Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING 2 3. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 3 4. NABOVIRKSOMHETER 4 5. FAREIDENTIFIKASJON 6 6. RISIKOVURDERING 7 6.1 Brudd/lekkasje ved lossing av skip 7 6.1.1 Skyutbredelse 7 6.1.2 Konsekvens 11 6.2 Eksplosjon i A-væsketank 14 6.3 Brudd/lekkasje fra tank 14 6.4 Lekkasje fra fylleplass 15 6.5 Eksplosjon i tankbil under fylling 16 6.6 Kollisjon mellom tankbiler 16 6.7 VRU 16 6.8 Påvirkning fra eksterne hendelser mot oljeterminalen 17 6.8.1 LNG fabrikkens påvirkning av terminalen 17 6.8.2 ASCO bases påvirkning av terminalen 19 6.8.3 Utenriksterminalens påvirkning av terminalen 19 6.8.4 Hendelser i containerhavna/nærliggende områder 20 7. RISIKO FOR 3. PERSON 21 7.1 Risikokonturer som grunnlag for hensynssoner 23 7.2 Diskusjon av begrensninger rundt terminalen 24 8. KONKLUSJON 26 9. REFERANSER 27 Side
Side 1 1. INNLEDNING AS Norske Shell har via COWI bedt Lloyd s Register Consulting om å utføre en risikovurdering av risikobildet for 3. person for to alternativer til den planlagte oljeterminalen i Tananger som er skissert i den opprinnelige anlaysen, Risikoanalyse av oppgradert oljeterminal i Tananger (ref./1/). De to alternativene er som følger - Samme lokasjon som i opprinnelig analyse (ref. /1/), men all væske i den planagte tankparken vil i stedet lagres i tanker inne i fjellet øst for terminalen. - Ny lokasjon i Risavika. Dette tekniske notatet vil se på risikobildet for ny lokasjon i Risavika.
Side 2 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING Denne risikovurderingen tar utgangspunkt i samme lagringsvolumer, driftsforhold og produktgjennomgang som i ref. /1/. Forskjellen er ny lokasjon i Risavika og forandret planløsning. Det vil bli tatt utgangspunkt i de samme identifiserte scenariene som i ref. /1/. Planene for Risavika alternativet er ikke oppdatert og detaljert som for hovedalternativet på Tananger depot. Layouttegninger presentert i dette notatet er hentet fra planer slik det forelå på et tidligere tidspunkt. Dette tekniske notatet er en grov sensitivitetsanalyse som viser endringer i risikobildet og ikke en nøyaktig beskrivelse av risikobildet slik hovedrapporten gjør (Ref. /1/). For flere av scenarioene er det ikke utført egne konsekvensberegninger og resultatene fra ref. /1/ er da benyttet. Resultatene for scenarioer som for eksempel eksplosjon vil være identiske siden de ikke er geometrispesifikke. Noen av resultatene vil det imidlertid være knyttet en viss usikkerhet til som foreksempel brann og dispersjonsresultater på grunn av ulikheter i omgivende geometri og terreng. Det forventes likevel at konsekvensberegningene for lokasjonen i ref. /1/ vil være like nok til at man får et godt inntrykk av hvordan risikobildet vil være. Dette tekniske notatet er en grov analyse: alle antakelser er ikke nødvendigvis nevnt og metodene for estimering av frekvens og konsekvens bør ses på som enklere enn hva som kan kreves av en fullverdig risikoanalyse. For eventuelle antakelser som ikke er nevnt i denne analysen, antas som like de i den opprinnelige analysen.
Side 3 3. BESKRIVELSE AV TERMINALEN Produktene losses fra skip ved kaien, og transporteres videre gjennom en importledning til selve tankene hvor de lagres. Produktene skal transporteres fra terminalen ved hjelp av tankbiler. Det vil ikke foregå noen prosessering av produktene, utenom tilsetning av forbedringsadditiver. Figur 1 viser den opprinnelige planløsningen for den alternative lokasjonen for oljeterminalen som er lengst øst i Risavika Havn AS. Figur 1: Skisse av den planlagte terminalen Oljeterminalen vil bestå av følgende hoveddeler - kai - tankpark 1 og 2 - pumpestasjon - VRU (Vapour Recovery Unit) - tankbilfylleplass - additivsystem - rørgater - hjelpesystemer - infrastruktur For en mer detaljert beskrivelse av driftsfilosofi og sikkerhetssystemert i tillegg til produkter, lagringsvolum og produktgjennomgang henvises det til ref. /1/.
Side 4 4. NABOVIRKSOMHETER I naboområdet til den planlagte oljeterminalen vil det sannsynligvis være containervirksomhet, samt lager/distribusjonsvirksomhet. Figur 2 viser en tegning av terminalen, hvor fargelagte/skraverte områder viser de foreløpig planlagte og noen eksisterende virksomheter rundt oljeterminalen. Som figuren viser, vil det vest for oljeterminalen (grønt skravert område) være containervirksomhet. Vest for rørgaten er det et område for RO/RO virksomhet og lager-/distribusjonsvirksomhet (mørkeblått skravert område). Dette innebærer at det vil være av- og pålasting til/fra skip som ligger ved kai (virksomhetens egen kai) med tilhørende truck og kranvirksomhet. Øst for rørgaten (mørkeblått skravert område) vil det være et område for lager-/distribusjonsvirksomhet. Det vil være et terminalbygg på området. Øst for oljeterminalen (gult skravert området) har Shell sitt kontorbygg. Figur 2: Skisse over området rundt oljeterminalen Figur 3 viser plasseringen av den nye oljeterminalen i forhold til 3 kontorbygg som er i nærheten. Shell sitt administrasjonsbygg er bygg 1 i figuren, og dette bygget er ca. 365 meter fra oljeterminalen. Shell har 700 ansatte og det vil være befinne seg et sted mellom 300-500 ansatte til daglig i denne administrajonsbygningen. Bygg 2 og 3 er lokalisert henholdsvis ca. 385 meter og 315 meter fra oljeterminalen. Her er det ikke
Side 5 kjent hvor mange personer som jobber til daglig, men det antas til sammen å være snakk om et hundretalls antall personer. Figur 3: Skisse over plassering av den nye oljeterminalen i forhold til nærliggende kontorbygg
Side 6 5. FAREIDENTIFIKASJON For en fullstendig fareidentifikasjon henvises det til ref. /1/. Hendelser som er analysert i ref. /1/ og som vil bli vurdert for den nye lokasjonene er - brudd/lekkasje på lastearm/kobling/rørledning ved lossing - eksplosjon i A-væsketank - brudd/lekkasje fra tank - lekkasje på fylleplass - eksplosjon i tankbil under fylling - lekkasje fra VRU som spres til omgivelsene. - kollisjon mellom tankbiler - påvirkning fra eksterne hendelser mot oljeterminalen/dominoeffekt
Side 7 6. RISIKOVURDERING 6.1 Brudd/lekkasje ved lossing av skip Den totale frekvensen for å få brudd ved lossing av A-væske etterfulgt av antenning er estimert til 1,05 10-3 pr. år (ref. /1/). Det vil være to lekkasjescenarioer: - Brudd i forbindelse med lossing. Pumpene stenges raskt ned, dvs. ett minutt etter at hendelsen inntreffer. Totalt utslipp: 13 m 3, som tilsvarer ca. 10 tonn. - Brudd i forbindelse med lossing. Pumpene stenges først ned etter ca. 10 min. Totalt utslipp: 133 m 3, som tilsvarer ca. 100 tonn. Det er også antatt at 1/3 av alle lekkasjene vil gå til sjø, mens 2/3 vil skje på kai. 6.1.1 Skyutbredelse Lekkasje til sjø Det er utført spredningsberegninger i KFX for å kartlegge utstrekningen av antennbar gasskonsentrasjon som følge av avdampning fra en væskelekkasje. Det er kjørt simuleringer med vindhastigheter på henholdsvis 1, 5 og 7 m/s. Resultatene er vist i Tabell 1. Tabell 1: Scenario Resultater fra KFX ved lekkasje til sjø Lekkasjerate (kg/min) Varighet på lekkasje (min) Vind (m/s) LFL (m) Eksponerer 1 10 000 * 1 1 100 Kaiområdet, RO/RO virksomhet, Lager/distribusjonsvirksomhet Deler av bilvei 1 10 000 * 1 5 0 Lasteskip 1 10 000 * 1 7 0 Lasteskip 2 10 000 * 10 1 150 Kaiområdet RO/RO virksomhet Lager/distribusjonsvirksomhet Deler av bilvei 2 10 000 * 10 5 50 Kaiområdet RO/RO virksomhet Deler av bilvei 2 10 000 * 10 7 10 Kaiområdet *) Er basert på en losserate på 800 m 3 /t og en tetthet på 750 kg/m 3 I scenario 1 er det forutsatt en vellykket nedstengning av pumpene, og at lekkasjen derfor stopper etter ett minutt. Resultatene viser at det er kun ved vindhastighet på 1 m/s at man vil få utstrekning av antennbar gassblanding i dette scenarioet. Ved høyere vindhastigheter vil gassen i større grad fortynnes med luften til under brennbar konsentrasjon.
Side 8 Alle simuleringene i dette kapitlet er kjørt så lenge at maksimal utstrekning av gassky har blitt oppnådd. Tilhørende avstand til LFL inn over land er angitt i tabellene for de enkelte scenarier. Figur 4 viser den maksimale utstrekningen av antennbar gassky for scenario 1 med vindhastighet 1 m/s (vist etter 1.000 sek) for en pøl på 1.300 m 2. Ved dette tidspunktet har maksimal utstrekning inntrådt. Utstrekningen av den antennbare gassblanding (LFL) innover land er betydelig mindre enn 100 m. Men det er konservativt valgt å sette LFL innover land lik 100 m for scenario 1 med vindhastighet 1 m/s. Figur 4: Utstrekning av brennbar gassky (LFL) etter 1.000 sek, vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 1 min Ved utslipp som varer i 10 minutter viser resultatene at utstrekningen av antennbar gassblanding (LFL) vil strekke seg 150 m, 50 m og 10 m inn over land ved vindhastigheter på henholdsvis 1, 5 og 7 m/s. Arealet av pølen (ved ingen antenning) er rundt 13.300 m 2 (med oljelagtykkelse på 0,01 m). Figur 5 viser utstrekningen av antennbar gassky for scenario 2 (lekkasjevarighet 10 minutter) med vindhastighet 1 m/s etter 1.000 sek). Ved vindhastigheter på 5 og 7 m/s vil den initiale luftinnblandingen rett over pølen og den lokale luftturbulensen rundt fartøyet påvirke formen av gasskyen og redusere utstrekningen i forhold til ved 1 m/s.
Side 9 Figur 5: Utstrekning av brennbar gassky (LFL) etter 1000 sek, vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 10 min Dersom den antennbare gasskyen treffer en tennkilde, vil det oppstå en flashbrann og gasskyen vil brenne tilbake til utslippspunktet. Ved en slik brann vil flammen forplante seg gjennom gasskyen. Brannen fra en flashbrann er imidlertid så rask at mennesker eller utstyr enten må befinne seg inne i gasskyen eller like på utsiden ved antennelse for å kunne bli skadet av brannen. En flashbrann vil normalt etterfølges av en pølbrann ved utslippsstedet. Dersom pølen av brennbar væske antenner før det oppstår tilstrekkelig antennbar gassky, vil det dannes en pølbrann umiddelbart. Dersom gassskyen imidlertid sprer seg til et område med mye utstyr eller andre hindringer/obstruksjoner, kan det oppstå turbulens som resulterer i trykkoppbygning som ved antennelse kan gi eksplosjon. Nede ved sjøen og kaien, og ved terminalen for øvrig er det relativt åpent område, og det antas at sannsynligheten for signifikant trykkoppbygning, og påfølgende eksplosjon er neglisjerbar. Lekkasje på kai Det er forutsatt at 2/3 av lastearmen går over kai, og ved en eventuell lekkasje kan væsken havne på kaien. Det antas at kaien har spillkanter på ca. 15-20 cm og et areal på ca. 900 m 2. Det vil være en synk som produktet renner til, og et eventuelt utslipp vil kunne pumpes videre til oljeutskiller. Det forutsettes at dreneringssystemet har kapasitet til å håndtere de lekkasjeratene som potensielt kan oppstå, slik at væsken ikke renner over spillkantene og til sjø. På samme måte som for lekkasje på sjø, er det kjørt simuleringer med varighet på 1 og 10 minutter, og vindhastigheter på henholdsvis 1, 5
Side 10 og 7 m/s. Resultatene er vist i Tabell 2. Som tabellen viser, er det kun ved vindhastighet 1 m/s at det vil oppstå antennbar gassky. Tabell 2: Scenario Resultater fra KFX ved lekkasje til kai Lekkasjerate Varighet på Vind LFL (m) Eksponerer (kg/min) lekkasje (min) (m/s) 1 10.000 1 1 110 Kaiområdet RO/RO virksomhet Lager/distribusjonsvirksomhet Deler av bilvei 1 10.000 1 5 0 Lasteskip/kaiområdet 1 10.000 1 7 0 Lasteskip/kaiområdet 2 10 1 110 Kaiområdet 10.000 RO/RO virksomhet Lager/distribusjonsvirksomhet Deler av bilvei 2 10.000 10 5 0 Lasteskip/kaiområdet 2 10.000 10 7 0 Lasteskip/kaiområdet Utstrekningen av antennbar gassky er visuelt fremstilt i Figur 6. Figuren viser utstrekningen av gasskyen i scenario 1 ved vindhastighet 1 m/s og etter 400 sekunder. Simuleringene viser at etter 400 sekunder er gasskyen i stabil fase. Som Tabell 2 viser, er ustrekningen, ved vindhastighet 1 m/s, den samme for de to scenarioene Dette skyldes at i begge scenarioene vil hele arealet av oppsamlingskummen fylles med væske. Figur 6: Gasspredning ved lekkasje på kai, scenario 1, vind 1 m/s
Side 11 6.1.2 Konsekvens Brann på sjø Konsekvensen av et brudd/lekkasje på lastearmen/kobling, og påfølgende brann er avhengig av hvor fort lekkasjen detekteres og stoppes. En antent lekkasje like ved skipet vil føre til at store deler av væskedammen vil ta fyr, og både skipet og kaien vil utsettes for store varmelaster. Et skip vil være i stand til å kunne motstå en brann av relativ liten varighet, og skader på skipet er ikke vurdert videre. Det er utført brannberegninger i KFX for pølbrann ved vindhastighet 1 m/s, og avstanden til varmeståling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2 er vist i Tabell 3. Ved en varmelast på 5 kw/m 2 kan mennesker med normal bekledning eksponeres i flere minutter og ha tilstrekkelig tid til å kunne rømme trygt. 15 kw/m 2 er brukt som grense for når mennesker kan dø ved kortvarig eksponering. Utstrekningen til angitte varmelaster ved vindhastigheter på 5 og 7m/s vil ikke avvike mye fra utstrekningen ved 1 m/s. Derfor brukes resultatet for 1 m/s til å anslå avstanden til 5, 15 og 30 kw/m 2 også for 5 og 7 m/s. Som Tabell 3 viser, er utstrekningen av en varmelast på 5 kw/m 2 70 og 75 meter for henholdsvis scenario 1 og scenario 2. En slik brann er derfor ikke vurdert til å kunne eksponere selve oljeterminalen. Tabell 3: Avstander til varmelaster ved brann på sjø Varighet Vindhastighet Fareavstand * utslipp (m/s) (min) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m 2 1 1 70 30 10 10 1 75 30 10 * Avstander beregnet fra ytterkanten av pøl Figur 7 og Figur 8 viser varmestrålingen fra en potensiell brann på sjø som følge av lekkasjer med varighet på henholdsvis 1 og 10 minutter. Vindhastighet er 1 m/s. Fargeskalaen til høyre i figuren viser varmestrålingen i kw/m 2, f.eks. viser overgangen mellom hvit og gult en varmestråling på 200 kw/m 2. Skille mellom de to mørkerøde fargene viser en varmestråling på ca. 5 kw/m 2. Som figurene viser, vil varmestrålingen ha en større utstrekning for lekkasjer med varighet 10 minutter. Som Tabell 3 viser, vil ytterkanten av oljeterminalen oppleve en varmestråling på 0,5 kw/m 2.
Side 12 Figur 7: Varmelaster fra brann på sjø ved vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 1 minutt. Skalaen viser W/m 2 Figur 8: Varmelaster fra brann på sjø ved vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 10 minutter. Skalaen viser W/m 2
Side 13 Brann på kai En eventuell lekkasje som havner på kaien, kan antenne og danne en brann på kai. Kaien har spillkanter, og utstrekningen av en lekkasje vil dermed være begrenset. Det er forutsatt at arealet innenfor spillkantene er ca. 900 m 2. Som for brann på sjø vil det kunne dannes en flashbrann dersom den brennbare gasskyen antennes. Flashbrannen vil etterfølges av en pølbrann på kaien. Det er gjort simuleringer av varmelaster fra en slik brann ved vindhastighet 1 m/s, og Tabell 4 viser utstrekningen av varmelaster på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2. Det er forutsatt at utstrekningen av varmelaster ved vindhastighet 1 m/s er representativ for utstrekningen av varmelaster ved vindhastighet 5 og 7 m/s. Dette stemmer godt overens med resultatene i Tabell 5 og Tabell 7. Resultatene viser at utstrekningen av en varmelast på 5 kw/m 2 er lik for scenario 1 og scenario 2 (30 meter). Forskjellen mellom disse scenarioene er at det tar litt lenger tid før en brann som følge av en 10 minutters lekkasje kommer ordentlig i gang, samt at forbrenningstiden er lenger (grunnet større mengde sluppet ut). Tabell 4: Avstander til varmelaster ved brann på kai Varighet Vindhastighet Fareavstand * utslipp (m/s) (min) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m 2 1 1 30 12 10 10 1 30 12 10 * Avstander beregnet fra ytterkanten av pøl Figur 9 viser varmestråling ved brann på kai for scenario 1 etter 100 sekunder, og ved vindhastighet 1 m/s.
Side 14 Figur 9: Varmestråling ved brann, scenario 1, etter 100 sekunder, vindhastighet 1 m/s. Skalaen viser W/m 2 6.2 Eksplosjon i A-væsketank Frekvensen for en eksplosjon inne i en av A-væsketankene er estimert til 1,0 10-6 pr. år (ref. /1/ kap. 6.3.2). Trykklaster fra en eksplosjon er beregnet ved hjelp av Multienergimetoden (ref. /1/ kap. 6.3.3) og beregningene gir at 32 m fra tanken er det et sidetrykk på 0,5 barg, mens 0,02 barg går ut til ca. 400 m. 6.3 Brudd/lekkasje fra tank Frekvensen for en stor lekkasje eller tankbrudd fra A-væsketank og B-væsketank som antenner er estimert til henholdsvis 3,83 10-6 og 2,14 10-6 pr. år (ref. /1/, kap. 6.4.2). Simuleringene gjort for A-væsketankparken i ref. /1/ viser at det ved en stor lekkasje ikke vil bli noen spredning av gass utenfor ringmuren ved avdamping fra pølen. Det antas at dette også vil være tilfelle for tankparken på den nye lokasjonen. I ref. /1/ er det simulert pølbrann i oppsamlingskummen til A-væskeparken med et areal på ca. 1400 m 3. Fra simuleringene er avstanden til varmestråling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2 hentet ut. Det antas at fareavstandene er de samme for brann i B- væsketankparken. Disse fareavstandene antas å være de samme for en pølbrann i tankparken for den nye lokasjonen. Ved en varmelast på 5 kw/m 2 kan mennesker med
Side 15 normal bekledning eksponeres i flere minutter, og ha tilstrekkelig tid til å kunne rømme trygt. 15 kw/m 2 er grensen for hvor mennesker kan dø ved kortvarig eksponering. Tabell 5 oppsummerer avstandene. Tabell 5: Fareavstander ved brann i oppsamlingskummen Areal Vindhastighet Fareavstand * (m 2 ) (m/s) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m 2 1400 1 70 30 10 1400 5 50 25 15 1400 7 40 15 10 * Avstander beregnet fra ytterkanten av pøl 6.4 Lekkasje fra fylleplass Frekvensen for stor lekkasje fra fylleplass som antenner er estimert til 5,43 10-7 pr. år (ref. /1/, kap. 6.5.2). Totalt utsluppet mengde antas å være ca. 3 m 3, men det antas tilstrekkelig oppsamling slik at pølen vil være begrenset til innenfor selve bilfylleplassen. I ref. /1/ er det simulert gasspredning og pølbrann fra en pøl på fylleplass. Fra simuleringene er avstanden til LFL og varmestråling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2 hentet ut. Det antas at disse fareavstandene vil være de samme for et utslipp ved fylleplassen for den nye lokasjonen. For spredning av gass er simuleringsresultatene er vist i Tabell 6. Utbredelsen av antennbar gasskonsentrasjon vil ved en vindhastighet på 1 m/s være ca. 40 m. For vindhastigheter på 5 og 7 m/s vil gassen fortynnes til under brennbar konsentrasjon utenfor selve lastebayene, men selve tankbilen er vurdert til å være en potensiell tennkilde. Tabell 6: Resultater fra KFX ved lekkasje på fylleplass Lekkasjerate Varighet på Vind LFL (m) Eksponerer (kg/min) lekkasje (min) (m/s) 1.875 1,2 1 40 Bilfylleplass, bilfylleplassområdet 1.875 1,2 5 0 Bilfylleplass 1.875 1,2 7 0 Bilfylleplass Tabell 7 oppsummerer simuleringsresultatene for pølbrann med avstanden til varmelaster på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2.
Side 16 Tabell 7: Fareavstander ved brann på fylleplass Areal Vindhastighet Fareavstand (m 2 ) (m/s) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m 2 100 1 50 25 15 100 5 30 20 15 100 7 30 20 15 6.5 Eksplosjon i tankbil under fylling Frekvensen for eksplosjon i tankbil er estimert til 1,02 10-4 pr. år (ref. /1/, kap. 6.6.2). Under fylling er det antatt at volumet med gass over væskenivået er 1 m 3, og en potensiell eksplosjon antas også å være mest sannsynlig ved denne mengden gass. Med et gassvolum på 1 m 3 viser beregninger med multienergimetoden (ref. /1/) at avstanden til 0,02 barg (glass knuser) er 37 m, mens avstanden til 0,15 barg (betydelige skader på bygninger) er 7 m. 6.6 Kollisjon mellom tankbiler Frekvensen for kollisjon mellom tankbiler som fører til antent lekkasje er estimert til 1,26 10-4 pr. år (ref. /1/, kap. 6.7.3). En medium lekkasje er satt til 8 m 3 som renner ut i løpet av 15 min, og vil kunne gi enkelte alvorlige hendelser. En stor lekkasje er satt til at 20 m 3 som renner ut med engang. Dette simulerer kollaps i tanken og et rom lekker dermed ut. De ulike hendelsene er i ref. /1/ simulert i KFX med ulike vindhastigheter. Resultatene er å finne i Tabell 8. Det antas at resultatene vil være tilsvarende for den nye plasseringen av terminalen. Tabell 8: Fareavstander fra pøl ved utslipp ved kollisjon D Lekkasje Vind Avstand Avstand brannbelastning (m) (m/s) LFL (m) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m 2 1 8 m 3 på 15 min 1 60 30 10 5 2 8 m 3 på 15 min 5 0 25 15 10 3 8 m 3 på 15 min 7 0 25 15 15 4 20 m 3 umiddelbart 1 160 40 10 5 5 20 m 3 umiddelbart 5 45 60 20 10 6 20 m 3 umiddelbart 7 0 50 20 10 6.7 VRU En lekkasje i røret fra bilfylleplass til VRU-anlegget vil føre til at en tennbar gass spres til omgivelsene. Fra ref. /2/kan en finne en frekvens for antent lekkasje fra røret fra
Side 17 bilfylleplass til VRU-anlegget på 1,31 10-5 pr. år, samt en bruddfrekvens på absorpsjonstanker etterfulgt av antenning på 3,74 10-5 pr. år. Det er gjort beregninger med 3 forskjellige vindstyrker, henholdsvis 1, 5 og 7 m/s. Fareavstandene til LFL og 5, 15 og 30 kw/m 2 er vist i Tabell 9. Avstand til Avstand til Tabell 9: Resultater fra spredningsberegninger, utslipp av bensindamp Lekkasjevarighet Vindforhold Avstand til Avstand til LFL * 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m 2 Kontinuerlig utslipp 1 m/s 8 m 16 12 - Kontinuerlig utslipp 5 m/s 7 m 18 15 - Kontinuerlig utslipp 7 m/s 6 m 19 17 15 6.8 Påvirkning fra eksterne hendelser mot oljeterminalen 6.8.1 LNG fabrikkens påvirkning av terminalen Ytterst på det nye industriområdet i Risavika har Skangass et produksjonsanlegg for LNG. Gass leveres fra Kårstø via en rørledning, og på anlegget i Risavika renses gassen og kjøles ned til flytende form (LNG). På området er det en lagertank for LNG med en kapasitet på 30.000 m 3. Fra den lastes LNG i skip og biler for transport. Figur 10 viser plasseringen av LNG terminalen. Figur 10: Plassering av LNG-anlegget markert med gult og den planlagte oljeterminalen i oransje, ref. /3/
Side 18 Det er tidligere gjort vurderinger av potensielle ulykkeshendelser ved LNG-anlegget, og det er utarbeidet risikokurveplott som viser dødsrisikoen for personer som befinner seg på et gitt sted i nærheten av anlegget, 24 timer i døgnet, ref. /3/. Figur 11 viser iso-risk kurvene for LNG-anlegget, og figuren viser forventet hendelsesfrekvens for at en storulykke som følge av LNG-anlegget skal kunne påvirke området. Figur 11: Isorisk kurver for LNG fabrikken i Risavika Som figuren viser vil den planlagte oljeterminalen ligge utenfor 10-8 kurven. En person som befinner seg ved 10-8 -kurven hele tiden i over hundre millioner år, vil vedkommende statistisk sett omkomme som følge av en ulykke ved LNG-anlegget. Siden sannsynligheten for at personer skal bli drept er så lav, antas risikoen for at hendelser ved LNG-anlegget skal eksponere oljeterminalen å være svært lav. En stor LNG-lekkasje ved LNG-anlegget som genererer en stor gassky og som antenner, er beskrevet som de verste hendelsene som kan skje ved LNG-anlegget. En slik hendelse er i utgangspunktet usannsynlig basert på resultatbeskrivelsen over. Men hvis en slik gassky skulle bre seg helt bort til oljeterminalen og antenne, vil det bli en hurtig forbrenning av denne gasskyen med en påfølgende brann ved lekkasjepunktet ved LNG-anlegget. Effekten ved oljeterminalen mht. mulig eskalering vil sannsynligvis være noen mindre branner der gassbrannen har antent brennbare stoffer. Lagringen av brannfarlige oljeprodukter i tankene ved oljeterminalen vil imidlertid være beskyttet og kan i tillegg bli kjølt av overrislingsanleggene ved oljeterminalen. Derfor er en påfølgende alvorlig hendelse ved oljeterminalen lite sannsynlig. BLEVE er en annen hendelse med svært stort skadepotensial. Hendelsen er nevnt i risikoanalysene for LNG fabrikken i Risavika men ikke fremhevet som et verste scenario med tanke på
Side 19 totalrisikobildet. Skadeomfanget av en BLEVE kan imidlertid strekke seg flere hundre meter ut og potensielt nå ut til et depot hos Shell i Risavika. Selv om sannsynligheten for dominoeffekter med LNG anlegget er svært lav kan konsekvensene av en antent gassky og BLEVE ved anlegget være store. 6.8.2 ASCO bases påvirkning av terminalen Ved ASCO base er det noen lagringstanker som kan eksplodere, selv om en slik hendelse er svært usannsynlig. For å undersøke om en eksplosjon vil kunne skade tankene på terminalen har multienergimetoden blitt brukt. Tankene ligger ca. 450 m unna oljeterminalen. Konsekvensene ved en eksplosjon i en av tankene er gjort med svært konservative antagelser med multienergimetoden for å utelukke eventuelle dominoeffekter. Følgende konservative antakelser er brukt i multienergimetoden: - Gass: Cyclohexane (3,85 MJ/m 3 ) - Initiell kildestyrke: 10 barg (kurve 10) - Volum: 10000 m 3 - Yield faktor: 30 % Dette gir at det er et sidetrykk på 0,03 barg 400 meter fra MGO-tanken. Under normale omstendigheter skal drivstofftanker kunne tåle et sidetrykk på opptil 0,2 barg før de kan ta skade av en trykkbølge. Det er med andre ord helt usannsynlig at det vil kunne oppstå en dominoeffekt fra ASCO bases lagringstanker. 6.8.3 Utenriksterminalens påvirkning av terminalen I en avstand på om lag 400-500 meter fra oljeterminalen er utenriksterminalen for persontrafikk lokalisert. Denne terminalen ble åpnet i 2008, og terminalen tar i mot reisende fra hele rogalandsregionen. Lokaliseringen av utenriksterminalen, samt plasseringen av den nye oljeterminalen er vist i Figur 12. Ved utenriksterminalen legger ferjer til, og biler og passasjerer går om bord/stiger av. Denne typen aktivitet skal normalt ikke være noen trussel mot oljeterminalen. Dette sammen med avstanden mellom utenriksterminalen og den nye oljeterminalen er lagt til grunn når mulige hendelser som kan oppstå ved utenriksterminalen og som kan påvirke omgivelsene, er vurdert. Hendelser ved utenriksterminalen som kan påvirke oljeterminalen, er derfor vurdert som så lite sannsynlig at det er neglisjert.
Side 20 Figur 12: Pilen viser utenriksterminalen, og den planlagte oljeterminalen er vist i oransje 6.8.4 Hendelser i containerhavna/nærliggende områder I forbindelse med containervirksomheten og evt. annen distribusjonsvirksomhet i nærheten av oljeterminalen vil det kunne bli håndtert noen brannfarlige og eksplosive stoffer. Tankanlegget vil bli designet for å tåle eksterne branner slik at det eventuelt er eksplosjoner som kan påvirke tankanlegget. Eksplosive stoffer kan i ytterste konsekvens generere hendelser som kan påvirke terminalen. Det foreligger ikke konkret informasjon verken om hvilke stoffer og mengder og om slike stoffer faktisk håndteres på containerhavna. Frekvens for eksplosjoner er ikke beregnet i denne analysen men det er forutsatt at eventuell lagring av eksplosive stoffer følger sikkerhetsavstandene gitt i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff og den tilhørende veiledningen slik at eksplosjonsrisikoen er godt innenfor akseptabelt nivå. Eksponering fra hendelser på det planlagte oljedepotet mot naboområder er omhandlet i risikovurderingene av de ulike hendelsene i kapittel 6. To virksomheter i omgivelsen er identifisert som potensiell dominoeffekt: LNG fabrikken og containerhavna. Risikoen for hendelser som kan føre til dominoeffekter mot et depot i Risavika er vurdert til å være lav, men konsekvensene kan være meget alvorlige. Aktuelle scenarioer er BLEVE og antent gassky fra LNG anlegget som eksponerer et eventuelt depot i Risavika og eksplosjoner ved containerhavna som kan skade tanker i Risavika depot.
Side 21 7. RISIKO FOR 3. PERSON Basert på risikoberegningene som er gjort for de ulike anleggsdelene kan det konstrueres et risikokurveplott (ISO-risk kurver). Risikokurver viser sannsynligheten for at et dødsfall skulle inntreffe om en person befinner seg konstant på kurven. For eksempel, 1 10-5 kurven gir informasjon om at en person som befinner seg konstant langs denne linjen statistisk sett vil omkomme som følge av en ulykke ved oljeterminalen hvert hundre tusen (1/10-5 ) år. ISO-risk kurver er basert på summen av de dimensjonerende hendelser for hver hendelsesfrekvens. Den dimensjonerende hendelsen er den hendelsen med den lengste avstanden fra sentrum av hendelsen for hver tierpotens sannsynlighet hvor det eksisterer en dødsrisiko for 3. person. Hvis den dimensjonerende hendelsen er lekkasje, tennbar gassky eller brann, vil ISO-risk kurven kunne påvirkes av vind. Da vil som oftest kurvene ikke være sirkulære, men påvirket av de statistisk sett mest vanlige vindforholdene. Hvis den dimensjonerende hendelsen er en eksplosjon vil ISO-risk kurven være sirkulær. I Figur 13 er risikokurvene som følge av aktiviteter på oljeterminalen i Risavika vist. Figur 13: ISO-risk kurver for oljeterminalen i Risavika Tabell 10 viser hvilke hendelser som utgjør de forskjellige ISO-riskkurvene mens Tabell 11 viser en oversikt over de ulike hendelsene som bidrar til risikoen.
Side 22 Tabell 10: Oversikt over ISO-riskkurver ISO-risk kurve Dimensjonerende hendelser 1 10-4 Lekkasje ved lossing 1 10-5 Lekkasje ved lossing Lekkasje tankbilkollisjon Lekkasje fra VRU- anlegg Eksplosjon i tankbil 1 10-6 Lekkasje ved lossing Lekkasje ved tankbilkollisjon Lekkasje i tankpark 1 10-7 Eksplosjon i A-væsketank Tabell 11: Oversikt over hendelser som resulterer i antent lekkasje eller eksplosjon Hendelse Varighet/antenning/vind Område Hendelses -frekvens Lekkasje på sjø Lekkasje på kai Lekkasje A- væsketank Eksplosjon A- væsketank Lekkasje B- væsketank Avstand (m) Varighet 1 min, tidlig antenning Kai 1.72 10-4 50 Varighet 1 min, sen antenning, vind Kai 1 m/s 1.91 10-6 120 Varighet 10 min, tidlig antenning Kai 5.98 10-5 100 Varighet 10 min, sen antenning, Kai vind 1 m/s 2.10 10-6 220 Varighet 10 min, sen antenning, Kai vind 5 m/s 6.74 10-6 120 Varighet 10 min, sen antenning, Kai vind 7 m/s 1.40 10-6 80 Antenning fra skip, flashbrann Kai 1.13 10-4 50 Tidlig antenning Kai 4.60 10-4 35 Sen antenning, vind 1 m/s Kai 2.32 10-4 130 Vind 1 m/s Tankpark A-væske 1.04 10-6 50 Vind 5 m/s Tankpark A-væske 1.97 10-6 45 Vind 7 m/s Tankpark A-væske 8.19 10-7 35 Tankpark A-væske 1.00 10-6 (1 ) 400 Vind 1 m/s Tankpark A-væske 3.21 10-7 50 Vind 5 m/s Tankpark A-væske 1.28 10-6 45 Vind 7 m/s Tankpark A-væske 5,35 10-7 35 1 Denne hendelsen har en antatt dødssansynlighet på 0,1 slik at dødsfrekvensen og bidraget i isoriskberegningene blir 1 10-7
Side 23 Hendelse Varighet/antenning/vind Område Hendelses -frekvens Lekkasje bilfylleplass Eksplosjon tankbil Flashbrann, vind 1 m/s Pølbrann, vind 5 og 7 m/s Avstand (m) Bilfylleplass 5.15 10-8 45 Bilfylleplass 4.91 10-7 25 Bilfylleplass 1.02 10-4 (2 ) 40 Lekkasje VRU VRU 1.31 10-4 20 Kollisjon Stort utslipp, pølbrann Ved bilfylleplass 3.00 10-5 40 tankbiler Stort utslipp, flashbrann, 1 m/s Ved bilfylleplass 9.46 10-7 185 Stort utslipp, flashbrann, vind 5 m/s Ved bilfylleplass 2.70 10-6 70 Stort utslipp, flashbrann, vind 7 m/s Ved bilfylleplass 4.50 10-7 45 Lite utslipp, pølbrann Ved bilfylleplass 9.00 10-5 15 Lite utslipp, flashbrann, vind 1 m/s Ved bilfylleplass 2.02 10-6 55 Lite utslipp, flashbrann, vind 5 og 7 m/s Ved bilfylleplass 2.30 10-6 20 Hendelsene som innvirker på ISO-risk kurvene er listet opp i Tabell 11. Hendelsesfrekvens er ikke det samme som frekvens for dødsrisiko. Det er bare en viss sannsynlighet for dødsfall knyttet til hver hendelse, i tillegg er fareavstanden for branner med sen antenning svært avhengig av vindretning. For mer om hvilke antakelser som ligger til grunn for frekvens for dødsrisiko, se ref./1/. Dette viser at risikoen for 3. person som følge av aktivitetene i den planlagte oljeterminalen er akseptabel. Ingen 3. person vil oppholde seg over lengre tid innenfor disse kurvene. På land skal ingen 3. person ha tilgang til områdene innenfor disse kurvene, og eventuelle 3. personer som oppholder seg på sjøen innenfor disse kurvene, vil kun være der for veldig korte perioder. Nærmeste boligbebyggelse ligger mange hundre meter unna terminalen og ut fra iso-riskkurvene er dette tilstrekkelig til at 3. person ikke blir berørt av 10-5 hendelser ved terminalen. 7.1 Risikokonturer som grunnlag for hensynssoner Resultatene av risikoevalueringen med generering av risikokonturer har konsekvenser for hva arealene innenfor de ulike områdene kan benyttes til. Med utgangspunkt i de akseptkriterier for samfunnsrisiko som er beskrevet i kapittel 3 i opprinnelig analyse, er begrensinger i antall personer vurdert. Det henvises til Figur 13 som viser områdeinndelingen for følgende hensynssoner: 2 Denne hendelsen har en antatt dødssansynlighet på 0,1 slik at dødsfrekvensen og bidraget i isoriskberegningene blir 1,02 10-5
Side 24 Indre sone - begrenset av kurven med frekvens 1 10-5 pr. år (gul linje): I dette området bør 3. person generelt sett ikke være bosatt. Det vil bl.a. innebære at det ikke kan etableres bolighus eller være offentlige veier med sterk trafikk innenfor dette området. Den planlagte havneveien anses i dette tilfellet ikke å være en offentlig vei med fri tilgang, da den primært brukes for intern trafikk på havna. Midtre sone - begrenset av kurven med frekvens 1 10-6 pr. år (lilla linje): I dette området kan 3. person i begrenset grad bosette seg. Spredt bebyggelse kan i noen grad etableres, men antallet bosatte bør begrenses til ca. 100. Ytre sone - begrenset av kurven med frekvens 1 10-7 pr. år (rød linje): I dette området er det ansett som trygt å bosette seg. Det er også ansett som trygt for folk å oppholde seg der til vanlig. Særlig sårbare objekter (sykehus, skole, barnehage, høyhus og forsamlingslokaler) bør ikke etableres innenfor denne hensynssonen. Resultatene av analysen gir ikke grunnlag for å pålegge begrensninger i disponeringen av arealene utenfor disse områdene. 7.2 Diskusjon av begrensninger rundt terminalen Resultatene som er presentert i denne rapporten, indikerer hvilken påvirkning/utstrekning eventuelle hendelser ved terminalen kan ha på omgivelsene. ISO-risk kurvene i Figur 13 er den beste illustrasjonen av dette. Uavhengig av begreper er det to forhold som kan medføre begrensninger rundt terminalen. Det er at: - Aktiviteter og hendelser ved terminalen kan påvirke området omkring slik at det kan bli restriksjoner i hva som kan etableres og foregå der. - Aktiviteter i nærområdet kan påvirke terminalen slik at sannsynligheten for ulykkeshendelser ved terminalen øker. Det er som beskrevet i kapittel 6.8 ikke identifiserte aktiviteter i nærområdet rundt som påvirker risikobildet på terminalområdet, og derfor hendelser ved terminalen/depotet som kan gi eventuelle restriksjoner på hva som kan etableres og foregå i områdene rundt depotet. Begrensninger i områder rundt anlegget reguleres av DSB sine kriterier. Utbredelsen av den grønne kurven i Figur 13 kan gi begrensninger i aktiviteter, dette gjelder først og fremst områder hvor 3. person ikke skal ha tilgang, i alle fall ikke på land. Dvs. at det skal være restriksjoner for tilkomst til dette området og det skal ikke under noen omstendighet bygges beboelseshus eller forsamlingslokaler innenfor dette området. Utbredelsen av midtre sone (1 10-5 ) strekker seg til enkelte av nabovirksomhetene rundt kaia og områder rundt terminalen der personer potensielt kan oppholde seg tilfeldig, samt deler av bilveien som omslutter terminalområdet. Dette er innenfor DSBs kriterier til hensynssoner (Ref. /4/), og vil ikke medføre noen begrensninger rundt terminalen. Utbredelsen av ytre sone (1 10-7 ) strekker seg til flere kontorbygg i området. Shells administrasjonsbygg ligger innenfor denne sonen og de to andre kontorbyggene vist Figur 3 ligger akkurat ved/på ytterkanten til denne sonen. Det er ingen begbyggelse innenfor dette området. Som nevnt i 7.4 er det i følge DSB kun særskilt sårbare objekter som ikke kan ligge i ytre sone, og det er det ingen av per i dag. Men det
Side 25 innebærer at særskilt sårbare objekter ikke kan bygges i denne sonen under terminalens levetid. I tillegg kan det bli restriksjoner mht. oppføring av bygninger beregnet på næringsvirksomhet. De arealmessige begrensningene fastsettes etter bestemmelsene i planog bygningsloven. Kommunen forvalter plan- og bygningsloven, og virksomheten må derfor ta kontakt med kommunen for å få etablert de arealmessige begrensingene. Virksomheten skal ha kontroll over alle aktiviteter i områder hvor det er opprettet arealmessige begrensinger. Ved endringer som har betydning for 3. persons sikkerhet, må utstrekningen av de arealmessige begrensninger vurderes på nytt. Det er ikke identifisert eksterne hendelser som bidrar til risikobildet for den alternative lokasjonen av Shells depot, men det er identifisert potensielle worst case hendelser fra LNG fabrikken og containerhavna som kan eksponere anlegget.
Side 26 8. KONKLUSJON Gjennom analysen er det vist at risikoen for 3. person forbundet med de planlagte aktivitetene på oljeterminalen er akseptabel. Risikokurveplottene, som viser dødsrisikoen for personer som befinner seg på et gitt sted i nærheten av terminalen, 24 timer i døgnet, året rundt, viser at risikoen for 3. person er akseptabel. Ingen 3. person vil under noen omstendighet oppholde seg over lengre tid innenfor 10-5 -kurven. På land skal ingen 3. person ha tilgang til områdene innenfor denne kurven, og eventuelle 3. personer som oppholder seg på sjøen innenfor denne kurven, vil kun være der for veldig korte perioder. 10-7 -kurven strekker seg ut over nabovirksomhetene og tre kontorbygg, som er innenfor DSBs kriterier for risiko. Særskilt sårbare objekter (sykehus, skoler, barnehage, høyhus og forsamlingslokaler) skal ikke bygges innenfor 10-7 -kurven. Samfunnsrisikoen som følge av aktivitet ved terminalen er innenfor akseptkriteriene, for 1., 2. og 3. person. I motsetning til for Tanangerlokasjonen (opprinnelig analyse) vil det for den alternativ lokasjonen i Risavika ikke være bosatt 3. person innenfor 10-7 -kurven. Totalt antall personer som til daglig befinner seg innenfor 10-7 -kurven vil imidlertid være i samme størrelsesorden, først og fremst på grunn av de tre relativt store kontorbygningene som befinner seg helt eller delvis innenfor 10-7 -kurven.
Side 27 9. REFERANSER /1/ Scandpower: " Risikoanalyse av oppgradert oljeterminal i Tananger ", rapport nr. 102039/R1, 10. oktober 2013. /2/ Scandpower AS: "Risikoanalyse av Sjursøya Oljehavn", rapport nr. 70.560.011/ R1. /3/ Skangass AS: "Sikkerhetsrapport, LNG Base Load Plant", 29.12.2008. /4/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer, 2012.
Learn more about our global network go to www.scandpower.com www.riskspectrum.com www.lr.org