Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Like dokumenter
Karbonlagring - i skog eller i skogindustriprodukter? Carbon sequestration - in forest or forestry products?

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

UTFORDRINGER OG VISJONER FOR ØKT BRUK AV BJØRK. Katrin Zimmer, NIBIO

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Økt utnyttelse av skogens biomasse - Enhanced forest biomass utilization

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Skogens rolle i det. grønne skifte

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

Kunnskapsgrunnlag skog og klima, samt karbon i jordbruksjord i Trøndelag

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Skog som biomasseressurs

Arboretet 32 av artene:

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

Løvtrær Sort Norsk navn Størrelse Pris

Appendiks til vedtak V2016-3

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Tilvekst og skogavvirkning

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å ,90

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

ALM. (Opptil 40 meter)

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Energibærere brenselved og flis

SITKAGRAN PICEA SITCHENSIS Bæremoseskov FP256 BP 2/ ,60

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling J. Solberg, I A, m fl.

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Klima og skog de store linjene

Norsk skogpolitikk 21

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Effekter av gjødsling i skog

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ RESSURSREGNSKAP FOR SKOG. Erik Nasset. INNHOLD side 1. Innledning Volum pr.

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Strategi for skogplanteforedling

Verdivurdering skogeiendom

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

Skogbruk og klimapolitikk

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal:

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi?

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

KLIMAOPTIMALT SKOGBRUK

Prisliste Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le.

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Elgens beitegrunnlag i Norge:

DEN TOTALE BIOMASSEN AV TRÆR I NORGE

Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9

Bjørk som alternativ til gran

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

GJENGROING KAN GOD SKJØTSEL OG RIKTIG BRUK GI FORNUFTIG RESSURSUTNYTTING? Av Simen Gjølsjø og Leif Kjøstelsen, Skog og landskap

Litt om skogindustrien

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Norges Naturvernforbund (NNV) takker for anledningen til å sende inn merknader til denne utredningen etter fristen.

Transkript:

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen Landskogtakseringen (2010-2014) 1 000 kubikkmeter Estimat av karbon i stående volum CO 2 -utslipp for aktivitet i skogbruksnæring 2014 Estimat av karbon i tilvekst Estimat av karbon i hogstavfall I alt 929.393 Gran (P. abies L.) 407.099 Furu (P. sylvestris L.) 286.489 Estimat av karbon i jordsmonn Estimat av karbon i Estimat av karbon i stubber og røtter Estimat av karbon i avvirket skog uten bark Estimat av karbon i avvirket skog med bark Tall for levetid på foredlet materiale Lauv 235.804 Årlig tilvekst I alt 25.912 Gran (P. abies L.) 13.821 Furu(P. sylvestris L.) 6.115 Lauv 5.975 Estimat av karbon i bark Estimat av karbon i død ved Estimat av karbon i død ved

Tabell 3 kg/m 3 Furu (P. sylvestris L.) 440 Tveitdal, 2005 Gran (P. abies L.) 405 Gråor (A. incana L.) 360 Svartor (A. glutinosa L.) 440 Dunbjørk (B. pubescens) 510 Hengebjørk (B. pendula) 510 Osp (P. tremula) 405 Gjennomsnitt lauvtrær 445 Tabell 4 Ved Indre bark Ytre bark Bark Treslag og karboninnhold Kvister Kvister Kvister Kvister Nåler / blader Stamme Stamme Stamme > 5mm < 5mm > 5mm > 5mm > 5mm Furu (P. sylvestris L.) 52,34 53,53 50,83 40,83 52,33 55,75 56,35 54,99 52,2 Gran (P. abies L.) 52,43 53,36 50,37 49,7 50,2 55,56 56,1 54,02 51,3 Gråor (A. incana L.) 49,09 48,21 49,17 49,67 48,34 64,09 60,58 51,53 49,75 Svartor (A. glutinosa L.) 46,64 47,9 48,45 50,29 50,09 58,52 62,06 53,97 50,95 Dunbjørk (B. pubescens) 50,97 50,97 48,39 52,2 52,49 72,64 68,37 57,82 49,12 Hengebjørk (B. pendula) 47,43 48,67 48,05 48 48,6 66,71 64,34 50,24 48,68 Osp (P. tremula) 46,21 46,84 50,23 48,95 47,81 52,71 52,94 48,05 48,23 Nurmi, 1993

Tabell for Estimater for karbon i stående skog. Tabell 5 i stående volum uten bark Nurmi, 1993/SSB,2015/tveitdal,2005 Treslag Stående kubikkmasse per m 3 per m 3 i % (Kg/m 3 ) totalt i Mt (Megatonn) Furu (P. sylvestris L.) 286.489.000 440 52,34 230,29 65,97 Gran (P. abies L.) 407.099.000 405 52,43 212,34 86,44 Lauvtrær 235.804.000 445 48,07* 213,91 50,44 Sum 202,85 Tabell 6 Treslag Stående kubikkmasse uten bark Karbon i bark for stående volum Bark % Kubikkmasse for bark (m 3 ) Masse- tetthet per (m 3 ) bark per m 3 i % i kg/m 3. for bark i stående masse i Mt Furu (P. sylvestris L.) 286.489.000 16,1 46124729 438 48,29 211,51 9,75 Gran (Picea abies L.) 407.099.000 12,6 51294474 406,42 52,63 213,89 10,9 Lauvtrær 235.804.000 11,3* 26787334,4 546,66 56,38 308,18 8,25 Sum 28,9 Nurmi, 1993/SSB,2015/tveitdal,2005 Miles and Smith, 2009

Tabell 7 Treslag Stående kubikkmasse uten bark Biomasse i % Estimat av karbon i for stående volum Andel biomasse for stående kubikkmasse for ved for bark og ved per m3 i % bark per m3 i % i kg/m3 i ved i Kg/m3 for bark Totalt i Mt Furu 286.489.000 14 40.108.460 440 438 48,29 54,99 212,47 240,85 18,18 Gran 407.099.000 17 69.206.830 405 406,42 52,63 54,02 213,15 219,54 29,95 Lauvtrær 235.804.000 18* 42.444.720 445 546,66 56,38 31,46 250,89 171,97 17,73 Sum 65,86 Nurmi, 1993/SSB,2015/tveitdal,2005 Hobbestad, 2007. Miles and Smith, 2009 Tabell 8 Treslag Stående kubikkmasse i Norge uten bark Biomasse stubber/grove røtter i % Estimat av karbon i stubber og røtter for stående volum. Andel biomasse stubber/grove røtter av stående kubikkmasse for stubber / grove røtter for bark ved per m3 i bark per m3 i Karbotetthet i Kg/m3 i ved Karbotetthet i Kg/m3 for bark Totalt i Mt Furu. 286.489.000 21 60.162.690 440 438 48,29 48,29 212,476 211,51 25,51 Gran 407.099.000 21 85.490.790 405 406,42 52,63 52,63 213,151 213,89 36,51 Lauvtrær 235.804.000 12* 28.296.480 445 546,66 56,38 56,37 250,89 308,15 8,71 Sum 70,73 Nurmi, 1993/SSB,2015/tveitdal,2005 Hobbestad, 2007. Miles and Smith, 2009

Tabell 9 i død ved i skog Løken et al., 2012. SSB,2015d Død ved i kubikk-masse (m 3 ) Masse-tetthet kg/m 3 Karbon-innhold i % Karbon-tetthet i kg/m3 Karbon-mengde i dødt treverk Mt 825.000.000 264,76* 48,83* 129,30* 106,67* Tabell 10 totalt for stående skog Kategori Karbon i Mt i stående volum uten bark 201,82 Karbon i bark for stående volum 28,9 Karbon i for stående volum. 65,86 Karbon i stubber og røtter for stående volum 70,83 Karbon i død ved 106,67 Sum totalt 474,08 Karbon i tilvekst. Tabell 11 Karbon i tilvekst uten bark for stående volum Nurmi, 1993/SSB,2015/tveitdal,2005 Treslag Tilvekst kubikkmasse Masse-tetthet per m 3 Karbon-innhold per m 3 i Karbon-tetthet i kg/m 3. Karbon-innhold totalt i Mt Furu 6.115.000 440 52,34 230,29 1,4 Gran 13.821.000 405 52,43 212,34 2,93 Lauvtrær 5.975.000 436* 48,07* 209,58 1,2 Sum 5,53

Tabell 12 Karbon i bark for tilvekst Nurmi, 1993/SSB,2015/tveitdal,2005/Miles and Smith, 2009 Treslag Tilvekst i kubikkmasse uten bark m 3 Bark % Kubikkmasse bark i stående volum m 3 Masse-tetthet per m 3 bark per m 3 i % i kg/m 3. totalt i Mt Furu 6.115.000 16,1 984.515 438 48,29 211,51 0,208 Gran 13.821.000 12,6 1.741.446 406,42 52,63 213,89 0,372 Lauvtrær uten bark* 5.975.000 11,3* 678.760 546,66* 56,38* 308,17 0,209 Sum 0,789 Tabell 13 Tre sort Stående kubikkmasse tilvekst m 3 Biomasse Andel biomasse for i tilvekst. for ved Karbon i for tilvekst. for bark ved per m 3 i bark per m 3 i i Kg/m 3 i ved i Kg/m 3 for bark Totalt i Mt Furu 6.115.000 14 856.100 440 438 48,29 54,99 212,48 240,86 0,39 Gran 13.821.000 17 2.349.570 405 406,42 52,63 54,02 213,15 219,55 1,02 Lautrær 5.975.000 18* 1.075.500 436* 546,66* 56,38* 31,46 245,8 171,97 0,45 Sum 1,85 Nurmi, 1993/SSB,2015/tveitdal,2005/Hobbestad, 2007/ Miles and Smith, 2009

Tabell 14 Tre sort Stående kubikkmasse tilvekst m 3 Biomasse stubber/grove røtter Andel biomasse for stubber/grove røtter Karbon i stubber og røtter for tilvekst for ved i stubber / grove røtter for bark ved per m 3 i bark per m 3 i i kg/m 3 i ved i kg/m 3 for bark Totalt i Mt Furu 6.115.000 21 1.284.150 440 438 48,29 48,29 212,48 211,51 0,54 Gran 13.821.000 21 2.902.410 405 406,42 52,63 52,63 213,15 213,9 1,24 Lautrær 5.975.000 12* 717.000 436* 546,66* 56,38* 56,37 245,8 308,15 0,4 Sum 2,18 Nurmi, 1993/SSB,2015/tveitdal,2005/Hobbestad, 2007/Miles and Smith, 2009 Tabell 15 Karbon i tilvekst totaler. Totalt karbon i tilvekst karbon i Mt karbon i stående tilvekst 5,53 karbon i bark for tilvekst 0,79 karbon i for tilvekst 1,85 karbon i stubber og røtter for tilvekst 2,18 Sum tottal for tilvekst. 10,35

Karbon i Jord. Tabell 16 Estimat av karbonlagring i jord i Mt Grønnlund et al., 2010 Tabell 17 Karbon i vegetasjon Karbon i jord Totalt karbon lagret i vegetasjon og jord 474,08 4309,82 4783,90 Estimat av karbonlagring i jord per år i Mt Død ved i skog er funnet etter fordeling på karbon i for vegetasjon og jordsmonn bassert på Grønnlund et al., (2010) estimater Birkeland /Pedersen Karbon i jord Lagring per år 4783,90 4,78 Karbon lagring i jord per år er estimert ut fra mengde i jord delt på antall år jord har blitt produsert, sist istid ca 10000år

Tabeller relatert til skogbruket. Tabell 18 Estimat av karboninnhold i hogstavfall 2015 Løken et al., 2012, SSB, 2015d Avvirket tømmer i m3 Beregnet hogstavfall Gjennomsnittlig karbon for treslag Gjennomsnittlig massetetthet for treslag i hogstavfall i hogstavfall i Mt Miljømessig forsvarlig uttak på 60% i Mt 10.159.000 5.689.040 52,34* 438,57* 229,54 1,3 0,78 Tabell 19 Karbon lagret i avvirket skog, uten bark 2015 TNurmi, 1993/SSB,2015d/tveitdal,2005 Treslag Årlig avvirking i m 3 kg/m 3 kg/m 3 Karbon i avvirket tømmer i kg Karbon i avvirket tømmer i Mt Furu 2441000 440 230,3 562.162.300 0,56 Gran 7551000 405 199,23 1.504.385.730 1,5 Lauvtrær 167000 445,50* 209,59* 35.001.530 0,035 Sum 2.101.549.560 2,1

Tabell 20 CO₂ - utslipp for skogbruksnæringen 2015 Flæte, 2009. SSB, 2015d Utslippsfaktor Gram/m³ CO₂- utslipp Avvirket i m³ Utslipp CO₂ i gram Utslipp CO₂ i tonn Skogfrøproduksjon, herunder Skogfrøverket drift av Produksjon av skogplanter, herunder oppvaring av veksthus (olje fyr) 1,61 10.159.000 16.355.990 16,35 162,37 10.159.000 1.649.516.830 1.649,51 Markberedning- diesel 37,28 10.159.000 378.727.520 378,72 Skogplanting, bensin til transport av mannskap, utstyr og planter 21,69 10.159.000 220.348.710 220,34 Ungskogpleie, bensin (ryddesag) 137,56 10.159.000 1.397.472.040 1.397,47 Avvirkning og terreng transport, diesel hogstmaskin/lassbærer Tømmertransport på bilvei diesel av sagtømmer, 6257,58 10.159.000 63.570.755.220 63.570,76 4526,76 10.159.000 45.987.354.840 45.987,35 Sum CO₂ 113.220,53

Tabell 21 Avvirkning av industrivirke for salg Sortiment Volum m 3 Karbon Karbon i Mt Furu skurtømmer 1.404.000 440 52,34 230,29 0,32 Furu sams skurtømmer og 54.000 440 massevirke 52,34 230,29 0,01 Furu massevirke 982.000 440 52,34 230,29 0,23 Gran skurtømmer 4.047.000 405 52,43 212,34 0,86 Gran sams skurtømmer og 403.000 405 massevirke 52,43 212,34 0,09 Gran massevirke 3.100.000 405 52,43 212,34 0,66 Lauvtre skurtømmer 0 445 48,07 213,98 0,00 Lauvtre sams skurtømmer og 0 massevirke 445 48,07 213,95 0,00 Lauvtre massevirke 167.000 445 48,07 213,95 0,035 SSB, 2015d Totaler Sum massevirke 4.249.000 0,92 Sum skurtømmer 5.451.000 1,18 Sum sams skurtømmer og massevirke 457.000 0,10 Sum Totalt 10.157.000 2,20

Tabell 22 Karbon totalt for norske skoger Kategori Karbon i Mt i stående volum uten bark 202,85 Karbon i bark for stående volum 28,9 Karbon i for stående volum 66,07 Karbon i stubber for stående volum 70,83 Karbon for død ved i skog 106,67 Karbon lagret i jord 4309,82 Sum totalt karbon 4783,9 Tabell 23 Karbon totalt for skogbruksindustrien Kategori Karbon i Mt Karbon i årlig avvirkning 2,1 Karbonutslipp for aktivitet i skogbruket 0,03 Karbon i hogstavfall (60%) 0,78 Sum totalt karbon 2,91 Sum i totalt CO 2 10,67