Sentral lovgivning; helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven Grunnkurs B allmennmedisin Advokatfullmektig / rådgiver Avdeling for jus og arbeidsliv
Oversikt Helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven Rettigheter og plikter - to sider av samme sak? Utvalgte hovedtema Forsvarlighetskravet Diverse plikter etter helsepersonelloven Pasientens rett til helsehjelp Rett til vurdering og fornyet vurdering Informasjon Samtykke Når det går galt tilsyn
Helsepersonelloven Felles lov for alt helsepersonell Loven stiller krav til helsepersonells yrkesutøvelse Skal sikre kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Krav til det enkelte helsepersonell Krav til organisering Konsekvensen av å være omfattet av loven Felles bindende krav Reaksjoner ved brudd
Helsepersonelloven stiller krav både til helsepersonell og til virksomheter De fleste bestemmelsene retter seg mot helsepersonell Enkelte viktige bestemmelser som retter seg mot virksomheter Virksomhetenes ansvar: Plikt til å legge til rette for at helsepersonell kan oppfylle sine plikter ( 16) Plikt til internkontroll ( 16) Helsepersonell kan ha meldeplikt om uforsvarlige forhold i virksomheter ( 17)
Kort om bruker- og pasientrettighetsloven («pbrl») Regulerer blant annet: - Retten til å bli pasient (rett til nødvendig helsehjelp) - Rettigheter som etableres når pasientstatus er oppnådd f eks samtykkeregler, rett til konfidensialitet, informasjon, medvirkning og til å nekte behandling - Formelle rettigheter saksbehandlingsregler for å sikre ovennevnte rettigheter, f eks klageregler
Forsvarlighetskravet Helsepersonelloven 4: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. ( )»
Kvalitet forsvarlighetskravet Best practise Faglig forsvarlig rettslig standard - dynamisk medisinsk og teknisk utvikling, ressurssituasjon, individuelle ferdigheter, konkret situasjon m.m. Bærum sykehus 2.3.2016
HPN 2003-97 Legevaktslege unnlot å rykke ut Antok at pasienten hadde hjerteflimmer, men pasienten hadde infarkt, og skulle fått hjelp Nemnda: legen hadde ikke stilt tilstrekkelig med spørsmål brudd på forsvarlighetsnormen Advarsel ble ikke ilagt; ikke enhver overskridelse kvalifiserer til slik reaksjon «En enkeltstående feilvurdering må etter nemndas praksis være relativt grov for å gi grunnlag for advarsel»
Helsepersonellnemnda 2003-72 Pasienten var høygravid - kjente ikke fosterbevegelser og hadde hatt sterke magesmerter kvelden før Helsesekretær avviste og henviste til legevakt Var dypt fortvilet, gråt og ba til slutt om å få undersøke barnet selv med ultralyd «I denne situasjonen fremstår det for nemnda som et grovt brudd på forsvarlighetsnormen å ikke ta imot pasienten til legeundersøkelse» Vurderingen av pasientens helsetilstand, herunder spørsmålet om pasienten hadde krav på øyeblikkelig hjelp, skulle vært foretatt av en lege, ikke av helsesekretæren.
Helsepersonell skal: Sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift ( 6) Øyeblikkelig gi den helsehjelpen de evner når dette antas påtrengende nødvendig ( 7)
Avholdsplikt 8. Pliktmessig avhold Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette. Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell Krav om åtte timers avhold åtte timers før tjeneste
Forbud mot gaver 9. Forbud mot gaver m.v. i tjenesten Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi. Forskrift om gaver mv. til helsepersonell
Informasjon og samtykke som grunnlag for helsehjelp
Rett og plikt til informasjon Helsepersonellets plikt til å gi informasjon etter helsepersonelloven 10 Pasientens rett til å få informasjon etter pasientrettighetsloven 3-2 Pasientrettighetsloven 3-2 (1): Informasjon som er nødvendig for å få innsikt i helsetilstand og innhold i helsehjelp Informasjon om mulige risikoer og bivirkninger
.. pasl 3-2 (2) og (3) Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon.
Informasjon: barn og unge Gradvis selvbestemmelse for barn og unge Helserettslig myndighetsalder: 16 år Pasl 3-4 Før 16 år er det barnet og foreldrene som disponerer informasjonen sammen Mellom 12-16 år: Kan la være å involvere foreldre hvis gode grunner som bør respekteres Under 18 år: Kan fravike den helserettslige myndighetssalder og involvere foreldre opp til barnet er 18 år
Informasjon til pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i 3-2.
Barn som pårørende hpl 10a og sphlsl 3-7a psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade Helsepersonell pålegges et kartleggings-, informasjonsog oppfølgingsansvar
Informert samtykke som grunnlag for helsehjelp All medisinsk bistand skal bygge på informert samtykke Pasientens selvbestemmelsesrett Pasienten må forstå hva han/hun samtykker til Rett til samtykke, pasrl. 4-1 Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.
Samtykke Må være samtykkekompetent Samtykket må være informert Som hovedregel ingen formkrav til samtykket kan gis uttrykkelig eller stilltiende Kan stilles krav om skriftlighet skriftlighet øker notoritet og bevissthet
Samtykkekompetanse, pasl. 4-3 Rett til å samtykke til helsehjelp har som hovedregel: myndige personer, og mindreårige etter fylte 16. Retten kan bortfalle helt eller delvis; dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Det er den som yter helsehjelp som må konkret vurdere og avgjøre om pasienten mangler kompetanse til å samtykke og ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og formidles pasient/nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell.
Pasienter som mangler samtykkekompetanse - som ikke motsetter seg helsehjelp: «Den som yter helsehjelp kan ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter mht omfang og varighet» (Pasl. 4-6) -som motsetter seg helsehjelp: (Pasl kap 4A) «Helsepersonell kan fatte vedtak om somatisk helsehjelp dersom Tillitskapende tiltak er forsøkt/åpenbart formålsløst Pasienten opprettholder motstand Unnlatelse kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og helsehjelpen anses nødvendig Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen Ut fra helhetsvurdering fremstår som den klart beste løsningen for pasienten Psykisk lidelse: Kan kun tvangsundersøkes/behandles etter psykisk helsevernloven. Strenge kriterier og krav til prosess.
Samtykke på vegne av barn Hovedregelen er foreldrene eller annen med foreldreansvar har samtykkekompetanse Pasl 4-4 (2): viktige unntak der man ikke lenger er avhengig av begge foreldres samtykke a) helsehjelp som regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet b) kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade Gradvis medbestemmelsesrett - barnets alder har betydning (under 12 år; mellom 12 og 16 år og over 16 år) Pasl 4-9 gjelder ikke i forhold til barn (foreldre kan ikke nekte på vegne av barn ved spm om blodoverføring, sultestreik eller livsforlengende behandling kommer straks til dette)
Unntak fra samtykkekravet Hpl 7 øyeblikkelig hjelp gis selv om pasienten motsetter seg det - nødrettsbetraktninger Unntak fra unntaket: Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner pas 4-9 nekte å motta blod eller nekte å avbryte en pågående sultestreik pga alvorlig overbevisning døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling Helsepersonell må forsikre seg om at den som nekter er myndig, er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene ved behandlingsnektelsen.
Rett til å nekte blodoverføring
Rett til tolk kan være en nødvendig forutsetning for å oppfylle plikten til informasjon Ikke bruke barn og familie Kommunen skal dekke utgifter tolkeportalen.no Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene
Rett til helsehjelp Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Forbehold om kost-nytte Prioriteringsforskriften
Retten til vurdering og fornyet vurdering Frist for vurdering i spesialisthelsetjenesten, pas 2-2 vurdering av om helsehjelp er nødvendig, på grunnlag av henvisningen innen 30 dager. Rettighetspasient: skal fastsettes frist helsehjelp Rett til fornyet vurdering pas 2-3 henvisning fra allmennlege én gang for samme tilstand Kortere frister for unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, jf prioriteringsforskriften 4a
Krav til attester, hpl 15 15. Krav til attester, erklæringer o.l. Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med attesten, erklæringen o.l. Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming av og innhold i attester, erklæringer o.l.
Ansvarssystemene Arbeidsforholdet advarsel, oppsigelse med mer. Erstatningsansvar Tilsynsreaksjoner advarsel, tap av autorisasjon med mer Straffeansvar - Rt 1997 side 1800
Tilsynssaker Helsepersonelloven kap 11 Reaksjoner ved brudd på plikter i helsepersonelloven Vedtakskompetansen hos Statens helsetilsyn Overprøving i helsepersonellnemnda
Gangen i en tilsynssak Tilsynet kan ta opp saker etter eget initiativ, henvendelser fra media, henvendelser fra pasienter, helsepersonell, virksomheter mv. 1. Fylkesmannen er første instans - dersom reaksjon vurderes Statens helsetilsyn 2. Statens helsetilsyn fatter vedtak 3. Helsepersonellnemnda klageinstans Særlig om pasientens stilling
Reaksjonssystemet Advarsel 56 Suspensjon av autorisasjon 58 Tilbakekall av autorisasjon 57 Begrensning av autorisasjon Når vilkår for tilbakekall er oppfylt 59 Uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt 59a Tap av retten til å rekvirere A og B preparat 63 Suspensjon av rekvireringsrett 64
56. Advarsel Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Statens helsepersonellnemnd: 2002-08-26, HPN- 2001-79 En gynekolog var illagt en advarsel fra htil som ble omgjort av nemnda. Han hadde feiltolket et ultralydsbilde av pasientens livmor med den følge av en cyste ble oversett. Nemnda uttalte at en enkeltstående feilvurdering må som utgangspunkt være grov for å kvalifisere til advarsel. Unnlatelsen av å tømme pasientens urinblære eller på annen måte forsikre seg om at urinblæren var tom, er etter nemndas vurdering uforsvarlig, men likevel ikke tilstrekkelig for å illegge advarsel.
Hva gjør du om det har skjedd en uheldig hendelse..? Feil skjer. Åpenhet rundt forholdet er viktig i forhold til pasienten og for å sikre læring av hendelsen Ikke få panikk om en tilsynssak blir innledet mange som opplever dette Ta kontakt med Legeforeningen for råd Spill med åpne kort overfor tilsynsmyndigheten, men gi heller ikke flere innrømmelser enn det er grunnlag for lett å være etterpåklok Du får gode muligheter for kontradiksjon Legeforeningen bistår med gjennomsyn Ikke vær redd for å ta imot hjelp fra Legeforeningens støtteordninger om nødvendig
Den norske legeforening Avdeling for jus og arbeidsliv Telefon 23 10 90 00 Epost: legeforeningen@legeforeningen.no