Deres ref Vår ref Dato 16/3411 5.1.2017 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre (F2F) til "Forslag til endringer i barneloven og Forenklede rettsprosesser ivaretar ikke rettssikkerheten Foreningen 2 Foreldre støtter departementets ønske om å gi barn trygge oppvekstvilkår. Men, F2F mener at viktige rettsprinsipper ikke må forkastes eller utvannes for å oppfylle en ideell hensikt. I saker som involverer flere parter er det viktig at partenes rettssikkerhet balanseres mot hverandre. Hensynet til vern av barn må også veies opp mot hensynet til barns rett til et familieliv med begge foreldre og familiegrener. Av disse grunner mener F2F at viktig rettssikkerhetsprinsipper må ivaretas, som retten til kontradiksjon og tilstrekkelig belysning av saken som skal behandles for å sikre materielt riktige avgjørelser. Materielt riktige avgjørelser er viktig for å sikre barnets beste. F2F kan ikke se at disse hensynene ivaretas ved en forenklet rettsprosess som foreslått i høringsnotatet. F2F vil derfor advare mot summariske rettsprosesser og senkede beviskrav i saker som omhandler barns familieliv med sine foreldre. Når potensielle rettighetstap er så vidt inngripende som tap av foreldreansvar og nekting av kontakt mellom barn og en av foreldrene, vil det tvert i mot tilsi en skjerping av kravene til prosessen fram til avgjørelse. F2F slutter seg til Domstolsadministrasjonens høringssvar F2F har lest Domstolsadministrasjonens svar til høringen og stiller seg bak det de har kommentert i sitt svar. Spesielt mener vi det er betenkelig om dommerne skal være både utredere og dømmende instans i spørsmål om barns omsorg. Dette mener vi vil være i konflikt med EMK art. 6 som sier at alle skal være sikret rettferdig rettergang. Så ser ikke ut til å bli oppfylt om domstolen skal både etterforske og frambringe de faktiske forhold i en sak for deretter å ta stilling til om foreldreansvar og/eller kontakt skal reduseres eller brytes. Telefon: 88 00 88 45 Postadresse: Postboks 49 E-post: post@f2f.no 2716 Harestua Web: www.f2f.no
Hva man vil oppnå ved en endring av gjeldende lov I høringsnotatet vises det til et ønske om å bidra til å øke beskyttelsen av volds- og overgrepsutsatte barn. Det vil være viktig å begrense grunnlaget til spørsmålet om forelderen er dømt for grov vold eller overgrep mot egne barn eller barn vedkommende har et omsorgsansvar overfor, som beskrevet i punkt 6.2.2. Man må ikke flytte grensene til også å gjelde om vedkommende forelder har forbrutt seg i andre sammenhenger man mener kan være til skade for barnet. F2F mener at det må tydeliggjøres at dette lovforslag også skal gjelde for partner, samboer og lignende til den som har foreldreansvaret, selv om denne ikke har del i foreldreansvaret. Er man i en omsorgssituasjon for sitt eget eller andres barn bør det være rimelig å bli vurdert om man er skikket til å ta del i omsorgsrollen, spesielt i de tilfeller der man er del av en husholdning og er dømt for forhold som dette lovforslaget belyser. Foreningen 2 Foreldre stiller seg negativ til å bruke barnevernloven for å behandle spørsmålet om barn er utsatt for risiko for vold eller overgrep der den ene forelderen er dømt for slikt. Det bør være velkjent at barnevernet har vært under sterk kritikk for sin saksbehandling i den senere tid. I tillegg er bemanning og kompetanse i barnevernet ulik i de ulike deler av landet. Lovendringen man ønsker gjennomført må ivareta lik saksbehandling og rettssikkerhet til alle involverte. Ethvert barn har krav på en konkret vurdering av sitt beste i enhver sak etter barneloven Videre må det ikke være automatikk i at all kontakt mellom barn og en av foreldrene blir brutt om vedkommende forelder er dømt for vold eller overgrep mot dette barnet eller et annet barn som vedkommende har omsorgsansvar for. I enhver sak som behandles etter barneloven har ethvert barn krav på en individuell vurdering for å finne fram til det enkelte barns beste i nåtid og ikke minst i framtid. Dette betyr at det også må være åpenhet for å vurdere løsninger som både ivaretar en viss kontakt mellom barn og foreldre og samtidig oppfyller behovet for å beskytte barnet. Samvær under tilsyn vil være en slik løsning som kan ivareta flere kryssende hensyn. Gitt at ethvert barn har krav på en konket vurdering av hva som er best for det enkelte barn i sin spesifikke situasjon, kan man ikke lage lovbestemmelser og forenklede rettsprosesser som à priori avskjærer vurderingen av noen mulige løsninger. Side 2/5
6.2.3.1 Foreldreansvar, fast bosted og samvær Etter F2Fs skjønn vil en omsorgsovertakelse også kunne skje etter barnevernlovens 4-12 uten at dette er problematisert i høringsnotatet. Vi er redd en del avgjørelser vil kunne bli behandlet av barnevernet uten at alle saksforhold belyses grundig. 6.2.4 Hvilke straffebud skal omfattes? F2F kjenner flere saker hvor barn og foreldre er rammet av barnelovens 48, 2. ledd ved at foreldre blir anmeldt og på en eller annen måte hevdes å være til fare for egne barn eller tidligere partner. En stor andel av disse sakene henlegges uten at noe straffbart forhold er påvist, mens beskyldningene ofte blir liggende som et bakteppe som styrer utfallet i en foreldretvist for domstolen. Dette er et rettssikkerhetsproblem. Det er til barnets beste at fare for barnet blir gjort kjent. Det er ikke til barnets beste at det framsettes uriktige beskyldninger mot en av foreldrene. Det bør få negative konsekvenser å fremsette uriktige beskyldninger mot en av foreldrene, noe som er hjemlet i straffelovens 251. 2. ledd Den som ved å true med anklage eller anmeldelse for en straffbar handling eller med å sette frem en skadelig opplysning eller krenkende beskyldning rettsstridig tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Kommer til anvendelse etter at sak henlegges. Pr. i dag er F2F kjent med at barnelovens 48, 2. ledd benyttes for å begrense kontakten mellom barn og den ene av foreldrene. I stor grad henlegges disse sakene med begrunnelse «henlagt etter bevisets stilling» eller «intet straffbart forhold anses bevist». Inntil slik avgjørelse foreligger går det gjerne 6 måneder. I mellomtiden er det ikke sjeldent etablert ny rettstilstand vedrørende barnets tilknytning til begge foreldre, og hvor barnets kontakt med en av foreldrene har blitt sterkt skadelidende. Eksempler på kjennelser hvor barnelovens 48, andre ledd blir brukt kan være: HR-2013-2214-A - Rt-2013-1329 F-2015-104413 Videre mener vi det er relevant å minne om følgende saker: 1) Atle Joar Hage: Hage ble straffedømt for incest, men senere fullstendig renvasket i en gjenopptakelsessak som barna anla ca. 14 år etter straffedommen mot faren og ca. 11 år etter at han begikk selvmord. Beskyldingene om incest ble fremsatt av barnas mor i forbindelse med en skilsmissesak, der foreldrene kom i konflikt om barna. Side 3/5
2) Sanchez Cardenas I 2001 ble Cardenas i tingretten frikjent for påstått seksuelt misbruk av sin sønn. I 2002 fradømte lagmannsretten Cardenas samvær med sine barn med bakgrunn i at retten mente det var sannsynlig at Cardenas hadde begått overgrep, uten å vurdere disse påstandene bevismessig. I 2007 tapte Norge saken Cardenas hadde anlagt mot den norske stat ved Den europeiske menneskerettsdomstol. Norge ble dømt for brudd mot artiklene 6 og 8 i EMK. Nevnte artikler gir stater et ansvar for at borgerne sikres rett til rettferdig rettergang og skal beskytte borgernes rett til familieliv. 3) Adele Johansen I 1995 fikk Adele Johansen medhold i EMD på at EMK art. 8.2 var krenket etter at barnevernet hadde overtatt omsorgen til Johansens barn, og plassert barnet på hos fosterforeldre på hemmelig adresse, med sikte på adopsjon av barnet. Johansen ble nektet samvær med barnet. F2F mener høykonfliktsaker er svært vanskelige å ta stilling til når man først og fremst skal ivareta barnets interesser for trygghet veid opp mot barnets rett til god foreldrekontakt. Denne rettigheten er godt fundamentert i EMK art 8 og Barnekonvensjonens art. 8.1, 9.3 og 18.1. Vi mener likevel det er viktig å påpeke at påstander om vold ikke sjelden benyttes for å legitimere en utilbørlig inngripen i barnets rettigheter basert på den ene forelderens motvilje mot å la barna ha god relasjon til begge sine foreldre og derfor fremsetter påstander som senere ikke lar seg påvise. Vi ber derfor om at lovtekst tar høyde for slike situasjoner. For øvrig slik som beskrevet under punkt 6.2.4.3 i høringsuttalelsen og teksten «Departementet mener at nødvendighetskravet utvilsomt er oppfylt når det gjelder dom» I nevnte sammenheng viser vi til punkt «6.2.5 Rettskraftig dom» i høringsnotatet. F2F mener at barnet skal beskyttes om det er dokumentert overgrep som dette høringsnotatet ønsker å belyse. Vi er opptatt av at beskyttelsen ikke må bli av en slik karakter at barnets grunnleggende rettigheter til et familieliv brytes. Da sett i lys av at påstand om ulike lovbrudd benyttes for på kort sikt redusere kontakt mellom barnet og dets foreldre. Dette gir gjerne grunnlag for å senere argumentere for at negativ rettstilstand skal videreføres, selv om intet straffbart forhold er påvist. I høringsnotatet er det ikke under dette punktet belyst barnevernets mulighet til å gå inn i familiesituasjonen. Vi ber om en nærmere belysning av deres inngripen i en familie som er i konflikt og hvordan meklingsapparat og barnevern kan være en medspiller for familien. Etter vårt skjønn er det viktig å ivareta de rettigheter alle parter har der det benyttes påstander som ikke er tilstrekkelig belyst og/eller rettslig uttømt. Vi viser også til Domstolsadministrasjonens svar og deres kommentar om å være upartiske i behandling av barns trygghet. Side 4/5
Inkonsistenser i lovforslaget F2F tillater oss å påpeke noen inkonsistenser i lovforslaget som det framkommer i høringsnotatet. - Tap av foreldreansvar, samværsrett med mer pga. grov vold eller overgrep foreslås å være begrenset til tilfellet hvor foreldrene ikke bor sammen. Tilsvarende vold/overgrep der foreldrene bor sammen foreslås ikke å få samme konsekvenser. - Tap av rettigheter vil ikke gjelde nye barn som er født etter at en person evt. ble fratatt rettigheter for eksisterende barn. Dette er for så vidt i tråd med tanken om soning av straff som rehabilitering og en mulighet til å gjøre opp for seg, men hvorfor skal man ikke da kunne gjøre opp for seg og være presumptivt rehabilitert i forhold til allerede "eksisterende" barn om straffen er sonet og rehabiliteringen synes å være vellykket? Den såkalte Kristoffer-saken er et tragisk eksempel på hvordan det gikk med et barn som ikke ble beskyttet mot sin stefar, og hvor biologisk far som kunne beskyttet barnet etter hva vi vet var satt på sidelinjen. Begrunnelsen for at vold/overgrep mot barn bare skal gjøres gjeldende der foreldrene ikke bor sammen, begrunnes i høringsnotatet med at barnevernet har færre muligheter til å gripe inn overfor samværsforeldre enn bostedsforelder. Ville ikke da den naturlige løsningen på dette være å endre barnevernloven så barnevernet også har større muligheter til å gripe inn overfor samværsforeldre? Vi etterlyser også en drøfting på hvordan barnevernet kan bidra til å hjelpe barn og foreldre til å utvikle trygge og gode relasjoner. Det foreligger pr. dato god forskning på at barnet normalt er tjent med å opprettholde relasjon til sine biologiske foreldre. Inkonsistensene illustrerer det som er et av barnelovens store paradokser; så lenge foreldrene bor sammen anses veldig mye å være "normalt" og innenfor normal omsorgskapasitet. Når foreldrene ikke lenger bor sammen kan selv marginale forskjeller i foreldrenes omsorgkapasitet bli blåst ut av proporsjoner og brukes som begrunnelse for å tildele foreldrene vidt forskjellige rettigheter i forhold til felles barn. Det er et problem i forhold til barns rettssikkerhet. Vennlig hilsen Sølvi Leander Nestleder og organisatorisk leder F2F Rune Harald Rækken Leder, F2F Side 5/5