. Statsbudsjettet kap. 231 post 61. Se nærmere om formål og tildelingskriterier m.m. på nettstedet til Kunnskapsdepartementet, www.odin.dep.no/kd og i rundskriv F-04-06 Investeringstilskudd til nye barnehageplasser i 2006 og søknadsskjema F-4196. Nettstedet www.etablerebarnehage.no er også en aktuell portal til informasjon. Fylkesmannen kan gi råd og veiledning. Se www.fylkesmannen.no. Søknad sendes via den kommunen der barnehagen ligger til fylkesmannen. 5

2. Boliger 1.3 Lån til barnehager Husbanken gir lån til nybygg og tilbygg, samt utbedring av bygning eller del av bygning som skal tas i bruk som barnehage. I tillegg kan Husbanken gi lån til utbedring av barnehager som er eldre enn 15 år. Lån kan også gis uavhengig av barnehagens alder dersom formålet er å gi økt tilgjengelighet for funksjonshemmede eller bedre et dårlig inneklima. En del av lånerammen i Husbanken. Husbanklånet utbetales først etter at prosjektet er fullført, og bygget er overtatt. Søkeren trenger derfor mellomfinansiering fra annen bank. Når byggearbeidet er fullført og brukstillatelse foreligger, sendes søknad om utbetaling direkte til Husbanken. Nærmere opplysninger om betingelser for lån gis ved alle Husbankens regionkontorer. Se www.husbanken.no. Det er et faglig samarbeid mellom Husbanken og de barnehageansvarlige hos Fylkesmannen i flere fylker. 2.1 Lån til boliger Husbankens grunnlån ble introdusert 1. juli 2005 og er en sammenslåing av det tidligere oppføringslånet og utbedringslånet. For å få husbanklån må boligprosjektene i utgangspunktet oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming og miljø. Med boligprosjekter menes både større utbyggingsprosjekter og oppføring av enkeltboliger. Grunnlånet skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligsstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet kan gis til: oppføring av nye boliger, garasjer og øvrige lokaler som naturlig hører med i et bomiljø. utbedring av eksisterende boligmasse og ombygging av annen bygningsmasse til boliger. kjøp av utleieboliger for prioriterte grupper. En del av lånerammen i Husbanken. Grunnlån kan søkes av enkeltpersoner, utbyggere, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskaper og stiftelser. Husbanken oppfordrer til dialog i en tidlig fase av boligplanleggingen. Nærmere opplysninger gis i Husbanken og ved alle deres regionkontor, se www.husbanken.no. 6

3. Friluftslivsområder, friluftslivsaktiviteter og miljøtiltak 3.1 Tilskudd til tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftslivsområder Miljøverndepartementet gir tilskudd til tiltak i statlige naturvern- og friluftslivsområder. Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke, og frivillige organisasjoner kan stå for den daglige driften. Aktuelle tiltak er tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, opparbeiding av turveier og turstier, plasser for parkering, toalett og renovasjonsordning, badebrygger, tilplantning og liknende. 20,467 millioner kroner. Statsbudsjettet kap. 1426 post 31. Detaljert informasjon finnes i rundskriv T-1/05 Tilskotsordningar for 2006. Se nettstedet til Miljøverndepartementet, www.odin.dep.no/md. Fylkesmannen behandler søknadene. Søknadsfrist er 15. januar og utfallet av søknaden blir gitt innen 15. mars. Nærmere informasjon og rådgivning gis også fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Se www.fylkesmannen.no. 3.2 Tilskudd til friluftslivstiltak Miljøverndepartementet gir tilskudd til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv, under dette tiltak som styrker allmennhetens interesser. Målgruppen for ordningen er lokale lag og organisasjoner, Friluftslivets fellesorganisasjon og andre sammenslutninger av landsdekkende, frivillige organisasjoner med friluftsliv som arbeidsområde. Kvalifiserte tiltak er blant annet tiltak som stimulerer nye grupper til å delta i friluftslivsaktiviteter, som personer med funksjonsnedsettelser, barn og ungdom. 15,520 millioner kroner. Statsbudsjettet kap. 1427 post 74. Detaljert informasjon finnes i rundskriv T-1/05 Tilskotsordningar for 2006. Se nettstedet til Miljøverndepartementet, www.odin.dep.no/md. Søknadsfrist er 15. desember for lag og organisasjoner på kommunenivå, og 15. januar for kommuner, lag og organisasjoner på fylkesnivå og sentralorgan i landsdekkende organisasjoner. Søknader fra lokale lag og organisasjoner vurderes i kommunen og sendes videre til fylkesmannen med tilrådning, sammen med søknader fra kommunen selv. Søknad kan sendes på vegne av flere kommuner. Fylkesmannen behandler disse søknadene, samt søknader fra organisasjoner på fylkesnivå, innenfor en budsjettramme fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Søknader fra sentralorgan i landsdekkende organisasjoner behandles av Direktoratet for naturforvaltning. Se www.fylkesmannen.no og www.naturforvaltning.no. 7

3.3 Tilskudd til anlegg for friluftsliv i fjellet Kultur- og kirkedepartementet bevilger midler til friluftsanlegg som går til foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) eller andre med tilsvarende formål. Det kan søkes tilskudd til overnattingshytter og sikringshytter som ligger i tilknytning til rutenett i fjellet, og til løypetiltak opparbeiding av stier og løyper. Til overnattingshytter kan det søkes om tilskudd med inntil 1/3 av godkjent kostnad, begrenset oppad til kr 1,5 millioner kroner og nedre grense kr 150 000 for overnatting og sikringshytter og kr 20 000 pr løypetiltak. Til løypetiltak og sikringshytter gis tilskudd opp til 50 prosent av godkjente kostnader. 8,5 millioner kroner (spillemidler). Informasjon om tilskuddet i V-0732 Bestemmelser om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv 2006. Se nettstedet til Kultur- og kirkedepartementet, www.odin.dep.no/kkd Søknad sendes fra de enkelte foreningene til Den Norske Turistforening sentralt, som prioriterer mellom søknadene og gir innstilling til departementet som vedtar hvem som skal få tilskudd. 3.4 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Tilskuddet gis for å fremme viktige verdier i kulturlandskapet som biologisk mangfold, gammel kulturmark, kulturminner og kulturmiljøer (inkludert freda og verneverdige bygninger) og for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet. Det gis også tilskudd for å redusere forurensingen fra jordbruket. Midlene er en del av jordbruksavtalen og kan gis til gårdbrukere og eiere av landbrukseiendom. 130 millioner kroner. Statsbudsjettet kap. 1150 post 50. Informasjon om ordningen finnes på nettsiden til Statens landsbruksforvaltning, www.slf.dep.no. Kommunene behandler og avgjør søknader om tilskudd. Kommunene skal lage overordnede planer for prioritering av søknadene. Den enkelte kommune fastsetter søknadsfrist. Fylkesmannens landbruksavdeling gir råd og veiledning til kommuner og enkeltpersoner om ordningen. Se www.fylkesmannen.no. 8

4. Idrettsanlegg 4.1 Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene Tilskuddsordningen omfatter bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet. Barn og ungdom er de viktigste målgruppene. Det er et mål at anleggene skal tilrettelegges for alle, inkludert bedre tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom prinsippene for universell utforming. Hovedregelen er at det kan søkes tilskudd med inntil 1/3 av anleggets godkjente kostnader opp til et maksimumsbeløp på 700 000 kroner. For enkelte anleggstyper er det fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp. Tilskuddet kan være høyere i Nordland, Troms og Finnmark. Informasjon om tilskuddet finnes i V-0732 Bestemmelser om tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2006 på nettsiden til Kultur- og kirkedepartementet, www.odin.dep.no/kkd. Tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene er søknadsbasert. Tilskuddsramme for 2006 er 596 millioner kroner (spillemidler). kirkedepartementet ved Idrettsavdelingen. I tråd med bestemmelsene fordeles hovedtyngden av midlene som tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Private tiltakshavere som idrettslag og lignende, sender søknad via kommunen, som videresender til fylkeskommunen. Kultur- og kirkedepartementet har utarbeidet en rekke publikasjoner og brosjyrer om tilskudd og bygging av idrettsanlegg. Se departementets nettsider med blant annet veilederen V-511 Idrettsanlegg og funksjonshemmede. Idrettsanlegg for alle. Nærmere informasjon ved kommunens kulturkontor, fylkeskommunen og Idrettsavdelingen i departementet. Informasjon også på www.idrettsanlegg.no som blant annet gir oversikt over idrettskonsulentene i fylkeskommunene som gir råd og veiledning i forbindelse med søknad om tilskudd til idrettsanlegg. 4.2 Idrettsanlegg for funksjonshemmede Dette er et tilskudd til helsesportanlegg, som primært brukes av funksjonshemmede. Retningslinjene er nedfelt i samme rundskriv som for ordinære idrettsanlegg, V-0732. Se punkt 4.1 Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene. Økonomisk ramme Inngår i rammen for idrettsanlegg i kommunene. Se punkt 4.1 Se punkt 4.1. Tilskuddsordningen administreres av Kultur- og 9

5. Kirker 6. Kollektivtransport 5.1 Rentekompensasjon og investeringsramme for kirkebygg Ordningen med rentekompensasjon for kirkebygg ble etablert i 2005. Rentekompensasjonsordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Ordningen er en ekstraordinær satsing til istandsetting av kirker, og det kan derfor ikke gis rentekompensasjon for ordinært vedlikehold. Rentekompensasjon kan også gis ved bygging av nye kirker, samt tilbygg og påbygg til eksisterende kirker. Rentekompensasjonen gjelder for prosjekter som ferdigstilles etter 1. januar 2005. For nybygg, påbygg og tilbygg gjelder ordningen for prosjekter ferdigstilt etter 1. januar 2006. Ordningen gjelder menighetskirker i Den norske kirke slik disse er definert etter kirkeloven 17. Også døvekirker omfattes av ordningen. Kirker som er fredet eller vernet har høy prioritet. For at et prosjekt skal kunne motta rentekompensasjon må de samlede kostnadene være på minst kr 100 000,- (inkl moms) og investeringene normalt ha en levetid på ti år eller mer. Eksempel på tiltak det vil kunne bli gitt rentekompensasjon for er tiltak for økt tilgjengelighet og funksjonalitet for funksjonshemmede. For mer informasjon, se rundskriv V-17B/2006 Rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg fra Kultur- og kirkedepartementet på www.odin.dep.no/kkd. Bevilget rentekompensasjon: 21 millioner kroner. Investeringsramme: 500 millioner kroner. Ordningen administreres av Husbanken. Nærmere informasjon på nettstedet til Husbanken, www.husbanken.no. Se bl.a. HB 8.B.16 04.2006. Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar. 10 6.1 Tilskuddsordning for bedre tilgjengelighet til kollektivtransport Fra 2006 er det opprettet en ny tilskuddsordning for kommunesektoren for å delfinansiere tiltak som bedrer tilgjengeligheten til kollektive transportmidler. Ordningen er et ledd i oppfølgingen av Samferdselsdepartementets BRA-program (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring), som ble presentert i Nasjonal transportplan 2006 2015, og skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å prioritere tiltak for bedre tilgjengelighet til kollektivtransporten. Programmet setter fokus på universell utforming som prinsipp for å bedre tilgjengeligheten. Det legges vekt på å vurdere hele reisekjeden. Det kan søkes om midler innenfor et bredt spekter av tiltak/prosjekt: Planlegging med sikte på helhetlige planer Informasjonstiltak Tiltak på kommunal/fylkeskommunal infrastruktur Kjøremateriell Annet (spesifiseres) Midler fra ordningen kan finansiere inntil 75 prosent av kostnadene ved de tiltak/prosjekt som velges.

7. Krisesentre 50 millioner kroner. Statsbudsjettet kap 1330 Særskilte transporttiltak, post 60. Ordningen administreres av Vegdirektoratet. For å se hele reisekjeden i sammenheng anbefales det å inngå et samarbeid med Statens Vegvesen og evt Jernbaneverket der det er aktuelt. For å sikre best mulig kvalitet i søknadene forutsettes det brukermedvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner. I søknaden skal samarbeidspartner(e) fremgå. Forpliktende politiske vedtak i forhold til en lokal egenandel på 25 prosent skal følge søknaden. Søknadsfrist var 10. mars 2006 og det tas sikte på å gi melding til søkerne om tildeling innen 1. juni. 7.1 Lån til krisesentre Nettverk for kvinner med funksjonshemming og Krisesentersekretariatet fikk midler til en undersøkelse om kommunenes tilbud til voldsutsatte funksjonshemmede kvinner. Undersøkelsen viste at få krisesentre er tilrettelagt for denne gruppen. Som et resultat av dette ble det åpnet for at husbanklån kunne brukes til utbedring av krisesentre. En del av lånerammen i Husbanken. Husbankens lån gis til kommuner, borettslag, sameier, selskaper, stiftelser osv. og til enkeltpersoner. Lån gis til ombygging, rehabilitering og nybygg. Nærmere informasjon i Husbanken, se www.husbanken.no. 11

8. Kulturbygg og kulturarenaer fylkeskommunene. Bygg som mottar tilskudd skal benyttes til kulturformål i minst 20 år etter at midlene er utbetalt. Nærmere informasjon om framgangsmåte og søknad gis av fylkeskommunen. Se retningslinjer på nettstedet til Kultur- og kirkedepartementet, www.odin.dep.no/kkd. Lenker til alle fylkeskommunene finnes på www.norge.no. 8.1 Desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus Målet med tilskuddet er å bidra til egnede lokaler og bygninger for ulik kulturell virksomhet. Det gis ikke tilskudd til drift av kulturbygninger. Bygningene skal tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne både ved nybygging og ved ombygging i henhold til kravene i plan- og bygningsloven. Tilskuddet retter seg mot nybygg, ombygging og modernisering av kulturhus, biblioteklokaler, bokbusser, kirkebygg og visningslokaler for kunst og lignende. Søknadene sendes kommunen som innstiller og videresender til fylkeskommunen. 48 millioner kroner (spillemidler). Fra 2004 ble ordningen desentralisert slik at ansvar for forvaltning og prioritering av midlene ble overført fra Kultur- og kirkedepartementet til fylkeskommunene. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel som baseres på innbyggertall og areal, samt en tilskuddskomponent som er lik for alle 8.2 Tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur Tilskuddet skal bidra til etablering av lokaler med regionale funksjoner for produksjon, utøvelse og formidling av kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering, men ikke til ordinært vedlikehold og drift. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet og sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet og være tilgjengelig for alle. 71 millioner kroner (spillemidler). Tilskuddsordningen administreres av Kultur- og kirkedepartementet som fastsetter fordelingen av midlene. Nærmere opplysninger og retningslinjer på nettstedet til Kultur- og kirkedepartementet, www.odin.dep.no/kkd. 12

9. Kulturminnetiltak og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Tilskudd skal gå til konkrete vernetiltak på bygninger og anlegg som er fredet ved vedtak, automatisk fredete bygninger og anlegg fra middelalderen, faste kulturminner knyttet til kystkultur, fartøyvern, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, verdensarvområdene. Postene kan også dekke kostnader i forbindelse med å skaffe ny kunnskap, blant annet innenfor fagområdene bergkunst, samisk kulturminnevern, utvikling av byer og tettsteder og tiltak for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. Sametinget forvalter tilskuddsmidler til samisk kulturminnevernarbeid. Målgruppene for ordningene er eiere og forvaltere. 193 millioner kroner. Statsbudsjettet kap. 1429 postene 50, 72, 73, 74 og 77. 9.1 Tilskudd til fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer Riksantikvaren forvalter tilskuddsmidler til kulturminnetiltak. Hovedformålet for kulturminneforvaltningen er å hindre tap av kulturminner og å ta vare på kulturminnene som ressurser Rundskrivet T-1/05 Tilskotsordningar for 2006 inneholder mer detaljert informasjon. Se nettstedet til Miljøverndepartementet, www.odin.dep.no/md. 13

10. Nærmiljøanlegg 10.1 Tilskudd til ordinære nærmiljøanlegg Tilskuddet er rettet mot nærmiljøanlegg for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bolig- og oppholdsområder. Denne typen anlegg er uteområder som skal være fritt allment tilgjengelig, der målgruppen primært er barn og ungdom, men også lokalbefolkningen for øvrig. Søkere kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, velforeninger, borettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av fylkeskommunen. Samlet tilskudd kan ikke overstige 50 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til kr 200 000. Anlegget skal innarbeides i den kommunale planen. Bestemmelsene for tilskuddet er nedfelt i rundskriv V-0732 Bestemmelser om tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2006. Som for idrettsanlegg, jfr punkt 4. Tilskuddet er en del av rammen for tilskuddet til idrettsanlegg i kommunene. Se punkt 4. Detaljert informasjon finnes i folderen V-0795 Spillemidler til nærmiljøanlegg. Se nettstedet til Kultur- og kirkedepartementet, www.odin.dep.no/kkd. Søknadsskjema finnes samme sted. Nærmere informasjon ved kommunens kulturkontor, hos fylkeskommunen og Idrettsavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet. Krav til søknaden med vedlegg står også i informasjonsfolderen V-0795. Søknaden fremmes til kommunen innen søknadsfristen. Kommunen prioriterer innkomne søknader og oversender dem til fylkeskommunen. Se nettstedet www.norge.no med lenker til alle fylkeskommunene. 10.2 Tilskudd til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg For dette tilskuddet gjelder de samme mål og bestemmelser som for ordinære nærmiljøanlegg (se over). Det stilles noe mindre krav enn til ordinære anlegg, som for eksempel at kommunen ikke behøver å ta det inn i den kommunale planen. Det er for perioden 1. mai 2006 til 30. april 2007 avsatt 15 millioner kroner til formålet. Summen fordeles mellom fylkene ut i fra antall barn og ungdom (6 19 år) i de respektive fylkeskommunene. Samlet tilskudd kan ikke overstige 50 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til kr 40 000. Tilskuddsbeløpet kan ikke være mindre enn kr 10 000. Tilskuddet er en del av rammen for tilskuddet til idrettsanlegg i kommunene. Se punkt 4. Se punkt 10.1 Ordinære nærmiljøanlegg. 14

11. Skoleanlegg Rentekompensasjon: 322 millioner kroner. Statsbudsjettet kap. 582 post 60. Investeringsramme: 3 milliarder kroner. 11.1 Rentekompensasjon og investeringsramme for skoleanlegg Rentekompensasjonen gjennom Husbanken skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene, over en 8 års periode, kan foreta investeringer for i alt 15 milliarder kroner. Ordningen skal stimulere til å oppføre, rehabilitere, oppruste og tilrettelegge skolebygg. Den skal bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring får gode læringsforhold. Også skolens uteanlegg, inkludert idrettshall og svømmebasseng, omfattes av ordningen. Bedre tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne er vektlagt. Husbanken har i perioden 2002 2006 fått tildelt midler for rentekompensasjon til en investeringsramme for skoleanlegg på totalt 13 milliarder kroner. I søknadsskjemaet må en svare på om funksjonshemmedes behov er ivaretatt. For å bidra til at midlene blir utnyttet på en best mulig måte, er det etablert en egen rådgivningstjeneste for skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har oppdraget med å utvikle denne tjenesten. Et nettsted med egen svartjeneste finnes. Se www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/, Skoleanlegg nasjonal rådgivningstjeneste. I Husbanken er det regionkontorene som gir nærmere opplysninger om regelverk og søknad. Se nettstedet til Husbanken, www.husbanken.no. 15

12. Studentboliger øke tilgangen på denne type boliger, kan Husbanken avslå søknaden. Det gis et fast tilskudd pr hybelenhet på maks 250 000 kroner i pressområdene Oslo, Bergen og Trondheim og 200 000 kroner i landet for øvrig. Prosjekter som har fått tilskudd kan fullfinansieres med lån i Husbanken. 12.1 Tilskudd til studentboliger Tilskuddsordningen skal bidra til en rimelig bosituasjon for studenter, samt være et supplement til det private boligmarkedet. Det kan gis tilskudd til bygging av nye boliger, eller til kjøp og rehabilitering av eksisterende boligmasse som i dag ikke utgjør et tilbud av studentboliger. Det er i 2006 også åpnet for å kunne søke om at tilsagn kan brukes til å rehabilitere eksisterende studentboliger. Dette er kun dersom det foreligger særskilte gode grunner, samt at det verdibevarende vedlikeholdsansvaret til samskipnaden er ivaretatt. Kunnskapsdepartementet understreker betydningen av at hver studentsamskipnad har et tilfredsstillende antall boliger som er universelt utformet og tilgjengelige for studenter med funksjonshemning. Hver enkelt samskipnad må vurdere behovet for slike boliger på studiestedet. Departementet kan ved eventuelle tildelinger av nye tilsagn pålegge samskipnaden å bygge et tilstrekkelig antall boliger som er tilrettelagt for studenter med funksjonshemning. I tillegg viser departementet til Husbankens retningslinjer som sier at dersom det eksisterer et udekket behov for boliger tilrettelagt for funksjonshemmede og prosjektet ikke bidrar til å 134 millioner kroner. Tilskudd kan gis til studentsamskipnader og studentboligstiftelser som er godkjent av Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet fordeler midlene og Husbanken har ansvaret for forvaltningen av tilskuddene. Nærmere føringer for Husbankens arbeid er gitt i Forskrift for tilskudd til studentboliger og i Retningslinjer for tilskudd til studentboliger fra Husbanken. Søknaden sendes Kunnskapsdepartementet med kopi til Husbanken innen ca 1. november året før budsjetterminen som søknaden omhandler. Mer detaljert informasjon på nettstedet til Kunnskapsdepartementet, www.odin.dep.no/kd og Husbanken, www.husbanken.no. 12.2 Lån til studentboliger Se punkt 2.1 Lån til boliger, som også omfatter studentboliger. 16

13. Universell utforming og tilgjengelighet for alle Stimuleringsmidler knyttet til Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming Formålet med stimuleringsmidlene er å støtte tiltak i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Midlene er knyttet til tilskuddsordningen under punkt 13.1, samtidig som deler av midlene er knyttet til egne tiltak, se punktene 13.2 og 13.3, eller er samordnet med og forsterker andre tilskuddsordninger under Miljøverndepartementet, se punktene 3 og 9. 13.1 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle Ordningen skal stimulere til nye løsninger for at produkter, byggverk og uteområder blir utformet slik at de skal kunne brukes av alle, også funksjonshemmede. Dette er i tråd med de politiske intensjonene som er nedfelt i Stortingsmelding 40 (2002 2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Målgruppen er offentlige og private instanser og organisasjoner som vil sette i verk tiltak for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Det kan i særskilte tilfeller gis støtte til internasjonalt samarbeid. Søknader fra næringsliv og organisasjoner vil bli vektlagt når de samarbeider med kommunene. I 2006 er tiltak som fremmer kompetanseutvikling prioritert. 20 millioner kroner. Statsbudsjettet kap. 1400 post 80. Informasjon om ordningen i rundskriv fra Miljøverndepartementet T-1/05 Tilskotsordningar for 2006. Se nettstedet til Miljøverndepartementet, www.odin.dep.no/md. Søknadsfristen var 1. mars 2006. 13.2 Tilskudd gjennom Husbanken til å fjerne 100 alvorlige hindringer Ordningen er en del av Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder, tiltak BU29. Den forvaltes av Husbanken. Formålet med ordningen er å fjerne hindringer som representerer alvorlige begrensninger for personer med nedsatt funksjonsevne, motivere kommunene til å avklare hvilke tilgjengelighetsproblemer som finnes og prioritere mellom dem. Det vil bli lagt til grunn at tiltakene som det søkes om midler til er politisk forankret i kommunen og at brukerorganisasjonene deltar i prosessen. Søknaden vedlegges et budsjett med en finansieringsplan der bidrag fra kommunen og eventuelle andre prosjektdeltakere fremgår. Størrelsen på egenandeler vil avhenge av prosjektets kostnader, men det legges opp til en vesentlig tilskuddsdel i de prosjekter som får tilsagn. Tiltak som gjeldende lover og forskrifter eksplisitt pålegger kommunene å ta hånd om, vil i utgangspunktet ikke bli prioritert. Finansieringsordningen vil gå over 5 år. Det vil bli gitt finansieringsstøtte til rundt 20 tiltak hvert år. 3,3 millioner kroner (andel av rammen på 20 millioner kroner). Statsbudsjettet kap. 1400 post 80, jfr ovenfor punkt 13.1 17

14. Uterom i bomiljøer Søknadsfrist for 2006 var 1. mars. Eget søknadsskjema fås ved henvendelse til Husbanken. Ytterligere informasjon om ordningen finnes på Husbankens nettsider, www.husbanken.no. 13.3 Tilskudd til styrking av universell utforming i kommunal virksomhet Ordningen er en del av Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder, tiltak BU31. Formålet med ordningen er å fremme universell utforming som strategi i kommunens virksomheter. Det legges vekt på kobling mellom kommunal planlegging og utnytting av tilgjengelige økonomiske virkemidler, medvirkning fra brukere og formidling av resultater. 16 kommuner fordelt på 12 fylker ble høsten 2005 valgt ut som pilotkommuner for satsingen på universell utforming. Kommunene skal utvikle kompetanse og prøve ut nye samarbeidsformer for å legge samfunnet til rette for alle med vekt på hensynet til funksjonshemmede. Pilotkommunene vil kunne knyttes til ordningen i ett eller flere år. Ingen nye kommuner innlemmes i ordningen i 2006. 4,2 millioner kroner (andel av rammen på 20 millioner kroner). Statsbudsjettet kap. 1400 post 80, jfr ovenfor punkt 13.1. 14.1 Lån til uterom i bomiljøer Husbankens grunnlån ble introdusert 1. juli 2005. Lånet skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse og universell utforming vil bli vektlagt som et kvalitetskriterium. Dette gjelder også universelt utformede uterom. En del av lånerammen i Husbanken. Grunnlånet kan søkes av enkeltpersoner, utbyggere, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskaper og stiftelser. Nærmere opplysninger gis i Husbanken og ved alle deres regionkontor, se www.husbanken.no. Nærmere informasjon Informasjon om pilotkommunene på Miljøverndepartementets nettsted under http://www.universell-utforming.miljo.no/. 18

Deltasenteret IS-1389