Kvinner i fagbevegelsen 2008 Kvinners representasjon i LO og forbundene

Mona Bråten og Kristine Nergaard Kvinner i fagbevegelsen 2008 Kvinners representasjon i LO og forbundene Fafo-rapport 2008:15

Fafo 2008 ISBN 978-82-7422-624-1 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto: Sissel Rasmussen / LO Media Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Lobo Media AS

Innhold Forkortelser... 6 Oppsummering og drøfting... 7 Hva fant vi?...7 Refleksjoner og utfordringer... 10 Kapittel 1 Innledning...13 Kvinner i arbeidslivet... 14 Kvinner på den politiske arena... 18 Rapportens oppbygging... 19 Kapittel 2 Kvinners representasjon i LOs organer... 21 Kvinner og fagorganisering... 22 Kvinnerepresentasjon på LO-nivå... 24 Kapittel 3 Kvinnerepresentasjon i forbundene...29 Forbundens valgte ledelse...31 Forbundsstyre, landsstyre og landsmøte... 33 Ledere i avdelinger/fagforeninger...37 Forbundskontor og regionale enheter... 40 Det større bildet: LO og organisasjonene utenfor... 40 Oppsummering og drøfting... 43 Kapittel 4 Rekruttering av tillitsvalgte og likestilling... 47 Rekruttering av tillitsvalgte i kvinnedominerte forbund... 48 Rekruttering av tillitsvalgte i mannsdominerte forbund...51 Rekruttering av tillitsvalgte i forbund med blandet medlemsmasse... 55 Likheter og forskjeller i erfaringene med å rekruttere tillitsvalgte i ulike forbund... 57 Tilrettelegging...61 Kvoteringsregler... 62 Møtekultur... 65 Rekruttering av tillitsvalgte blant etniske minoriteter... 66 3

Kapittel 5 Forbundenes arbeid med likestilling...69 Likestillingspolitikk og -utfordringer anno 2007... 69 Det konkrete likestillingsarbeidet... 72 Organiseringen av likestillingsarbeidet... 78 Likestillingsarbeidet alt i alt...81 Referanser... 85 4

5

Forkortelser LO-forbund per 2008 APF Arbeiderbevegelsens Presseforbund EL & IT EL & IT Forbundet Fagforbundet Fagforbundet Fellesforbundet Fellesforbundet FO Fellesorganisasjonen FLT Forbundet for Ledelse og Teknikk HK Handel og Kontor IE Industri Energi MFO Musikernes fellesorganisasjon NOF Norges Offisersforbund NAF Norsk Arbeidsmandsforbund NFF Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund NJF Norsk Jernbaneforbund NLF Norsk Lokomotivmannsforbund NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Postkom Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund NSF Norsk Sjømannsforbund NTL Norsk Tjenestemannslag NTF Norsk Transportarbeiderforbund NTAF Norsk Treindustriarbeiderforbund NISO Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon SL Skolens Landsforbund Tidligere LO-forbund HRAF Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet NGF Norsk Grafisk Forbund NOPEF Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund NKIF Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund NKF Norsk Kommuneforbund NEKF Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund TD Tele og Dataforbundet 6

Oppsummering og drøfting I denne rapporten har vi tatt opp kvinners representasjon i fagbevegelsen. Vi har kartlagt kvinneandelen i ulike typer posisjoner og verv i forbundene og i LO. Tilsvarende kartlegginger er gjort for situasjonen per 1995 (Øverås og Nergaard 1997) og 2003 (Nergaard og Folkenborg 2004). Vi kan dermed se om kvinner har styrket sin representasjon over tid, og hvor og om det er spesielle posisjoner som fortsatt er mannsdominerte. Gjennom kvalitative intervjuer med likestillingsansvarlig i ti (ni) forbund har vi også kartlagt hvordan forbundene arbeider for å rekruttere kvinner. Vi har sett på tilrettelegging og møtekultur, og vi har spurt forbundene hvilke erfaringer de har med å rekruttere etniske minoriteter og særlig minoritetskvinner til verv. De samme forbundene er også spurt om hvilke likestillingspolitiske saker de arbeider med og hvordan. Hva fant vi? LO-organene Kvinneandelen i LOs beslutningsorganer har økt siden forrige kartlegging, som hadde tall fra 2003. På siste LO-kongress møtte drøyt 40 prosent kvinner, og kvinner utgjorde i overkant av 40 prosent av delegatene i LOs representantskap høsten 2007. LOs valgte ledelse består av fire kvinner og tre menn. Sekretariatet har fortsatt klart mannsflertall, og kvinneandelen har ikke endret seg siden forrige undersøkelse (tall fra 2003/2004). Mange av LOs større forbund ledes av menn, og den høye mannsandelen i Sekretariatet henger sammen med at kvinnedominerte forbund og forbund med en kjønnsmessig blandet medlemsmasse ofte har mannlig forbundsleder. LOs lokalorganisasjoner ledes også ofte av en mann, men her har andelen kvinnelige ledere økt siden forrige undersøkelse. Per 31.12.2007 er halvparten av LOs medlemmer kvinner. Forbundenes valgte organer Sett under ett har kvinneandelen økt i verv og posisjoner på forbundsnivå. Dette gjelder særlig for forbundsstyret og den valgte daglige ledelsen (leder/nestleder sett under ett). To typer verv er fortsatt mer mannsdominerte enn forventet ut fra medlemsmassen, 7

forbundsledervervet og ledervervene i forbundenes grunnorganisasjoner. Her har det ikke vært noen vesentlige endringer fra forrige undersøkelse i andel kvinner. Man kan også legge merke til at fire av LOs seks kvinnelige forbundsledere kommer fra et forbund med mannsdominert medlemsmasse. Endringene fra forrige undersøkelse skyldes først og fremst at mannsdominerte forbund har valgt inn flere kvinner i de sentrale posisjonene i forbundets valgte ledelse og forbundsstyre. Det synes klart at flere av disse forbundene har hatt en bevisst politikk for å få flere kvinner i synlige posisjoner. Kvinner har også styrket sin andel av landsmøtedelegatene i de mannsdominerte forbundene, men her er endringene fra forrige undersøkelse langt mer moderate og kvinneandelen lavere enn for øvrige valgte organer. Det samme gjelder ledere i grunnorganisasjonene. I de tre kvinnedominerte LO-forbundene (FO, Fagforbundet og HK) er det samlet sett ikke sett noen endringer av betydning i kvinners representasjon i ulike verv og posisjoner på sentralt nivå. Her er kvinneandelen høy (stort sett over 50 prosent), men det er også en stabil overrepresentasjon av menn. Vi finner heller ikke noen tendens til at kvinneandelen er lavere blant dem som velges «ute» (lokale ledere og landsmøtedelegater) enn i organer/posisjoner som velges av landsmøtet. I forbund med blandet medlemsmasse er bildet mer sammensatt. Gjennomgående er kvinner representert i forhold til medlemsmassen, selv om et par av forbundene har klart lavere kvinneandel enn vi ville ventet blant lokale ledere og på sine landsmøter. Men flere av disse forbundene har også styrket kvinneandelen siden forrige undersøkelse. Undersøkelsen viser dermed at mannsdominerte forbund tenderer til å overrepresentere kvinner, og at kvinnedominerte forbund overrepresenterer menn. Samtidig ser vi at menn har gjennomgående en sterkere stilling i kvinnedominerte forbund, enn det kvinner har i mannsdominerte forbund med noenlunde samme skjevhet i medlemsmassen. Det er heller ingen grunn til å tro at mekanismene er de samme; begge typer forbund har tradisjonelt hatt flere menn enn forventet i verv og posisjoner. Vi finner samme mønster også i forbund utenfor LO. Men mens mannsdominerte LO-forbund skiller seg ut ved høyere kvinneandel, har de kvinnedominerte LO-forbundene færre menn i sentrale verv og posisjoner sammenlignet med kvinnedominerte forbund utenfor LO, ikke minst gjelder dette forbundsledervervet. Forbundenes interne likestillingsarbeid likestilling i egen organisasjon Vi intervjuet likestillingsansvarlig i ti av LO-forbundene, inkludert Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, som gikk inn i Fellesforbundet fra sommeren 2007. De ti (ni) forbundene omfatter kvinnedominerte forbund, mannsdominerte forbund og forbund med blandet medlemsmasse. Et sentralt spørsmål som ble stilt var hvilke erfaringer forbundene har med å rekruttere kvinnelige tillitsvalgte. 8

Forbundene sliter ofte med å finne kandidater på klubbnivå, og det er sjelden kamp om vervene lokalt. Det er dermed lite som kan begrunne at kompetente og interesserte kvinner ikke skulle slippe til på grunnplanet. Det vises imidlertid til at deltid ofte er et hinder for å påta seg verv. Tilbakemeldingene fra forbundene er at kvinner ofte gir seg raskere som tillitsvalgte enn det menn gjør. Det er ikke noen systematisk kunnskap om hvorfor, men tradisjonelle kjønnsroller i hjemmet trekkes frem som en sannsynlig forklaring. I sterkt mannsdominerte forbund blir kvinner med verv svært synlige, og ikke alle ønsker dette. Her kan også de få kvinnelige tillitsvalgte i sentrale posisjoner risikere å bli for sterkt belastet med oppgaver. «Mellomnivået» i form av mer krevende verv (ofte heltidsverv) på regionalt nivå eller i store fagforeninger, er gjerne en sentral posisjon for innflytelse og for å rykke opp til verv i forbundet sentralt. Flere av forbundene antyder at kvinner oftere enn menn vegrer seg for å si ja til disse vervene. Flere årsaker trekkers frem; at dette er verv som krever erfaring, at kvinner heller satser på yrket sitt og at man må stille til kampvotering og slåss for sin posisjon. Veien helt til topps krever tålmodighet. Både i heltidsverv på mellomnivå og på sentralt nivå vil mange bli sittende lenge. Ofte vil ikke en mann (eller kvinne) med lang erfaring ønske å trå til side for å slippe til en yngre kvinne med mindre erfaring. Forbundene viser til at verken kvinner og menn ønsker å være borte i lengre perioder og i helgene på grunn av familien, og flere erfarer også at det er blitt vanskeligere å få fri fra arbeidet for å delta på lengre samlinger. De fleste forbundene satser derfor mer på kortere kurs som ikke krever at man er lenge borte fra hjem og arbeidsplassen. Når forbundene nå legger om sin møte- og kurspraksis, gjør man dette for å ta hensyn både til kvinner og menn, og det vises til at småbarnsmødre og småbarnsfedre er ganske like i sine prioriteringer. Enkelte forbund har gjort spesielle grep for å styrke rekrutteringen av kvinner til tillitsvalgte. Noen forbund, blant andre EL & IT Forbundet, har egne kvinnenettverk. Andre viser til at de jobber bevisst med å få kvinner med på kursene fordi dette er viktig for å få kvinner til å satse på tillitsverv. Atter andre forteller at det ikke er noen store utfordringer knyttet til det å få nok kvinner til å si ja til verv, de har mange kvinner i medlemsmassen, og det er ikke større problemer med å få kvinner enn menn til å påta seg verv. Man kan imidlertid merke seg at få av forbundene systematisk kartlegger kvinneandelen på lokalt nivå. 9

Forbundenes eksterne likestillingsarbeid Vi spurte også de samme ti forbundene om hvordan de arbeider med likestillingspolitikken eksternt. Forbundene signaliserer at de er opptatt av likestilling, og trekker frem lønnsforhandlinger, arbeidstid og det man kan oppnå gjennom tariffavtalene som sentrale områder for sitt likestillingsarbeid. Det er variasjon i hvordan forbundene definerer «likestilling» i betydningen hva de legger inn i satsingsområdet; dette spenner fra kvinnepolitikk til likeverd og mangfold. Det siste vil omfatte langt mer enn likestilling mellom kvinner og menn. Noen forbund har en svært bevisst satsing på likestilling (handlingsplaner m.v.), andre knytter dette først og fremst til konkrete saker (og enkelte viser til at de har integrert likestillingsperspektivet), mens vi for atter andre forbund vil tendere til å konkludere med at likestilling som saksfelt ikke står mer enn moderat høyt på dagsordenen. Vi finner både mannsdominerte og kvinnedominerte forbund blant dem som har en bevisst og mer overgripende satsing på likestillingstematikken. Høy kvinneandel behøver heller ikke bety at forbundene fokuserer spesielt på likestilling som et viktig saksfelt. Refleksjoner og utfordringer Mannsdominerte forbund prioriterer å få flere kvinner på plass forbund med mange kvinner har likevel god plass til sine menn Sammenlignet med forrige undersøkelse vil vi først og fremst trekke frem den positive utviklingen i de mannsdominerte forbundene. Stadig flere av disse forbundene har fått kvinner inn i den daglige ledelsen, og det er blitt flere kvinner i valgte organer, ikke minst i forbundsstyrene. Dette tyder på en bevisst prioritering i valgkomiteer og på landsmøtene. I 1995 hadde kun tre av 18 mannsdominerte forbund en kvinne som leder/nestleder. I dag har sju av 12 mannsdominerte forbund en kvinne som leder eller nestleder. Sammenlignet med forbund utenfor LO kan det også synes som om LOforbundene i større grad har brettet opp ermene for å få kvinner inn i synlige posisjoner nær toppen av forbundene. Vi har videre pekt på at de kvinnedominerte forbundene og forbund med en kjønnsmessig blandet medlemsmasse tenderer til å ha flere menn i sentrale verv og posisjoner enn i medlemsmassen. Forbundslederne er ofte menn, og sett under ett har menns (og kvinners) representasjon vært noenlunde stabil de siste 12 årene i disse forbundene. 10

I de fleste av forbundene har kvinner likevel en solid posisjon til tross for en ganske gjennomgående overrepresentasjon av menn. Utfordringen for mange av de mannsdominerte forbundene er at medlemsmassen og arbeidsplassene gjennomgående er sterkt mannsdominert. Noen har også en medlemsmasse som er kjønnsdelt innad i forbundet for eksempel vil EL & IT særlig ha kvinner i deler av Telenor-systemet, mens Fellesforbundet har kvinnedominerte sektorer som hotell- og restaurantbransjen og tekoindustrien, og NAF vil ha mange kvinner i renholdsbransjen. Det er derfor viktig at oppmerksomheten omkring kvinners representasjon ikke bare avspeiles på sentralt nivå, men også nedover i organisasjonen, og at man er bevisst på at bransjerepresentasjon også kan ha et kjønnsaspekt. Kartleggingen av antall kvinner og menn i ulike posisjoner kan ikke avdekke om det mønsteret vi finner i kvinnedominerte forbund (en god del flere menn enn forventet i medlemsmassen) avspeiler en bevisst prioritering, for eksempel et ønske om en noenlunde lik kjønnsfordeling i forbundets organer, eller om menn oftere får verv fordi de er mer aktive, mer synlige, mer villige, i mindre grad føler tidsklemma med hensyn til ansvar hjemme osv. Forskjellen til de mer mannsdominerte forbundene er imidlertid at disse forbundene har mange kvinner å rekruttere fra. Et tankekors er likevel at hvis kvinnene i Fellesforbundet (17 prosent av medlemmene) hadde hatt samme posisjon som mennene i FO (16 prosent av medlemmene), ville vi ventet 45 flere kvinner på Fellesforbundets landsmøte, mer enn en fordobling av antall kvinner i representantskapet, og at nesten halvparten av Fellesforbundets distriktssekretærer skulle være kvinner. Det er lite som tyder på at det er kulturelle føringer som gjør at kvinnedominerte forbund og forbund med en kjønnsmessig blandet medlemsmasse ikke kan se for seg en kvinne på topp. Selv om åtte av ti forbund (kvinnedominerte og blandet medlemsmasse) har mannlig leder i dag, har fire av de åtte hatt kvinnelig forbundsleder. 1 Samtidig vet vi at de som velges til verv på sentralt nivå ofte blir i sine posisjoner i flere perioder gjenvalg er mer regel enn unntak. Endringer vil dermed først og fremst skje når de som sitter i vervene trekker seg på grunn av oppnådd aldersgrense eller av andre årsaker. Imidlertid kan man over tid forvente at det blir flere kvinnelige forbundsledere i nettopp denne typen forbund, der man finner mange kvinnelige tillitsvalgte i sentrale posisjoner. Posisjoner som forblir mannsdominerte? Vi finner posisjoner som er klart mer mannsdominerte enn det medlemsmassen skulle tilsi. Forbundsledervervet er trukket frem ovenfor. Men også andre typer verv tenderer til å forbli mer mannsdominert enn man skulle forvente ut fra forbundenes 1 Fagforbundet, HK, NTAF og SL. I tillegg har NTL og FO kvinnelig forbundsleder per 2008. 11

medlemsmasse. Dette gjelder blant annet en del heltidsverv på mellomnivå. Eksempler er distriktssekretærkorpset i Fellesforbundet, lederne i NAFs grunnorganisasjoner, HKs regionsekretærer (ansatte), fylkessekretærene i FO og kretslederne i Postkom. I de kvalitative intervjuene kom likestillingsansvarlig i disse forbundene med ulike antakelser om hvorfor det blir slik. Det ble vist til at kvinner er mer forsiktige med å si ja til denne typen verv fordi heltidsverv regnes som krevende, at en del kvinner også vil vegre seg mot en kampvotering og at det kan være tradisjoner for å velge fra de mannsdominerte bransjene i forbundet. Samtidig er det ofte lav turnover, og de som har denne typen verv eller stillinger vil bekle dem over lengre tid. Det betyr at forbund som ønsker å øke kvinneandelen må ha en bevisst politikk på dette i forbindelse med nyrekrutteringer. I en del tilfeller finner vi høyere mannsandel i forbundenes grunnorganisasjoner enn på sentralt nivå. Dette gjelder også for LOs lokalorganisasjoner. Mens valgkomiteer og vedtekter kan påvirke sammensetningen for de verv og posisjoner som det tilligger landsmøtet å utpeke, er det helt andre typer tiltak som må til for å gjøre noe med rekrutteringen på organisasjonenes grunnplan. Samtidig er dette viktige posisjoner i et likestillingsperspektiv. Ledervervene lokalt er posisjoner som ofte ligger til grunn for representasjon på landsmøter og LOs kongress, og dermed for rekruttering inn i enda mer sentrale verv. Det er kanskje nettopp på dette nivået (inkludert ledervervet i klubbene) at en del av de mekanismene som kan føre til kjønnsforskjeller i verv gjør seg mest gjeldende, blant annet avveiningen mellom arbeidet, forpliktelser hjemme og frivillige verv; at kvinner ofte trenger mer overtalelse til å si ja, og at kvinner som er i sterkt mindretall vil være mer forsiktig med å stikke hodet frem/bli for synlig. Mange verv vil ofte også kreve at den tillitsvalgte bruker av fritiden særlig gjelder dette verv der arbeidsgiver ikke plikter å stille tid til disposisjon og dette kan være en spesiell utfordring for småbarnsforeldre. 12

Kapittel 1 Innledning Denne rapporten er en videreføring av to tidligere undersøkelser om kvinners representasjon i LO og i forbundene (Øverås og Nergaard 1997; Nergaard og Folkenborg 2004). Et viktig formål med den første av disse undersøkelsene var å kartlegge i hvilken grad kvinner var underrepresentert i ulike typer verv og posisjoner i LO og i forbundene. Bakgrunnen var at fagbevegelsen lenge ble oppfattet som en mannsbastion, kombinert med en generell erfaring om at man fant flere menn enn kvinner i ulike typer politiske verv og posisjoner. Kartleggingen av kvinners posisjon i fagbevegelsen ble blant annet gjort ved at vi telte opp antall kvinner og antall menn i en rekke organer på sentralt og lokalt nivå både i LO og i forbundene. Vi konkluderte den gangen med at kvinner var rimelig godt representert i fagbevegelsen, selv om det var en viss systematisk underrepresentasjon. Vi trakk imidlertid frem forbundenes leder- og nestlederverv som sterkt mannsdominerte. Det samme gjaldt ledervervene på lokalt nivå, det vil si forbundenes fagforeninger/avdelinger (grunnorganisasjonene). I 2003/2004 gjennomførte vi en ny kartlegging av antall kvinner i sentrale organer i fagbevegelsen og konkluderte med at kvinneandelen generelt var styrket. Det var blitt flere kvinner i forbundsledelsen sett under ett (leder, nestleder og forbundsstyre), men ikke blant forbundslederne. Fortsatt var det flere menn enn forventet blant lederne lokalt. Endringene var størst i de mannsdominerte forbundene. Kvinnedominerte forbund hadde langt flere menn i verv og posisjoner enn i medlemsmassen, men de hadde likevel mange kvinner i sine organer. Undersøkelsene av kvinners representasjon i fagbevegelsen har ikke bare vært en kartlegging av kvinneandelen i ulike verv og posisjoner, vi har også innhentet erfaringer fra tillitsvalgte på ulike nivåer. I den første undersøkelsen gjennomførte vi en spørre undersøkelse blant tillitsvalgte på lokalt nivå og konkluderte med at det var flere likheter enn forskjeller mellom kvinner og menn som hadde verv. I undersøkelsen fra 2003/2004 fulgte vi opp dette ved å intervjue kvinnelige tillitsvalgte fra to generasjoner. De yngre kvinnene fortalte at de opplevde å bli positivt tatt imot som nyvalgte tillitsvalgte. Det er lett å bli trukket inn i klubbarbeidet for dem som viser interesse for faglige spørsmål, og de ble oppmuntret til å påta seg mer krevende verv. Samtidig mente de at kvinner ofte må overtales litt ekstra for å si ja til verv, og mange trakk også frem utfordringen ved at kvinner har eller tar større ansvar på hjemmebane. I denne undersøkelsen oppdaterer vi oversiktene over kvinneandelen i ulike verv og posisjoner. Det har vært én LO-kongress siden forrige undersøkelse, og alle forbundene 13

har avholdt landsmøter. Vi er derfor spente på å se hvordan kvinneandelen har endret seg siden forrige kartlegging. Det er også skjedd endringer på forbundsfronten. De 25 forbundene i 2003/2004 er redusert til 22. Har dette påvirket kvinners representasjon? I denne undersøkelsen retter vi i tillegg søkelyset mot forbundenes interne og eksterne likestillingsarbeid. Hvordan arbeider forbundene med rekruttering og likestilling i egen organisasjon? Står dette fortsatt på dagsordenen i kvinnedominerte forbund der kvinner allerede er i flertall i ulike verv og posisjoner? Eller er dette noe forbund med få kvinner i medlemsmassen særlig er opptatt av? Vi ser også på hvilke tiltak forbundene har for å styrke kvinneandelen blant sine tillitsvalgte og for å legge til rette for at kvinnelige tillitsvalgte eventuelt påtar seg / velges til verv høyere opp i organisasjonen. Vi ser også kort på et beslektet tema: rekrutteringen av tillitsvalgte blant medlemmer med en etnisk minoritetsbakgrunn. LOs forbund arbeider også med et bredt spekter av likestillingspolitiske spørsmål, ikke bare knyttet til likestilling mellom kvinner og menn. Utgangspunktet for forbundenes satsinger vil variere mellom forbund som har mange kvinnelige medlemmer, og dem som har få, og med hvilke dagsaktuelle saker som berører medlemmene. Vi ser på hvordan forbundene definerer likestilling. Er for eksempel mannsdominerte forbund i større grad opptatt av «mangfold» enn tradisjonell likestilling mellom menn og kvinner? Forbundenes likestillingsarbeid er belyst gjennom intervjuer med likestillingsansvarlig i ti av forbundene, inkludert Hotell og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF) som gikk inn i Fellesforbundet sommeren 2007. Kvinner i arbeidslivet På mange måter er vi i Norge på vei til et stadig mer likestilt arbeidsliv. Kvinners yrkesdeltakelse nærmer seg menns, småbarnsmødre er yrkesaktive, og flere kvinner enn menn tar utdanning på høyere nivå. Samtidig er arbeidsmarkedet kjønnsdelt, menn og kvinner arbeider i forskjellige yrker og sektorer. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er også overraskende stabile over tid og kan delvis forklares med at kvinnedominerte yrker lønnes lavere enn mannsdominerte yrker. Vi finner langt flere menn enn kvinner i lederstillinger, og jo høyere opp i stillingshierarkiet, desto færre kvinner. 2 Det norske arbeidsmarkedet er ikke bare kjønnsdelt i betydningen at menn og kvinner arbeider i ulike sektorer. Kvinner og menn har også ulike arbeidstidsordninger. Menn arbeider heltid, mens nesten halvparten av kvinnene arbeider deltid. Norske kvin- 2 En oppdatert gjennomgang av kvinner og menns yrkesaktivitet finnes i Likelønnskommisjonens rapport (NOU 2008:6), kapittel 3. 14

ners deltidsandel er høy selv i et nordisk perspektiv og har heller ikke gått vesentlig ned over tid. I den senere tid har forbund med mange kvinner inkludert LO-forbundene og LO sentralt satt søkelyset på deltid og spesielt ufrivillig deltid. Vi ser derfor på hva arbeidsmarkedsstatistikken sier om deltid generelt, og undersysselsetting og ufrivillig deltid spesielt, og vi spør også i hvilken grad dette berører LOs medlemmer direkte. Deltid Deltidsandelen blant kvinner har gått litt ned over tid (fra 46 til 44 prosent i løpet av de siste ti årene), og det er særlig andelen som arbeider kort deltid (under 20 timer i uka), som har gått ned. Blant menn har derimot deltidsandelen økt noe fra 11 til 13 prosent (figur 1.1). Det overordnede bildet er imidlertid ikke endret norske kvinner arbeider ofte deltid, og dette er et stabilt trekk ved det norske arbeidsmarkedet. En god del av dem som har en deltidsstilling, er studenter, skoleelever og andre som ikke betrakter lønnet arbeid som sin hovedvirksomhet. Ser vi bort fra disse, arbeider 90 prosent av kvinnene enten heltid eller lang deltid, det vil si 20 timer eller mer i uka. Dette betyr at norske kvinner må betraktes som godt integrerte i arbeidslivet. Ser vi bort fra studenter og andre som ikke har lønnet arbeid som sin hovedaktivitet, er deltidsandelen blant menn svært lav (6 prosent). En særlig utfordring ved deltid er ufrivillig deltid i betydningen at en arbeidstaker ønsker mer arbeid enn det hun eller han blir tilbudt. Dette behøver ikke bety at arbeidstakeren ønsker en heltidsstilling, en del arbeidstakere kan også foretrekke en utvidet Figur 1.1 Deltidsandel samlet for menn og kvinner, samt andel kvinner som arbeider kort deltid (under 20 timer i uka). 1996 til 2007. Arbeidskraftundersøkelsene. Prosent. 15

deltidsstilling. Ufrivillig deltid vil ha konsekvenser for inntekt, men også for arbeidssituasjonen og forholdet mellom arbeid og fritid. Mange vil for eksempel kompensere ufrivillig deltid med å ta ekstravakter eller vikariere for andre når anledningen byr seg. Dermed blir både arbeidstid og fritid uforutsigbar. Hver fjerde deltidsansatt sier at hun (og langt sjeldnere han) ønsker mer arbeid enn det de har i dag (arbeidskraftundersøkelsene). Ikke alle disse blir klassifisert som undersysselsatt ut fra SSB sin definisjon, undersysselsatte må aktivt ha forsøkt å få mer arbeid og må kunne utvide sin arbeidstid i løpet av kort tid. En ikke urimelig antakelse er at en del deltidsansatte ikke aktivt søker annet arbeid, men venter på at en mulighet skal by seg hos nåværende arbeidsgiver. Situasjonen på arbeidsmarkedet påvirker omfanget av undersysselsetting og andelen arbeidstakere som har en lavere stillingsbrøk enn det de ønsker. I et stramt arbeidsmarked er antall undersysselsatte lavere enn i perioder med høyere arbeidsledighet. Men selv når det er stor etterspørsel etter arbeidskraft, finner vi denne typen utfordringer (figur 1.2). 3 Figur 1.2 Andel av deltidsansatte lønnstakere som ønsker mer arbeid eller er definert som undersysselsatt. Arbeidskraftundersøkelsene. Menn og kvinner. Prosent. 3 SSB har gjort en feil i beregningen av antall undersysselsatte for 2006 og 2007, og vi kan dermed ikke presentere tall for disse to årene. For 4. kvartal 2007 anslås nå antall undersysselsatte til om lag 60 000 personer, eller ca. 10 prosent av de deltidsansatte. Dette betyr at andelen undersysselsatte er lav sett i forhold til tidligere år. 16

Ufrivillig deltid og undersysselsetting er langt på vei et kvinnefenomen. Fire av fem deltidsansatte som ønsker mer arbeid, er kvinner, og mange av disse arbeider innen helse- og sosialsektoren. Angår så dette LOs medlemmer og LO-kvinnene? En spørreundersøkelse (Arbeidskraftundersøkelsen 2. kvartal 2004) viser at ufrivillig deltid absolutt er en utfordring for LO-medlemmene og for deres forbund. Drøye 40 prosent av LOs kvinnelige medlemmer arbeider deltid (figur 1.3), noe som betyr at LO har om lag 125 000 deltidsansatte kvinner i medlemsmassen. I de andre hovedorganisasjonene er andelen deltidsansatte lavere, om enn ganske høy blant kvinnelige medlemmer i Unio. Aller høyest deltidsandel finner vi blant uorganiserte arbeidstakere og her er det også en god del menn som arbeider deltid (for eksempel studenter/elever). Blant de deltidsansatte LO-kvinnene ønsker om lag 30 prosent mer arbeid, mens 70 prosent er fornøyd med sin arbeidstid. Rundt 20 prosent av de deltidsansatte LOkvinnene faller inn under SSBs definisjon som undersysselsatt. I dag (2008) vil nok disse tallene være lavere siden antall undersysselsatte er langt lavere nå enn i 2004, da situasjonen i arbeidsmarkedet var en annen. Figur 1.3 Arbeidstid for kvinner og menn. Prosentandel som arbeider deltid. Etter hovedorganisasjon. Arbeidskraftundersøkelsen 2. kvartal 2004. 17

Kvinner på den politiske arena I rapporten fra 2004 argumenterte vi for at engasjement i fagbevegelsen har mye til felles med politisk deltakelse. Vi viste at kvinner hadde styrket sin deltakelse over tid, om enn ganske moderat de siste 15 årene (Nergaard og Folkenborg 2004: 10 12). Kun i én stortingsperiode (1993 1997) utgjorde kvinnelige representanter rundt 40 prosent av representantene. Etter kommunevalget i 2001 var omlag 35 prosent av kommunestyrerepresentantene kvinner. Vervet som ordfører var imidlertid mannsdominert, kun hver sjette ordfører var kvinne i 2001. Det har vært ett kommunevalg og ett stortingsvalg siden forrige kartlegging, og kvinneandelen har økt litt både på Stortinget og i kommunestyrene (tabell 1.1). I underkant av 40 prosent av de innvalgte stortingsrepresentantene er nå kvinner. Det er også blitt flere kvinnelige ordførere, men fortsatt er tre av fire ordførere menn. Andelen kvinner er langt høyere blant varaordførerne. Det ser dermed ut som at en vanlig kombinasjon er mannlig ordfører og kvinnelig varaordfører. Vi ser også at det er kvinneflertall i regjeringen, og at fire av de syv partiene som er representert på Stortinget, har kvinnelig leder. Politikken gir dermed et bilde av at kvinneandelen styrkes svakt, at en del posisjoner er ganske likestilte (regjeringen, partienes ledelse), men at for eksempel menn langt oftere enn kvinner ender opp som ordfører. I så måte kan man trekke paralleller til LO og forbundene. Forrige undersøkelse viste at kvinner deltok, og at LO og forbundene la vekt på å få en god kjønnsfordeling i for eksempel den valgte ledelsen sett under ett og i forbundsstyrene, men at lederposisjonene ofte var mannsdominerte. Tabell 1.1. Kvinneandel i politiske organer og verv. Prosent. 2001/2003 2005/2007 Kommunestyre 36 38 Ordfører 17 23 Varaordfører 35 41 Fylkesting 46 45 Fylkesordfører 33 22 Stortinget 36 38 Regjeringen 42 53 Partileder 43 (3 av 7) 57 (4 av 7) Partiedere og nestledere 50 45 Kilde: SSB: Valgstatistikk 18

Rapportens oppbygging Innledningsvis i denne rapporten ser vi på kvinnerepresentasjonen i verv og organer i LO (kapittel 2) og i forbundene (kapittel 3). Finner vi det antallet kvinner vi ville forvente? Er det spesielle verv og posisjoner som i større grad enn andre forblir mannsdominerte over tid? Hvordan påvirker det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og LOs kjønnsdelte forbundsstruktur kvinneandelen i ulike organer? Og har kvinner en annen posisjon i LO-forbundene sammenlignet med arbeidstakerorganisasjoner utenfor LO? I kapittel 4 ser vi nærmere på forbundenes interne likestillingsarbeid. Arbeider forbundene for å styrke kvinneandelen blant de tillitsvalgte, og hvordan gjør de i så fall dette? Her har vi intervjuet likestillingsansvarlig i ti forbund, både forbund med kvinneflertall og forbund med et flertall av menn i medlemsmassen. I kapittel 5 spør vi hvordan de samme forbundene arbeider med likestillingspolitikk i sine eksterne aktiviteter. Dreier likestilling seg fortsatt om kvinner og menn? Eller legger forbundene også andre typer likestilling eller likeverd inn i begrepet? Vi ser også på hvilke saker som forbundene mener er spesielt relevante for deres satsinger innen likestillingsarbeidet, og om de samarbeider med andre på dette området. 19

20

Kapittel 2 Kvinners representasjon i LOs organer Et sentralt formål med denne nye rapporten om kvinners representasjon i fagbevegelsen er å bringe frem oppdatert informasjon om kvinneandelen i ulike organer på LO-nivå og i forbundene. Spørsmålene vi stiller, er hvor mange kvinner vi finner i ulike verv og posisjoner, og om kvinnene har økt sin representasjon siden forrige undersøkelse som hadde tall fra 2003. Vi har hentet inn opplysninger fra alle LO-forbundene og fra LO sentralt og undersøker om kvinner er representert i forhold til medlemsmassen, eller om det fortsatt er arenaer som er sterkt mannsdominerte. Hovedvekten legges på de verv og posisjoner vi finner på sentralt nivå i fagbevegelsen. Men vi ser også på fordelingen av menn og kvinner i forbundenes grunnorganisasjoner (avdelinger/fagforeninger) og i LO-avdelingene. Målene for kvinnerepresentasjon er utviklet i de to foregående rapportene om kvinner i fagbevegelsen (Øverås og Nergaard 1997 og Nergaard og Folkenborg 2004). Vi ønsker å følge utviklingen over tid og beregner derfor kvinners representasjon på samme måte som i tidligere kartlegginger. Vi ser på følgende: Antall og prosentandel kvinner i ulike verv og posisjoner Andel kvinner i verv og posisjoner sammenholdt med andel kvinner i medlemsmassen Antall plasser som innehas av kvinner sammenlignet med hvor mange plasser vi ville forventet ut fra medlemsmassen 4 Har andelen kvinner i ulike verv/posisjoner økt over tid? I hvor stor grad er kvinners representasjon målt ved forventet antall plasser styrket over tid? 4 Forventet antall plasser sett i sammenheng med observert antall plasser er kun én måte å beregne overrepresentasjon/underrepresentasjon på. Hvis et forbund har 45 prosent kvinner og et forbundsstyre på ni medlemmer, ville vi ventet at fire av de ni var kvinner (9 * 45 % = 4,05). Også her har vi lagt til grunn at forventet kvinneandel skal tilsvare kvinneandelen i medlemsmassen. 21

LO-forbundenes medlemsmasse sett under ett består av om lag like mange kvinner som menn. Men forbundene fordeler seg fra forbund med en sterkt kvinnedominert medlemsmasse til forbund som knapt nok har kvinnelige medlemmer. I analysen av forbundene (i hovedsak kapittel 3) er det derfor rimelig å ta utgangspunkt i over-/ underrepresentasjon sett ut fra kjønnsfordelingen i medlemsmassen. Samtidig vil vi også se på absolutt nivå for kvinnerepresentasjonen i forbundene. Både i forbund med få kvinner i medlemsmassen og i forbund med mange kvinner i medlemsmassen er det rimelig å diskutere kvinnerepresentasjon ut fra om begge kjønn har en mulighet til å gjøre seg gjeldende. For LO sentralt er det derimot rimelig å vente at kvinner skal ha om lag halvparten av vervene. LO har også vedtatt et mål om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent der dette er mulig. Dette gjelder komiteer og utvalg som oppnevnes av Landsorganisasjonen. Kvinner og fagorganisering Organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet beregnes vanligvis ved hjelp av registerbaserte opplysninger om antall yrkesaktive medlemmer i arbeidstakerorganisasjonene og er 53 prosent i 2006. Dette betyr at drøye halvparten av norske lønnstakere er medlem av en arbeidstakerorganisasjon. Av disse er igjen vel halvparten medlem av et LO-forbund, mens de øvrige enten er tilknyttet en av de øvrige hovedorganisasjonene eller et frittstående fagforbund. Skal man se på organisasjonsgraden ut fra kjønn, må man imidlertid bruke spørreundersøkelser. Disse viser at kvinner oftere enn menn er medlem av en fagforening, og at utviklingen i antall fagorganiserte kvinner har vært ganske dramatisk over de siste tretti årene. I 1978 var organisasjonsgraden blant menn betydelig høyere enn blant kvinner. Ti femten år senere var kjønnsforskjellene i organisasjonsgrad jevnet ut. I dag er organisasjonsgraden blant kvinner 8 10 prosentpoeng høyere enn blant menn. 5 I den samme tidsperioden er det også blitt flere kvinner i arbeidslivet. Samlet betyr disse faktorene at kvinnenes andel av de fagorganiserte har økt betraktelig. I 1979 var to tredeler av alle fagforeningsmedlemmene menn. I dag er over halvparten av de fagorganiserte kvinner. Også i LO har kvinneandelen økt over tid (figur 2.1 og 2.2). Ved forrige kartlegging, (tall per 31.12. 2007), var 49 prosent av LO-medlemmene kvinner. I 2007 er halvparten (49,9 prosent) av LO-medlemmene kvinner. Antall kvinnelige medlemmer er tredoblet 5 En viktig forklaring på forskjellene mellom kvinner og menn i organisasjonsgrad er at mange kvinner arbeider i offentlig sektor der organisasjonsgraden generelt er høy sammenlignet med andre deler av arbeidslivet. Men kvinner i offentlig sektor organiserer seg også langt oftere enn før. I 1978 var 58 prosent av offentlig ansatte kvinner fagorganiserte. I 2004 var 81 prosent av de offentlig ansatte kvinnene medlem av en fagorganisasjon. 22

Figur 2.1 Antall LO-medlemmer fordelt på kvinner og menn. 1970-2007. Alle medlemmer, inkludert ikke-yrkesaktive. Antall personer. Figur 2.2 Kvinneandel blant LOs medlemmer 1970 2007. Alle medlemmer, inkludert ikkeyrkesaktive. Prosent. 23

siden 1970, mens det i samme periode er blitt litt færre menn i medlemsmassen. LO har dermed gått fra å være en mannsdominert organisasjon til en organisasjon som avspeiler at nesten halvparten av norske lønnstakere er kvinner. Kvinnerepresentasjon på LO-nivå Valgte organer og LO-ledelsen Kongressen er LOs øverste organ og samles hvert fjerde år. På LO-kongressen i 2005 møtte 124 kvinner og 176 menn. Dette betyr at kvinnene utgjorde 41 prosent av de ordinære delegatene (tabell 2.1). Antallet kvinnelige delegater er det høyeste noensinne. Men samtidig har kvinneandelen i medlemsmassen økt siden forrige gang, først og fremst på grunn av at Norsk Helse og Sosialforbund kom inn i LO i forbindelse med opprettelsen av Fagforbundet. Det er dermed fortsatt flere menn på kongressen enn det vi strengt tatt ville ventet ut fra kvinneandelen blant medlemmene. Tabell 2.1 Kvinneandel på LOs kongress 1981-2005. Sekretariatsmedlemmer ikke tatt med. 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 Antall kvinner 56 85 96 106 120 115 124 Antall menn 244 215 204 194 180 185 176 Kvinneandel kongressen 19 28 32 35 40 38 41 Kvinneandel LOs medlemmer 33 34 40 43 44 45 50 Kvinners andel av forventet antall plasser* 56 83 81 83 90 85 84 * Antall kvinnelige delegater i forhold til hvor mange plasser kvinner ville hatt gitt sin andel av medlemsmassen. Se note 3 for hvordan dette beregnes. Det er særlig de mannsdominerte forbundene som har styrket kvinneandelen i sine delegasjoner til LOs kongress. 6 Til tross for dette utgjør kvinner kun 24 prosent av representantene fra de mannsdominerte forbundene i 2005, mot 18 prosent i 1997. Kvinneandelen har imidlertid vært ganske stabil i disse forbundene om lag 16 prosent av medlemmene var kvinner per 2005 noe som betyr at kvinnene har styrket sin representasjon. I forbundene med blandet medlemsmasse har det ikke vært noen vesentlig endring i antall kvinnelige delegater til LO-kongressen fra 1997 til 2005, mens kvinner nå har 6 Vi betegner et forbund som mannsdominert hvis kvinneandelen er under 1/3 av medlemmene. Forbund der kvinner utgjør mer enn 2/3 av medlemmene, betegnes som kvinnedominerte forbund. Øvrige forbund betegnes som forbund med blandet medlemsmasse. Her utgjør både kvinner og menn minst en tredel av medlemmene. Se kapittel 3 for videre diskusjon av dette. 24

en lavere andel av delegatene i kvinnedominerte forbund til tross for at disse over tid har fått en noe høyere kvinneandel i medlemsmassen. LOs representantskap er LOs øverste organ i kongressperioden. Representantskapets medlemmer utpekes ikke av kongressen, men velges av og fra det enkelte forbund. Dette betyr at det ikke er noen samordning av sammensetningen ut fra kjønn på tvers av forbundene. Også i representantskapet er kvinneandelen nå over 40 prosent, og kvinnene har styrket sin representasjon betraktelig siden forrige kartlegging høsten 2003. Tabell 2.2 Kvinneandel i LOs representantskap 1985-2007. Sekretariatets medlemmer ikke tatt med. 1985 1989 1993 1997 Høsten 2003** Høsten 2007 Antall kvinner 18 20 31 40 44 50 Antall menn 92 99 93 84 77 70 Kvinneandel i LOs representantskap Kvinneandel LOs medlemmer Kvinners andel av forventet antall plasser* 16 17 25 32 36 42 34 40 43 44 45 50 47 43 58 73 80 83 * Antall kvinnelige delegater i forhold til hvor mange plasser kvinner ville hatt gitt sin andel av medlemsmassen. Se note 3 for hvordan dette beregnes. **Tallene for 2003 er endret pga. en feil i rapporten fra 2004. LOs sekretariat møtes på ukentlig basis og er det valgte organet som er sterkest involvert i LOs daglige drift, og kan betegnes som LOs mektigste organ. Her møtes samtlige av forbundslederne og LOs valgte ledelse regelmessig. De stemmeberettigede medlemmene i sekretariatet består av elleve representanter fra forbundene og fire representanter fra LOs valgte ledelse. Sekretariatsmedlemmene velges av LO-kongressen, men det er tradisjon for at dette er lederne for de største forbundene. De to største forbundene, Fagforbundet og Fellesforbundet, har to plasser hver. LOs ledelse velges inn etter plas- Tabell 2.3 Kvinneandel i LOs sekretariat 1981-2007. Ved inngangen av kongressperioden. 1981 85 1985 89 1989 93 1993 97 1997 01 2001 05 2005-09 Antall kvinner 1 3 3 3 3 4 5 Antall menn 14 12 12 12 12 11 10 Kvinneandel i sekretariatet Kvinneandel LOs medlemsmasse Kvinners andel av forventet antall plasser* 7 20 20 20 20 27 33 33 34 40 43 44 45 49 20 60 50 50 43 57 71 * Antall kvinnelige delegater i forhold til hvor mange plasser kvinner ville hatt gitt sin andel av medlemsmassen. Se note 3 for hvordan dette beregnes. 25

sering i ledelsen, det vil si leder, nestledere, hovedkasserer og eventuelt førstesekretær (i perioder med kun én nestleder). I 2005 valgte kongressen fem kvinner og ti menn til sekretariatet (tabell 2.3). Dette var samme kvinneandel som ved utgangen av foregående periode. Skiftet av LO-leder våren 2007 hadde ingen betydning for kvinneandelen da LOs kvinnelige førstesekretær rykket opp til fast plass i sekretariatet. LOs kvinnedominerte forbund har tre plasser i sekretariatet og stiller med to menn og én kvinne. LOs forbund med en blandet medlemsmasse har tre plasser (LO Stat inkludert). Også disse møter med én kvinne og to menn. LOs mannsdominerte forbund har fem plasser. Disse møter med én kvinne og fire menn. LO-ledelsen er representert med to kvinner og to menn, sånn som det har vært siden 1989. Det er dermed forbundenes representasjon ikke LOs ledelse som er mer mannsdominert enn man kunne vente ut fra sammensetningen av LOs medlemsmasse. LOs daglige ledelse består i 2008 av fire kvinner og tre menn. LO-kongressen i 2005 valgte en ledelse på åtte personer, fem kvinner og tre menn, og Gerd-Liv Valla ble gjenvalgt som LO-leder. Våren 2007 trakk Gerd-Liv Valla seg som LO-leder, og første nestleder Roar Flåthen ble valgt som ny leder. LOs lokalorganisasjoner representerer LO på lokalt nivå. Disse vil være et møtested for tillitsvalgte fra ulike forbund og dermed en arena for faglige diskusjoner på tvers av bransjer og sektorer. Lokalorganisasjonene er også engasjert i politiske saker på lokalt nivå. Styrene i lokalorganisasjonene velges av representanter som hører til fagforeninger og avdelinger i distriktet. Kun i de aller største lokalorganisasjonene vil man ha ressurser til for eksempel fastlønnet sekretær og frikjøp av leder, dvs at leder kjøpes fri fra sitt ordinære arbeid og lønnes av lokalorganisasjonen. Det store flertallet av lokalorganisasjonene må hovedsakelig basere seg på frivillig innsats fra styremedlemmene. Ved forrige kartlegging dominerte menn blant lederne i LOs lokalorganisasjoner. Kun 23 prosent av lederne var kvinner, og dette var det LO-vervet hvor kvinneandelen var aller lavest. Tidlig i 2008 gjorde vi en ny opptelling (tabell 2.4). Lederposisjonene lokalt er fortsatt mannsdominerte, men det er blitt flere kvinner siden sist. Kvinner leder nå en tredel av lokalorganisasjonene. De fire største LO-organisasjonene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, ledes imidlertid alle av menn. Tabell 2.4 Kvinneandel blant lederne i LOs lokalorganisasjoner 2004 og 2008 2004 (januar/februar) 2008 (februar) Antall kvinner 31 40 Antall menn 103 86 I alt 134 126 Kvinneandel 23 32 26

Vi har også sett på kjønnsfordelingen blant LOs ansatte. Det er ikke noen vesentlige endringer på dette området fra den forrige rapporten. Ser vi gruppen saksbehandlere, ledere, distriktssekretærer med videre under ett, er om lag 40 prosent kvinner og 60 prosent menn. Blant ansatte i kontorstillinger og innen renhold er drøye 90 prosent kvinner. Av de ni avdelingslederne er tre kvinner og seks menn. Oppsummering utviklingen på LO-nivå Undersøkelsen viser at det er blitt flere kvinner på LO-kongressen og i representantskapet. Her har man nå 40 prosent kvinner, og det er særlig mannsdominerte forbund som har styrket sin kvinnerepresentasjon til disse organene. Også i LOs lokalorganisasjoner er kvinneandelen styrket siden forrige kartlegging. Men her er det fortsatt langt flere mannlige ledere enn det vi ville ventet ut fra sammensetningen av medlemsmassen. Også i LOs sekretariat finner vi et flertall menn, noe som skyldes at det er få kvinner blant LOs forbundsledere, og ikke minst at forbund med mange kvinner i medlemsmassen har en mannlig leder. 27

28

Kapittel 3 Kvinnerepresentasjon i forbundene Et viktig formål med denne undersøkelsen er å se på kvinnerepresentasjonen også på forbundsnivå. Hvor mange kvinner finner vi i ulike typer verv og organer i LOs 22 forbund? Er det blitt flere kvinner siden forrige kartlegging, det vil si per 1.1. 2003? Er det spesielle typer verv som synes vanskeligere å nå for kvinner enn for menn? Og hvilke mønstre finner vi i kvinners representasjon når vi ser på henholdsvis kvinnedominerte forbund, mannsdominerte forbund og forbund med en en kjønnsmessig blandet medlemsmasse. LO-forbundene avspeiler på mange måter det kjønnsdelte arbeidslivet. Kvinneandelen blant medlemmene varierer fra 2 prosent (NLF) til 84 prosent i FO (figur 3.1). Dette betyr at utfordringene når det gjelder kvinnerepresentasjon, spenner fra det å gjøre kvinnelige medlemmer synlige i en organisasjon der de utgjør en bitteliten del av medlemsmassen, til hvilke målsettinger man skal ha for kvinne- og mannsrepresentasjon i organisasjoner som domineres av kvinnelige medlemmer. Det store spriket i kvinneandel blant medlemmene betyr også at det ikke er naturlig å diskutere kvinne representasjon ut fra en forventning om at kvinner skal ha halvparten av alle verv, eller for eksempel ut fra et mål om 40 prosent representasjon. Vi har derfor valgt å ta utgangspunkt i kvinners andel av medlemsmassen og drøfte kvinnerepresentasjon ut fra denne. Dette betyr ikke at vi legger til grunn at dette er eller bør være målsettingen for hvilken kvinnerepresentasjon forbundene skal ha. Det kan argumenteres for at kvinner (og kanskje også etter hvert menn) bør overrepresenteres i forbund med en medlemsmasse der det ene kjønnet dominerer. Kvinner som er i sterkt mindretall i for eksempel et forbundsstyre eller på et landsmøte, risikerer å bli et kvinnealibi som i hovedsak representerer sitt kjønn eller kan velge å ikke fremme likestillingssaker av frykt for å bli definert som «rødstrømpe». Vi vet lite om det samme vil gjelde for menn i sterkt kvinnedominerte organisasjoner, men mye tyder på at det enn så lenge er andre typer mekanismer som gjelder her. Andre forhold som påvirker hvor mange kvinner man vil vente i verv og posisjoner, er kvoteringsregler eller målsettinger om å ha en viss andel kvinner i verv og posisjoner. Flere forbund har kvoteringsregler (Fagforbundet, FO, NTL). Andre har vedtektsfestede målsettinger for eksempel EL & IT som har en målsetting om minst 20 prosent kvinner i forbundets fora, og NFF har som mål at det kjønn som er representert med mindre enn 40 prosent, skal foretrekkes ved valg 29

og oppnevning, og en bestemmelse om at begge kjønn skal være representert i det sentrale arbeidsutvalget. 7 Figur 3.1 Kvinneandel blant medlemmene i LOs forbund 31.12.2007. Alle medlemmer inklusive ikke-yrkesaktive. Prosent. I forrige rapport konkluderte vi med at LO fortsatt hadde en kjønnsdelt forbundsstruktur. Forbundssammenslutninger og den sterke økningen i antall kvinnelige medlemmer over tid hadde ikke endret dette. Ved årsskiftet 2007 2008 hadde LO 22 forbund. Disse deler vi inn i kvinnedominerte forbund (mer enn to tredeler kvinner blant medlemmene), mannsdominerte forbund (mindre enn en tredel kvinner) og forbund med en kjønnsmessig blandet medlemsmasse (forbund som har minst en tredel av begge kjønn i medlemsmassen). Kun tre av LOs 22 forbund har en sterkt kvinnedominert medlemsmasse. Dette er FO, Fagforbundet og HK. Men nesten halvparten av LOs medlemmer er tilsluttet et av disse tre forbundene, og drøye 70 prosent av LOs kvinner befinner seg i disse tre forbundene (tabell 3.1). LO har syv forbund som har det vi har definert som en kjønnsmessig blandet medlemsmasse. Dette er NTL, Postkom, MFO, NNN, SL, NTAF og NFF. Men kun et mindretall av LOs medlemmer, 14 prosent, er medlem av et forbund med en blandet 7 NFF har ikke forbundsstyre, men den nevnte bestemmelsen sikrer i praksis at begge kjønn skal være representerte i den valgte forbundsledelsen som i dag teller fire personer. 30

medlemsmasse. De resterende forbundene, tolv forbund, har under en tredel kvinner i medlemsmassen. Av disse er flertallet ti forbund sterkt mannsdominerte, det vil si at kvinner utgjør 20 prosent av medlemmene eller mindre. I undersøkelsen fra 2003 pekte vi på at ikke bare var det store flertallet av medlemmene i forbund der medlemsmassen enten var klart mannsdominert eller klart kvinnedominert, medlemsmassen i disse forbundene utviklet seg også i «feil» retning; de mannsdominerte forbundene fikk ikke flere kvinnelige medlemmer, mens kvinner utgjorde en stadig større andel av medlemmene i gruppen av kvinnedominerte forbund. I 2007 har kvinneandelen økt noe i gruppen av mannsdominerte forbund, det vil si at disse er blitt litt mindre mannsdominerte. Dette skyldes ikke at disse rekrutterer flere kvinner, men forklaringen er først og fremst at det sterkt kvinnedominerte HRAF gikk inn i Fellesforbundet. De kvinnedominerte forbundene har heller ikke fått flere menn blant sine medlemmer. I alt er 79 prosent av medlemmene i disse tre forbundene kvinner. Tabell 3.1 Andel av LOs medlemmer som er medlem av mannsdominerte forbund, forbund med blandet medlemsmasse og kvinnedominerte forbund, og kvinneandel blant medlemmene i ulike typer forbund. 1995, 2003 og 2007. Prosent. LOs medlemsmasse etter typer forbund 1995 2003 2007 Mannsdominerte forbund 41 40 46 Forbund med blandet medlemsmasse 14 15 13 Kvinnedominerte forbund 45 45 41 Total 100 100 100 Kvinneandel i medlemsmassen LO samlet 50 49 44 Mannsdominerte forbund 17 16 16 Forbund med blandet medlemsmasse 52 51 49 Kvinnedominerte forbund 79 78 73 Forbundens valgte ledelse Tidligere kartlegginger har vist at forbundenes valgte daglige ledelse og særlig forbundsledervervet er mannsdominert. Ikke bare har LO mange forbund med en sterkt mannsdominert medlemsmasse, noe som gjør at det er rimelig å forvente å finne mange menn på toppen av forbundene, men forbund med blandet medlemsmasse og kvinnedominerte forbund har også tendert til å velge menn som ledere. Dette betyr at LO-forbundene ofte blir profilert av en mannlig leder noe som nok har bidratt 31