Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 241/2010 2010/238 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/15 Komite for helse og sosial Bystyret 11.02.2010 Formannskapet 27.01.2010 Startlån orientering og oppdatering retningslinjer Sammendrag Startlån er en statlig ordning gjennom Husbanken som skal bidra til at hustander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlånsordningen ble forankret og administreres av kommunene da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om Startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Normalt vil startlånet utgjøre 20 %, mens finansiering fra bank utgjør 80%. De siste år har pågangen etter Startlån økt. For å dekke etterspørselen har rammen til Startlån blitt økt med 10 mill fra 20 mill kr til 30 mill. kr fra 2010. Det foreslås videre en oppdatering/innstramning av retningslinjer for Startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning/utbedring samt søknadsskjema for boligfinansiering. Kommunen ønsker å redusere antall fullfinansieringer og store refinansieringer av annen gjeld enn boliglån. Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på Startlån. For lån gitt etter 1.1.2003 har kommunen tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Kommunen er gitt anledning til å sette av tilskuddsmidler til tapsfond inntil 2006. Tapsfondet er på 3,8 mill kr og Husbanken har ikke gitt oss mulighet til å øke fondet ytterligere etter 2006. Blir tapsfondet tilstrekkelig tappet vil det være mulig å få sette av tilskuddsmidler fra Husbanken. Vi vurderer dagens tapsbilde til å ligge innenfor tapsfondets størrelse. Saksopplysninger Startlånsordningen ble innført 1. januar 2003 som en fornying og videreføring av tidligere Etableringslån. Startlån fra kommunene kan være løsningen for husstander som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. Startlån kan dermed gi en mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får full- eller delvis finansiering fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om Startlån. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå.
Overordnet mål fra Staten/Husbanken Husbankens viktigste oppgave er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i en egnet bolig. I tillegg til de økonomiske virkemidlene er samarbeid, veiledning og kompetansehevende tiltak også viktige virkemidler. Visjonen for boligpolitikken er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Boligens betydning for generell velferd og samfunnsdeltakelse har de senere årene fått økt fokus. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i sosiale relasjoner og bolig er derfor et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Kommunens rolle Regjeringen ønsker at kommunene bruker Startlånet aktivt som et boligpolitisk virkemiddel, noe som har ført til et ekstra press på kommunene til å øke rammene for startlån. Startlånsordningen ble forankret i kommunene da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Kommunene vil kunne se hvor behovet er størst, samt kunne bistå med veiledning og rådgivning i forhold til innbyggerne. Kommunene er også ansvarlig for å skaffe innbyggerne et sted å bo. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om Startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånsøker må kunne klare å betjene løpende boog livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søker har noe oppsparte midler. Bankenes rolle Bankene innførte produktet førstehjemslån rundt 2003 der førstegangskjøpere gis muligheten til fullfinansiering til bankens rimeligste rente. Produktet er en konsekvens av konkurransemessig forhold mellom bankene som gir førstegangsetablerere en mulighet til å skaffe bolig uten nødvendig pantesikkerhet utover egen kjøpt bolig. Produktet har inntil nå redusert behovet for Startlån for gruppen med god betalingsevne. Som en konsekvens av finanskrisen vil selv denne gruppen bli stilt overfor utfordringen med å stille ekstra sikkerhet eller kunne stille med egenkapital opptil 20-25 %. Nedgangen i boligprisene fører også til at andregangsetablerere står uten egenkapital eller har tap etter salg av bolig. Denne gruppen bidrar også til ekstra pågang på Startlånsordningen. Risikodeling med Staten Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på Startlån. For Startlån som er gitt etter 1.1.2003 har kommunen tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Kommunen har og kan etter nærmere avtale med Husbanken sette av tilskuddsmidler til tapsfond som skal dekke framtidige tap for kommunen. Tapsfondet er pr i dag på 3,8 mill kr. Husbanken har ikke tillatt Bodø kommune å sette av tilskuddsmidler til tapsfond siden 2006. Kommunen må vurdere økning i den totale låneporteføljen og risiko for tap i porteføljen i forbindelse med prisnedgang i boligmarkedet, samtidig som deler av kundemassen får problemer med å betjene sine forpliktelser. Bodø kommune har i dag en portefølje på ca 170 mill. kr. Tapsrisiko er inntil ca 42 mill kr dersom hele porteføljen går til tap. Spesielt om tapsdeling Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Tapsrisikoen for kommunen er derfor større ved fullfinansiering enn ved delfinansiering sammen med en bank. Eks. En bolig er kjøpt for 1. mill og må selges for kr. 800.000,-. Lånetaker er insolvent og vil ikke kunne gjøre opp for seg. Har kommunen gitt startlån 20 % dvs kr. 200.000,- vil hele lånet gå tapt. Restgjeld for startlånet på tapstidspunktet er kr. 200.000,- (100%). Staten dekker da kr. 150.000,- og kommunen må dekke kr. 50.000,-. Ved fullfinansiering er restgjeld av startlånet på tapstidspunktet kr. 200.000,- men bare 20% av opprinnelig lån. Kommunen må bære hele tapet på kr. 200.000,-. Tapet vil i begge tilfeller kunne føres mot tapsfond.
Tabellen under viser historiske tall for Startlånsordningen fra 2003 til utgangen av 2009: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall mottatte søknader 193 228 221 204 139 105 305 Antall søknader innvilget 133 148 168 157 89 81 161 Antall søknader avslått 60 80 53 47 50 24 144 Antall lån utbetalt 87 121 119 109 36 70 141 Antall lån innfridd 53 90 104 119 57 37 Totalt utlånt i kr pr år. 20 145 400 26 738 300 36 536 386 45 401 982 16 484 163 29 961 937 53 584 000 Misligholdt mer enn kr. 1.000 81 61 33 40 41 38 43 Lån løpende på inkasso 29 28 29 28 22 28 34 Totalt antall lån løpende 428 496 575 580 497 510 614 Sum etablerings- og startlån 85 000 000 90 600 000 111 500 000 133 570 000 133 200 000 141 470 000 171 250 000 Bodø kommune overtok ca 50 lån fra Skjerstad kommune i 2005 Tidligere års overforbruk skyldes at innfridde lån/ekstraordinære avdrag er benyttet til nytt utlån. Dersom lånerammen øker, vil ekstraordinære avdrag bli benyttet til å nedbetale gjeld. Søkertilgangen på Startlånsordningen har økt kraftig og det ble mottatt 305 søknader i løpet av 2009. Lånerammen ble økt til 50 mill i juni grunnet at opprinnelig ramme var oppbrukt allerede i april 2009. Rammen på 50 mill var oppbrukt i okt 2009. Kommunen har gitt avslag til 62 søkere siden oktober grunnet at årets midler er oppbrukt. Vi forventer et stort påtrykk av disse søkerne i januar 2010. Kommunen gir melding til bankene når midlene er oppbrukt for å redusere henvisninger fra søkere om delfinansiering. Tilskudd til etablering og tilskudd til utbedring/tilpasning Tilskudd til etablering gis etter en streng behovsprøving, der husstandens samlede situasjon og økonomi legges til grunn. Det legges vekt på at husstandens vanskelige situasjon er av mer langvarig karakter. I særskilte tilfelle kan kommunen fullfinansiere boligen med Startlån i kombinasjon med boligtilskudd. Dette gjelder særlig vanskeligstilte husstander med varig lav trygd. Tilskudd til utbedring/tilpasning gis etter vurdering både av søkers spesielle behov for tilpasning/utbedring av boligen, og av husstandens samlede økonomi. Kostnadene knyttet til arbeidene vil være avhengig av den enkeltes særlig behov, og dette vil bli sett i sammenheng med den enkeltes økonomiske evne. Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt til å kunne betjene alternativ finansiering eller har tilstrekkelig egne oppsparte midler til å dekke kostnadene kan søknaden om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert. Tilskuddsmidler for etablering og utbedring/tilpasning blir innvilget fra Staten gjennom Husbanken. Husbanken ønsker nå å spisse bruken av midlene og større kommuner vil bli prioritert. Kommunene må rapportere bruken og dokumentere behov for å få innvilget midler. Kommunen har ingen økonomisk risiko i forhold til dette, og ubrukte tilskuddsmidler settes av til bundet fond for bruk senere år. Tabellen under viser fakta for tilskudd perioden 2004-2009: 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Etablering, antall søkere 14 28 17 30 18 17 Etablering,antall utbetalt 8 12 11 11 19 10 Etablering, beløp utbetalt 1 390 000 1 940 000 1 820 000 2 678 000 4 776 847 2 650 000 Tilpasning, antall søkere 21 20 14 12 11 6 Tilpasning, antall utbetalt 16 17 12 11 10 5 Tilpasning, beløp utbetalt 256 000 221 584 233 888 284 980 259 547 100 132
Fullmakt i forhold til Startlån Fullmakt er gitt til rådmann i bystyresak sak 03/22. Rådmannen er gitt fullmakt i forhold til inngåelse av avtaler med låneforvalter, hvem som vurderer søknader og til å behandle søknader individuelt. Det bør imidlertid til en hver tid fremgå hvem som har delegert fullmakt av rådmannen. Vurderinger Administrativ kapasitet Dagens søkertilgang gjør at kommunens administrative ressurs til å administrere ordningene er svært presset på kapasitet. Det er vektlagt at ventetid på vedtak ikke skal være lenger enn det som kan forventes i bank. I dag er det avsatt en 50 % stilling til å behandle søknader om Startlån og tilskudd. Det arbeides med å øke kapasiteten internt, ved at det blir bedre overlapping ved for eksempel fravær og ferieavvikling. Ramme Startlån Rammen før 2010 på 20 mill kr har vært uforandret siden 1998. Dagens ramme dekker ikke behovet. Ut fra dagens praktisering og antall søknader i 2009 ville behovet ligget i størrelsesorden 70 mill kr. Slik ordningen fungerer nå gjøres det ikke noe rangering av søkere før rammen er brukt opp. Det vil likevel bli holdt av en del av rammen for å tå hånd om særskilt tilfeller. For 2010 vil det bli en strengere praktisering av retningslinjer for å fordele rammen på 30 mill til husstander som har størst behov. Fullfinansiering og refinansiering av annen gjeld enn boliglån For 2009 ble 9 av 141 lån gitt som fullfinansiering der søkerne ikke fikk finansiering i bank grunnet ulike årsaker som betalingsanmerkninger eller usikkerhet i inntekt. Totalt ble 12,5 mill utbetalt som fullfinansiering. Kommunen vil med dagens ramme stramme inn på praksis for fullfinansieringer. Det vil kun innvilges i særskilte tilfeller der sosiale årsaker vektlegges. Antall søknader om refinansiering av forbrukslån og kredittkortgjeld har økt betydelig i 2009. I disse sakene vil det også bli særskilt vurdering om husstanden må bli boende i nåværende bolig. Risiko for tap på Startlån, bruk av tapsfond Bodø kommune påtar seg en tapsrisiko i forhold til å gi lån til privatpersoner med pant i bolig. Siden ordningen skal ha en sosial profil vil alltid kommunen sitte med siste prioritet. Siden 2003 har kommunen tapsført rundt kr. 50.000,-. Disse tapene er ført mot tapsfond, og kommunen har pr dags dato ikke tapt penger på Startlånsordningen. Det forventes to lån til tap i 2009 til sammen ca kr. 400.000,-. Vår del av tapet ca kr. 100.000 føres mot tapsfond. At det ikke er større tap på ordningen kan best forklares med at boligprisene har økt år for år slik at alle kreditorer har fått sitt ved salg av bolig. Kommunen har sammen med låneforvalter gjort en del vurderinger i forhold til dagens tapspotensiale. Dagens boligpriser ligger på ca samme nivå som 2006. Dvs at vi betegner lån innvilget før dette år som rimelig sikker innenfor boligens verdi og at disse vil være lite utsatt for tap. Beregninger viser at 2/3 av lånene i porteføljen er gitt før 2006. De resterende 1/3 av porteføljen, ca 55 mill kr vil være utsatt dersom lånetakerne må selge boligen sin i dag. For mange vil en eventuell underdekning være mulig å betjene videre. Bodø kommune har 34 lån som ligger til inkasso. Det vil si ca 5 % av porteføljen på 614 lån. Antall lån til inkasso har vært forbausende stabilt siden 2003. Den kraftige renteøkningen siste år har ikke ført til at flere lån er overført til inkasso.
Vi vurderer at 5-7 % av lånene gitt etter 2006 kan være utsatt for tap. Skulle hele hovedstolen for disse lånene gå tapt ved salg og alle lånetakerne ble varig insolvent, vurderes tapet til ca 3-5 mill kr. Vår del av tapet utgjør 25 % eller mellom 0,8-1,3 mill kr. Staten dekker resterende 75 %. Dette betyr at vi vurderer at dagens tapsbilde ligger innenfor tapsfondets størrelse. Kommunens samlede driftsbudsjett for 1998 var 1.068 mill kr mens dagens nivå er på 2.754 mill kr. Økningen i budsjettramme har også betydning for å vurdere hvor høy risiko for tap kommunen kan ha. Vi vurderer det derfor slik at rammen for Startlån bør økes, forutsatt en fortsatt god vurdering av søkers evne til å påta seg gjeld og at det utøves en nøkternhet i forhold til historiske boligdata. Kommunen har ingen forretningsmessige mål om utlånsvekst eller andre konkurransemessige utfordringer i forhold til salgsmål som gjør at betalingsevnen blant søkerne blir satt til side i forhold til utløsende bonuser og salgsfremmende rådgivning. Generell vurdering av boligmarkedet Det er i dag knytter stor usikkerhet i forhold til boligprisene. Etter en langvarig stigning i prisene fra 1993 ble toppen nådd i juni 2007. Siden juni 2007 har prisene sunket opptil 20 % fram til inngangen av 2009. Etter den raske rentenedgangen i 2009 har boligprisene igjen steget siste halvår. Prisveksten er av Norges Bank ikke ønskelig og det fryktes en ny nedgang i boligprisen. Vi må være forberet på å se svingninger i boligprisene i tiden framover og vise aktsomhet i forbindelse med vurdering av søkernes fremtidig betalingsevne. Konsekvensen for den enkelte boligkjøper kan bli svært økonomisk tung hvis boligen blir solgt med tap. Tilskudd til etablering og utbedring/tilpasning Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Å utbedre en bolig innebærer å gi bygningen en høyere standard enn tidligere, for eksempel etterisolering eller andre former for enøk-tiltak. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov, for eksempel funksjonshemming. Endringer i retningslinjer for startlån Ut fra etterspørsel etter startlån og den rammen som er disponibel foreslås det gjøre innskrenkninger i hvem som kan få startlån selv om staten ønsker en utstrakt bruk av ordningen i forhold til å skaffe vanskeligstilte egen bolig. Foreslår å bruke Husbanken sin kalkulasjonsrente i stedet for en påplussing av dagens rente pluss 2 % ved vurdering av søknad. Vi ser at påslaget blir for lite ved ekstremt lav rentesats. Det gjøres i tilegg noen formuleringsendringer i enkelte avsnitt for å klargjøre innholdet bedre. Endringer i retningslinjer for tilskudd til etablering Foreslår endringer i hvem som kan få tilskudd. Her defineres tilskuddsmottaker bedre. Foreslår endringer i behovsprøvingen der vi definerer tilskuddsmottaker bedre. Foreslår å fjerne avsnitt om veiledende inntekter, da dette fort blir utdatert og at Husbanken også har fjernet veiledende inntekt fra sine retningslinjer. Foreslår å fjerne hele avsnittet om søknad og saksgang. Informasjonen vil framkomme på søknadsskjema. Det foreslås å endre noe på tekst i avsnitt om prioriteringer for å klargjøre bedre hvordan vi prioriterer. Endringer i retningslinjer for tilskudd til tilpasning/utbedring Foreslår små endringer slik at tekst samsvarer med retningslinjer for tilskudd til etablering. Det vises til vedlagte retningslinjer med forslag til endringer.
Konklusjon og anbefaling Dagens ramme på 20 mill kr vurderes som for lav i forhold til behov. Det anbefales at dagens ramme økes til 30 mill kr pr år. Den økonomiske risikoen som kommunen har pr i dag vurderes å være innenfor forsvarlig ramme. Det har vært et stabilt og lavt mislighold i forhold til Startlån. Misligholdet har ikke økt i forbindelse med senere års renteøkning og stigende arbeidsledighet. Det indikerer at kommunen har en forsvarlig vurdering av søker og tilsagnsbeløp. Dagens praksis i forhold til gjeldene retningslinjer gjør at det er behov for oppdatering av retningslinjer for tilskudd for å harmonere med føringer fra Staten. Det foreslås derfor oppdatering av retningslinjer. Forslag til vedtak 1. Retningslinjer for Startlån, boligtilskudd og tilskudd til tilpasning /utbedring endres slik det framkommer av denne sak. Det utarbeides nytt søknadsskjema for Startlån og tilskuddsordninger i henhold til dette. 2. Ekstraordinært innfridde Startlån benyttes til nedbetaling av kommunens låneportefølje. Saksbehandler: Trond Abrahamsen Svein Blix Rådmann Karin Bjune Sveen Økonomisjef Trykte vedlegg: Retningslinjer for Startlån i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer Retningslinjer for tilskudd til etablering i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer Retningslinjer for tilskudd til utbedring/tilpasning i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer
Endringsforslag Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Startlån skal bidra til at hustander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Dette betyr at boligen skal ha en rimelig størrelse og pris i forhold til prisnivået i kommunen, samt husstandens størrelse og inntekt. Husstander med etableringsproblemer er husstander som har behov for hel eller delvis finansiering fra kommunen. Finansieringen skal bidra til å sikre husstanden stabile boforhold og ha en sosial profil. 2. Hvem kan få Startlån Husstander som ikke oppnår nødvendig finansiering i det private kredittmarkedet kan søke. Dette kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Det er en forutsetning at husstanden har et klart behov for boligetablering eller bytte av bolig, dvs. at dagens bo situasjon ikke er tilfredsstillende. 3. Behovsprøving Startlånet er behovsprøvd og husstandens samlede inntekt blir lagt til grunn. Lånesøker må dokumentere at husstandens framtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelig til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Ektepar/samboere/registrerte partnere m.m. skal begge stå som lånesøker/låntaker. Ved vurdering av betalingsevnen benyttes til en hver tid Husbankens kalkulasjonsrente Ved beregning av livsopphold brukes SIFO sine satser. Søknad vil bli avslått hvis kommunen mener lånesøker ikke vil klare nåværende og framtidige betalingsforpliktelser. 4. Hva det kan gis Startlån til Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av selveid helårsboliger og boliger i borettslag/aksjelag, enten som topp eller fullfinansiering. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. Utbedring Kommunen kan innvilge startlån til utbedring av boligen. Utbedringen skal føre til at husstanden får en bolig som fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller funksjonshemming. Det kan også gis startlån til kombinasjon av kjøp og utbedring av bolig. Utbedringsarbeidet skal utføres fagmessig. Oppføring av bolig Startlån kan brukes til toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansinstitusjoner. Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre boliglån dersom dette resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. Reetablering ved skifte/skilsmisse/oppløsning av samboerskap.
Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig bekreftelse (tilsagn) på at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor en bestemt beløpsramme. Tilsagnet er gyldig i fire måneder. Tilsagnet kan forlenges etter avtale. 5. Hva/hvem det ikke normalt gis Startlån til Refinansiering av annen gjeld enn boliglån. Kjøp eller utbedring av ideelle andeler. Eiendommen må seksjoneres i samsvar med eierseksjonsloven. Kjøp og/eller utbedring av landbrukseiendommer. Søkere som tidligere har mottatt startlån, kjøpslån og etableringslån. Søker som har gjeld til kommunen på grunn av tidligere mislighold av boliglån og/eller boligtilskudd eller økonomiske mislighold av leieforhold i kommunale boliger. I vurderingen vil det også legges vekt på betalingsmislighold overfor andre kreditorer. -Personer som har søkt om gjeldsordning eller har inngått gjeldsordningsavtale i henhold til gjeldsordningsloven av 17.07.92. 6. Låneutmåling finansiering Startlån skal bare gis til låntakere som ikke får fullfinansiert lån på det ordinære kredittmarkedet. Finansiering i privat kredittinstitusjon (f.eks. bank) skal være prøvd før det søkes om startlån. Mulighet til tileggssikkerhet skal også være prøvd. Toppfinansiering Startlån gis normalt i kombinasjon med lån i privat bank. Kommunen gir som hovedregel toppfinansieringen. Grunnfinansiering i bank må være prøvd og startlånet reduseres i forhold til bankens tilbud om grunnfinansiering. Hovedregel vil være en fordeling: 80 % lån i bank og 20 % startlån ved kommunen. (For å ytterligere redusere behov for startlån kan fordeling 90 % i bank og 10% i kommune foreslås) Fullfinansiering Kommunen kan også fullfinansiere boligen med startlån. Dette vil hovedsaklig omfatte søkere med varig lave inntekter og som ikke oppnår finansiering i det private kredittmarkedet. (For å redusere lånebehov bør boligen være borettslag med min 50 % fellesgjeld) Fullfinansiering med startlån og boligtilskudd I særskilte tilfelle kan kommunen fullfinansiere boligen med startlån i kombinasjon med boligtilskudd. Dette gjelder særlig vanskeligstilte husstander med varig lav trygd. (For å redusere lånebehov bør boligen være borettslag med min 50 % fellesgjeld) Kjøpsomkostninger Kjøpsomkostninger kan inkluderes i startlånet. 7. Rente- og avdragsvilkår Startlån tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår. Normalt gjelder følgende vilkår: Husbankens rente/ flytende eller fast rente. Nedbetalingstid vil være avhengig av lånet s størrelse, med mulighet inntil 30 år. Mulighet for inntil 8 års avdragsfrihet. 12 terminer pr år, termingebyr (for tiden) kr 44,- pr termin. Etableringsgebyr og tinglysningsgebyr kommer i tillegg.
8. Sikkerhet for lånet Lån fra kommunen gis som gjeldsbrevslån som er sikret med pant i den bebygde eiendom eller rettigheter i slik eiendom. 9. Overføring av lån til ny pantsikkerhet Lånet kan som regel ikke overføres til ny pantsikkerhet. I særlige tilfeller når husstanden pga. funksjonshemming eller familieforøkelse har behov for en annen bolig kan kommunen samtykke til en slik overføring. Det forutsettes av at gevinsten ved salg av bolig benyttes som egenkapital i forbindelse med anskaffelse av den nye boligen. 10. Klageadgang Det er anledning til å klage på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontor som har truffet vedtaket. Klageinstans er klientutvalget i Bodø kommune. Klagefrist er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. 11. Andre bestemmelser Når særlige grunner taler for det kan Bodø kommune dispenseres fra ovennevnte retningslinjer. Forslag av 29.12.2009
Endringsforslag Bodø kommunes retningslinjer for boligtilskudd til etablering i bolig vedtatt i Bodø formannskap 11. feb. 1998 under sak 14/98 vedtatt i Bystyret 2010 Boligtilskudd kan tildeles av Bodø kommune til enkeltpersoner/husstander etter rammetildeling av midler fra Husbanken. Bodø kommunes tildelingskriterier 1. Formål Boligtilskudd til etablering skal medvirke til at enkeltpersoner/husstander med svak økonomi blant funksjonshemmede og sosialt vanskeligstilte skal kunne anskaffe seg nøkterne og gode boliger. 2. Hvem kan få tilskudd Tilskudd kan gis til enkeltpersoner/hustander for etablering i egen bolig. Fysisk og psykisk funksjonshemmede uten nødvendig økonomiske midler. Særlig vanskeligstilte husstander med varig lav trygd. Særlig vanskeligstilte husstander uten nødvendige økonomiske midler, som: husstander som er i en sosial krisesituasjon husstander som er under sosial rehabilitering eller integrering husstander med spesielle boligbehov. Behovsprøving Tilskuddet gis etter en streng behovsprøving, der husstandens samlede situasjon og økonomi legges til grunn. Det legges vekt på om den vanskelige situasjonen er av mer varig karakter, både når det gjelder fysiske, psykiske eller sosiale problemer, og når det gjelder økonomi. Fysisk og psykisk funksjonshemmede med svak økonomi Tilskudd kan gis til fysisk eller psykisk funksjonshemmede, som i tillegg er økonomisk vanskeligstilt, med lav inntekt og ingen eller lav egenkapital. Særlig vanskeligstilte husstander med svak økonomi Husstander som er i en sosial krisesituasjon. Med sosial krisesituasjon menes problemer utover et generelt boligbehov og/eller midlertidig trygdeytelser. Boligetableringen skal gjøre husstanden bedre rustet til å komme ut av den vanskelige situasjonen og bidra til å hindre at noen i husstanden får varige sosiale vansker. Hvis søker har høy egenkapital/formue vil beregnet tilskudd som hovedregel bli avkortet med det overskytende beløp.
Hustander som ellers fyller alle vilkår for å få boligtilskudd på grunn av økonomi, og fysiske, psykiske eller sosiale problemer kan få avslag på søknad om boligtilskudd dersom boligen er større enn det faktiske behov og/eller dyrere en de boutgifter som ansees forsvarlig. 3. Hva kan det gis tilskudd til Tilskudd kan gis i forbindelse med: Kjøp av brukte boliger/borettslagsleiligheter. Oppføring av ny bolig Som hovedregel skal øvrig finansiering være gitt av Husbanken eller kommunen, men tilskuddet kan i særlige tilfeller gis til nøkterne boliger finansiert på annen gunstig måte. Boligtilskudd kan ikke nyttes til refinansiering. 4. Tilskuddsutmåling Følgende kostnader blir lagt til grunn ved beregning av tilskuddet. Godjente anleggskostnader ved oppføring av ny bolig Godkjent kjøpesum inklusive omkostninger ved kjøp av selveid bolig. Innskuddet/kjøpesum inklusive omkostninger og leilighetens andel av eventuell fellesgjeld ved kjøp av leilighet i borettslag. Tilskuddet differensieres etter hvor økonomisk vanskeligstilt husstanden er, og hvilket boligbehov vedkommende husstand har. 5. Sikkerhet for tilskuddet Det skal som hovedregel tas pant for tilskuddet. Sikkerheten skal være tinglyst pant i boligeiendom eller pant i adkomstdokumenter til leilighet. Tilskuddet skal ha prioritet etter lånefinansiering som ytes i forbindelse med anskaffelse av boligen. 6. Prioritering I perioder kan etterspørselen etter boligtilskudd være langt større enn de midlene som er til rådighet. Det kan derfor bli nødvendig å foreta en prioritering blant søkere som i utgangspunktet ville vært kvalifisert til boligtilskudd. Viktige momenter vil være: Hvordan husstanden er sammensatt. Husstandens økonomiske evne. Dagens boforhold Om det er behov for omgående skifte av bolig. Om tilskuddet kan bidra til en økonomisk og behovsmessig forsvarlig boligløsning over tid.
7. Klageadgang Det er anledning til å klage på Bodøs kommunes vedtak om tildeling, utmåling og avslag på tilskudd. Klagen må være skriftlig. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet frem. Klagen behandles i klientutvalget. Avgjørelsen i klientutvalget er endelig. 8. Andre bestemmelser Boligtilskuddet kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt eller gjøres rente- og avdragspliktig, dersom boligen disponeres i strid med forutsetningene. tilbakebetaling eller omgjøring til renteog avdragspliktig lån, kan bare kreves i de 20 år første årene etter at tilskuddet er utbetalt. Boligtilskuddet avskrives med 5 prosent pr. fullført år fra utbetalingsdagen. Boligtilskudd tildeles normalt bare en gang. Det kan vurderes å gjøre unntak hvis det oppstår vesentlige endringer i tilskuddsmottakerens livssituasjon som følge av funksjonshemminger og at dagens bosituasjon dermed blir vesentlig forverret. Hvis det søkes om å få overført et tildelt tilskudd til et nytt boligprosjekt, må søkers situasjon dokumenteres på ordinær måte. Det må opplyses om hvorfor det er behov for bytte av bolig, hvordan boligen skal finansieres og hva salg av nåværende bolig gir av eventuell egenkapital. Ved en eventuell overføring av tilskudd til ny bolig, opprettholdes opprinnelig bindingstid. Det utstedes ny tilskuddsavtale hvor opprinnelig tilskuddsbeløp og utbetalingsdato påføres. Oppdatert: 29.12.2009
Forslag nye retningslinjer Bodø kommunes retningslinjer for boligtilskudd til tilpasning/utbedring Vedtatt i Bodø formannskap 11 februar 1998 under F.sak 14/98 Vedtatt i Bodø bystyre 2010 1.Formål Boligtilskudd til tilpasning/utbedring av bolig skal medvirke til at hustander med svak økonomi blant funksjonshemmede, eldre og særlig sosialt vanskeligstilte, får en bolig som over til fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemming. 2. Hvem kan få tilskudd Tilskuddet kan tildeles husstander med minst et medlem som enten er: funksjonshemmet eller over 60 år eller har et særlig sosialt behov. Behovsprøving Tilskudd gis etter vurdering både av søkers spesielle behov for tilpasning/utbedring av boligen, og av husstandens samlede økonomi. Kostnadene knyttet tilarbeidene vil være avhengig av den enkeltes særlig behov, og dette vil bli sett i sammenheng med den enkeltes økonomiske evne. Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt til å kunne betjene alternativ finansiering, kan søknaden om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert. Hvis husstanden har tilstrekkelig egne oppsparte midler til å dekke kostnadene, kan søknaden om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert. 3. Hva kan det gis tilskudd til Mindre utbedringer/tilpasninger av brukt bolig Spesialtilpasning av ny bolig Garasje for funksjonshemmede 4. Tilskuddsutmåling Maksimal tilskudd er f.t kr. 40.000 til en person/husstand I særlige tilfelles kan det gis høyere tilskudd. Dette gjelder når husstanden kan dokumentere at tilpasningen/utberingen blir svært kostbar pågrunn av husstandens særlige behov. 5. Sikkerhet for tilskuddet For tilskudd opp til kr. 40.000 kreves ingen sikkerhet.
6. Søknad og saksgang Hvis søknaden er knyttet til utbedring av egen bolig, kan kommunen fullfinansiere slike prosjekter med en kombinasjon av lån og tilskudd. Bodø kommune utbetaler normalt tilskuddet når det foreligger bekreftelse for at arbeidene er ferdigført. Søknaden sendes kommunen på eget søknadsskjema, med vedlegg som bekrefter inntekts- og formuesforholdet. Videre må det vedlegges plan for utbedringen med kostnadsoverslag. Ved funksjonshemming eller når søker er særlig vankeligstilt må det foreligge legeerklæring og/eller sosialrapport. 7. Prioritering I perioder kan etterspørselen etter tilskudd være langt større enn rammen som er til disposisjon. Det kan derfor ved tildeling av tilskudd bli nødvendig å foreta en prioritering blant søkerne som i utgangspunktet ville være kvalifisert for ordningen. Søknadene vil i slike situasjoner bli vurdert opp mot hverandre, og et avslag kan begrunnes med at søknaden ikke er prioritert sammenholdt med andre søknader. 8. Klageadgang. Det er anledning til å klage på Bodø kommunes vedtak, utmåling og avslag på tilskudd. Klagen må være skriftlig. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over, og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet frem. Klagen behandles i klientutvalget. 9. Boligtilskudd til tilpasning/utbedring mer enn en gang. Boligtilskudd tildeles normalt bare en gang. Det kan vurderes å gjøre unntak hvis det oppstår vesentlig endring i tilskuddsmottakerens livssituasjon som følge av funksjonshemming og dagens bosituasjon dermed blir vesentlig forverret. Oppdatert: 29.12.2009