Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Like dokumenter
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Lier kommune Rådgivingsenheten

Viser til høring på forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven av

Høring: Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten og oppheving av avviklingsloven.

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Innst. 311 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 90 L ( )

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Vurdering av samtykke

Velferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger?

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Nettverksmøte velferdsteknologi

Velferdsteknologi- hva sier loven

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F60 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: HØRING - LOV OG FORSKRIFTER OM GJENNOMFØRING AV RUSOMSORG

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Selvbestemmelse, makt og tvang

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 045 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato:

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H01 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Helsepersonells handleplikt

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Når samtykkekompetanse svikter

Bildebredden må være 23,4cm.

Vedlegg til høringsnotat

Lokal kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester - Kriterier og venteliste

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

SAKSBEHANDLINGSREGLENE

Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 601 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 041 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Byrådssak 436/15 ESARK

Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune - høring

Kapittel 1. Formål, definisjoner, virkeområde.

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET PÅ SUNNMØRE. Erfaringskonferanse Tone Kirkhorn

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Transkript:

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/16459-1 Dato: 15.11.12 HØRING OM ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG OPPHEVELSE AV AVVIKLINGSOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse. Drammen kommune stiller seg bak departementets forslag til endring i pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 som kan bidra til at det enkelte individ gis større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet i sin hverdag. For kommunen vil også en tydeliggjøring i regelverket legge bedre til rette for ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene. Drammen kommune er allerede en kommune som deltar i prosjekt hvor slik teknologi er i bruk. Forslaget til departementet vil medføre at kommunens personell i helse og omsorgstjenestene får et nytt moment til vurdering av tjenestetilbud til pasienter/brukere uten samtykkekompetanse. Selv om forslaget som legges frem i høringsnotatet omhandler brukerens rettigheter foreslår Drammen kommune for departementet at disse rettighetene vurderes speilet i helsepersonelloven hvor personellets yrkesutøvelse er regulert. Drammen kommunen ser at forslaget ikke er en brukerrettighet, men et tilbud om bruk av teknologi til pasienter/brukere hvor det anses som hensiktsmessig. Denne nyansen bør gjenspeiles i helsepersonelloven; ikke som en plikt, men som en vurdering som kan gjøres i forbindelse med hva slags tjenester pasienten/ brukeren skal motta fra kommunen. Departementet foreslår at helse og omsorgstjenesten skal treffe enkeltvedtak for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Drammen kommune anser det som unødvendig at teknologi som del av en tjeneste skal utløse krav om særskilt vedtak. Det er uhensiktsmessig å fatte enkeltvedtak for bruk av nødvendig teknologi. Forslaget er byråkratiserende og påfører kommunene unødvendige kostnader. Drammen kommune ber på denne bakgrunn om at forslaget strykes. Dersom kravet opprettholdes må kommunene kompenseres for merarbeid. Drammen kommune er videre positive til departementets vurdering i forhold til å ikke tidsavgrense vedtaket (dersom dette opprettholdes) for bruk av sporing- eller lokaliseringsteknologi. En tidsavgrening kan i seg selv uroe brukeren/pasienten og som kan bidra til en vanskeligere hverdag for personen. Drammen kommune stiller seg positiv til også å endre kapittel 4-A som departementet foreslår.

Drammen kommune er enig i departementets vurdering av loven som kom i forbindelse med HVPUreformen og stiller seg bak forslaget om å oppheve midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede. Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde Grunwald helse, sosial og omsorgsdirektør

1. Innledning / bakgrunn Helse og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endring i pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4, samt forslag til oppheving av midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede. Høringsfrist er satt til 03. januar 2013. Rådmannen har involvert virksomhetsledere for helse og omsorgstjenestene samt kommuneoverlegen i utarbeidelsen av saken. Høringsnotatet kan lastes ned her http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012-2/horing---bruk-avvarslings--og-lokaliser.html?id=701144 Lovregulering av adgang til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester endrer ikke på den enkeltes rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester eller på Drammen kommunenes plikt til å sørge for slike tjenester. Samtidig vil bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester kunne innebære inngrep overfor den enkelte. Dette krever rettslig grunnlag, enten i form av samtykke eller særskilt lovhjemmel (legalitetsprinsippet). Mange av dagens pasienter og brukere mangler samtykkekompetanse helt eller delvis, særlig gjelder dette en økende andel av personer med demens og andre med kognitiv svikt som trenger helse- og omsorgstjenester. Dette gjør det nødvendig med annet rettslig grunnlag enn samtykke, det vil si lovhjemmel. Ettersom et stort antall av dagens brukere av helse- og omsorgstjenestens mangler (helt eller delvis) samtykkekompetanse er det nødvendig med rettslig grunnlag i form av lovhjemmel. Forslag til endring av lovverket vil således ha konsekvenser både for Drammen kommune, men også for brukere av kommunens helse- og omsorgstjenester. 2. Saksutredning Høringsnotatet er todelt; del 1 omhandler endringer i pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 med hensyn til bruk av sporing- og lokaliseringsteknologi. Del 2 omhandler, og foreslår, opphevelse av avviklingsloven (Ot.prp.nr.49(1987-88). Del 1: Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven bruk av varslings og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Det har i flere år pågått en diskusjon om regelverk og tolkning av dette knyttet til sporings- og varslingsteknologi til bruk i helse og omsorgstjenestene. I høringsnotatet redegjør departementet for at lovverket i liten grad har vært tilpasset muligheter den type teknologi kan gi, og at de også har fått innspill på dette fra ulike instanser. Departementet viser også til forsking på feltet, deriblant til erfaringer gjort i prosjektet Trygge Spor hvor Drammen kommune prøver ut bruk av GPS til personer med demens. Her pekes det på at introduksjon av GPS dekker et reelt behov hos brukere av kommunale omsorgstjenester. Behovene er naturlig nok differensierte, avhengig av type kognitiv svikt samt grad av svikt. Forstudiet konkluderer med at etiske verdier og god tilrettelegging for alle involverte er en forutsetning for vellykket bruk av teknologien hos personer med demens.

Hensikten for departementet med en særlig lovhjemmel er å skape rettslig klarhet og legge bedre til rette for ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene samt tilpasse lovverket slik at det enkelte individ gis større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet i sin hverdag. Pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4 omhandler samtykke til helsehjelp. Departementets forslag til endringer vil gjelde for myndige pasienter og brukere som mangler samtykkekompetanse. Dagens regelverk skiller på helsehjelp/tiltak som pasienten ikke motsetter seg og helsehjelp/tiltak som pasienten motsetter seg. Departementets har i dette forslaget valgt å bygge på samme skille. For personer uten samtykkekompetanse og som ikke motsetter seg helsehjelp foreslår departementet ny 4-6a i pasient- og brukerrettighetsloven med følgende ordlyd: 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstjenester overfor myndig pasient eller bruker uten samtykkekompetanse. Reglene i loven 4-1 til 4-3 gjelder tilsvarende for vurdering av samtykkekompetansen. Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren og skal være i pasientens eller brukerens interesse. Det skal blant annet legges vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen, om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet og om det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens eller brukerens nærmeste pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom pasienten eller brukeren motsetter seg tiltaket. Departementets vurderinger Virkeområde Departementet trekker frem følgende punkter som virkeområde for forslaget; Gjelder for myndige personer som mangler samtykkekompetanse Arenauavhengig bruk Avgrenses til de tilfellene/situasjonene som er til brukerens beste Teknologiuavhengighet De to øverste punktene begrunner departementet med at det er personens behov for tjenester som skal være styrende for tjenesten; Etter departementets vurdering er det den enkeltes behov som bør være avgjørende for om varslings- og lokaliseringsteknologi skal tas i bruk, ikke hvilken arena tjenestene gis på. Departementet foreslår derfor arenauavhengige regler, dvs. regler om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som skal gjelde for hele helse- og omsorgstjenesten, herunder både pasienter og brukere som mangler samtykkekompetanse. (Høringsnotat, Helse- og omsorgsdepartementet 2012) Avgrenses til de tilfellene/situasjonene som er til brukerens beste Ut fra forarbeidene til pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 og forarbeidene til lovens kapittel 4A, legger departementet til grunn at bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som

pasienten/brukeren ikke kan samtykke til, vil være et alvorlig inngrep i lovens forstand, jf. 4-6 andre ledd. Av hensyn til sammenhengen i regelverket bør vilkårene for å gi helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten i pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 også gjøres gjeldende i den nye bestemmelsen om bruk av varlings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Departementet foreslår derfor at den nye bestemmelsen avgrenses til de tilfellene/situasjonene det må antas å være i brukerens eller pasientens interesse og at det i denne vurderingen skal legges vekt på om det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket. Teknologiuavhengighet Den teknologiske utviklingen vil sannsynligvis frembringe nye løsninger. Departementet ser det som vesentlig at lovhjemmelen kan ta opp i seg en slik utvikling. For departementet tilsier dette en generell hjemmel som er teknologinøytral, slik at den omfatter teknologiske hjelpemidler som brukes for å varsle eller lokalisere. Dette utelukker ikke bruk av lyd og bilde. Lovplassering Det er et gjennomgående lovvalgsprinsipp i helse- og omsorgstjenestelovgivningen at kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og plikter fremgår av helse- og omsorgstjenestelov og spesialisthelsetjenesteloven, mens rettigheter for den enkelte er samlet i pasient- og brukerrettighetsloven. Bestemmelser om personellets yrkesutøvelse er regulert i helsepersonelloven. Departementet foreslår i høringsnotatet at det gis en egen lovbestemmelse om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi, og at denne plasseres i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4, og at det fremgår klart at reglene gjelder helse- og omsorgstjenesten. Prosessuelle regler Departementet foreslår at helse og omsorgstjenesten skal treffe enkeltvedtak for bruk av varslingsog lokaliseringsteknologi. Dette begrunnes i å sikre dokumentasjon/etterprøvbarhet av slike avgjørelser. Tidsavrensing Etter departementets vurdering er det ikke behov for å lovfeste at vedtaket skal være tidsavgrenset. Som for andre vedtak som helse- og omsorgstjenesten treffer, må tjenesten på bakgrunn av en konkret vurdering ta stilling til om vedtaket skal tidsbegrenses. Dette er en annen konklusjon enn Helsedirektoratet kom frem til i sin rapport om velferdsteknologi (Helsedirektoratet 2012 IS 1990). Her foreslås det vedtaket skal tidsavgrenses, men ut i fra en individuell vurdering. Klagemuligheter Departementet legger opp til alminnelige klageregler som brukes i helse- og omsorgstjenesten i dag. Forslag til endringer i 4-6a i pasient- og brukerrettighetsloven For personer uten samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp foreslår departementet at det gjøres følgende endring i pasient- og brukerrettighetsloven 4A-4 (endring i kursiv): 4A-4. Gjennomføring av helsehjelpen Dersom vilkårene i 4A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen.

Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslings- og lokaliseringssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger. Dersom pasienten eller brukeren motsetter seg bruk av slik teknologi, er det etter departementets vurdering behov for strengere vilkår og mer omfattende saksbehandlingsregler for eventuelt å ta i bruk teknologien. Reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A gir eksplisitt hjemmel for bruk av varslingsteknologi overfor pasienter som motsetter seg helsehjelp, jf. loven 4A-4, men det omfatter ikke adgang til å bruke lokaliseringsteknologi. I høringsnotatet ber departementet om det er behov for en slik hjemmel i praksis og ønsker høringsinstansenes syn på dette. Del 2: Forslag til oppheving av midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede Innføringen av HVPU-reformen innebar at kommunene fikk ansvar for bo- og tjenestetilbudet til utviklingshemmede som hadde et tilbud i Helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Departementet viser i høringsnotatet til Ot. prp.nr. 49 (1987-88) Midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede ga lovhjemmel for avvikling av institusjonene. Samtlige av de tidligere institusjonene under Helsevernet for psykisk utviklingshemmede er avviklet, og departementet foreslår derfor at midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under det fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede blir opphevet. 3. Rådmannens vurdering Del 1: Rådmannen er positiv til departementets forslag til endring i pasient og brukerrettighetslovens kapittel 4 som kan bidra til at det enkelte individ gis større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet i sin hverdag. For kommunen vil også en tydeliggjøring i regelverket legge bedre til rette for ny teknologi i helseog omsorgstjenestene. Drammen kommune er allerede en kommune som deltar i prosjekter hvor teknologi er under utprøving og i bruk. For kommunen er det ingen store økonomiske konsekvenser av forslaget slik det foreligger i dag. Forslaget gir helse- og omsorgstjenesten adgang til å tilby og treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Drammen kommune anser dette som byråkratiserende og ber om at dette strykes. Det er uhensiktsmessig å fatte enkeltvedtak for bruk av nødvendige teknologiske hjelpemidler. Lovforslaget innebærer ikke nye rettigheter for den enkelte pasient eller bruker. Samtidig kan kommunen få noe økte kostnader knyttet til vedtak og eventuell klagebehandling hos Fylkesmannen. Departementet antar imidlertid at antall klager vil bli svært lite.

Forslaget til departementet vil medføre at kommunens personell i helse og omsorgstjenestene får et nytt moment til vurdering av tjenestetilbud til pasienter/brukere uten samtykkekompetanse. Selv om forslaget, som legges frem i høringsnotatet, omhandler brukerens rettigheter, foreslår rådmannen at disse rettighetene vurderes tatt inn i helsepersonelloven hvor personellets yrkesutøvelse er regulert. Drammen kommunen ser at forslaget ikke er en brukerrettighet, men et tilbud om bruk av teknologi til pasienter/brukere der hvor det anses som hensiktsmessig. Denne nyansen bør gjenspeiles i helsepersonelloven; ikke som en plikt, men som en vurdering som kan gjøres i forbindelse med hva slags tjenester pasienten/ brukeren skal motta fra kommunen. Rådmannen er videre positiv til departementets vurdering i forhold til og ikke tidsavgrense vedtaket for bruk av sporing- eller lokaliseringsteknologi. En tidsavgrensning kan uroe brukeren/pasienten og kan bidra til en vanskeligere hverdag for personen. Rådmannen stiller seg positiv til også å endre kapittel 4-A som departementet foreslår. Del 2: Rådmannen er enig i departementets vurdering av loven som kom i forbindelse med HVPUreformen og stiller seg bak forslaget om å oppheve midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under fylkeskommunalt helsevern for psykisk utviklingshemmede. 4. Forslag til høringsuttalelse Drammen kommune stiller seg bak departementets forslag til endring i pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 som kan bidra til at det enkelte individ gis større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet i sin hverdag. For kommunen vil også en tydeliggjøring i regelverket legge bedre til rette for ny teknologi i helseog omsorgstjenestene. Drammen kommune er allerede en kommune som deltar i prosjekt hvor slik teknologi er i bruk. Forslaget til departementet vil medføre at kommunens personell i helse og omsorgstjenestene får et nytt moment til vurdering av tjenestetilbud til pasienter/brukere uten samtykkekompetanse. Selv om forslaget, som legges frem i høringsnotatet, omhandler brukerens rettigheter, foreslår Drammen kommune for departementet at disse rettighetene vurderes tatt inn i helsepersonelloven hvor personellets yrkesutøvelse er regulert. Drammen kommune ser at forslaget ikke er en brukerrettighet, men et tilbud om bruk av teknologi til pasienter/brukere der det anses som hensiktsmessig. Denne nyansen bør gjenspeiles i helsepersonelloven; ikke som en plikt, men som en vurdering som kan gjøres i forbindelse med hva slags tjenester pasienten/ brukeren skal motta fra kommunen. Departementet foreslår at helse og omsorgstjenesten skal treffe enkeltvedtak for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Drammen kommune anser det som unødvendig at teknologi som del av en tjeneste skal utløse krav om særskilt vedtak. Det er uhensiktsmessig å fatte enkeltvedtak for bruk av nødvendig teknologi. Forslaget er byråkratiserende og påfører kommunene unødvendige kostnader. Drammen kommune ber på denne bakgrunn om at forslaget strykes. Dersom kravet opprettholdes må kommunene kompenseres for merarbeid. Drammen kommune er videre positive til departementets vurdering i forhold til å ikke tidsavgrense vedtaket (dersom dette opprettholdes) for bruk av sporing- eller lokaliseringsteknologi. En tidsavgrening kan i seg selv uroe brukeren/pasienten og kan bidra til en vanskeligere hverdag for personen. Drammen kommune stiller seg positiv til også å endre kapittel 4-A som departementet foreslår.

Drammen kommune er enig i departementets vurdering av loven som kom i forbindelse med HVPUreformen, og stiller seg bak forslaget om å oppheve midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under fylkeskommunalt helsevern for psykisk utviklingshemmede.