Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva kan gjøres?
Resistens/toleranse eller variabel virkning? Ingen ugrasmidler virker godt nok mot alle arter Variabel virkning er normalt: Sprøytetidspunktet Konkurranse fra kornet Vokseforhold Optimale ----- Svært dårlige Temperatur ved sprøyting Doseavvik Variasjoner mellom nærstående arter? Variasjoner innen arter=resistens/toleranse
Resistens / Toleranse Hva er det? Begreper Resistens: Når populasjoner av en art har den arvelige egenskapen til å overleve behandling av et ugrasmiddel som under normale forhold effektivt ville bekjempet dem - Kryssresistens samme som over men populasjonen er resistent mot flere ugrasmidler Toleranse: Når populasjoner av en art varierer i motstandkraft mot et ugrasmiddel, men i gjennomsnitt er klart høyere en normalt
Resistensproblemer = SU-midler Hvordan påvise resistens? SU-preparater = sulfonylureapreparater som Express, Ally, Harmony Plus, Hussar, Gratil og Atlantis (Primus) Vanskelig, oftest umulig å være 100% sikker i felt. Samle frø fra mistenkelige populasjoner og en populasjon man sikkert vet ikke er resistent. Dyrke og sprøyte plantene under kontrollerte og like forhold
Hvor stort er problemet med SU-resistens? Siden 2003 utført 12 tester med totalt 53 mistenkelige ugraspopulasjoner 15 vassarve, 12 balderbrå, 11 stivdylle og flere populasjoner med meldestokk, linbendel, då og rødt hønsegras Bortsett fra meldestokk (toleranse) det påvist resistens i samtlige arter Resistens mest utbredt i: vassarve, balderbrå og stivdylle! Romerike, også då-arter
Første dokumenterte SU resistente ugras i Norge. 2003 Over: Vassarve fra våre arealer på Ås Under: Vassarve fra Rud 47/1, Trøgstad. Trond Enger Behandling: Express i ulike doser, Normaldose 1,4 g Også behandla med Hussar og Atlantis i ulike doser: Hussar 80g (N=15) 59 % av Usp. Atlantis 110 g (N=20) 87 % av Usp Usp. ¼ N ½ N N 2N 4N
Ikke bare vassarve er resistent Øverst: Linbendel fra Fræna Nederst: Linbendel fra Ås - Kontroll Usp. - Exp 1,4 - Exp 5,6 - Exp + Starane - Ariane S 192 1,4+50
Flere arter. Testforsøk høsten 2006 Då fra Romerike. Dyrker Arnesen Usp. - Exp 1,4 - Exp 2,8 - Exp 5,6
Ulike populasjoner av balderbrå Usprøyta Express 0,7 g Express 1,4 g Kirkejordet Horten Vestby Ås - Frogn - Jarlsberg - Tune Express 2,8 g % 1 108 9 117 7 104 27
Forsøksfelt fra Horten Samme populasjon som potteforsøk
Flere arter. Testforsøk høsten 2006 Stivdylle fra Våler i Østfold Usp. - Exp 1,4 - Exp 2,8 - Exp 5,6
Usprøyta Express 0,7 g Express 1,4 g Express 2,8 g Ulike populasjoner stivdylle Frogn Stange Vestby Øsaker
Rødt hønsegras hos A. Spangen-Hedmark Usp Exp 1,4 - Exp. 2,8 - Exp.5,6 Primus 6 15 Ariane S 192
Vår advarsel!! Hvis dagens utstrakte bruk av SU preparatene fortsetter kan preparatgruppen stå i fare for å bli virkningsløs mot flere konkurransekraftige ugrasarter et stort tilbakeskritt for en tilfredstillende og kostnadseffektiv ugrasbekjempelse i norske kornåkre også et tilbakeskritt sett fra en miljøsynsvinkel
Hvorfor har SU resistens oppstått? Det forekommer naturlig noen få individer som er resistente mot preparat av SU-typen Seleksjon og oppformering av disse ved bruk av samme herbicid eller herbicidgruppe over tid Sannsynlig raskere oppformering av enkelte ugrasarter ved redusert jordarbeiding. Gjelder særlig vassarve Sterkt økende og etter hvert dominerende bruk av SU preparater de siste 20 år
SU preparater omfattende bruk Først Glean, til prøving i 1980 godkjent i 1984 Svært brukervennlige; granulater, tabletter eller vannløselige poser i svært små mengder Etterhvert karakterisert som miljøvennlige preparater og med dagens avgiftssystem på plantevernmidler langt billigere for brukerne enn aktuelle konkurrenter God og allsidig virkning mot nesten alle problemugras i norske kornåkre Kombinasjonen bruksvennlighet, lav pris, miljøvennlig og god virkning har ført til at bruk av SU preparatene dominerer i norsk korndyrking
kg.aktivt % av stoff ca areal areal spr. H.navn år snitt/år i daa med SU Glean 85-87 221 552500 17 Glean 95-97 109 273333 9 Ally 95-97 36 90000 3 Express 95-97 706 941778 29 SUM 95-97 1305111 41 Tabell over bruk av SU preparater i norsk korndyrking. Ally 03-05 63 158333 5 Express 03-05 740 987111 31 Gratil 03-05 278 69417 2 Primus 03-05 11 27500 1 Hussar 03-05 299 497778 16 Harmony *.* 03-05 170 566667 18 Atlantis 05 28 37333 1 SUM 03-05 2344139 73 Totalarealet for sprøyta areal i korndyrkinga er for alle perioder satt til 3,2 mill daa
Hva står på etikettene? Sitat fra etikett 1 For å motvirke resistensutvikling, bør en derfor veksle med preparater med en annen virkningsmekanisme samt benytte andre dyrkningstekniske bekjempelsesmetoder for å hindre resistensutvikling der dette er mulig. Sitat fra etikett 2 Derfor bør det år om annet benyttes et middel fra en annen kjemisk gruppe. Dette for å redusere faren for at resistens skal oppstå. Vi kan slå fast at disse rådene ikke er tatt nok på alvor, kanskje formuleringene er for svake. Er nå under revisjon!!!
Hva bør gjøres? Bruke preparater med andre virkningsmekanismer.. Blande SU preparatene med preparater med andre virkningsmekanismer Ugrasharving Redusert jordarbeiding fører til raskere oppformering Dyrkerne må være enda mer observante overfor resistensproblemet VIPS-Ugras må brukes som verktøy i kampen mot resistensutvikling Hva med avgiftspolitikken? Rutiner for kartlegging av resistente populasjoner Sterkt fokus på resistens fra: Forhandlere, importører Plantevernrettledninger, FK-plantevern og NorgesFor Håndbok i Plantekultur Ikke minst veiledningstjenesten forsøksringer er sentrale
Noen alternative kjemiske midler 9-10 Ally Class 2 og 6 g 11-12 Primus 5 og 15 ml 13 Starane XL 97 ml NB Forskjell mellom potterad 3 og 4
Noen alternative kjemiske midler 9-10 Ally Class 2 og 6 g 11-12 Primus 5 og 15 ml 13-14 Starane XL 97 ml og 292 ml
Noen alternative kjemiske midler 13-14 Starane XL 97 ml og 292 ml 15-16 Ariane S 192 385 ml
Vår advarsel!! Hvis dagens utstrakte bruk av SU preparatene fortsetter kan preparatgruppen stå i fare for å bli virkningsløs mot flere konkurransekraftige ugrasarter et stort tilbakeskritt for en tilfredstillende og kostnadseffektiv ugrasbekjempelse i norske kornåkre også et tilbakeskritt sett fra en miljøsynsvinkel