Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 49/2009
TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 49/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 10. desember 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 40 ISBN: 978-82-7401-329-2 ISSN: 1891-053X Pris: 120,- Kan også lastes ned som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: VRI Benchmark Prosjektnr.: 20090230 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): VRI/MTNU Resyme: har hatt en befolkningsvekst de siste tre årene som rangerer regionen som nummer 44 av 83 regioner. Befolkningsveksten i er dermed litt lavere enn middels av norske regioner. har et fødselsoverskudd omtrent som middels av regionene, men har svært høy innvandring, faktisk femte høyest av alle regionene i landet. Det har vært netto utflytting fra til andre regioner i de siste tre årene. har hatt lav vekst i arbeidsplasser, spesielt i privat næringsliv. Næringsutviklingen har vært svak, med svært få nyetableringer. Lønnsomhet og vekst i næringslivet har vært omtrent som middels av regionene. Nettoflyttingen har vært noe bedre enn den svake arbeidsplassveksten skulle tilsi. Det gjør at regionen framstår som over middels attraktiv som bosted. er mest attraktiv for unge voksne, noe som har sammenheng med Høgskolen i Bø. Det er imidlertid stor utflytting blant innvandrerbefolkningen i regionen. Dette har sammenheng med at regionen har høy innvandring og har bosatt mange flyktninger de siste årene. 2 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Forord I VRI Telemark (VRI er Norges forskningsråd satsing på virkemidler for regional innovasjon) er et av delprosjektene Benchmarking og forskningsformidling. I dette delprosjektet skal utviklingen i Telemark måles med hensyn til næringsutvikling og attraktivitet og settes i sammenheng med målsettinger som er definert i VRI, fylkesplanen og de strategiske næringsplanene på regionalt og kommunalt nivå i fylket. Denne rapporten er en årlig rapport for 2009 for et benchmarkingssystem for utviklingen i Telemark. Det er utarbeidet tilsvarende rapporter for de andre regionene i fylket. I løpet av året skal det gjennomføres tre arbeidsmøter der innhold, kvalitet og relevans blir diskutert i en styringsgruppe som omfatter de utviklingsaktører som driver strategisk utviklingsarbeid i fylket. Dette er: Telemark fylkeskommune, Vekst i Grenland AS, Næringsutvikling AS, Vest-Telemark Næringsutvikling AS, Notodden Utvikling AS, Rjukan Næringsutvikling AS, Drangedal Næringsselskap AS, Kragerø kommune og Innovasjon Norge Telemark. Knut Vareide ved Telemarksforsking er prosjektleder og har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Bø 14. desember 2009 Knut Vareide Prosjektleder Telemarksforsking telemarksforsking.no 3
Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Befolkning... 5 Arbeidsplasser... 11 Næringsstruktur... 14 Pendling... 15 Attraktivitet... 17 Nyetableringer... 23 Lønnsomhet... 27 Vekst... 30 NæringsNM... 33 Oppsummering... 36 4 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Befolkning Befolkningsutviklingen er den viktigste faktoren for regional utvikling. En positiv befolkningsutvikling er et resultat av god næringsutvikling og attraktiv bostedsutvikling i en region. Høy attraktivitet med tilhørende innflytting og befolkningsvekst er samtidig en viktig drivkraft for næringsutviklingen. I dette kapitlet presenteres befolkningsutviklingen med tall fra SSB. Befolkningsutvikling i Befolkningen i nådde sitt hittil høyeste nivå i 2009, da befolkningen var på 16 349. Befolkningen i Midt- Telemark sank på 50- og begynnelsen av 60- tallet. Den store nedgangen i 1964 kommer av at 256 personer ble overført fra Nome til Skien kommune i forbindelse med kommunesammenslåing. Fra 60-tallet og fram til slutten av 80-tallet vokste befolkningen i jevnt. På 90-tallet kom det igjen en nedgangsperiode, men etter 2000 har utviklingen vært positiv. I 2008 var veksten på 0,3 prosent. Dette er en nedgang fra 2007, da veksten var på 0,7 prosent. Befolkningsutvikling i kommunene etter 1951 I diagrammet til høyre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1951=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Bø og Sauherad hatt langt større befolkningsvekst enn Nome i denne perioden. Særlig sterk var veksten i Sauherad og Bø på 70- og 80-tallet. Etter dette har befolkningsveksten i Sauherad stagnert, mens veksten har fortsatt i Bø. I de 20 siste årene er det Bø som har stått for befolkningsveksten i regionen. I 2008 har Bø og Sauherad hatt en liten oppgang i folketallet, mens Nome har hatt en liten nedgang. 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 1951 1955 Årlig vekst i % Befolkning 1959 1963 1967 1971 1975 1979 Figur 1: Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse) for. 150 140 130 120 110 100 90 80 1951 1955 1959 Bø Nome Sauherad 1963 1967 1971 1975 1983 1979 1987 1983 1991 1987 1995 1991 1999 2003 1995 2007 1999 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 Figur 2: Utvikling av folketall i, indeksert slik at nivået i 1951=100. 2003 2007 Telemarksforsking telemarksforsking.no 5
Befolkningsutvikling siste tolv år har hatt netto utflytting til andre deler av landet i ti av de tolv siste årene. I 2008 var det et tap på 96 innbyggere. For å demme opp for utflyttingen, må regionen ha et årlig påfyll av innvandring for å opprettholde befolkningen. Innvandringen til i 2008 ble litt redusert fra året før, men antallet har vært ganske stabilt de siste fem årene. Innvandringen førte til at regionen hadde befolkningsvekst i 2008. Det har vært en positiv utvikling i fødselsbalansen de siste årene. Midt- Telemark hadde et fødselsoverskudd på 14 personer i 2008. Av de siste tolv år er det bare i 2003 at det har vært fødselsoverskudd, da på 5 personer. Folketallet i Midt- Telemark sammenliknet med andre regioner I figuren til høyre er befolkningsutviklingen de siste ti årene vist for og de andre regionene i Telemark. Kongsbergregionen inkluderer også Tinn og Notodden. Som man kan se av figuren, har Midt- Telemark hatt en positiv utvikling i likhet med Kongsbergregionen og Grenland. Utviklingen i stagnerte i perioden 2002-2007, men har hatt en god utvikling de siste to årene. Dette har ført til at folketallet har økt med to prosent siden 2000. Vest-Telemark har hatt den største befolkningsnedgangen i perioden, men også de hadde en positiv utvikling i 2008. Den høye innvandringen til Norge i 2008 førte til at de fleste regioner fikk befolkningsvekst. Bare 17 av 83 regioner hadde nedgang i folketallet i 2008. 300 250 200 150 100 50 0-50 -100-150 -200 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 69-51 -30-23 -52-36 -17 5-2 142 96 1997 1998 1999 152-107 87 61 104 98 116 160 130 115-30 -87-67 -153-143 195 130-16 -26-6 -12 14-95 -71-96 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3: Utvikling av folketall i fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. 104 102 100 98 96 94 92 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Grenland 2008 Kongsbergreg. Vestmar Vest-Telemark Figur 4: Utvikling av folketall i og naboregioner, indeksert slik at nivået i 2000=100. 6 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Figur 5: Kart over befolkningsendringer i 83 regioner i Norge i perioden 2005-2008, netto endringer i fødselsoverskudd, innenlands flytting, innvandring og befolkningsvekst i forhold til folketallet. Regionene er rangert i forhold til hverandre, slik at det er fem kategorier med like mange regioner i hver. Befolkningsveksten kan splittes opp i tre komponenter; fødselsoverskudd, innenlands flytting og netto innvandring. De tre ulike komponentene i befolkningsveksten har helt forskjellige geografiske mønstre. Innvandring fra utlandet bidrar relativt sterkest til befolkningsvekst i distriktene, spesielt i Sør- Norge. Det sentrale Østlandet, utenom Oslo, Bærum og Asker, har relativt liten innvandring i forhold til folketallet. Alle regionene i landet har netto innvandring. Innenlands flytting bidrar spesielt til vekst i det sentrale Østlandsområdet, foruten storbyregionene Stavanger, Bergen og Trondheim. Fødselsoverskuddet er høyest i de regionene som over tid har hatt netto innflytting. Flytterne er gjerne i alderen 20-30 år, og regioner med høy innflytting vil over tid få en alderssammensetning som er gunstig. Det er imidlertid også mange regioner på Vestlandet og i Nord-Norge som har fødselsoverskudd, selv om disse har hatt høy utflytting. Det kommer av høyere fruktbarhet. Vi kan se at er markert med lys rød når det gjelder fødselsoverskudd. Dette betyr at er blant de nest dårligste regionene i landet. For innenlands flytting er gul, det vil si av de som er middels. Regionen er mørk blå når det gjelder innvandring i forhold til folketallet. Dette betyr at er av de som har høyest vekst i innvandring. Når det gjelder samlet befolkningsvekst er av de som har nest lavest vekst. Telemarksforsking telemarksforsking.no 7
Figur 6: Kart over befolkningsendringer i kommuner i perioden 2004-2008, netto endringer i fødselsoversudd, innenlands flytting, innvandring og befolkningsvekst i forhold til folketallet. Fargene angir kommunens rangering i forhold til de andre kommunene i Norge. Bø er en av fire kommuner i Telemark som har fødselsoverskudd i perioden 2004-2008. Denne økningen tilsvarer en prosent av folketallet, og Bø er dermed blant kommunene i Norge som har nest høyest fødselsoverskudd. Sauherad har et lite fødselsunderskudd på 0,4 prosent av folketallet, og er av kommunene med middels vekst. Nome er av de med nest lavest vekst, med et underskudd på 1,4 prosent. Bø er også blant fire kommuner i Telemark som har netto innflytting i perioden. Denne innflyttingen tilsvarer 1,3 prosent av folketallet. Siden flertallet av kommunene i Norge har netto utflytting, havner Bø igjen i nest beste kategori. Sauherad har en netto utflytting på 3,8 prosent av folketallet, mens Nome har en utflytting på 5,7 prosent. Begge havner blant kommuner med nest lavest vekst. Nome har en relativt høy innvandring sett i forhold til folketallet. Innvandringen de siste fem år tilsvarer 6,1 prosent av folketallet. Nome er med dette en av kommunene i Norge med nest høyest vekst i innvandring relativt til innbyggertallet. Bø har også en betydelig innvandring på 4,4 prosent av folketallet. Dette er middels i forhold til landet ellers. Sauherad har en innvandring på 2,2 prosent av folketallet, og er av kommunene med nest lavest innvandring. Til sammen fører dette til at Sauherad og Nome har hatt middels befolkningsutvikling, mens Bø er av de med nest høyest vekst. Vinje Tokke Fyresdal Nissedal Kviteseid Seljord Hjartdal Tinn Sauherad Bø Nome Drangedal Kragerø Bamble Siljan Notodden Skien Porsgrunn Fødselsoverskudd Innenlands flytting Innvandring -15-10 -5 0 5 10 Figur 7: Befolkningsendringer dekomponert for kommunene i Telemark i perioden 2004-2008. 8 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Aldersfordeling Alderssammensetningen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren har vi vist hvordan de enkelte årsklassers andel av befolkningen i Midt- Telemark avviker fra årsklassens andel av befolkningen i Norge. Der søylene er på 0,0 har lik andel av befolkningen i den aktuelle årsklassen som landsgjennomsnittet. har underskudd på unge voksne fra 24 år og oppover, samt barn opp til ti år. At det er overskudd av unge i alderen 20-23 er uvanlig for en mindre sentral region som. Dette kan antakelig tilskrives at høyskolen tiltrekker unge i denne alderen. I neste figur er aldersfordelingen i de enkelte kommunene vist. Her ser vi at Bø skiller seg ut ved at de har mange unge voksne fra 20 til 32 år. De har også en andel små barn som er rimelig lik landsgjennomsnittet. Sauherad har også et positivt avvik for personer fra 10 til 24 år. Nome har relativt få barn under tolv år og unge voksne fra 19 til 42 år. 79 77 75 73 71 69 67 65 63 61 59 57 55 53 51 49 47 45 43 41 39 37 35 33 31 29 27 25 23 21 19 17 15 13 11 9 7 5 3 1-30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Figur 8: Prosentvis avvik mellom andelen på ulike alderstrinn i og Norge. Tre års glattet gjennomsnitt. Bø Nome Sauherad 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % 1 3 5 7 9 1113151719212325272931333537394143454749 Figur 9: Prosentvis avvik fra landsgjennomsnittets andel i de enkelte kommunene i. Tre års glattet gjennomsnitt. Telemarksforsking telemarksforsking.no 9
Flyttinger etter alderstrinn Aldersfordelingen som vi viste på forrige side er et resultat av flyttestrømmene de siste 30 årene. Flyttestrømmene det siste året forteller imidlertid om hvordan retningen er i dag. Derfor kan det være interessant å se på dagens flyttemønster. Det er i figur 10 vist flytting på de ulike alderstrinnene for 2007 og 2008. I 2008 var det netto utflytting av personer fra alderen 17 år og opp mot 40 år. Det var lite innflytting av voksne og barn. I 2007 var det uflytting av unge voksne mellom 19 og 32 år, og en større innflytting av barn og voksne. I 2007 var derimot uflyttingen av unge voksne rundt 25 år større. Flyttinger og innvandrere Innvandrere flytter oftere enn andre, og spesielt i de første årene etter at de har kommet til landet. Dette påvirker flyttestrømmene ganske mye. Særlig ser vi at kommuner som tar i mot mange flyktninger får stor utflytting til andre norske kommuner. Flyktningene blir registrert som innvandrere til kommunen, men når de flytter videre til en annen norsk kommune blir dette registrert som innenlands flytting. I figur 11 har vi splittet opp den innenlandske flyttingen i innvandrere og ikkeinnvandrere. Her er det brukt et utvidet innvandrerbegrep som omfatter alle personer som har innvandret og de med innvandrerforeldre som er født i Norge, uavhengig av statsborgerskap og innvandringsgrunn. Vi kan se at har stor netto utflytting av personer med innvandrerbakgrunn, og netto innflytting av personer som ikke har slik bakgrunn. Det er mange flyktninger som kommer til regionen, og mange utenlandske studenter til Høgskolen i Bø. Dette gir stor innvandring til regionen, men samtidig vil mange av disse flytte fra regionen til andre steder i landet etter hvert. 4 2 0-2 -4-6 -8 2007 2008-10 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Figur 10: Innenlands nettoflytting på ulike alderstrinn, prosent av antall innbyggere på hvert alderstrinn i Midt- Telemark i 2007 og 2008. -1,0-0,6-0,3-0,1 0,0 0,0 0,2 0,3 0,4 0,6 0,6 Midt-Buskerud Drammensregionen 9K Vestfold Ringerike/Hole Grenland Sandefjord/Larvik Vestmar Kongsbergregionen Vest-Telemark Hallingdal Innvandrere Ikke-innvandrere -0,4-0,7-0,6 0,1 0,0 0,4-0,1-0,20,1 0,0-0,1-0,2-0,1 0,3 0,10,2 0,1 0,1 0,1 0,6 0,3-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Figur 11: Innenlands nettoflytting etter innvandrerkategori, andel i forhold til inn- og utflytting totalt. Total nettoflytting er vist til venstre. 10 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Arbeidsplasser Nest etter befolkningstallene, er det utviklingen av arbeidsplassene som er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I dette kapitlet ser vi på utviklingen i arbeidsplassene i regionen. Data er hentet fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. Utviklingen i Midt- Telemark Det private næringslivet i har ikke hatt særlig vekst i antall arbeidsplasser de siste to årene. I resten av landet har veksten vært sterk. Utviklingen i antall private arbeidsplasser i var ganske lik landsgjennomsnittet fra 2000 til 2005, men etter det har utviklingen i vært mye svakere. 115 114 113 112 111 110 109 108 107 106 105 104 103 102 101 100 99 98 97 96 95 94 93 92 91 90 Privat Offentlig Privat Norge Offentlig Norge 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 I økte antall ansatte i næringslivet med 5,5 prosent fra 2000 til 2008. I Norge var veksten 13,3 prosent. har samtidig hatt en svakere utvikling av antall arbeidsplasser i offentlig sektor fra 2000 til 2008. Regionene på Østlandet Det var vekst i sysselsettingen i Norge i 2008 også, til tross for at finanskrisa gjorde seg gjeldende i andre halvår. 25 av 30 regioner på Østlandet hadde vekst i antall arbeidsplasser. fikk en vekst på 0,9 prosent, tilsvarende 58 arbeidsplasser i 2008. Dette var en lav vekst sammenliknet med de fleste andre regionene. Også femårsveksten i antall arbeidsplasser er forholdsvis svak i, her er regionen nummer 53 av 83. Figur 12: Utvikling i antall arbeidsplasser. Indeksert slik at nivået i 2000=100. 64 77 50 57 45 62 56 26 43 53 38 12 40 30 25 58 41 15 60 21 37 33 46 14 36 17 24 19 10 9 Øvre Romerike Akershus Vest Indre Østfold Kongsbergregionen Drammensregionen Sør Østerdal Follo Vest-Telemark Grenland Lillehammerregionen Mosseregionen Midt-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Glåmdal Oslo 9K Vestfold Hamar-regionen Nedre Romerike Midt-Buskerud Nedre Glomma Vestmar Hadeland Halden og Aremark Hallingdal Gjøvik-regionen Fjellregionen Nord-Gudbrandsdal Valdres -0,1-0,3-0,7-0,9-1,2 0,2 0,6 0,5 0,9 0,7 1,0 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,3 1,6 2,0 2,0 1,8 1,8 2,2 2,0 2,0 2,5 2,7 3,2 3,1 4,2-2 -1 0 1 2 3 4 5 Figur 13: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i 2007 for regionene på Østlandet. Nasjonal rangering for de siste fem årene helt til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 11
Utvikling i de ulike bransjene Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike bransjene er vist til høyre. Tjenesteyting og bygg og anlegg har hatt sterkest vekst fra 2000 til 2008. Disse bransjene har økt antall ansatte med mellom 10 og 20 prosent i perioden. Handelen har hatt en liten vekst. Industri, transport og hotell og restaurantbransjen har hatt nedgang i antall ansatte. Nedgangen i hotell og restaurant har vært påfallende sterk, med en nedgang på over 30 prosent. Endringer i absolutte tall I figur 15 er antall ansatte i 2000 og endringene fra 2000 til 2008 vist for de ulike bransjene i antall ansatte. Her er også offentlig sektor med. Helse og sosialtjenester var den desidert største bransjen i i 2000, og det er også den bransjen som har hatt størst økning i antall ansatte de siste åtte årene. Industri og handel er omtrent like store. Det har vært små endringer i antall ansatte i disse bransjene. Tjenesteyting, bygg og anlegg og landbruket har hatt en viss oppgang i antall ansatte. Sysselsettingstallene for landbruket som SSB opererer med er imidlertid usikre. Hotell og restaurant hadde 300 arbeidsplasser i regionen i 2000. Fram til 2008 har 93 arbeidsplasser forsvunnet. 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Annen pers tjeneste Forr tjeneste Bygg og anlegg Handel Industri Transport Hotell og restaurant Figur 14: Utviklingen av antall arbeidsplasser i i de ulike bransjene, indeksert slik at nivået i 2000=100. Annen pers tjeneste Hotell og restaurant Antall arbeidsplasser i 2000 Endring fra 2000 til 2008 Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Forr tjeneste Transport Handel Bygg og anlegg Industri Primær -34-22 -93-7 389 231 293 390 300 452 398 765 46 46 821 886 1226 57 65 48 17 175-500 0 500 1000 1500 Figur 15: Antall arbeidsplasser i 2000 i Midt- Telemark, og endringen i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2008. 12 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Arbeidsplassutvikling i kommunene Bø og Sauherad har begge hatt en vekst i arbeidsplasser fra 2000 til 2008 på nesten ti prosent. Veksten på landsbasis i denne perioden var på 11, 6 prosent. Nome har færre arbeidsplasser i 2008 enn i 2000. Det var vekst i antall arbeidsplasser i Nome fra 2004 til 2007, men antall arbeidsplasser falt igjen i 2008. 115 110 105 100 95 90 85 Sauherad Bø Nome 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Private arbeidsplasser i kommunene Det har vært sterkere svingninger i privat sektor enn i offentlig sektor. Sauherad hadde svært rask vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2003 til 2007, men antall arbeidsplasser i privat sektor falt fra 2007 til 2008. Bø har ikke hatt særlig vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2002 til 2008. Veksten vi så i figur 16 skyldes dermed for en stor del vekst i offentlig sektor. Bø har hatt en vekst i offentlige arbeidsplasser på hele 18 prosent fra 2000 til 2008. Nome har omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i 2008 som i 2000. I offentlig sektor har antall arbeidsplasser falt med fem prosent i Nome i denne perioden. Figur 16: Utvikling i arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100. 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Sauherad Bø Nome Figur 17: Utvikling i arbeidsplasser i privat sektor, indeksert slik at nivået i 2000=100. Telemarksforsking telemarksforsking.no 13
Næringsstruktur Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. I figuren til høyre har vi sammenliknet næringsstrukturen i med næringsstrukturen i Telemark og Norge. har høy andel av arbeidsplassene i undervisning og landbruk. Det er lav andel arbeidsplasser i forretningsmessig tjenesteyting og i handel. For de andre bransjene er det ganske små forskjeller mellom andelene i og fylke og land. Næringsstruktur i kommunene Når vi ser på bransjestrukturen i Midt- Telemark, skjuler vi at det er store forskjeller i strukturen mellom kommunene. Det kan derfor være interessant å se på bransjestrukturen i hver enkelt av kommunene. Nome er industrikommunen, og har svært stor andel av arbeidsplassene i industrien. Bø er handelssentrum, og har også ganske store andeler av arbeidsplassene i tjenesteyting, bygg og anlegg og undervisning. Sauherad har store andeler av arbeidsplassene i landbruk og transport. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 4,3 3,9 4,3 3,2 3,1 3,2 3,1 2,8 6,3 6,2 5,5 5,3 6,6 5,0 5,7 7,7 7,6 7,4 8,6 7,9 7,2 11,0 12,6 14,2 15,2 14,5 13,0 12,8 15,0 13,6 Norge 19,3 22,4 21,7 Telemark 0 5 10 15 20 25 Figur 18: Prosentvis fordeling av arbeidsplassene på hovednæringer i 2007. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Sauherad Nome Bø Bygg og anlegg Industri Primær 0 5 10 15 20 25 30 Figur 19: Prosentvis andel i ulike næringer av samlet antall arbeidsplasser. 14 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Pendling I dette kapitlet presenteres utviklingen av pendling til og fra. Videre ser vi på utviklingen av nettopendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon skal vi senere se betydningen av i forhold til attraktivitet som bosted. Alt er basert på tall fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. Pendling inn og ut av I figur 20 har vi vist hvordan antallet inn- og utpendlere til og fra har utviklet seg. 4000 3500 3000 3367 3519 3371 3345 3372 3445 3557 3698 3744 Antallet som bor i og som pendler ut av regionen har økt fra 3367 i 2000 til 3744 i 2008. Det er dermed stadig flere som har som bosted, men som har arbeidsstedet utenfor regionen. Antallet som pendler inn til regionen har også økt, fra 1810 til 2124, i samme periode. 2500 2000 1810 1786 1827 1887 Utpendling Innpendling 1970 1984 1998 2146 2124 Differansen, eller arbeidsplassunderskuddet har ikke forandret seg vesentlig, men det er en liten økning fra 2000 til 2008. Netto innpendling i kommunene i Midt- Telemark I figuren til høyre er nettopendlingen i de tre kommunene i illustrert. Bø har tilnærmet balanse mellom sysselsatte og arbeidsplasser. Det var et overskudd på arbeidsplasser i Bø i 2004, men etter det har det vært et økende underskudd, som følge av høy innflytting. Sauherad har størst arbeidsplassunderskudd, men underskuddet har minket siden 2002. Nome har et stor og stabilt arbeidsplassunderskudd. 1500 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 20: Utpendling i prosent av sysselsatte, og innpendling i prosent av antall arbeidsplasser i. 310 116 337 Sauherad Bø Nome -29,5-25,4-6,2 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000-40 -30-20 -10 0 10 Figur 21: Netto innpendling - overskudd på arbeidsplasser, i perioden 2000-2008. Tallene til venstre angir rangering mht nettopendling. Telemarksforsking telemarksforsking.no 15
Utpendling fra Midt- Telemark I figuren til høyre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere fra. Skien og Notodden er de viktigste kommunene for dagpendling fra Midt- Telemark. Det er 642 som pendler til Skien, og 505 som pendler til Notodden. Det har vært en liten vekst i antall pendlere til disse to kommunene. Det er alltid mange som står registrert som pendlere til Oslo. Her er det nok mange studenter som har arbeid, men som ikke har registrert utflytting ennå. Porsgrunn, Seljord og Kongsberg har også en del pendlere fra. Også disse kommunene har et økende antall pendlere fra. Innpendling til Midt- Telemark I diagrammet til høyre er det vist antall personer som pendler inn til fra andre kommuner. Det er langt færre som pendler inn til Midt- Telemark enn som pendler ut. Det er naturligvis et utslag av at regionen har underskudd på arbeidsplasser. Skien og Notodden er også de største innpendlingskommunene, med henholdsvis 196 og 181 pendlere. Seljord er den tredje største innpendlingskommunen. Kviteseid og Vinje har også mange som pendler inn. Arbeidsplassene i har dermed betydning for bosettingen i Vest-Telemark. Vi kan se at det er en økning i pendlingen fra Vest- Telemarkkommunene. Skien Notodden Oslo Porsgrunn Seljord Kongsberg Sokkelen 42 55 56 88 106 143 229 275 256 350 505 498 609 2008 2007 2006 2004 2002 2000 642 0 100 200 300 400 500 600 700 Figur 22: Antall arbeidstakere fra Midt- Telemark som pendler ut av regionen 2000-2008. Skien Notodden Seljord Porsgrunn Oslo Kviteseid Vinje 17 21 22 22 31 41 38 44 77 106 151 166 181 196 2008 2007 2006 2004 2002 2000 0 50 100 150 200 250 Figur 23: Antall arbeidstakere utenfor Midt- Telemark som pendler inn til regionen 2000-2008. 16 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Attraktivitet Hensikten med attraktivitetsbarometeret er å måle kommuners og regioners stedlige attraksjonskraft, når det gjelder å trekke til seg innbyggere. De geografiske forskjellene i bostedsattraktivitet kan bety like mye for flyttestrømmene som forskjeller i arbeidsplassutviklingen. To regioner med samme utvikling i antall arbeidsplasser kan ha ulik utvikling i nettoflyttingen. I våre analyser betrakter vi derfor arbeidsplassutvikling og bostedsattraktivitet som likeverdige drivkrefter for å forklare regioners og kommuners utvikling. Her presenteres resultater fra Attraktivitetsbarometeret 2009 i. I analysene av attraktivitet tar vi utgangspunkt i netto innenlands flytting. Flyttestrømmen mellom en region og resten av landet er det viktigste målet for hvordan regionen samlet sett kommer ut av konkurransen med andre regioner i landet. Vi har her tatt utgangspunkt i netto flyttestrømmer innenlands, og ikke befolkningsutviklingen. Det betyr at vi ikke tar hensyn til fødselsoverskudd eller netto innvandring. Begrunnelsen for det er at vi antar at fødselsoverskuddet ikke er knyttet til bostedsattraktivitet, og at de fleste innvandrere havner i sine respektive bostedskommuner uten å ha kunnet vurdere stedets attraktivitet i forhold til andre steder i Norge. Det er et velkjent faktum at arbeidsplassutviklingen påvirker flyttestrømmene. Regioner med vekst i antall arbeidsplasser vil ha større tilbøyelighet til å få netto innflytting enn regioner med nedgang. Attraktivitetsbarometeret har til hensikt å måle nettoflyttingen til kommuner og regioner i Norge som ikke skyldes vekst i antall arbeidsplasser. Eller sagt på en annen måte: Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen når virkninger av arbeidsplassveksten er trukket fra. Teoretisk sett kunne vi anse arbeidsplassveksten som en av mange ulike faktorer som påvirker regioners attraktivitet som bosted. Når vi velger å skille mellom flytting som skyldes arbeidsplasser og flytting som skyldes andre årsaker, skyldes det at analysene blir mer relevante for å utvikle regionale utviklingsstrategier. Tiltakene som kan tenkes satt inn til arbeidsplassvekst er vanligvis helt forskjellige fra tiltak for å forbedre bostedsattraktivitet. Fødselsbalanse Befolkningsutvikling Vekst i antall arbeidsplasser Netto flytting innenlands Innvandring Attraktivitet som bosted Figur 24: Illustrasjon av logikken i metoden til attraktivitetsbarometeret. Når vi senere i denne rapporten bruker begrepet attraktivitet, mener vi konsekvent attraktivitet som bosted. Det betyr også at attraktivitetsbegrepet inneholder ethvert forhold som kan tenkes å påvirke nettoflyttingen, med unntak av arbeidsplassutviklingen. Vi har i utgangspunktet ikke gjort forutsetninger eller anvendt teorier om hva som skaper attraktivitet. Etter å ha beregnet attraktiviteten i kommuner og regioner, har vi analysert hva som kjennetegner attraktive kommuner og regioner, for å forklare forskjellene i attraktivitet. Resultatene fra disse analysene ble presentert i fjorårets rapporter ii. Telemarksforsking telemarksforsking.no 17
Attraktivitetsbarometeret for regioner I figur 25 har vi fordelt alle de 83 regionene i landet etter endring i antall arbeidsplasser og netto innenlands flytting, og deretter satt inn en regresjonslinje. Regresjonslinjen er her tolket som effekten av arbeidsplassendring på nettoflyttingen. Figuren illustrerer at det er en klar, positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Samtidig viser figuren at mange regioner har en nettoflytting som avviker fra normalen som er uttrykt i regresjonslinjen. Vi antar at regionenes avvik fra denne normalen uttrykker regionenes attraktivitet som bosted. Den vertikale avstanden mellom en regions posisjon og regresjonslinjen vil da bli et kvantitativt mål på regionens attraktivitet. Når Grenland, Vestmar og Kongsbergregionen ligger til høyre i diagrammet, viser det at disse regionene har over middels vekst i antall arbeidsplasser de siste tre årene. Av disse er Grenland over regresjonslinjen, og er dermed attraktiv. Vestmar og Kongsbergregionen ligger under linjen og er under middels attraktive. Midt- og Vest-Telemark har svakere arbeidsplassutvikling enn middels, og ligger svært nær regresjonslinjen, noe som indikerer middels attraktivitet. I figur 26 ser vi hvordan regionene på Østlandet skårer på attraktivitetsindeksen. De ni mest attraktive regionene i landet ligger på Østlandet, de fleste nær Oslo. 22 av de 30 regionene på Østlandet er over middels attraktive i nasjonal målestokk. Grenland, som er mest attraktiv av regionene i Telemark, er under middels attraktiv blant regionene på Østlandet. Vest-Telemark, Vestmar og Kongsbergregionen er blant de åtte Østlandsregionene som er under middels attraktive. Netto innenlands flytting 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6 Grenland Vestmar Kongsbergreg. Vest-Telemark y = 0,3066x - 1,0409 R 2 = 0,3771-10 -5 0 5 10 15 Endring arbeidsplasser Figur 25: Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet for perioden 2006-2008, med regresjonslinje. 70 69 67 58 57 50 44 43 36 30 28 27 26 25 24 19 18 17 15 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Øvre Romerike Nedre Romerike Halden og Aremark Drammensregionen Ringerike/Hole Mosseregionen Midt-Buskerud Glåmdal Nedre Glomma Gjøvik-regionen Hadeland Indre Østfold Follo Hamar-regionen 9K Vestfold Grenland Sør Østerdal Lillehammerregionen Sandefjord/Larvik Oslo Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Vest-Telemark Midt-Gudbrandsdal Vestmar Valdres Kongsbergregionen Hallingdal Akershus Vest -2-1 0 1 2 3 4 5 Figur 26: Attraktivitetsindeksen for regionene på Østlandet, perioden 2006-2008. Tallene til venstre angir rangering blant de 83 regionene i Norge. 18 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Attraktivitetsbarometeret for kommuner I figur 27 har vi plassert alle norske kommuner i samme type diagram, som vi brukte på regioner. Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassutvikling er svakere for kommuner enn for regioner. Dette kan vi se ved at helningen på regresjonslinjen er slakere, og at spredningen er større. 8 6 4 2 0-2 -4 Alle Telemark Midt-Tel. Lineær (Alle) Lineær (Telemark) Bø Nome Sauherad Det kommer av at det er langt større andel som pendler mellom kommuner enn regioner. Dermed vil effekten av arbeidsplassvekst i en kommune ofte lekke til nabokommuner i samme region. Dette betyr også at attraktivitet er viktigere for kommuner enn for regioner. Arbeidsplassvekst blir tilsvarende viktigere for regioner enn for kommuner. -6 y = 0,1809x - 1,3632 R 2 = 0,1892-8 -20-10 0 10 20 Figur 27: Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet for perioden 2006-2008, med regresjonslinje. Kommunene i Telemark er samlet sett nøyaktig like attraktive som landsgjennomsnittet. Bø ligger til venstre i diagrammet, noe som betyr at arbeidsplassveksten er under middels. Til tross for dette har Bø en netto innflytting, og synes dermed å være attraktiv. Nome har litt under middels arbeidsplassvekst, men har langt høyere utflytting enn forventet, og synes dermed lite attraktiv som bosted. Sauherad har bra arbeidsplassvekst, men burde ha hatt mer innflytting. I figur 28 ser vi kommunene i Telemark rangert etter attraktiviteten i perioden 2006-2008. Bø og Porsgrunn er de to mest attraktive kommunene i denne perioden, mens Nome og Tinn er minst attraktive. 395 359 354 294 289 260 237 189 185 178 169 164 156 148 141 134 89 36 Bø Porsgrunn Hjartdal Skien Notodden Siljan Seljord Bamble Kragerø Vinje Tokke Kviteseid Sauherad Nissedal Drangedal Fyresdal Nome Tinn -3,2-2,0-2,1-0,2-0,6-1,0-1,1 1,8 1,1 1,1 1,0 0,8 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 2,9 Sauherad ligger litt under middels. Når Bø skårer 2,9 på attraktivitetsindeksen, betyr det at kommunen har vunnet innflyttere tilsvarende 2,9 prosent av folketallet fra 2006 til 2008 på grunn av god attraktivitet. Nome har tapt 2,1 prosent av folketallet i samme perioden. -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 Figur 28: Attraktivitetsindeksen for kommunene i Telemark, perioden 2006-2008. Tallene til venstre angir rangering blant de 430 kommunene i Norge. Telemarksforsking telemarksforsking.no 19
s utvikling på attraktivitetsindeksen I figur 29 ser vi utviklingen av attraktivitetsindeksen for regionene i Telemark. Grenland har stort sett vært mest attraktiv, unntatt for perioden 2003-2005, da Vestmar var mest attraktiv. Vestmar har falt på attraktivitetsindeksen de siste årene. Midt- og Vest-Telemark har hatt framgang de siste to periodene, og har løftet seg fra lav til middels attraktivitet. Kongsbergregionen, hvor Notodden, Tinn og Hjartdal, inngår har falt mye på attraktivitetsindeksen. 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Grenland Vest-Telemark Vestmar Kongsbergregionen Figur 29: Utviklingen på attraktivitetsindeksen for regionene i Telemark. Tre års glidende gjennomsnitt. Kommunenes utvikling Kommunene i har hatt en utvikling i attraktivitetsindeksen som vist i figur 30. Bø har hatt en kraftig forbedring av attraktiviteten, fra å være under middels attraktiv i 2003 og 2004, til å være svært attraktiv de siste to periodene. Sauherad har hatt motsatt utvikling, fra å være attraktiv i de første to periodene, til under middels attraktiv etterpå. Det kan se ut til at Bø og Sauherad har en reell konkurranse om bosetting og boligbygging. Nome har i hele perioden vært under middels attraktiv. 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Bø Sauherad Nome Figur 30: Utviklingen av attraktivitetsindeksen for kommunene i. 20 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Attraktivitet for ulike aldersgrupper i regionene Flytteadferden er ulik for personer i ulike livsfaser. Personer mellom 18 og 28 år flytter oftest, og flytter i stor grad til de store byene. Etter familieetablering flytter mange ut av de store byene. De fleste av disse havner i en kommune i pendlingsavstand til en større by, men mange flytter også ut til distriktene. Vi har beregnet attraktivitetsindeks for tre ulike aldersgrupper: 18-28 år, som vi kaller for unge voksne, 0-16 år som er en indikator for barnefamilier, og over 28 år som vi kaller voksne. I figur 31 har vi vist hvordan regionene i BTV skårer på attraktivitetsindeksen for de tre ulike gruppene. I Telemark er Grenland og attraktiv for unge voksne, mens Vestmar og Vest-Telemark er lite attraktive for denne gruppen. er omtrent middels attraktiv for barnefamilier. Attraktivitet for ulike aldersgrupper i kommunene Høgskolekommunen Bø er mest attraktiv for unge voksne i Telemark. At byene Porsgrunn, Skien og Notodden er attraktive for unge voksne er normalt. Sauherad er lite attraktiv for unge voksne, men over middel attraktiv for barnefamilier. Nome er under middels attraktiv for alle aldersgrupper. 69 67 57 44 36 27 24 19 7 5 4 Drammensregionen Ringerike/Hole Midt-Buskerud 9K Vestfold Grenland Sandefjord/Larvik Vest-Telemark Vestmar Kongsbergregionen Attraktivitet 18-28 Attraktivitet 16- Attraktivitet 28+ Hallingdal -10-5 0 5 10 Figur 31: Attraktivitetsindeksen for personer i ulike aldersgrupper for regionene i BTV. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til samlet attraktivitet blant de 83 regionene i landet. 395 359 354 294 289 260 237 189 185 178 169 164 156 148 141 134 89 36 Bø Porsgrunn Hjartdal Skien Notodden Siljan Seljord Bamble Kragerø Vinje Tokke Kviteseid Sauherad Nissedal Drangedal Fyresdal Nome Tinn Attraktivitet 18-28 Attraktivitet 16- Attraktivitet 28+ -20-15 -10-5 0 5 10 15 20 Figur 32: Attraktivitetsindeksen for personer i ulike aldersgrupper for kommunene i Telemark. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til samlet attraktivitet blant de 430 kommunene i landet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 21
Attraktivitet og innvandrere, regioner Innvandringen til Norge har økt kraftig de siste årene, og dermed har også andelen av befolkningen som er innvandrere og barn av disse, dvs innvandrerbefolkningen, økt. Innvandrerne flytter oftere og har andre flyttemønstre enn den øvrige befolkningen, og utgjør ganske mye av nettoflyttingen for mange regioner. Det er derfor interessant å se hvordan innvandrernes flyttemønster mellom regioner og kommuner har påvirket Attraktivitetsbarometeret. I figur 33 har vi satt innvandrerbefolkningens nettoflytting som andel av befolkningen opp mot attraktivitetsindeksen, for å se hvordan innvandrerbefolkningens flyttemønster har påvirket attraktiviteten iii. Øvre og Nedre Romerike, samt Drammensregionen og Nedre Glomma er de regionene på Østlandet som er mest attraktive for innvandrere, ikke bare på Østlandet men også på landsbasis. I Telemark er Grenland attraktiv for innvandrere, mens de andre regionene er lite attraktive. har den største utflyttingen av sin innvandrerbefolkning av alle regionene på Østlandet. Dette trekker attraktivitetsindeksen kraftig nedover. Attraktivitet og innvandrere, kommuner I figur 35 ser vi hvordan innvandrernes flyttinger har påvirket attraktivitetsindeksen for kommunene i Telemark. Skien har høyest netto innflytting av innvandrere av alle kommunene i Telemark. Både Sauherad, Bø og Nome har stor utflytting av innvandrerbefolkningen. Nome har spesielt stor utflytting. Innvandrerbefolkningens netto utflytting tilsvarte 3,3 prosent av folketallet i Nome de tre siste årene. Bø og Nome har ganske stor innflytting av personer utenfor innvandrerbefolkningen. 36 58 69 43 30 50 26 67 57 8 25 44 11 18 19 7 70 12 27 15 24 28 17 3 6 5 4 9 2 1 Nettoflytting innvandrerbefolkningen som andel av totalbefolkning Differanse mellom attraktivitetsindeksen og nettoflytting innvandrere Øvre Romerike Nedre Romerike Nedre Glomma Drammensregionen Ringerike/Hole Mosseregionen Halden og Aremark Follo Oslo Grenland Indre Østfold Sandefjord/Larvik Hadeland Akershus Vest Midt-Buskerud 9K Vestfold Hamar-regionen Gjøvik-regionen Vest-Telemark Sør Østerdal Glåmdal Vestmar Kongsbergregionen Lillehammerregionen Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Hallingdal Valdres 1,6 1,4 0,9 0,8 0,6 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3-0,3-0,3-0,4-0,5-0,5-0,6-0,6-0,7-1,5-1,6-1,8-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 Figur 33: Innvandrerbefolkningens nettoflytting sammenholdt med attraktivitetsindeksen for regionene på Østlandet for perioden 2006-2008. Tallene til venstre angir rangering på attraktivitetsbarometeret for regioner. 359 395 354 294 289 36 260 185 148 169 178 164 89 189 156 237 134 141 Skien Hjartdal Kviteseid Siljan Tokke Porsgrunn Seljord Kragerø Bamble Notodden Vinje Sauherad Bø (Telem.) Nissedal Drangedal Fyresdal Tinn Nome Nettoflytting innvandrere 0,0-0,1-0,2-0,5-0,6-0,9-1,0-1,3-1,5-3,1-3,3 0,5 0,4 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 Rest attraktivitet -4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Figur 34: Innvandrerbefolkningens nettoflytting sammenholdt med attraktivitetsindeksen for kommunene i Telemark for perioden 2006-2008. Tallene til venstre angir rangering på attraktivitetsbarometeret for kommuner. 22 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Nyetableringer For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike mål. Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i ett år i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etableringsfrekvens er et mål for hvor mange nyetableringer det er når vi justerer for effekten av bransjestrukturen. Til slutt ser vi på vekst i antall foretak, som er etableringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned. Etableringsfrekvens i, Telemark og Norge Etableringsfrekvensen i Norge har sunket de siste to årene, etter et høyt nivå i 2006. Etableringsfrekvensen i Telemark har vært under landsgjennomsnittet i alle de siste årene. Dette skyldes dels bransjestrukturen i fylket, og dels at fylket har lav befolkningsvekst. Etableringsfrekvensen i har vært synkende de fire siste årene, og ligger langt under lands- og fylkesgjennomsnittet. Vi kan se at avstanden til fylkes- og landsnivået har økt de siste årene. er rangert så lavt som nummer 77 i 2008. Det er dermed bare seks av de 83 regionene i landet som har lavere etableringsfrekvens dette året. I figur 36 ser vi etableringsfrekvensen i 2008 for regionene på Østlandet. Oslo har som regel høyest etableringsfrekvens, og er den regionen i landet som over tid har høyest etableringsfrekvens. er tredje dårligst på Østlandet. Bare Valdres og Fjellregionen har lavere etableringsfrekvens. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Norge Telemark 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 35: Etableringsfrekvens i, Telemark og Norge. 7681 6582 7469 807150 5538 5436 3346 2734 3124 2217 122015 6 10 11 9 8 1 Oslo Drammensregionen Mosseregionen Nedre Glomma Nedre Romerike Akershus Vest Grenland Sandefjord/Larvik Follo 9K Vestfold Øvre Romerike Halden og Aremark Ves tmar Hamar-regionen Ringerike/Hole Indre Østfold Lillehammerregionen Kongsbergregionen Hallingdal Hadeland Sør Østerdal Gjøvik-regionen Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Vest-Telemark Midt-Gudbrandsdal Midt-Buskerud Fjellregionen Valdres 8,8 8,0 7,9 7,7 7,6 7,5 7,5 7,2 7,2 7,2 6,9 6,8 6,8 6,6 6,3 6,1 5,9 5,8 5,7 5,6 5,6 5,6 5,1 4,9 4,8 4,8 4,6 4,6 4,6 4,4 0 2 4 6 8 10 Figur 36: Etableringsfrekvens i regionene på Østlandet i 2008. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht etableringsfrekvens de siste fem årene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 23
Bransjejustert etableringsfrekvens Bransjestrukturen i en region har mye å si for etableringsfrekvensen. Noen bransjer har normalt høyere etableringsfrekvens enn andre. Områder der en stor andel av næringslivet er i bransjer med høy etableringsfrekvens, vil automatisk få en høyere etableringsfrekvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens. I figur 37 har vi beregnet hvilken etableringsfrekvens regionene ville ha hatt dersom de hadde gjennomsnittlig etableringsfrekvens i hver enkelt bransje, og deretter beregnet differansen mellom faktisk etableringsfrekvens og denne beregnede frekvensen. Regionene på Østlandet gjør det forholdsvis svakt i forhold til regioner på Sørlandet og Vestlandet. er nå dårligst på Østlandet, og har bare to regioner bak seg på landsbasis. Bransjestrukturen i Midt- Telemark er ikke spesielt ugunstig for nyetableringer, og vi må lete etter andre forklaringer for å finne ut hvorfor regionen har så få nyetableringer. Vekst i antall foretak I figur 38 ser vi netto tilvekst av antall foretak i regionene på Østlandet. Dette er det samme som etableringsfrekvensen fratrukket andelen foretak som legges ned. Akershus Vest har den høyeste netto tilveksten av foretak i 2008. er også dårligst når det gjelder vekst i antall foretak av regionene på Østlandet, og har bare tre regioner bak seg på landsbasis. I Bø sank antall foretak i 2008. 9 11 12 21 25 28 30 33 34 35 37 41 48 49 52 54 56 57 61 62 64 65 68 69 70 71 73 75 80 81 Drammensregionen Mosseregionen Oslo Nedre Glomma Nedre Romerike Øvre Romerike Grenland Hamar-regionen Vestm ar Sandefjord/Larvik 9K Vestfold Halden og Aremark Indre Østfold Follo Nord-Gudbrandsdal Akershus Vest Sør Østerdal Ringerike/Hole Midt-Gudbrandsdal Gjøvik-regionen Glåmdal Lillehammerregionen Kongsbergregionen Fjellregionen Hallingdal Hadeland Midt-Buskerud Vest-Telemark Valdres 2008 2007 0,5 0,5 0,4 0,2 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,3-0,5-0,5-0,6-0,6-0,7-0,7-0,8-0,8-0,9-1,0-1,0-1,0-1,0-1,1-1,1-1,2-1,5-1,6-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 37: Bransjejustert etableringsfrekvens, målt som avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens gitt bransjestruktur og befolkningsendringer. Tallene til venstre angir rangering blant de 430 kommunene i landet. 7 9 16 18 19 21 24 25 26 28 30 32 33 35 38 40 41 42 48 51 56 58 61 62 64 65 72 75 78 80 4 15 14 12 19 10 11 13 21 5 16 29 35 40 17 32 42 23 25 67 57 60 53 48 54 63 74 72 80 55 Akershus Vest Mosseregionen 9K Vestfold Vestmar Øvre Romerike Follo Nedre Romerike Drammensregionen Sandefjord/Larvik Oslo Grenland Kongsbergregionen Hamar-regionen Hallingdal Nedre Glomma Lillehammerregionen Indre Østfold Ringerike/Hole Halden og Aremark Nord-Gudbrandsdal Midt-Finnmark Vest-Telemark Sør Østerdal Hadeland Gjøvik-regionen Glåmdal Fjellregionen Valdres Midt-Gudbrandsdal 1,3 1,2 1,1 0,9 3,9 3,8 3,5 3,4 3,4 3,3 3,2 3,2 3,0 3,0 2,9 2,8 2,7 2,7 2,6 2,6 2,6 2,6 2,4 2,3 2,1 2,1 2,0 2,0 2,0 1,9 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Figur 38: Prosentvis vekst i antall foretak i 2008. Tallene til venstre er først kommunens rangering mht vekst i antall foretak i 2008, dernest kommunenes rangering for 2004-2008. 24 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Kart over kommunene Figur 39: Kart med kommunenes rangering etter ulike indikatorer for etablering i perioden 2004-2008. Fargene angir kommunens rangering i forhold til de andre kommunene i Norge. Kommunene i Telemark skårer litt forskjellig på de ulike indikatorene. Det er bare Skien og Porsgrunn som er blant den beste femtedelen av kommunene når det gjelder etableringsfrekvens. Når vi justerer for bransjestrukturen er bildet ganske annerledes, nå er ingen kommuner blant de beste, mens Drangedal og Skien er i nest beste kategori. Når det gjelder vekst i antall foretak, er Drangedal og Seljord i beste kategori. Skien er eneste kommune fra Telemark som er blant den beste femtedelen når vi summerer de ulike indikatorene i en samlet nyetableringsindeks. I figur 40 ser vi rangeringsnumrene til alle kommunene i Telemark. Skien er best i Telemark og nummer 81 i landet, mens Drangedal er nummer 117 og Kragerø nummer 124. Sauherad kommer ut omtrent midt på treet, mens Nome og Bø er de dårligste i Telemark. Den lave plasseringen til Bø er svært overraskende. Kommuner med vekst i folketallet pleier å gjøre det bra på denne indeksen, og Bø har hatt sterk vekst i befolkningen de siste årene. 81 117 124 135 149 156 175 231 232 248 273 287 292 320 362 370 377 382 Skien 68 120 118 Frekvens 2008 Drangedal 197 152 57 Bransjejustert frekvens Kragerø 95 177 148 Vekst i antall foretak Seljord 177 198 64 Bamble Notodden Porsgrunn 109 130 76 190 201 182 170 150 261 Siljan Sauherad Fyresdal Tokke Tinn Nissedal Hjartdal 241 266 259 293 273 299 305 305 225 197 247 349 348 280 140 197 277 255 216 199 330 Vinje Kviteseid Nome Bø 342 380 359 328 378 400 394 389 321 289 349 391 0 200 400 600 800 1000 1200 Figur 40: Kommunenes rangering etter de ulike nyskapingsindikatorene. Tallene til venstre angir rangering på etableringsindeksen blant de 430 kommunene i landet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 25
Kart over regionene Figur 41: Kart med regionenes rangering etter ulike indikatorer for nyetablering i 2008. Fargene angir regionenes rangering. Kartene over viser tre ulike indikatorer for nyetableringer. Til venstre ser vi etableringsfrekvensen. Etableringsfrekvensen er høy i regionene rundt Oslofjorden, i Agder, Rogaland og Hordaland, samt Trondheimsregionen, Tromsøregionen og Ofoten. Når vi justerer for bransjestrukturen i neste kart, er det mindre nyetableringer på Østlandet, men mer på Sørvestlandet og i Midt-Norge. Agder og Rogaland dominerer når det gjelder vekst i antall foretak. Når vi slår sammen disse indikatorene til en samlet etableringsindikator, ser vi at Agder og Rogaland har mange regioner som skårer høyt. I figur 42 er BTV-regionens rangering vist. Drammensregionen kommer best ut i BTV. skårer svært dårlig på alle tre indikatorene, og er til sammen tredje dårligst i landet i 2008. 10 20 22 24 25 47 53 57 72 73 81 Drammensregionen 8 9 25 9K Vestfold 19 16 26 36 53 58 37 Grenland 13 30 Sandefjord/Larvik Vestmar Ringerike/Hole Kongsbergregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vest-Telemark 35 34 76 74 77 16 30 26 18 57 68 70 Frekvens 2008 Bransjejustert frekvens Vekst i antall foretak 42 73 75 81 0 50 100 150 200 250 Figur 42: Regionenes rangering etter de ulike etableringsindikatorene. Tallene til venstre angir samlet rangering blant de 83 regionene i landet. 32 35 56 58 80 26 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Lønnsomhet Vi har målt lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt. Den andre indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransjestrukturen i regionene. Den siste indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endelige lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindikatorene. Andel lønnsomme foretak Andelen lønnsomme foretak i Norge sank brått i 2008. I 2007 var andelen foretak med positivt resultat før skatt på 72,7 prosent. I 2008 var tilsvarende andel 65,0. Med unntak av 2004, har andelen lønnsomme foretak alltid vært litt lavere i Telemark enn på landsbasis. Næringslivet i hadde en høy andel lønnsomme foretak i 2001, 2004 og 2006. I 2007 var andelen lønnsomme foretak lavere enn gjennomsnittet for landet og fylket. I 2008 sank andelen lønnsomme foretak mindre i enn ellers i landet, og havnet over gjennomsnittet igjen. Andel lønnsomme foretak i regionene Andel lønnsomme foretak i i 2008 rangerer regionen som nummer 29 på denne lønnsomhetsindikatoren for dette året. er nummer 35 for lønnsomhet de fem siste årene. Andel lønnsomme foretak i i 2008 var 65,3 prosent. Landsgjennomsnittet var 65,0 prosent. 75 73 71 69 67 65 63 61 59 57 55 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Norge Telemark Figur 43: Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt. 75 68 46 61 69 40 59 52 42 36 57 17 10 47 29 35 43 28 34 14 13 6 16 12 22 15 8 19 21 1 Hadeland Midt-Buskerud Øvre Romerike Drammensregionen Nedre Romerike Follo Ringerike/Hole Hamar-regionen Indre Østfold Akershus Vest Sandefjord/Larvik Nedre Glomma Grenland Lillehammerregionen Oslo Glåmdal Gjøvik-regionen Valdres Halden og Aremark 9K Vestfold Mosseregionen Midt-Gudbrandsdal Sør Østerdal Kongsbergregionen Fjellregionen Vest-Telemark Hallingdal Vestmar Nord-Gudbrandsdal 2005 2006 2007 2008 71,5 71,2 68,5 68,1 68,0 67,3 67,2 66,7 66,1 66,0 65,8 65,6 65,5 65,4 65,3 65,2 65,1 64,9 64,7 64,3 64,2 64,2 63,9 63,7 63,7 62,3 61,6 58,6 58,2 55,1 0 20 40 60 80 Figur 44: Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt i 2008. Tallene til venstre er rangering mht lønnsomhet siste fem år. Telemarksforsking telemarksforsking.no 27