nytt fra Landbruksrådgivinga

Transkript

1 nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 2 mai 2014, årgang 1 Tema: plantevern

2 Leder Godt resultat krever innsats «Nytt fra Landbruksrådgivinga» er nå ute med sitt andre nummer. Den vanskelige oppfølgeren. Dette nummeret er i stor grad viet til plantevern. Våronnforholdene denne våren har for de aller fleste vist seg fra en svært god side. Fjorårets opptørking har gitt oss en god jordstruktur som krever at vi behandler matjorda vår med den respekt den fortjener. Nå må vi unngå all unødvendig jordpakking, og legge alle forhold til rette for at plantene skal trives. På den måten legger vi et godt grunnlag for gode avlinger, innenfor de faktorer vi selv kan styre. Gode resultater i jordbruket kommer ikke gratis, og det meste fordrer en god og målrettet innsats fra gårdbrukeren. Det gjelder å være på rett plass, til rett tid og med de rette tiltakene. Alle tiltak som gjennomføres, må gagne planteveksten. Hvis ikke, kan man like gjerne la tiltaket være ugjort. Dette gjelder så vel kjemisk som mekanisk plantevern. Vi håper at dette bladet gir deg som gårdbruker god veiledning for årets sesong. I et skriv som skal dekke store deler av Østlandet, blir det lite rom for lokale nyanser. Derfor er det viktig at du, i tillegg til å lese dette skrivet, følger med på de anbefalinger og råd som blir gitt av din lokale rådgivingsenhet. Vis stor aktsomhet ved bruk av kjemiske plantevernmidler. Benytt alltid verneutstyr. Husk å lese etiketten grundig før bruk av plantevernmidler! Vi ønsker alle en god vekstsesong. Redaksjonen: Hanne Homb (NLR Oppland) Unni Røed (NLR SørØst) Morten Berntsen (Hedmark Landbruksrådgiving) «Nytt fra Landbruksrådgivinga» Sju enheter av Norsk Landbruksrådgiving, på Østlandet, samarbeider nå om å utgi felles medlemsblad, med navnet Nytt fra Landbruksrådgivinga. Dette er nummer to av fire som skal utgis dette året. Deltakende enheter er NLR Viken, NLR SørØst, NLR Oppland, NLR Østafjells, Solør-Odal Landbruksrådgiving, Romerike Landbruksrådgiving og Hedmark Landbruksrådgiving. Hvert nummer inneholder fire sider med lokalt stoff, plassert i midten av bladet. Her finner du stoff, nyheter og informasjon fra din lokale rådgivingsenhet. 2 nytt fra LandbruksrådgivingA

3 Innhold nummer 2 mai 2014, årgang 1 Ugras Hønsehirse Rangeres som det tredje verste ugraset i verden. Nå er den på tur innover i landet. Side 12 Soppbekjempelse Årets strategi i korn Rett soppbekjempelse kan bidra til merverdier i både høst- og vårkorn. Side 23 Sprøytejournal Det er et krav å føre sprøytejournal. Gode notater kan være gull verdt. Ugras i korn I år er det lansert et nytt ugrasmiddel i korn. Det kan være et godt alternativ for flere. Mekanisk ugrasbekjempelse Ugrasharving utført på rett tid og rett måte er et effektivt tiltak mot frøugras. Stoff fra lokal rådgivingsenhet Her finner du nyheter og stoff fra din lokale rådgivingsenhet. Plantevern i åkerbønner Ugras og sjokoladeflekk er hovedutfordringen. Hjelpemidlene er få, og å treffe de rette valg er vitkig. Side 6 Side 14 Side 17 Side 27 Side 34 Tørråte Strategi for 2014 Det ligger an til en sesong med lite primærsmitte. Selv sene angrep krever god oppfølging av potetåkeren. Side 51 Ensileringsmidler til grovfôr Mange faktorer er av betydning for å få til godt grovfôr, men når skal vi bruke ensileringsmidler? Næringsmangel i potet For lav gjødsling, utvasking, dårlig rotutvikling, surhet i jorda eller ubalanse i tilførsel kan være årsak til mangel i planta. Side 44 Side 54 Nytt fra Landbruksrådgivnga er et samarbeid mellom rådgivingsenheter på Østlandet Norsk Landbruksrådgiving Oppland Norsk Landbruksrådgiving SørØst Solør-Odal Landbruksrådgiving Romerike Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving Viken Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Hedmark Landbruksrådgiving Forsidefoto: Morten Berntsen 1/ Trykk: Printex Trykkeri

4 Roundup tilpasset tøffe forhold Ideell for entreprenører og andre profesjonelle brukere Perfekt til bekjempelse av gras- og lauvegetasjon langs jernbane- og vegkanter Økt kapasitet, mindre væravhengig sprøyting Ny Transorb Teknologi fra verdens ledende produsent Meget raskt opptak Godt resultat ved krevende forhold Kun 5 dager mellom behandling og jordbearbeiding Roundup er et registrert varemerke fra Monsanto LLC. BRUK UGRESSDREPERE ANSVARLIG. LES ALLTID ETIKETTEN OG BRUKSANVISNINGEN FØR BRUK. Kontakt din nærmeste Norgesfôr forhandler! Se oversikt i Håndbok plantekultur 2014 eller Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag

5 Autorisasjonsbevis Nytt opplegg for fornyingskurs plantevern er på trappene. Arkivfoto: Hedmark Landbruksrådgiving Fornyinga fornyes Neste år er det 20 år siden kravet om plantevernautorisasjon ble innført. Mange står derfor foran en annengangsfornying av autorisasjonen. For at kurset skal oppleves som matnyttig, og ikke bare bli en reprise av forrige fornyingskurs, ønsker Mattilsynet nå å lage et nytt kursopplegg. Meningsfylt Opplegget er ikke klart, men Mattilsynet jobber med saken. Vi er helt i startfasen og vurderer nå hvordan vi på best mulig måte kan gjøre oppfriskningskurset meningsfylt, forteller rådgiver i Mattilsynet, Marit Lilleby Kvarme. E-læring Målet er at det nye opplegget skal være klart i 2015, slik at de som da skal fornye autorisasjonen for andre gang, kan gjøre dette via Internett, såkalt E-læring. Vi ser for oss at det nye kurset vil bestå av både E-læring og en kurskveld. En samling hvor det er rom for diskusjon, er det beste stedet for å skape gode holdninger, derfor tenker vi at det er aktuelt å opprettholde en kurskveld, sier hun. Lise Olavsdotter Lund Romerike LR [email protected] Autorisasjon for bruk av plantevernmidler Alle som skal kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng, må ha et gyldig autorisasjonsbevis. Autorisasjonen gjelder i ti år fra avlagt prøve. Mattilsynet har ansvar for ordningen med krav til autorisasjonsbevis. Oppgavene med å arrangere kurs og utstedelse av autorisasjonsbevis er delegert til fylket og kommunen. De som kjøper eller bruker plantevernmidler har selv ansvaret for å ha gyldig bevis, samt følge annet regelverk for bruk av plantevernmidler. nummer 2, mai 2014, årgang 1 5

6 KSL og sprøytejournal Gode notater er gull verdt En sprøytejournal med gode notater er ikke bare krav, heft og herk, men kan være svært nyttige når du for eksempel lurer på hvorfor sprøyteresultatet ikke ble som ønsket. KSL, kvalitetssystem i landbruket, dekker alle typer matproduksjon på norske gårdsbruk, og stiller krav til hvordan produksjonen skal gjennomføres og hva som skal dokumenteres. Sprøytejournal er en del av miljøplan Ved yrkesmessig bruk av plantevernmidler er det krav om føring av en sprøytejournal. Alle som søker om produksjonstilskudd skal ha en miljøplan. Sprøytejournal inngår i denne, sammen med blant annet gjødselplan. Hva skal den inneholde? En sprøytejournal skal inneholde opplysninger om: Skifte/område som sprøytes Kultur Skadegjører/problem Hvilke plantevernmiddel/ preparat som er brukt Dosering av middelet Sprøytetidspunkt Notér gjerne litt ekstra Værforholda har ofte stor innvirkning på sprøyteresultatet, så det kan være nyttig å notere seg temperatur (gjerne også dagen før og etter), vind, luftfuktighet, jordfuktighet og eventuelt timer til nedbør etter sprøyting. Utviklingsstadium og smittepress er også viktig. Hvor store er ugrasplantene ved sprøyting? Hvor mye sopp finner du? Etter ei tid bør du også fylle på med opplysninger om hvordan resultatet ble. Hvilke ugrasarter ble for eksempel stående igjen? Nyttig Det kan ligge stor egennytte i gode notater. De er blant annet til hjelp når du vil finne ut hvorfor resultatet ikke ble som forventet, og om det dermed kan være grunn til å endre noe på praksisen. Ellers er det jo ikke minst kjekt å vite hvilke forhold som gjorde at sprøytinga klaffa hundre prosent. Hvor kan du notere? Det er helt opp til deg hvor du gjør dine notater, bare du har med de opplysningene som kreves. En del fører systematiske skiftenoteringer og bruker f.eks. «Notisbok for planteproduksjoner» (den lille grønne) eller en egen notatbok. Det finnes ellers flere alternativer av elektroniske noteringsmuligheter i Word eller Excelformat. Programmet Skifteplan gir deg mulighet til å holde oversikt over notatene og har også en mobilløsning hvor du kan taste inn opplysninger direkte på din smart-telefon ute på jordet. Blir du med og gjør 2014 til de gode notaters år? Unni Røed NLR SørØst [email protected] Det finnes mange alternativer til noteringer av sprøytejobben som gjøres. Du må velge det som passer deg best. Montasje: Unni Røed 6 nytt fra LandbruksrådgivingA

7 Sprøyteteknikk Valg av sprøytedyse All sprøyting handler om forstøving av sprøytevæska, transport av den forstøvete dusjen fra dysen og nedover til den plasser hvor man ønsker dråpene plassert. Det er derfor viktig å velge den dysen som løser denne oppgaven best mulig i den aktuelle kulturen. Spørsmålet om å minske avdriften har vesentlig betydning i valg av dyser. Derfor bør alle nye standarddyser være lavdriftsdyser, og ikke flatsprededyser. Dyser og forstøving I virkelighetens verden er den viktigste delen av sprøytevæskens vei fra beholder til plante, den siste meter av strekningen fra punktet rett før dysen, til væsken er forstøvet og den er plassert der vi ønsker. For å kunne velge så vel optimalt verktøy til, som tidspunkt for, oppgaven, må en ha litt innsyn i dysens funksjon. Sprøytevæsken forstøves av dysene. Særlig tre forhold påvirker dråpestørrelsen og størrelsesfordelingen på dusjen. Det er: Dysetype. Dysestørrelse: Jo større ytelse per minutt, desto større dråper. Væsketrykk ved dysen: Jo større dysetrykk, jo mindre dråper. Forstøvingsgraden Dusjkvaliteten fra dysene beskrives etter en gradert skala. Alle dysefabrikater har en tabell for den enkelte dysetypen, hvor man kan se forstøvingsgraden for den enkelte dysestørrelsen, ved ulike dysetrykk. Bemerk at for eksempel Hardi bruker samme kvalitetsbetegnelse, men har valgt å bruke andre farger til angivelse av den enkelte dusjkvaliteten. Dusjkvaliteten De ulike dysetypers evne til å forstøve væsken i ulike dusjkvaliteter, er vist på figuren til høyre. Dråpestørrelsen endrer seg litt ved endring av trykk, men den store endringen i dråpestørrelsen oppnås først ved å velge en annen dysetype. Ulike dysetyper og den tilhørende forstøvingsgraden. Dråpestørrelse og dekning Jo mindre dråper, jo større dekkingsevne av samme væskemengde per dekar. Dråper kan også bli for små i diameter. Dråper som er mindre enn ca. 150 µ (0,15 millimeter), blir hengende i luften bak sprøyten veldig lenge. Dersom det er vind, vil disse dråpene ha stor risiko for avdrift. Den inntil nå vanligste dysetypen, har vært flatsprededyser. Denne dysetypen produserer en god del av væskemengden i dråper som er mindre enn 150 µ. Hvis man slutter å bruke flatsprededyser og istedenfor velger seg en lavdriftsdyse, kutter man bort halvparten av de dråpene som har størst potensiale for avdrift. Reduser risikoen for avdrift Per 2014 bør man som standarddyser velge dyser av low drift-typen, da disse har en ca. 97 prosent biologisk Illustrasjon: Gunnar Schmidt effekt hvor effekten av den vanlige flatsprededysen settes til 100 prosent. Vanlig flatsprededyser bør bare velges til spesialsprøytinger, der fin forstøving er særlig viktig. Gunnar Schmidt energi- og teknikrådgiver Byggeri & Teknik I/S Herning, Danmark [email protected] nummer 2, mai 2014, årgang 1 7

8 Sprøyteteknikk Sprøytespor kan stikkes ut før sprøytejobben tar til, en kan legge sprøytespor ved såing eller en kan benytte GPS. I tillegg til å utføre selve sprøytejobben på en god måte, er det viktig å sjekke resultatet av den jobben som er gjort. Illustrasjonsfoto: Morten Berntsen Hvor tok sprøytesporene vegen? Rett kjøreteknikk og gode sprøytespor er med på å sikre et godt sprøyteresultat. Dette kan løses på flere måter, men etter å ha fylt sprøyta og blandet i midler bør en ha lagt en plan for hvordan kjøringa på jordet skal foregå. Dette for at en skal få full overdekning av det du ønsker å få ut på plantene. Vendeteigssprøyting Ved igangkjøring må en forsikre seg om at det er tilstrekkelig trykk i systemet, så en får ønsket dråpestørrelse med en gang. Stå stille så lenge at en er sikker på at det er væske i alle dysene. Kjør deretter rundt jordet, så en får noe å stoppe sprøytingen fra indre deler av jordet mot senere. Ved hjørner på jordet bør en ikke velge den lettvinne måten og bare ta svingen. Ved å gjøre det, vil en legge mye sprøytevæske der bommen står «stille», og lite væske der bommen svinger fort rundt. Ta deg derfor tid til å gjøre hjørnet ordentlig. Stopp sprøytingen så langt fra hjørnet at en får full dekning igjen, når en har svingt rundt og rygget helt tilbake. Ved å gjøre det slik, vil en få lik dekning selv i hjørner. Dermed er en klar for å sprøyte indre del av jordet. Sprøyting uten kjørespor Her er det mange forskjellige løsninger for hvordan en skal få gjort sprøytejobben på en tilfredsstillende måte. En god nummer én er å gjøre seg flid med såretningen. Følg gjerne den lengste rette kanten på jordet, og så etter denne. Når en deretter skal sprøyte, kan en velge å bare gå opp avstanden mellom hvert drag. Husk imidlertid at å gå i allerede sprøytet areal ikke er gunstig, selv med egnet verneutstyr. For at dette skal bli riktig må en ha presis såing og følge et sådrag under sprøytejobben. Det kan derfor være aktuelt å sette ut siktestikker før en begynner sprøytinga. Ved å gjøre dette får du en indikasjon på hvor du skal svinge inn i nytt drag, og et siktepunkt i andre enden av jordet. Noen jorder krever mange stikker for å få et godt resultat. Sprøyting med kjørespor Ved å legge kjørespor med såmaskina vil en ha et veldig godt utgangspunkt når en skal sprøyte. Utfordringen kan her være når en sår, ettersom en må holde et fokus på at såmaskina sperrer såfrøet på riktig sted. Da har en et faktisk spor å følge hele tiden, og kan dermed legge et ekstra fokus på å få slått av 8 nytt fra LandbruksrådgivingA

9 Sprøyteteknikk Flere benytter GPS-styrt seksjonsstenging ved sprøyting. Dette sikrer en mer optimal tildeling av sprøytevæske på jorder med mye trekanter og kiler. Systemet muliggjør også automatisk regulering av sprøytemiddeltildeling etter behov. Arkivfoto: Hedmark Landbruksrådgiving og på seksjoner på sprøyta, ettersom en kommer inn eller ut av allerede sprøytet areal. Sprøyting med GPS Med en GPS som styreveileder legger du inn bredda på sprøyta og ei linje du da kjører første gang. Deretter får du opp en veileder for hvordan de resterende kjøresporene skal være, gjerne med lysdioder som forteller deg om du ligger for langt til høyre eller venstre. Utfordringen med dette systemet er når en har fått svingt ut i nytt drag. Da bør en skaffe seg et siktepunkt mot enden av draget og prøve å holde dette, samtidig som en kan benytte diodene til å holde seg helt rett. Flere og flere kjører sprøyte med seksjonsstyring, styrt ved hjelp av GPS. Dette gjør at en får en ideell tildeling av sprøytemiddel overalt, selv med mye trekanter og kiler. Med dette systemet er det også mulig å kunne legge inn ei styrefil, som regulerer mengde og tildeling av middel ettersom hvor det er behov på jordet. Gjermund Ruud Skjeseth Hedmark LR [email protected] nummer 2, mai 2014, årgang 1 9

10 Resistens i ugras Resistens oppstår som en genetisk mutasjon, i for eksempel en ugrasplante. Den resistens planten overlever sprøyting og sprer seg utover skiftet når den stadig får formere seg og sette nye frø, og heller ikke blir begrenset av konkurranse fra noe annet enn kulturplanten. Illustrasjon: Åsmund Langeland Ta resistens på alvor Resistens oppstår når noen få enkeltindivider oppformeres ved ensidig bruk av bekjempingsmidler. Resistens kan unngås med en systematisk veksling mellom bekjempingsmidler med ulike virkningsmekanismer. Det er bortimot umulig å bli kvitt resistens hvis du først har fått det, og kostnadene kan firedobles. Resistens mot kjemiske plantevernmidler er et økende problem blant skadegjørere, spesielt i ugras. Det er funnet resistens mot sulfonylurea (SU) -midlene (Express, Ally, Harmony, Hussar m.fl.) i balderbrå, stivdylle, då, hønsegras, linbendel og vassarve. Kjell Wærnhus ved Bioforsk Plantehelse anslår at det finnes resistente enkeltplanter på nær halvparten av kornarealet i Norge, noe som betyr at det dette ikke er et begrenset problem for noen få dyrkere, men at det må tas på alvor av alle. Når oppstår resistens? Resistens oppstår plutselig og kan spre seg raskt med nye generasjoner av den resistente planten. I en åker med millioner av for eksempel vassarveplanter, kan det oppstå en mutasjon hos et enkelt individ som gjør det resistent mot for eksempel Express/ Harmony. SU-midlene er rimelige, gir god effekt og har vært førstevalget for mange, i mange år. Den resistente planten har fått en enorm fordel; den overlever sprøyting og setter frø, som spirer neste år. Med gjentatt bruk av SU-midler overlever etterkommerne og setter stadig flere frø som spres med jordarbeidingsredskap, rundballepresser og treskere. Etter noen år får vi mistanke om dårlig effekt av midlet, men da er det ofte for sent. Økte kostnader Resistent ugras er først og fremst et økonomisk problem fordi kostnadene til effektiv bekjempelse mangedobles. Ufullstendig bekjemping reduserer også avling når en del av ugraset får stå. Med resistent vassarve eller då dobles preparatkostnadene fra 7 kr/ daa for Express SX til 15 kr/daa for Express SX + Spitfire. For resistent balderbrå firedobles preparatkostnadene fra 7 kr/daa for Express til 30 kr/daa for Hussar Tandem. I tillegg har alternativene til de billige SU-midlene flere negative, miljømessig konsekvenser. (Du finner eksempler på midler, virkninger og priser i katalogen fra din lokale leverandør av driftsmidler.) Forebygging Alle tiltak som øker konkurransen 10 nytt fra LandbruksrådgivingA

11 Resistens i ugras mot ugraset, eller som reduserer mengden ugras, er viktig for å hindre oppformering og spredning av resistente planter. Allsidig vekstskifte med eng eller protein og oljevekster åpner for større variasjon i ugrasfloraen og gir flere muligheter for å variere valg av effektivt plantevernmiddel. God etablering og vekst i kulturplanten øker konkurransen overfor ugraset. Mekanisk ugrasbekjempelse som ugrasharving reduserer ugrasmengden, uavhengig av om den er resistent eller ikke. Bytt til en resistensbryter hvert 3. år Faren for å utvikle resistens reduseres betydelig ved å systematisk veksle mellom midler med ulike virkemekanismer. I praksis kan dette gjøres ved å blande to midler med ulike virkemekanismer (for eksempel Express/Harmony med Spitfire/ Starane180) hvert år, eller kjøre et system med en effektiv resistensforebygger (for eksempel Ariane S) hvert 3. år. God kjennskap til din lokale ugrasflora er avgjørende for å velge riktig blandingspartner eller resistensbryter. Bruk din lokale rådgiver til å få oversikt over ditt ugras, og sjekk effekten av de ulike midlene i virkningstabellene fra Norgesfôr eller Felleskjøpet. Unngå spredning til andre arealer Resistent ugras spres med frø og vil primært spre seg innen det samme skiftet, men det kan også spres med redskaper og maskiner til andre skifter. Treskere og rundballepresser kan frakte med seg frø mellom arealer og eiendommer, og effektivt spre resistente varianter av en ugrasart. Vassarve utsatt for ulike doser med Express, fra halv til åtte ganger normal dose. Resistent type (nederst) viser minimal påvirkning av doser helt opp til åtte ganger normal dose (8N), mens typen uten resistens viser full virkning fra halv dose. FOTO: Erling Fløistad, Bioforsk Fremmer reduserte doser resistens? Bruk av reduserte doser forutsetter full virkning av middelet. Behandlingsdoser kan reduseres når størrelsen på ugraset tillater det og under ellers optimale sprøyteforhold. Reduserte doser vil ikke øke faren for resistens, men kan oppformere individer med økt toleranse for bekjempingsmidler. Resultatet blir dårlig virkning av den reduserte dosen og økt bruk av plantevernmidler på sikt. Normale doser vil fortsatt virke mot ugras med toleranse for lave doser. Langvarig problem Resistens vil ikke gå over og kan ikke kureres. Selv etter mange år med midler som bekjemper de resistente plantene vil det være en betydelig frøbank i jorda, og en stor andel av plantene vil fortsatt være resistente. Kontroller effekten Kontroller effekten av alle planteverntiltak. Står det igjen roser av ugras etter sprøyting med redusert virkning bør det sprøytes på nytt med alternative midler. Resistens i sopp og skadedyr De samme mekanismene gjelde også for sopp og skadedyr. Det er funnet toleranse for og resistens mot pyretroider (Karate, Fastac og Sumi Alpha) i rapsglansbille, og mot strobiluriner (bl.a. Acanto Prima og Comet) i ulike soppsykdommer i korn. En vesentlig forskjell fra ugras er at insekter flyr og sopp kan fraktes med vind. Utvikling av resistens skjer derfor ikke bare på en enkelt gård, men i en hel region. Det er derfor svært viktig å veksle mellom midler og bruke blandinger med ulike virkemekanismer. Åsmund Langeland Romerike LR [email protected] Bruk din lokale rådgiver! Din lokale rådgiver hjelper deg med å identifisere de viktigste ugrasene på din gård. Ugrasfloraen endrer seg lite fra år til år og en oversikt over «dine» ugras kan være til stor hjelp for å velge riktig middel og blandingspartner for å unngå resistens. Resistent ugras spres mellom skifter og eiendommer med frø. Treskere kan være vesentlige syndere ved spredning av ugras og dermed også resistent ugras. FOTO: Åsmund Langeland nummer 2, mai 2014, årgang 1 11

12 Hønsehirse Hønsehirse krever 15 grader for å spire, og spirer over en lang tidsperiode. FOTO: John Ingar Øverland Et ugrasproblem med eksplosjonsfare Den tid er forbi at hønsehirsa kun er å finne i kystområdene. Planta er nå observert på god tur innover i landet. Holder du ikke øya oppe kan den fort bli et stort problem. På verdensbasis er den rangert som det tredje verste ugrasproblemet i landbruket. Historikk Det finnes mange ulike typer hirse. Noen er foredla og brukes til matproduksjon i flere land, mens hønsehirsa er en vill utgave som opptrer som ugras. I Vestfold har det vært fokus på hønsehirsa siden begynnelsen av 2000-tallet, men allerede på 70-tallet var den observert i Norge. På verdensbasis er hønsehirsa rangert som én av de verste ugrasartene. Tidligere ble det sagt at hønsehirsa var et kystfenomen, men den spres raskt og ser ut til å tilpasse seg forholda i innlandet også. Hønsehirsa kommer fra Asia, og noen av de antatte spredningsveiene er via såfrø til grønnsaker, fuglefrø, avfall fra fugler i bur, og ikke minst maskiner og utstyr. Tidligere ble den sett på som lett å utkonkurrere med skyggende planter, men vi ser nå at den raskt dominerer i kornåkrene der den er representert. I Vestfold ser vi den i kraftig spredning, og den er på god tur innover i landet. For eksempel er den observert på tre lokaliteter på Romerike. Hva er hønsehirse? Hønsehirse er et grasugras. Planta er storvokst, og kan bli over en meter høy. Bladene er brede, opptil 2 cm, og akset kan være både grønt og rødlig. Stilken til hønsehirsa er øyeforma, i motsetning til flere typer siv som har rund stilk. Ugraset er sommerettårig, det vil si at den spirer fra frø hvert år om våren/sommeren, og spirer ikke om høsten. Jordtemperaturen må være C for at frøene skal spire, noe som ofte tilsvarer første halvdel av juni. Ett aks har ca 400 frø, og det vil normalt være flere buskingskudd per plante. Normalt har ei plante da frø, men det er verdt å merke seg at det i Vestfold er observert plante med 50 buskingskudd. Den vil da fort produsere ca frø. Hønsehirse kan forveksles med busthirse. Kravet til jordtemperatur for å spire gjør at hønsehirse spirer så seint at den vanlige ugrasbekjempinga kommer for tidlig til å kombineres med hønsehirsebekjemping. Samtidig som hønsehirsa spirer over en lang periode. Dette fører til at den stort sett må bekjempes i egen behandling for å være sikker på at flest mulig planter har spira. Frø av hønsehirse kan ligge 15 år i jorda, så kampen er ikke 12 nytt fra LandbruksrådgivingA

13 Hønsehirse Hvordan unngå invasjon? Dyr og fugler er helt klart skyld i at hønsehirsa sprer seg, og er vanskelig å forhindre. Hold derfor godt øye med åkrene, for det er god økonomi i å luke et par planter! I tillegg til dyr og fugler blir mye hønsehirse spredd med treskerne. Frøene har ei lita mothake som gjør at de fester seg godt inne i treskeren, og blir lett med til neste skifte. Ofte kan vi se at hønsehirsas inntog i åkeren er der treskeren begynte. Det er derfor svært viktig med god reingjøring av treskeren dersom det var hønsehirse på skiftet, samt hvilke rekkefølge skiftene treskes i. Hva kan gjøres? Først og fremst er luking av enkeltplanter anbefalt, men i flere og flere tilfeller er det så mye hønsehirse at det ikke lar seg gjøre. Det er to midler på markedet som vi vet bekjemper hønsehirse, Axial og Puma Extra. Dette er de samme midlene som brukes mot floghavre, og må ikke brukes i havre. Sprøytetidspunktet bør ikke være for tidlig i og med hønsehirsa spirer over en lengre periode, men det er også viktig at ikke plantene blir for store. Store planter er vanskeligere å bekjempe! Axial kan brukes fram til kornet har flaggbladet ute, dose ml/daa. Puma Extra kan brukes til kornets avsluttende busking, dose ml/daa. Husk å lese etiketten før sprøyting! Fra andre land i Europa er det kjent resistens mot disse midlene, og det er all grunn til å ha det i bakhode. Midlene er veldig like hverandre i virkning, og det vil sånn sett kunne utvikle seg resistens sjøl om det byttes mellom midlene. Sprøyting med glyfosat ti dager før tresking for å redusere spireevna til hønsehirse. Tjodalyng Andebu opp etter en og to uker. Det var liten forskjell i spireevne mellom de to tidspunktene. I snitt for to lokaliteter var spireprosenten for ubsprøyta frø 66 prosent høyere enn glyfosatsprøyta, og gjennomsnittlig spireprosent for sprøyta var sju prosent. Med spireprosent på sju, tilsvarer det 70 spirende frø dersom planta hadde 1000 frø i utgangspunktet. Glyfosatsprøyting er derfor ingen god løsning aleine, men en hjelp på veien. I hovedsak bør plantene bekjempes før de setter frø! Nytt forsøk i 2014 Sesongen 2013 ble et år hvor hønsehirsa ble registrert på mange nye steder. Det er viktig at vi øker Behandling ca. 10 dager Spireprosent før tresking etter 1 uke etter 2 uker Usprøyta Glyfosat 5 7 Usprøyta Glyfosat 4 7 kunnskapen om hvordan ugraset bekjempes best. I den sammenheng vil det bli anlagt forsøk i Vestfold og Østfold for å prøve ut to doser og to tidspunkter for bruk av de tidligere nevnte midlene, Axial og Puma Extra. Foreløpig har ikke resultatene ved bruk av midlene vært entydige, og vi håper på flere svar ved å gjennomføre forsøkene. Ingvild Evju NLR Viken [email protected] Glyfosat - en hjelp på veien Høsten 2013 gjennomførte NLR Viken et forsøk finansiert av Fylkesmannen i Vestfold hvor det ble sprøyta med glyfosat i moden byggåker ala kvekesprøyting. Målet var å finne ut om dette kunne redusere hønsehirsa sin spireevnen. Det ble sprøyta ti dager før tresking, og hønsehirsefrø ble høsta inn rett før tresking. Frøa ble lagt til spiring på vått papir, og antall spirte frø ble telt Hønsehirsa kan bli høy, men også lave utgaver er registrert. FOTO: John Ingar Øverland nummer 2, mai 2014, årgang 1 13

14 Ugras i korn Hussar Tandem OD er det eneste nye ugrasmidlet i år, og kan være et aktuelt alternativ for flere. Illustrasjonsfoto: Malin Teigen Nytt middel med muligheter Hussar Tandem det eneste nye ugrasmidlet i kornåkeren i år. Det kan være et godt alternativ for flere. Prøv å veksle mellom midler med ulik virkningsmekanisme år for år. Det sikrer deg mot at du får utviklet resistente ugras. Temperatur De ulike preparatene har forskjellig krav til temperatur. Generelt har fenoksysyrene (eks. MCPA og Mekoprop) og fluroksypyr (eks. Starane) større krav til temperatur enn lavdosemidlene. Det er oppgitt temperatur-minimum på de ulike preparatene, men man føler seg ikke sikker på hva som ligger i dette. Men, det er sikkert at det er temperaturen under og etter sprøyting som er viktigst. Likevel, - har det vært så kaldt og surt med kald jord, at alt har stått i stampe, skal en prøve å vente til litt etter væromslag, slik at plantene kan få tatt seg inn og satt i gang veksten igjen. Ugrasets kondisjon Likeens som plantevernmidlene har krav til temperatur, så har de ulike ugrasene forskjellig krav til temperatur for å vokse. De har også ulik evne til å utvikle vokslag for å beskytte seg. Derfor kan et kjemisk middel gi forskjellig og uventa dårlig effekt på enkelte ugras, selv om middelet ifølge katalogene skal være fullgodt. Resistens Enkelte ugrasarter har utviklet resistens/motstandsdyktighet mot lavdosemiddel. Det er også registrert ett tilfelle av resistens mot mekoprop/granstar Power. Resistens omtales grundig annet sted i bladet. Frøugras En del midler og blandingers virkning mot frøugras er vist i tabellen. Ugrasa som har utviklet resistens noen steder er merket 1. Tabellen viser kun et utvalg av de vanligste frøugrasa og et utvalg av blandinger. For fullstendig oversikt viser vi til plantevernmiddelforhandlerne sine kataloger. Vær oppmerksom på at samme aktivstoff kan ha forskjellig handelsnavn. Ha også i bakhodet at det alltid er en fordel å skifte mellom midler med ulik virkningsmekanisme. Resistensbryterne er ugrasmiddel med en annen virkemekanisme enn lavdosemidlene. De har ofte ikke noen bred ugrasvirkning, og kan også ha negative virkninger. Banvel kan f.eks. gi hormonskade i bygg ved største anbefalte dose og under gitte sprøyteforhold. Banvel er egentlig bare aktuell dersom då og hønsegras er utfordringen. 14 nytt fra LandbruksrådgivingA

15 Ugras i korn Virkningstabell for noen ugrasmidler i vårkorn uten gjenlegg. Preparat Dose pr. daa Ariane S 3 MCPA + Starane/ Tomahawk 250 ml 50 ml + 40 ml MCPA + StaraneXL 50 ml + 80 ml Ally Class 3 Ally 50ST 3 + Banvel 4 CDQ 3 +Starane/ Spitfire+ klebe 3,5 g 0,1 tabl ml 0,15 t + 40 ml Express SX + Starane/ Spitfire + klebemiddel 1,1 g + 40 ml Granstar Power +klebemiddel 109 g Starane XL + Express SX 80 ml + 0,04 g Hussar OD Spitfire + Mero/ Renol/ klebe. 4 ml + 40 ml Hussar Tandem Mero/Renol klebe ml Vassarve Linbendel Ettårig dylle Balderbrå Då-arter Hønsegras Meldestokk Korsblomstrede Klengemaure Stemor Rødtvetann Vindelslirekne Jordrøyk Tunrapp Ca. pris pr. daa = Resistens kjent 2 = Virkning uten og med resistens 3 = Begrensning i etterkultur, se etikett 4 = Ikke i havre 5 = OD maks. 7 ml i bygg og maks 10 ml i vårhvete. Tandem maks. 70 ml i bygg og 80 ml i vårhvete. Tidlig sprøyting er viktig. 1 = % virkning 3 = % virkning 2 = % virkning 4 = 0-49 % virkning Karfentrazon i Ally Class har god virkning mot resistent linbendel og då. Fluroksypyr i Spitfire/Tomahawk og Starane 180 er god mot vassarve og då. Dette stoffet er også en del av ArianeS og Starane XL Diflufenikan er et jordherbicid og er den ene halvdelen av Hussar Tandem. Virker bl.a. på vassarve, då, balderbrå, hønsegras og tunrapp. Får man brukt det til rett tid, dvs. tidlig og på godt fuktig jord, så kan man forvente god virkning på tunrappen. Mekoprop i Granstar Power gir effekt på vassarve, og er det beste valget på jordrøyk. Effekt på balderbrå og gir også noe effekt på rotugras. Grasugras Mot tunrapp har Hussar OD vært godkjent i bygg og hvete i noen år. Nytt av året er Hussar Tandem. Doseringa bygget tåler er imidlertid ikke høg nok til sikker effekt på tunrapp, så forebyggende tiltak er viktig; god drenering og minst mulig jordpakking. Vær oppmerksom på at Hussar også hører med til lavdosemidlene, og må ha med en blandingspartner i tillegg. Hussar Tandem er ferdig komponert med resistensbryter som også virker på tunrapp.. For å få best mulig effekt på tunrappen er det viktig å bruke begge Hussar-produktene tidlig, og Hussar Tandem må ha fuktig jord. Ligger forholdene til rette for det, kan/skal Hussar Tandem brukes allerede på kornets 1-blad stadie. Begge Hussarproduktene skal tilsettes Mero eller Renol klebe/spredemiddel. Hønsehirse har egen omtale annet sted i bladet. To-frøblada rotugras De mest brysomme rotugrasa i kornåkeren er åkertistel og åkerdylle. Burot er også fleirårig I tillegg kan det være en del løvetann og høymolsyre, spesielt der det er eng i omløpet. Alle disse bekjempes best når de er på rosettstadiet. Dette vil være når kornplantene er på et relativt seint stadium slik at sprøytinga vil være hard mot kornplantene. Derfor er det en stor fordel om en kan ta «ondet ved roten» og flekksprøyte før problemet blir dominerende i åkeren. MCPA, Mekoprop, Granstar Power og Ariane S er de mest aktuelle midlene, enten alene eller i blanding med et lavdosemiddel. Med burot i åkeren vil Arianes S være førstevalget, men er ikke fullgodt. Mot åkerdylle er Granstar Power, CDQ + MCPA eller MCPA alene mest aktuelle. Mot åkertistel er det samme preparat, men her kan også mekoprop brukes. nummer 2, mai 2014, årgang 1 15

16 Ugras i korn Mot høymolsyre og/eller løvetann er CDQ eller Ally/Ally Class som skreddersydd for oppgaven. Floghavre Floghavremidlet Axial kom i 2011, og har flere fordeler framfor Puma Extra. Det kan brukes over en lengre periode; helt fram til flagg-bladet er ute. Det er litt mer fleksibelt når det gjelder blanding med andre ugrasmidler; det kan blandes med både Spitfire/Tomahawk og Starane XL samt lavdosemidlene Express og Harmony Plus. Puma Extra kan ikke blandes med Starane XL eller Spitfire/Tomahawk. Det må likevel nevnes at praktisk erfaring tilsier at en kan kjøre Spitfire/Tomahawk sammen med Express/Harmony Pluss og Puma Extra. Ingen av floghavremidlene kan blandes med fenoksysyreholdige preparater som Mekoprop og Ariane S. Velges en sprøytestrategi med disse må det gå 10 dager mellom bruk av disse og floghavremiddel Klebe/Spredemidler Bruk klebe/spredemidler der det er anbefalt. DP klebemiddel er kjent for de fleste og skal brukes på mange av ugrasmidlene. Renol og Mero er oljebaserte og av en annen type enn DP. Det er hipp som happ om du bruker Mero eller Renol der en av disse er foreskrevet. Jostein Skretting NLR Oppland [email protected] LES ALLTID ETIKETTEN OG BRUK PREPARATENE OG BLANDINGSPARTNERNE MEST MULIG RIKTIG DuPont CDQ SX ugrasmiddel BRETT UGRASSPEKTER I KORN MED FORSTERKET VIRKNING MOT ÅKERSTEMORSBLOM OG ÅKERTISTEL DuPonts nye patenterte formuleringsteknologi SX innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir effektivere opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt raskere tilberedning av sprøytevæska. Bedre - kort og godt DuPont Norge AS, Tel: , Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and CDQ SX are trademarks of DuPont or its affiliates. CDQSX_A5lig.indd 16 1 nytt fra LandbruksrådgivingA :05:45

17 Ugrasharving i korn og kjernebelgvekster Gammel teknikk i ny form Ugrasharving utført på rett tid og rett måte er et effektivt tiltak mot frøugras. På tilslemma jord har ugrasharva også svært positiv effekt som skorpebryter. For å lykkes med ugrasharvinga må man starte med riktig pløying. Alle skjær må gå like djupt, og alle velter må være like store. Er det store ujamnheter, vil ugrasharva grave for djupt noen steder, og for grunt andre steder, og effekten reduseres. For at kornet skal forstyrres minst mulig, skal tindene på ugrasharva gå grunnere enn der såkornet ligger. Skal dette la seg gjøre, må tinder på harv og sålabber være i orden. Hopp av traktoren og kontroller at alle arbeidsoperasjoner utføres rett. Er maskinene stilt rett, er slitasjen på utstyr og traktor jamnere, enn ved feil innstilling. Når skal man ugrasharve? Det er umulig å si hvor mange dager etter såing man skal ugrasharve. I normalt våronnvær er ei snau uke rett, er det kaldt går det lengre. Har det blitt god og varmt, vil spiring av både korn og ugras skje raskt, og ugrasharvinga må utføres etter for eksempel fem dager. Vekstforholda bestemmer, og påvirkes av temperatur, jordart, sort, type ugras og så videre. Man må rett og slett legge seg på kne, og sjå hvordan det ser ut. Finner man ugrasspirer, som synes som kvite, tynne tråder, er tida der. Kornplantene har perioder hvor de lettere skades. Derfor er det viktig at man sår alt korn på lik dybde og Foto: Malin Teigen nummer 2, mai 2014, årgang 23 17

18 Ugrasharving i korn og kjernebelgvekster Et hjulspor på grunn av for høgt lufttrykk ved såing. Ugrasharva bør ikke gå djupere enn 2-3 cm, hvilket blir vanskelig med 7 cm. djupe hjulspor. Foto: Kari Bysveen at det tromles for å gi jamn spiring. Fortsatt gjelder regelen om at kornet skal ligge på fire centimeter under jordoverflaten etter tromling. Mest vellykka harving oppnås når jorda smuldrer etter ugrasharva. Da rives ugras best opp, og moldes ned. Det er dessuten mindre fare for at de slår rot igjen, eller at det er mindre spireråme for nytt ugras. Dybdehjula stiller dybden på harva, og tindevinkelen bestemmer aggressiviteten. 2-3 cm djupt er anbefalt. Har ugrasa blitt litt store må aggressiviteten på tindene justeres, og djubden kan være ned til 3,5 (forutsatt at såkornet ligger på fire cm). Blindharving, det vil si ugrasharving før kornet stikker, er aktuelt, spesielt der det har blitt litt skorpe. Harving når kornplanta har utvikla ett blad er også effektivt. I det man begynner å sjå kornplantas andre blad, er den litt svak igjen. Må man harve på dette tidspunktet, bør farten reduseres. Er det spådd regn, er det bedre å være utpå for tidlig enn for seint. Mer enn prosent skadde og nedmolda planter bør ikke aksepteres. Kun effekt på frøugras Ugrasharving har kun effekt på frøugras. Ugrasarter med små frøblad, slik som stemor, vassarve og balderbrå, tas best når frøbladet er utfoldet. Arter med mellomstore frøblad, slik som meldestokk, åkersennep og rødtvetann tas best i det de bryter jordskorpa. Då, hønsegras, tungras og vindeslirekne er noen arter med store frøblad, og disse tas best like før ugraset spirer. Skal man få til dette, må man vite hva man har. Likevel harv når det er lagelig framfor å tenke på typer ugras. For de som har større areal med korn, vil man før eller siden oppleve at man må ta valg mellom å så eller ugrasharve. Valget bør falle på ugrasharva. Type harver og tinder Om alt ligger til rette for det, er dagens lanfingerharver skånsomme mot kulturplantene og effektive mot ugraset. Skal man investere i ei ny maskin, må man velge den maskina som har best effekt på jordarten den skal brukes på. De vanligste på markedet i dag er Einböch og Hazenbichler. Disse er så å si like i effekt. De fleste velger 6-9 meter brede harver, men kan leveres helt opp til 24 m. Tindeavstanden er 2,5 centimeter. Andre harver har tindeavstand på fem centimeter. På silt og leirholdige jordarter bør man velge langfingerharver med minst mulig tindeavstand, mens dette har mindre betydning på lette jordarter. Har man mye stein, bør man velge rette tinder, da disse plukker opp mindre stein enn knekte tinder. Tjukkelsen på tindene er fra 7-9 millimeter. Ekstra utstyr og fart Støttehjul på sidene bør med fordel settes på. På areal med «småkulete» landskap, er støttehjul bak også anbefalt. Dette for å sikre at harva går jamt. Farten må justeres etter tilstanden på plantene, men bestemmes ofte av jamnheten på såbedet. Kjør ikke fortere enn at harva går jamt. Er såbedet ujamnt går harva ujamnt. Dette fører til at man harver for djupt noen steder, og for grunt andre steder. Er såbedet optimalt, er det ikke noe i veien for at man kan kjøre i km/t. Mer enn prosent skadde eller nedmolda kornplanter skal ikke aksepteres. Må man harve på litt ugunstig tidspunkt, må farten også reduseres. Husk at når farten er stor, går harva litt grunnere enn det du kanskje stilte den inn på. Kontrollerer med å stikke fingeren i jorda langs en harvtind. Kontroller at harvedjupet er likt på alle tinder ved å stikke fingeren i bakken langs en harvetind. Foto: Kari Bysveen Skorpebryter Noen jordarter danner skoper lettere enn andre. Kraftig regn etter såing på silt- og leirholdige jordarter er ganske vanlig. Har man opplevd problem med dette, bør knekte tinder velges framfor rette tinder. I forsøk har åtte millimeter knekte tinder takla de fleste skorper. Spesielt på 18 nytt fra LandbruksrådgivingA

19 Ugrasharving i korn og kjernebelgvekster slik jord er blindharvinga svært positivt. År om anna vil man dessverre oppleve at ugrasharva ikke løsner skorpa godt nok, og s-tind harv er eneste metode. Gjenlegg Langfingerharvene kan utstyres med såfrøaggregat. Noen har god erfaring med å bruke disse til såinga av underkultur og gjenlegg, andre har det ikke. Det er svært viktig at gjenlegga, om det er til frø eller til fôr blir sådd jamt, hvis ikke blir det oppformering av ugras som for eksempel kveke. Mange forsøk viser best gjenlegg der dekkvekst og gjenlegg ble sådd samtidig. Spireforholda har avgjørende betydning. For at smått frø skal spire må det tromles etter såing. Utsettes såinga av gjenlegget får de små gjenleggsplantene for stor konkurranse med kornplantene. Videre vil jo noen frø dette ned der ugrasharvtinden har gått, nemlig på 2-3 centimeter, noe som er for djupt for småfrøa arter. Kan brukes til mangt Kjernebelgvekster som erter og åkerbønner kan også ugrasharves. Tidspunktet når planten bryter jordskorpa bør unngås, da disse første plantedelene kan være litt sprø. Potet kan også harves 1-2 ganger. Men vær påpasselig med å starte hyppinga før begynnende knolldanning. Utløperne kan vokse langt utover om de ikke begrenses i tide. Ugrasharva har også vært prøvd i noen planta grønnsaker med hell. Har man knekte tinder er det viktig at disse er stilt inn slik at de ikke vipper opp pluggplantene. I forbindelse med bruk av falskt såbed til sådde grønnsaker som gulrot og kålrot, kan langfingerharva også benyttes. Man kjører da opp såbedet, ugrasharver etter ca ei uke ca 4 cm djupt. Venter ca ei uka til, og harver da ca 2 cm djupt. Det er svært viktig å ikke harve djupere, da man da vil dra opp nytt ugrasfrø i spireposisjon. Man bør så rett etter siste ugrasharving. Tromling etter siste harving? Tromling rett etter siste harving gjør Valg av ugrasharver etter jordtype Lette jordarter uten stein: Velg knekte eller rette tinder, tindeavstand opp til 50 cm. Tyngre jordarter: Velg knekte tinder, tindeavstand maksimalt 25 mm. Jord som danner skorpe: Velg 8 mm knekte tinder, tindeavstand 25 mm. Jord med stein: Velg rette tinder som plukker opp mindre stein. at ugras man har dratt opp, lett kan etablere seg igjen. Har man imidlertid mye stein, og er utsatt for legde så bør man vel av omsyn til treskeren tromle. Korn kan tromles fram til busking uten nevneverdig avlingsnedgang. Ugrasharving i høstkorn Det er blandede erfaringer med å harve i høstkorn. Som nevnt er det viktig at jorda er smuldretørr når man harver, hvilket er vanskeligere å få til på høsten enn om våren. Både korn og ugras vokser seinere om høsten enn om våren. Høstkornplantene må være sterke til vinteren, så her må man akseptere færre skadde og nedmolda planter enn for vårkorn, altså i underkant av 15 prosent. Ugrasharving i høstkorn om våren må også vurderes nøye. Har det vært en vinter med mye frysing og tining, bør man ikke ugrasharva, før man eventuelt har tromla og latt plantene komme i vekst igjen. Kilder: Artikler er basert på Kjell Mangerud, Høgskolen i Hedmark og Lars Olav Brandsæther, Bioforsk sin forskning innen ugrasharving fra Hopp av traktoren og kontroller at alle arbeidsoperasjoner utføres riktig. Foto: Kari Bysveen Kari Bysveen NLR Viken [email protected] Når skal du ugrasharve? Harving før kornet stikker er effektivt, spesielt dersom det er litt skorpe. «Piggen» (koleoptilen) kan knekke under hjul på harv eller traktor. Hvete og bygg begynner på vokse igjen, men ikke havre. Tidspunktet bør unngås uansett, da det forsinker åkeren ett par dager. Kornplanta tåler harving bra når det har ett blad. Kornplanta er sårbar fra nå 2. blad så vidt synes. Opplagsnæring i frøet er brukt opp, og det har ikke rukket å danne ny opplagsnæring. Når planta har 3-4 blad, tåles kraftig harving. Ugrassituasjonen kan være slik at man må ugrasharve når planta har to blad. Da bør man ikke harve flere ganger. nummer 2, mai 2014, årgang 1 19

20 To virkemåter øker effekten! Diflufenikan virker gjennom jorda på ugras som ikke har spirt fram Jodsulfuron virker på ugras som har spirt fram Innebygd resistensstrategi for flere ugrasarter Diflufenikan krever fuktig jord for optimal virkning Skal i BYGG og VÅRHVETE brukes fra kornets toblad-stadium til 1. sideskudd er synlig. Skal i HØSTKORN brukes så tidlig som mulig og senest før strekning. HUSSAR Ugrasmidlet som kan det meste Kontakt din rådgiver eller besøk tandem for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

21 Insekter i korn Behandling bør være siste stikk Det er mange insekter som kan angripe korn. Vi tar for oss de mest vanlige og hvilke midler som er aktuelle. Det er heller ikke slik at alt som kravler i åkeren skal sprøytes vekk. For å hindre resistens, skal insekter bekjempes med ett middel om gangen og i riktig dose. Det er ikke slik som med ugras- og soppmidler hvor blanding av midler medfører mindre sannsynlig for at det dannes resistens. Det er viktig å veksle mellom de forskjellige middelgruppene, og når de først brukes, så skal det brukes rett dose. Insektsmidler skal ikke tas med i tanken for «sikkerhets skyld». Det er forskjellige behandlingsfrist (hvor lang tid det kan gå fra bruk til innhøsting) på midlene som brukes mot insekter. Les derfor etiketten nøye, og er du i tvil så sjekk med Landbruksrådgivingen, produsenten/importøren av middelet eller på Gul dvergsjuke Er en virussjukdom man skal være oppmerksom på, som overføres med lus. Viruset overvintrer på flerårig gras, smitter med bladlus og gir «Gul dvergsjuke» eller «Rødsott». Det gir litt stive, opprette planter (også litt kortere planter) og flaggbladet blir gult. Havre blir ofte rødbrun og misfarger treskeren under innhøsting. Spesielt seint sådd åker kan få relativt kraftige angrep. Havrebladlus Overvintrer i hegg, og det er hver vinter telling av egg for å kunne gi en prognose for hvor sannsynlig det er med angrep av havrebladlus. For sesongen 2014 på Østlandet er prognosen stor sannsynlighet for angrep i Gudbrandsdalen, middels sannsynlig rundt Blaker, Øsaker, Kirkenær, og i Buskerud, mens resten av Østlandet har liten sannsynlighet. (se mer på Bladlusa flyr inn i åkeren når de får vinger i begynnelsen av juni. Som voksen lus er den 2 mm lang, brunaktig til olivengrønn. De første lusene setter seg gjerne nederst på stengelen. De angriper først og fremst vårkorn og 15 til 20 dobles på en uke under varme og tørre forhold. Skadeterskel: 60 % angrepne strå på buskingsstadiet. Kornbladlus Egga overvintrer som egg på gras og høstkorn. Voksen lus 2,5 til 3 mm. lysegrønne eller rødlige. Angriper alle kornarter fra slutten av juni. Etter skyting foretrekkes havre eller hveteaks. Mye lus i akset fører til kvitaks eller mindre utviklede kjerner. Skadeterskel: 5 til 10 bladlus pr. aks. Bekjempes fram til gulmodning. Kornbladbille Overvintrer som voksen. Voksne biller er 4 til 5 mm store og har et blåaktig metallisk utseende. Larvene er 5 til 6 mm lange og kan ligne snegler. Angriper alle kornarter. De voksne gnager hull i bladene, men det er av liten betydning. Det er larvene som skader plantene. De gnager oppover på planten. Skadeterskel: 0,5 til 1 larve per strå medio juni. Oversikt over midler mot skadedyr i korn. Husk behandlingsfristene! Pyretroider Middel Hveteflue Fritflue Fritflue Overvintrer som larve på gras. Voksen fluer er 2 til 3 mm store, glinsende svarte med teglstengrønne øyne og gule føtter. Angriper særlig havre men også hvete. Larven angriper hovedskuddet og gnager det av ved basis. Plantene kompenserer med økt busking. Skadeterskel: Aktuelt å bekjempe kun i sent sådd vårkorn eller tidlig sådd høstkorn (annengenerasjon av fluene). Trips Overvintrer som voksen i bunnvegetasjon. Flere arter: korntrips, rugtrips og hvetetrips. Voksen er den 1 til 2 mm lang, smal og mørk av utseende. Larvene er gule. Voksne og larver skraper og suger på plantecellene. Skadeterskel: 1 til 2 voksne trips på 4 bladstadiet. Angrepne planter blir til «korketrekkere». Havrebladminerflue Overvintrer som voksen utenfor åkeren. Som voksen legger den egg inni bladet. Se etter næringsstikk i bladspissen i juni. Eggene klekkes etter en uke. Angriper alle kornarter (særlig bygg og havre). Skadeterskel: Når 20 % av bladarealet er minert på 6 7 bladstadiet. Eller mange næringsstikk på et tidlig stadie (omkring busking). Skadedyr Middelgruppe Bladminerflue Kornjordloppe Kornbladbille Havrebladlus Kornbladlus Trips Fastac ml ml ml ml 25 ml 20 ml Sumi-Alfa ml 30 ml 30 ml 25 ml 30 ml Karate 5 CS 15 ml 15 ml 10 ml 10 ml 10 ml 10 ml DecisMega EW ml 15 ml 15 ml 15 ml 15 ml 15 ml Biscaya OD 240 Perfektion ml ml ml ml Erik Hørlück Berg NLR Østafjells [email protected] ml 80 ml ml nummer 2, mai 2014, årgang 1 21

22 Vekstregulering i korn Vekstforholdene avgjør behovet Vurdér vekstforholdene før du velger å bruke vekstregulering. Stråstive sorter, gjødslet moderat, klarer seg normalt uten korting. Midlene kan gi avlingsreduksjon under ugunstige vekstforhold, men avlingsregistreringer og forsøk viser at avlingstapet ved legde kan være kg pr dekar. Vekstforholdene under strekning er avgjørende for behovet for stråforkortingsmiddel: Gode vekstvilkår, varmt og fuktig rask lengdevekst = stort behov for stråforkorting Kjølig vær seinere vekst = stivere strå og planter mer robuste mot legde En sent sådd åker (vårkorn) er mer utsatt for legde, siden høyere temperatur gir raskere vekst og utvikling. Sjekk blandetabellen hvis du skal kombinere stråforkorting med annen sprøyting. Bygg Tyra, Iver, Helium, Gustav, Iron og Fairytale er de mest stråstive, og vil normalt klare seg uten stråforkorting på gårder uten husdyrgjødsel. Flere 6-radsorter, og spesielt Edel, har dårlig stråkvalitet, og vil være utsatt for aksknekk og stråknekk hvis de ikke blir stråforkortet og soppsprøytet. Doser og ca priser pr dekar: Moddus: ml = 8-22 kr. Cerone: ml = 4-11 kr. Havre I havre står valget mellom Cycocel 750 og Moddus. Cycocel skal brukes når hovedskuddet har 4-5 blad (plantehøyde cm). Dette er på et så tidlig stadium at en ikke vet hvor stort legdepresset vil bli senere i sesongen. Ved bruk av Moddus kan en vente til flaggbladet er kommet. Doser og ca priser pr dekar: Cycocel 750: ml = kr. Moddus: ml = 8-17 kr Vårhvete Vårhvetesortene er stråstive! Vi anbefaler derfor stråforkorting bare i frodig åker med husdyrgjødsel, eller der en erfaringsmessig har legdeproblemer. Den nye sorten Mirakel har dårligere stråstyrke, og stråforkorting er aktuelt i denne sorten. Stråforkorting i vårhvete vil kunne gi raskere oppsmitting av bladflekksjukdommer, og dermed behov for større dose av soppmidler. Eventuell sprøyting skjer etter at åkeren kan vurderes i forhold til frodighet. Doser og ca priser pr dekar: Cycocel 750: ml = 7-11 kr. Moddus: ml = 8-21 kr. Cerone: ml = 4-9 kr Høsthvete Alle tre preparatene er godkjent. Også her gjelder det at Cycocel blir tidlig for å kunne vurdere sesongen i forhold til legdepress. En sprøyting med Cycocel blir mer å regne som en forsikring vurdert ut fra tidligere erfaring og gjødslingsnivå. Moddus og Cerone brukes senere i sesongen, og en kan da mer vurdere det faktiske legdepresset. Magnifik, Olivin, Finans, Ellvis og Kuban er alle sorter med bra stråstyrke. Mjølner og særlig Skagen er noe mer utsatt for legde. Konvensjonelt dyrket spelt bør behandles som rug. Doser og ca priser pr dekar: Cycocel 750: ml = kr. Moddus: ml = kr. Cerone: ml = 4-16 kr. Rug To gangers vekstregulering er nær obligatorisk i rug. Første behandling må være rett før begynnede stråstrekking (åkeren cm høy) når det brukes CCC. En første behandling med Moddus bør være rett etter begynnede stråstrekking. Effekten av Moddus eller Cerone ved 2. gangs sprøyting er veldig lik. Doser ved 2. gangs sprøyting er avhengig av frodighet på åkeren. Doser og ca priser pr dekar: Cycocel 750: ml = kr. Moddus *): ml = kr. Cerone: ml = 5-22 kr. *) Høyeste dose i rug forutsetter at det ikke er brukt Cycocel tidligere og at Moddus-dosen deles i to behandlinger (30 ml + 20 ml) med ca. 1 ukes mellomrom. Avlingstapet kan bli stort ved legde. FOTO: Unni Røed Trond Gunnarstorp NLR SørØst [email protected] 22 nytt fra LandbruksrådgivingA

23 Soppsprøyting i vår- og høstkorn I bygg dominerer grå øyeflekk og byggbrunflekk sjukdomsbildet. Behandling er aktuelt fra begynnende strekningsvekst. FOTO: Morten Berntsen Årets soppsprøytingsanbefalinger Etter flere år med store avlingsøkninger for soppsprøyting i vårkorn, ble fjorårets utslag langt mindre, opptil 10 %. Dette viser at soppsprøytingsstrategi må vurderes fra sesong til sesong. Rett soppbekjempelse kan dermed bidra til merverdier i både høst- og vårkorn. Viktig i år: Soppsprøyting kan gi redusert proteininnhold i hvete. Soppbehandling gir økt avling Soppsprøyting vil svært ofte gi positivt økonomisk resultat. Størst utslag får en når avlingspotensialet er stort. Før årets sesong kan vi forvente et redusert smittepress grunnet den tørre sommeren og høsten. I snitt for fem felt på Østlandet i 2013, ble meravlingen for soppbehandling i vårhvete over 100 kg/ daa, selv om ettersommeren ble tørr og smittepresset redusert. For Østlandet i snitt for årene , har soppbekjempelse gitt en avlingsøkning i høsthvete på 16 prosent. I tillegg til redusert sykdomsangrep, forsinket modning og økt kornavling, har soppbekjempelse gitt en betydelig økning både i hektolitervekt og kornstørrelse, men lavere proteininnhold. Stor avlingspotensiale krever mer nitrogengjødsel for å oppnå tilstrekkelig proteininnhold. Alle høst- og vårhvetesorter, må i 2014 ha proteininnhold på minimum 11,5 % for å bli avregnet som mathvete. Spesielt for vårhvetesorter i proteinklasse 2 og 3 betyr det mye. Soppbehandling lønner seg Kostnader til preparat for soppbehandling ligger på kr/daa., to overkjøringer med åkersprøyte à 20 kr/daa. Total kostnad, inkludert kjøring, blir da kr/daa. Vi må oppnå en meravling på ca kg korn per dekar for å dekke utgifter til middel og kjøring. Soppbehandlingen kan dessuten være det som avgjør om du får mathvete pris 2,93 kr/kg eller 35 øre lavere pris for fôrhvete (2013/14-priser). I flere år på rad har soppsjukdommer gjort skade for store beløp i kornåkrene. Jo større avlingspotensialet er, jo større er også det potensielle tapet, dersom en tar feil avgjørelser i sjukdomskampen. De siste 5-10 årene har soppbekjempelsen gitt avlingsøkninger fra å dekke kostnader (20 kg/ daa) til nær 200 kg pr dekar. I tillegg er kornprisen de siste årene innrettet mer og mer på kornkvaliteten. Rett soppbekjempelse kan dermed også bidra til merverdi- nummer 2, mai 2014, årgang 1 23

24 Soppsprøyting i vår- og høstkorn er, utover avlingsøkning. Et par eksempler på verdiøkningen: Hl-vekt-økning i bygg fra 64 til 68 kg og 500 kg/ dekar: 23 kr/ dekar DON-verdi i hvete, ned fra > 1250 til < 1250 (grense for mat) og 500 kg/ dekar: 165 kr/ dekar (Alle tillegg og trekk hentet fra fjorårets kornveiledere) Smittepress Et annet utgangspunkt foran årets sesong er smittepresset fra forgrøden: Grunnet mye sein såing og tørr ettersommer i 2013 vil det være mindre smitte på planterester i år enn normalt. Samtidig er det mindre smitte som følger såkornet, enn normalt. Ved ensidig bygg- eller hveteproduksjon kan vi derfor forvente mindre bladflekksjukdommer i år. Forhåpentligvis kan vi dra nytte av dette med en eventuelt seinere oppsmitting. Været i vekstsesongen har stor betydning for soppstrategi dager etter starten på en nedbørepisode må en være på vakt. Regn i blomstringen øker risiko for oppblomstring av fusarium. Jordboende sykdommer vil lettere blomstre opp ved en kjølig og fuktig vår/forsommer. Ved tidlig VIPS-varsel og vedvarende «soppvær» er det viktig med ny soppsprøyting rundt blomstring. Hveten blomstrer ca en uke etter skyting. Vekstskifte Hvete gir vanligvis god respons på godt vekstskifte. Et godt vekstskifte er av stor betydning for smittepresset, spesielt av jordboende sjukdommer som rotdreper og stråknekker. En forsøksserie i regi av Bioforsk i ga kg mer hvete med gode forgrøder enn ved ensidig hvete. Avlingsøkningene i 2013 var på høyde med tidligere, til tross for lite «soppvær». Mest optimal kombinasjon av god forgrøde, og soppbehandling ga en netto merverdi i vårhveteavling på ca 350 kr/daa Forsøk og erfaringer har vist at bygg gir mindre respons enn hvete, på vekstskifte. For de som veksler mellom bygg og vårhvete vil imidlertid bygg som forgrøde være like lite gunstig som hvete. Ensidig havreproduksjon gir ikke store negative konsekvenser på avling, i tørre år. Fusarium kan imidlertid gjøre store innhogg i havreavlinger. Vekstskifte gir derfor en trygghet også i havredyrkingen. Midler Bumper 25 EC (samme virksomme stoff som i Tilt) er nytt soppmiddel av året. Bumper er tenkt i blanding med andre soppmidler. I andre enden er det siste salgsår for Comet. Zenit har siste bruksår i De midlene vi har til rådighet i år er dermed: Acanto Prima, Bumper, Comet Pro, Proline, Stereo, Talius, Forbel, Zenit og Delaro. Ved flere gangers sprøyting er det viktig å unngå å bruke Proline eller Delaro mer enn én gang i løpet av sesongen. Det finnes fire blandingsprodukter på markedet. Acanto Prima og Delaro inneholder et strobilurin + et annet virksomt stoff, mens Zenit og Stereo inneholder to stoffer der ingen er strobilurin. Comet Pro vil kun være aktuell i hvete, og da som en blandingspartner. Unngå å sprøyte på etablert angrep. I snitt for 15 felt i to år har 30 ml vært riktig Comet Pro dose i blanding med Proline. I en oversikt fra Bioforsk Apelsvoll, har Stereo, Proline og Delaro nær samme effekt brukt alene. I blanding har Stereo kommet hakket bedre ut enn Comet Pro og Acanto Prima, som blandingspartner til Proline (Jord- og Plantekultur 2013, s 109). Bygg I bygg har vi to dominerende sjukdommer: Grå øyeflekk og byggbrunflekk. Sjukdommene spragleflekk og bipolaris brunflekk skal vi også se opp for i fuktige somre. For alle sjukdommene gjelder at åker med redusert jordarbeiding og bygg etter bygg er mest utsatt. Antall dager med regnvær vil spille like stor rolle som smittepresset. Soppsprøyting i bygg På Østlandet er det lite å hente på å blande i soppmiddel ved ugrassprøyting. Generelt er været lite ideelt for soppsjukdommer så tidlig i se- Virkningstabell for soppmidler mot sjukdommer i bygg og estimert pris i kroner per dekar. Stereo Stereo Bumper Acanto Prima Proline Proline Delaro Delaro 70 ml 150 ml 50 ml 100 ml 40 ml 60 ml 60 ml 80 ml Bumper + Proline 20 ml + 40 ml Stråknekker Mjøldogg Grå øyeflekk Byggbrunflekk Spragleflekk Aksfusarium Ca kr pr dekar Stereo + Proline 50 ml + 40 ml Fargeforklaring til alle tabeller om soppsprøtying: 1 = svært god 3 = mindre god 2 = god 4 = ikke tilfredsstillende 24 nytt fra LandbruksrådgivingA

25 Soppsprøyting i vår- og høstkorn songen, selv om enkelte år avviker. Soppsprøyting i bygg blir først aktuelt fra begynnende strekning, dersom det har vært mange nedbørsdager etter ugrassprøyting. Stereo og Proline vil være førstevalg i bygg. I de fleste sorter og fleste år vil en gangs sprøyting rundt skyting være tilfredsstillende. Dersom det er aktuelt å soppsprøyte to ganger, er aktuell strategi: 1. gang (fra begynnende strekning begynnende skyting): Hvis god vekst bland halv dose Stereo, alternativt Acanto Prima, med Moddus. Hvis tørt vær fra ugrassprøyting utsett sprøyting nr 1 og vurder helt fram mot skyting. 2. gang (hvis tidlig 1. gangs sprøyting): Ca en uke etter skyting. Dette er også tidspunktet for fusariumsprøyting. Bruk dose etter hvilket smittepress det har vært i mellomtiden. Følg med på anbefalinger fra din NLR-enhet. Hvete Erfaringer fra tidligere år medfører følgende generelle anbefalinger: Fuktig periode fra midten av juni: Sprøyt ved begynnende skyting. Fuktig periode fra etter 1. juli: Sprøyt etter full skyting Sein sprøyting (ved blomstring) er aktuelt ved regnfull periode etter skyting. Det er variabel økonomi i to gangers sprøyting i vårhvete, men: Ved tidlig VIPS-varsel, og vedvarende «soppvær» - følg Til venstre: Hveteaksprikk (Septoria Nodorum). Til høyre: Hvetebladprikk (Septoria Tritici). I Norge har vi mest hveteaksprikk. Hvetebladprikk gir tidligere symptomer enn hveteaksprikk. Det er vanligvis mer hvetebladprikk i høsthvete, den er resistent mot strobiluriner, allikevel ser vi en tilleggseffekt ved bruk av strobiluriner. FOTO: Åsmund Langeland opp med ny soppsprøyting rundt blomstring Av de nye vårhvetesortene er Mirakel, Krabat og Laban sterke mot mjøldogg, mens Demonstrant er svakest av alle. Bjarne og Zebra har mistet det meste av resistensen de engang hadde. Bjarne ga i 2013 best avlingsrespons ved soppsprøyting. Mot hveteaksprikk er Zebra og Mirakel sterke, mens mot fusarium er sortene svært like, dvs like mottakelige. Høsthvetesortene Bjørke og Finans er svake mot mjøldogg og hveteaksprikk. Ellvis og Skagen er sterke mot mjøldogg. Mjølner har dårlig stråstyrke. DON-innholdet kan bli avgjørende for om partier går til mat eller fôr. Følg derfor med på meldinger om risiko fra din rådgivingsenhet. Aller viktigste tidspunkt: Fra skyting og dager framover. Ved kraftige angrep av septoria begunstiger det angrep av DTR, hvetebrunflekk hvis værforholdene er gunstige for sopp. En aksbehandling vil ofte være nok for å hindre kraftige angrep av DTR. Soppsprøyting i vårhvete Dersom det blir en fuktig og kjølig værtype framover bør en følge med på utviklingen av stråknekker. Med bygg og hvete som forgrøde kan Virkningstabell for soppmidler mot sjukdommer i hvete og rug, samt estimert pris i kroner per dekar. Stereo Proline Proline Delaro 100 ml 60 ml 80 ml 80 ml Delaro + Proline 50 ml + 25 ml Comet + Proline 35 ml + 60 ml Delaro + Bumper 50 ml + 37 ml Delaro + Stereo 60 ml + 60 ml Stereo + Proline 60 ml + 50 ml Bumper + Proline + Talius 25 ml +50 ml +10 ml Stråknekker Mjøldogg Rust Hveteaksprikk Hvetebladprikk DTR Aksfusarium Ca kr pr dekar nummer 2, mai 2014, årgang 1 25

26 Soppsprøyting i vår- og høstkorn Mjøldogg i Magnifik høsthvete. Aktuelle midler er Talius og Forbel. FOTO: Stine Vandsemb avlingsutslagene bli betydelige. Stereo er det aktuelle midlet. Dose: ml/daa. Mot rotdreper (mer vanlig enn stråknekker) har vi dessverre ingen midler. Proline og Delaro er de mest aktuelle midlene mot fusarium, og må derfor spares til etter skyting. Baser eventuell tidlig sprøyting på Stereo, alene eller i blanding med Comet Pro, eller Acanto Prima, hvis hveteaksprikk er mest utbredt. Ved hvetebladprikk byttes Stereo ut med Bumper. Effekt av Comet Pro er avhengig av at det sprøytes forebyggende. Sprøyting kan være aktuelt fra flaggbladet er under utvikling. Sprøyting før skyting: Stor sannsynlighet for at en må komme igjen etter skyting. Ca 50 % dose av Stereo vil være mest aktuell. Sprøyting etter skyting: Vurder risiko for fusarium, og vent på blomstring. Dose: %, deriblant Proline ml (25 ml i blanding med Delaro). For å unngå for mange alternative doser ved blanding, vil vi komme tilbake til dette i kornmeldinger i forkant av soppbekjempelsen. Soppsprøyting i høsthvete For høsthvete er det viktig med en soppsprøyting fra begynnende busking, mot eventuell stråknekker. Andre sprøyting bør skjer rundt aksskyting. Alternativt ved lavt smittepress, en soppbekjempelse rundt aksskyting. Det er viktig å beskytte flaggbladet, da det bidrar til rundt 60 prosent av matingen av kornet. Stereo er aktuell i tidlig sprøyting alene ca 70 ml/daa eller i blanding med Comet Pro. Bumper, tidligere solgt som Tilt, er et propikonazol og et godt alternativ til blanding med Proline og Delaro for å redusere fare for resistens sent i sesong. Propikonazol finnes også i Stereo, sammen med cyprodinil. Hovedutfordringen i høsthvete er hveteaks- og bladprikk. Proline og Delaro er viktige i bekjempelsen av fusarium og bør prioriteres til etter skyting. Viktig at dosen av Proline ikke er for lav, minimum 60 ml/daa, for å få lang nok virkningstid. Talius, et rent mjøldoggmiddel, som skal brukes ved begynnende angrep, beskytter også ved nye angrep, inntil seks uker. For å slå ned mjøldoggangrep er Forbel mer effektivt. Forbel og Talius kan også blandes. Comet Pro har en tilleggseffekt ved at den øker stråstyrken. Det skal ikke brukes for høye doser på grunn av utsatt modning. Havre DON-innholdet er avgjørende for kvalitet og havreoppgjøret. Sprøyting ved blomstring ser ut til å redusere DON-innholdet nok til å sikre god kvalitet, samtidig med at vi får en sikker avlingsøkning de årene DON-innholdet kan bli høyt. Dermed ligger det til rette for godt havreoppgjør. Aktuelle midler er Proline og Delaro + Proline. Det er viktig å følge anvisninger for dose, da for liten dose ikke har ønsket effekt på hverken soppen eller soppgiften. Følg med på VIPS-landbruk.no for å finne ut om havreåkeren din blomstrer. Soppsprøyting i havre ga sikre avlingsutslag på Romerike (55 kg/daa), men ikke andre steder på Østlandet. Lønnsomheten kan sees i forhold til andre hensyn, som for eksempel at man driver med såkorn og vil sikre god spireevne/lite mykotoksiner. Tidligere forsøk med bruk av Proline i blomstring har vist en halvering av DON-innholdet i havre. Rug Det er lite aktuelt å kjøre soppmiddel alene i rug. Innblanding av soppmiddel i siste stråforkorting har gitt noe avlingsøkning. Sesongen må legges til grunn for vurdering av soppstrategi i rug. Stine M. Vandsemb, Harald Solberg Romerike LR, Hedmark LR , [email protected] [email protected] Virkningstabell for soppmidler mot sjukdommer i havre, samt estimert pris i kroner per dekar. Havre Talius Acanto Prima Proline Stereo Bumper Delaro Dose 20 ml 100 ml 80 ml 100 ml 30 ml 80 ml Comet + Proline 30 ml + 60 ml Delaro + Bumper 40 ml + 40 ml Kronrust Havrebrunflekk Mjøldogg Aksfusarium Ca kr pr dekar VIPS - Varsling Innen PlanteSkadegjørere ( VIPS-varsel gir beslutningstøtte i valg av soppstrategi mot hveteaksprikk, fusarium, byggbrunflekk og grå øyeflekk, basert på lokale værdata og utviklingststadiet for din åker. Modellene gir også råd ved ugrassprøyting og vanning i sesongen. 26 nytt fra LandbruksrådgivingA

27 Telefon: E-post: Nyheter fra din lokale rådgivingsenhet NORSK romerike LANDBRUKSRÅDGIVING sørøst Grønnsaker Plantevernplan Plantevernplan for grønnsaker på friland er lagt ut på nettsidene til NLR SørØst. Krever innlogging (brukernavn og passord på kontingentfaktura). Fenix, ny off-label Alle off-labeler på Fenix er nye av året og krever ny kontrakt og etikett!! Dette gjelder: Gulrot (endrede bruksbetingelser) Rotpersille og Pastinakk Knoll- og Stangselleri Purre, Sådd Kepaløk og sjalottløk Vårløk, sådd og plantet Ta kontakt med Hilde Marie, Ninni eller Rune. Movento Godkjent insektsmiddel i hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, kinakål, grønnkål og salat på friland. Movento er skånsomt overfor mange nytteorganismer og kan brukes i integrert produksjon. Midlet har en virkemekanisme som er ulik andre midler på markedet. Virker mot salatbladlus, salatrotlus, kålbladlus, skjoldlus, bladlopper, mellus (kvitfly), gallmygg m.fl. Behandlingsfrist: Salat - 7 dager og kålvekster 3 dager. Begrensing i antall behandlinger er omtalt på etikett. Kalking mot klumprot i kålvekster Det er mest vanlig i distriktet å bruke brent/lettbrent kalk, kg pr. daa ca 5 dager før planting. Reaktiv og finmalt kalk med utlesking en periode på ca 3 døgn før nedmnolding, hadde best effekt i forsøk i Jamn utkjøring (ikke overlapping), god innblanding av kalken i jorda (kryssharving) og fuktige jordforhold er svært viktig for å unngå skade på de korsblomstra plantene. Faren for sviing er størst på skarp og tørr jord. Vær obs på sink- og manganmangel ved høy ph. Den siste finmalingen er ikke gjort i den mye brukte lettbrente dolomittkalken. Den grovere kalken vil ikke ha samme hurtige brenneffekt mot klumprot som tidligere, så følg medlagte instruks ved kjøp av kalken på hvordan en skal kompensere. Ved bruk av annen kalk vær obs på magnesiuminnhold. Bruker du kalk uten tilsatt Mg pass på at det er nok Mg i jorda. Falsk såbed Falskt såbed vil si å dyrke frem ugraset før en sår eller planter kulturveksten. En lager i stand så- plantebedet så snart det er forsvarlig å bearbeide jorda om våren, og lar jorda ligge urørt en periode så ugrasfrøene rekker å spire. Bruk vanning dersom det ikke kommer naturlig nedbør. Avhengig av hvor god tid man har, harves det falske såbedet flere ganger. Begynn dypt og still harven grunnere for hver gang. Husk å ikke harve dypere enn forrige gang, så en ikke får opp nye ugrasfrø. Harv selv om du ikke kan se ugraset, - spirene er der uansett, og de er lettere å ta jo mindre de er. Den siste skjæringen/harvingen bør være så grunn som mulig. Eventuelt kan en bruke flamming/glyfosatmiddel. En kan også så først og etterpå ta en flamming/sprøyting før oppspiring av kulturplanta, evt plante ut småplantene etter brakking. Falskt såbed kan, dersom det er vellykket, redusere ugrasmengden som spirer betraktelig. I tillegg vil det, sammen med annen ugrasbekjemping, være en metode for å redusere ugrasbanken i jorda. Hilde Marie Såstad NLR SørØst [email protected] nummer 1, 2, mai mars 2014, årgang

28 Økologi Økologi Økologiske fôrrasjoner mangler ofte AAT. Høyensilasje kan være en snarvei til økt AATinnhold, men metoden har også ulemper. AAT avhenger av tørrstoffprosenten AAT i kløverrik grassurfôr kan heves med g/kg ts når en ensilerer grovfôret med tørrstoff % på 70 (høyensilasje) fremfor vanlig surfôr (35 %). Gevinsten må veies opp mot kostnader til vending, risiko for større tap på jordet og dårligere stabilitet i ensilasjen. Danske Videncentret for Landbrug, Kvæg og AgroTech har analysert silofôr i årene , både fra økologisk og konvensjonell drift. Det foregår nå fôringsforsøk med fistulerte kyr på forsøksstasjon på Folum, som skal vise om kua klarer å nyttiggjøre seg det beregnete forhøyede AAT-innholdet. Økt melkeytelse Et praktisk fôringsforsøk på et økologisk melkebruk med 50 Jerseykyr og konsentrert kalving har alt gitt økt melkeytelse ved overgang til høyensilasje. Bonden Steen Dissing, sier at det ikke merkes noen forskjell i det daglige. Han måler på bunnlinja og ikke så mye i melketanken, men sier det er en enkel måte å få en bedre fôrkvalitet på og mye lettere enn å bruke fancy kraftforblandinger. Han fôrer med valset korn og hvetekli. Høyensilasjen er også et aromatisk fôr, med en krydra rugbrødsduft som en også finner i høy, og kyrne er ville etter det, sier Steen Dissing. Analysene gjengitt nedenfor er gjennomsnittstall for målinger gjennom en ukes periode med ulik ensilasje. Den gjennomsnittlige daglige melkeytelsen økte fra 19,85 kg ekm/ ku til 20,6 kg ekm/ku. Innberegnes det en forventet ytelsesnedgang på 0,3 kg i tiden mellom måleperiodene så økte melkeytelsen med totalt 1,06 kg km/ku. Samtidig sank ureatallet med 0,64 fra 3,99 til 3,35. Risiko for dårlig ensilering Ulempen ved å bruke gras med høyere tørrstoffprosent, er risikoen for dårlig ensilering. Overgang til høyensilasje vil kreve mer håndtering av graset innen pressing. Samtidig må en være mer påpasselig med hard nok pakking av høyensilasjen for å sikre en god ensileringsprosess. Det anbefales ensilering i baller. Regne på kostnader En annen utfordring ved høyensilasje, er å nå den høye tørrstoffprosenten uten alt for stor arbeidsinnsats og energiforbruk. Kilde: Det danske tidsskriftet Økologisk Jordbruk. Send en e-post til [email protected], dersom du ønsker pdf-kopi av artikkelen. Effekt av stigende tørrstoffprosent. Oppløselig råprotein AAT PBV Ammonium-N Melkesyre Eddiksyre ph Sukker Hans Gaffke NLR SørØst [email protected] Stiger X X X X Faller X X X X 28 nytt fra NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING SØRØST

29 Web Nyttig på nett Korsmos ugrashage ugras/no/index.fwx Korsmos ugrashage gir digital tilgang til et utvalg av Korsmos ugrasplansjer, supplert med nye fotografier av ugrasarter. Plantevernguiden.no Plantevernguiden, er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Plantevernleksikonet (se under) er en integrert del av tjenesten. Plantevernleksikonet Leksikonet omfatter informasjon rundt biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Det skjer en kontinuerlig oppdatering og videreutvikling av leksikonet. I 2013 ble det fokusert på integrering av informasjon fra «øko-bøkene» «Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk», dette arbeidet fortsetter i I tillegg ble omtale av over 80 organismer og minst 15 ugrasarter revidert og oppdatert med nye bilder og tekst. I 2014 vil det bli lagt inn nye tekster med bilder på arter som ikke finnes i leksikonet. Søkefunksjon og bildevisning i Plantevernleksikonet fungerer nå også på smarttelefon og nettbrett. Tjenesten er utviklet av Bioforsk Plantehelse. VIPS, varsling innen planteskadegjørere VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) er utviklet av Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. Rådgivningstjenesten registrerer angrep av skadegjørere i felt, mens Bioforsk leverer klimadata og tar seg av utvikling, drift og vedlikehold Detaljert tegning av ei balderbråplante fra «Korsmos ugrasplansjer». av systemet. Meteorologisk institutt leverer værprognoser som brukes i varslings-modellene. Vips-ugras er et verktøy for å beregne behandlingsbehov for ugras i korn. Du får hjelp til valg av preparat og doser ved kjemisk bekjempelse. Det forutsetter kunnskap om ugrasfloraen på det aktuelle skifte; både de viktigste artene og omtrentlig antall pr kvadratmeter. Inne på Vips-ugras gis tre muligheter: Start med Problemløsning. 1. Problemløsning: Her kan du legge inn egne skifter og få råd om middel eller blandinger. Trykk på (i) og du får bl.a. opp bilder av ugras i forskjellige størrelser. 2. Effektprofil: Ugrasmidlenes virkning på alle ugras i forskjellige doser. 3. Brukers blanding: Lag egne blandinger og se virkningen av dem. Norsk Landbruksrådgiving I tillegg til nyheter og annet fagstoff på vår egen hjemmeside, www. sorost.no, har du som medlem også tilgang til det som blir produsert av de andre enhetene. Det har etter hvert blitt en stor database, med søkefunksjon. Brukernavn og passord til innlogging finner du på din kontingentfaktura ( brukes også ved ny innlogging hvis du treffer på en lukket side i en annen rådgivingsenhet). nummer 2, mai 2014, årgang 1 29

30 Plantevern Nye faresymboler Nye symboler til helse- og miljøfaremerking av plantevernmidler gjelder fra 1. juni 2015, men kan tas i bruk før denne datoen. Ved faremerking av plantevernmidler vil disse symbolene kombineres med de tilhørende varselordene «Fare» eller «Advarsel» samt risiko- og sikkerhetssetninger. Akutt giftige. Plantevernmidler som er akutt giftige og kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og/eller innånding. Brannfarlig. Plantevernmidler som er brannfarlige og kan brenne voldsomt ved antenning eller varmetilførsel. Etsende. Plantevernmidler som forårsaker etsende skader på hud og øyne eller alvorlig øyeskade. Oksiderende. Plantevernmidler som kan forårsake brann eller bidra til forbrenning av andre materialer. Miljøfare. Plantevernmidler som er giftige for vannmiljøet, skal oppbevares og håndteres slik at de ved bruk eller som avfall, ikke skader miljøet. Gass under trykk. Gass eller andre kjemikalier som er trykksatt, eller gass som er flytende ved lav temperatur. Beholder kan eksplodere ved brann. Kronisk helsefare. Plantevernmidler som forårsaker helseskader som kreft, skader på arvestoffet og redusert fruktbarhet. Omfatter også plantevernmidler som forårsaker allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige skader. Helsefare. Plantevernmidler som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging. Brukes også for å plantevernmidler som virker irriterende på hud, øyne og luftveier, gir allergiske hudreaksjoner eller døsighet og svimmelhet. Eksplosjonsfarlig. Plantevernmiddel som er eksplosjonsfarlig dersom det utsettes for slag, friksjon, gnister eller varme. Kilde: mattilsynet.no 30 nytt fra NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING SØRØST

31 STEREO + Proline virker Helt enkelt Stereo og Proline er en sterk kombinasjon Bekjemper effektivt bladflekksjukdommer Reduserer risiko for utvikling av resistens Sikrer kvalitet og avkastning Syngenta Crop Protection A/S Tlf: Les alltid etiketten før bruk. Kontakt din nærmeste Norgesfôr-forhandler! Se oversikt i Håndbok plantekultur 2014 eller

32 Plantevern i oljevekster og erter Større omfang krever oppfølging I oljevekstene kan spesielt glansbilla og storknolla råtesopp gi store avlingstap. I ertene kan sprøyting mot soppsykdommer og insekter bli mer aktuelt etter at omfanget av dyrkingen har økt. Stort angrep av storknolla råtesopp i ubehandla rute i soppsprøytingsfelt i oljevekster. Angrepne planter tvangsmodnes og noen visner helt. FOTO: Bjørn Inge Rostad Oljevekster Ugras En tett og fin oljevekståker dekker godt i mot ugras og sprøyting mot frøugras er kun aktuelt hvis en har mye vassarve(resistent) og balderbrå. Centium ble godkjent i fjor mot frøugras i våroljevekster. Middelet har god effekt mot både vanlig- og lavdoseresistent vassarve. Centium er et jordherbicid og skal sprøytes seinest 3 dager etter såing og før ugraset og oljevekstene spirer. For å få god effekt må det være god jordfuktighet. Pris 33 kr pr daa. Det er også aktuelt å bekjempe kveke, floghavre og hønsehirse i oljevekster Skadeterskel for rapsglansbille i oljevekster. Plantestadium Tidlig knoppstadium Middels tidlig knoppstadium Sent knoppstadium Antall rapsglansbiller 0,5-1,0 i gj.snitt per plante 1-2 i gj.snitt per plante 2-3 i gj.snitt per plante med Agil (70-150ml, kr). Er det en del tunrapp, er det Select + Renol (40-50 ml ml) som er mest aktuelt. Dette middelet har også effekt mot kveke og floghavre. Det er også mulighet for å bekjempe balderbrå, dylle og tistel med Matrigon ( ml). Dette er et svært kostbart middel(80-96 kr pr daa) og er kun aktuelt hvis det er så mye ugras at det er fare for at det vil utkonkurrere oljevekstplantene. Skadedyr Såfrø av oljevekster blir ikke lenger beiset mot rapsjordloppe og det er derfor viktig å passe på etter såing. Jordloppa angriper spirende planter og gjør mest skade under tørre og varme forhold og spesielt hvis det er dårlige vekstforhold. Jordloppa er sort eller gulstripet,ca 5 mm lang og den hopper. Den kan bekjempes med et pyretroid (Fastac, Sumi alpha eller Karate) når den observeres i felten. Rapsglansbilla er et annet insekt som kan gjøre stor skade i oljevekstene. Den er ute etter pollenet på oljevekstplanta og gnager seg inn i blomsteranlegget. Glansbilla gjør størst skade ved tidlig knoppstadie. Det er derfor viktig å følge med i åkeren når plantene har satt blomsteranlegg. De siste årene har rapsglansbilla fått stor grad av resistens mot pyretroider, så det er derfor viktig å bruke resistentbrytende insektsmidler som Steward og Biscaya. De kan brukes kun 1 gang hver i løpet av sesongen. Anbefalt strategi for bekjemping av glansbiller er dermed følgende: Første behandling; så snart det observeres antall biller over skadeterskel i åkeren. Bruk Steward eller Biscaya. Andre behandling; når det igjen er glansbiller over skadeterskel. Sopp Storknolla råtesopp er en viktig sykdom i oljevekstdyrkingen og kan gjøre stor skade og gi store avlingstap. Smitte av storknollet råtesopp kan komme fra sklerotier(hvileknoller) som ligger i bakken fra tidligere dyrking eller sklerotier som følger med såfrø. Soppen kan overleve mange år i jorda dersom det ikke er forhold for spiring. Sklerotiene spirer ved fuktige forhold om våren og danner fruktlegemer. Sporer fra fruktlegemene spres i luft. Dersom sporespredningen sammenfaller med blomstringen til oljevekstene og det samtidig er fuktig vær, kan infeksjon skje. Er det fuktig når kronbladene faller av, fester mange av kronbladene seg på forgreininger på planten. Soppen vil da kunne utvikle seg på kronblader og vokse inn i stengelen. Angrepet fører til at deler eller hele stengelen visner. Dette påvirker vanntransporten i planten og fører til redusert mating av frøene. Inne i stengelen dannes det nye sklerotier. Disse føl- 32 nytt fra LandbruksrådgivingA

33 Plantevern i oljevekster og erter ger med frøene ved tresking og noe blir spredd på bakken og vil være smittekilde i seinere år. Faktorer som vil påvirke angrepet, er antall år siden det er dyrket oljevekster eller andre mottakelige arter, f.eks. erter, angrepsgrad sist det ble dyrket oljevekster, bestandstetthet og nedbør før og under blomstring. Det er en varslingsmodell for storknolla råtesopp som ligger under www. vips-landbruk.no. Aktuelle soppmidler er Proline 70 ml pr daa(49 kr) eller Amistar ml(40-53 kr). Bruk gjerne økte vannmengder for å få økt fordeling av soppmiddelet nede i plantebestandet. I år med angrep av storknolla råtesopp har en soppbehandling gitt % avlingsøkning i forsøkene. Erter Ugras Frøugras kan enten bekjempes kjemisk eller ved ugrasharving. En god og tett erteåker dekker forholdsvis bra og ugrassprøyting kan sløyfes hvis det er lite ugras. Siden ertene ikke blir tilført nitrogen vil ugraset bli mindre aggressivt. Det er viktig å se hvilke ugras en har i åkeren, har en mye «problemugras» som balderbrå, klengemaure, då og oljevekster, bør en bekjempe disse. Basagran SG og Fenix er aktuelle midler i erter. Basagran SG er best mot balderbrå, klengemaure, vassarve og oljevekster. Fenix er best mot meldestokk, hønsegras og rødtvetann. Aktuell blanding; Basagran SG 40-60g + Fenix ml når ertene er 5-8 cm(4nodier). Kveke, floghavre og hønsehirse kan bekjempes med Agil(se oljevekster). Aktuelt tidspunkt er når kveka har 3-5 blader. Hvis en har en del tunrapp, er det aktuelt å bekjempe denne med Select + Renol(se oljevekster) Mye tunrapp kan gro igjennom erteåkeren på slutten av vekstsesongen og vanskeliggjøre treskingen. Select har effekt mot kveke og floghavre. Sykdommer og skadedyr Sprøyting mot soppsykdommer og insekter er nå mer aktuelt i ertedyrkingen etter at omfanget av dyrkingen har økt. Erteflekk vises ved at blad, skolmer og stengler får lysebrune til brune flekker med en lys sone omkring. Vekstskifte og beising har effekt. Gråskimmel, storknolla råtesopp og erteflekk er de viktigste soppsykdommene i erter. Vedvarende fuktig vær før og under blomstring fremmer disse sykdommene. Ved slike værforhold, er sprøyting med midler som Signum, Amistar, Switch og Rovral 75 WG aktuelt som forebyggende tiltak. Vekstskifte har også stor betydning for storknollet råtesopp. Har en hatt oljevekster eller erter i omløpet tidligere, øker dette smittefaren. En skal være mer oppmerksom på denne sykdommen hvis en kjører oljevekster og erter i et 6-8 årig omløp. Skadedyr Ertebladlus kan gjøre skade fra begynnende blomstring og utover. Skadeterskelen for behandling er % angrepne planter. Aktuelt insektsmiddel er Biscaya(30-40ml) Ertevikleren gjør skade ved at larvene gnager hull i ertene inne i belgen. De kan gjøre stor skade på avlingen og forringe kvaliteten på høstet vare. Ertevikleren er en sommerfugl som er ca. 15 mm stor og har en gråbrunfarge. Den har 1 generasjon i året. Overvintrer i jorda i en kokkong som den forpupper seg i, svermer og legger egg på bladene i juni og juli. I utlandet brukes feromonfeller for å se når ertevikleren svermer. Det er størst fare for angrep i områder hvor det har vært dyrket erter forrige år. Den beste måten vi i dag har å observere insektet på, er å se om en finner svermende ertevik- Erteviklerlarvene gjør skade ved å gnage seg inn i ertene. I tillegg til avlingstap, forringes kvaliteten på høstet vare. Voksen ertervikler i åkeren, ca. 15 mm stor. lere i åkeren. Eventuell kjemisk behandling må skje på larvestadiet før de borer seg inn i belgen. Aktuelt middel er Biscaya(30-40ml). Sprøytingen må kun skje mellom kl ! Bjørn Inge Rostad NLR SørØst [email protected] FOTO: Åsmund Langeland nummer 2, mai 2014, årgang 1 33

34 Plantevern i åkerbønner Sjokoladeflekk på blader. Legg merke til gnag av ertesnutebille i bladkantene. FOTO: John Ingar Øverland Hold ugras og sopp i sjakk Plantevernet i åkerbønner har to hovedutfordringer, ugras og sjokoladeflekk. Hjelpemidlene er ikke så mange, og det er viktig å ta de rette valgene. Skadedyr opptrer også i åkerbønner, men de er av mindre betydning. Ugrasbekjempelse Både kjemisk og mekanisk ugrasbekjempelse er aktuelt i åkerbønner. Få kjemiske midler kan benyttes og for en stor del er effekten av de tilgjengelige midlene dårlige mot flere ugras. Med dette blir mekanisk ugrasbekjempelse i konvensjonell produksjon også aktuelt. Kjemisk ugrasbekjempelse Mot tofrøblada ugras har vi tre midler som kan benyttes, glyfosat og Kjemisk bekjemping av ugras i åkerbønne før og etter oppspiring. Fenix før oppspiring, og Basagran SG etter oppspiring. Fenix er godkjent med «off-label» etikett, men kun for medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving. Dette middelet har både blad- og jordvirkning, og kan blandes med glyfosat. Glyfosat er kun aktuelt når det har spirt ugras. Åkerbønner tåler kun små doser Basagran SG. Sprøyting må skje på frøbladstadiet av ugraset med gjentatte behandlinger, start med 20 gram og øk dosen litt på neste sprøyting. Før oppspiring Dose per dekar Etter oppspiring Dose per dekar Glyfosat, f. eks. Roundup Eco 150 ml Basagran SG 20 gr gr. (maks 40 gr) Fenix 150 ml Ugrasarter som kan bekjempes med Fenix men dårlig med lav dose Basagran SG er hønsegras, rødtvetann, stemorsblom, tungras og tunrapp dessuten stor meldestokk. Fenix krever god jordfuktighet for å oppnå tilfredsstillende ugraseffekt. Basagran SG har bedre effekt enn Fenix mot balderbrå, tunbalderbrå, då, linbendel, vindeslirekne og åkersvineblom. Lav temperatur under 10 grader ved sprøyting gir dårlig effekt, det er også viktig at det ikke er lav temperatur om natta. Kveke og annet grasugras kan bekjempes med Agil eller Focus Ultra. Tunrapp bekjempes med Select + Renol, dette midlet tar også mye annet grasugras som ikke har jordstengler (kveke). 34 nytt fra LandbruksrådgivingA

35 Plantevern i åkerbønner Mekanisk ugrasbekjemping Åkerbønner tåler ugrasharving godt. Noen fylker gir tilskudd til mekanisk ugrasbekjempelse Det gjør det mer interessant å satse på ugrasharving, særlig om ugrasfloraen i åkeren er vanskelig å bekjempe med Fenix eller Basagran SG. Grunnlaget for et godt resultat er planering av jorda før såing slik at ugrasharva arbeider jevnt på 2,5 cm dybde. Dersom arealet ikke er tilstrekkelig jevnt bør en heller velge kjemiske midler. Ugrasharving tynner bestandet litt, såmengden bør derfor økes med 10 prosent. Jorda må smuldre når ugrasharva kjøres, dersom en skal oppnå et godt resultat. Blindharving er viktigest, da er ugrasplantene lettest å bekjempe. Blindharving må gjøres før spiring, og unngå å harve når bønnene er i ferd med å bryte jordskorpa. Åkerbønnene kan ugrasharves inntil de er 15 cm høye. Angrep av åkerbønneskimmel ses oftest i fuktige år. Den har temperaturoptimum ved ºC. Sjukdommen kan overleve mange år i jorda, og vekstskiftet er viktig for å unngå oppformering. Det er ukjent hvor god effekt soppmidler har mot denne sjukdommen. Phytophtora rotråte bekjempes ikke, men må forebygges; Godt drenert jord og godt vekstskifte er avgjørende. Soppmidlene i åkerbønner er Amistar og Signum, men det er Signum som gir best effekt mot sjokoladeflekk og er derfor det eneste aktuelle midlet. På det meste har en oppnådd mer enn 30 % meravling for soppbekjempelse. Vi anbefaler at det sprøytes med Signum, 75 g/daa, i slutten av blomstringa, i midten av juli, eller tidligere ved synlig angrep. Signum fører imidlertid til forsinka modning og dermed større risiko for svært sein høsting. Dersom en frykter at modningen kan bli svært forsinket kan det være aktuelt å kutte ut soppsprøytingen og godta en redusert avling på grunn av soppangrep. Et annet alternativ, er å redusere dosen Signum til 50 g/daa og/eller gjennomføre behandlingen noe tidligere, i overgangen juni-juli i stedet for i midten av juli. John Ingar Øverland NLR Viken [email protected] Sjukdommer De soppsjukdommene som oftest opptrer i åkerbønner er sjokoladeflekk (Botrytis fabae), bønnebladflekk (Ascochyta fabae) og skimmel, (Peronospora viciae). Alle angriper blad og stengler, i tillegg finnes det sjukdommer som angriper røttene. Phytophthora rotråte har i Sverige vist seg å være et alvorlig problem. Sjokoladeflekk overføres med smittet såfrø eller fra planterester. Pløying etter dyrking av åkerbønner er viktig for å redusere smittepresset av sjokoladeflekk på neste års arealer med åkerbønner. Sjukdommen utvikler seg svært hurtig i fuktig varmt vær, optimumstemperatur for smitte er 20 ºC og for utvikling av flekkene º C. Angrep tidlig i sesongen, like før og ut blomstringa, kan gi total skade om klimaet er gunstig for soppen. Bønnebladflekk starter med smitte i hovedsak fra smittet såfrø, men også noe fra planterester. Den utvikler seg best i fuktig vær ved temperatur rundt 20 ºC. Friskt såfrø er det viktigste forebyggende tiltaket, i tillegg til nedpløying av planterester fra tidligere dyrking. Effekten av Fenix vises godt etter høsting. Fenix brukt til venstre i bildet. FOTO: John Ingar Øverland nummer 2, mai 2014, årgang 1 35

36 Plantevern i frøavl Bekjemp grasugraset i høstkornet. FOTO: John Ingar Øverland Grasugras er hovedutfordringen Ugras, og grasugras spesielt, er viktig årsak til store rensetap, og noen ganger også til kasserte frøpartier. Bekjemp derfor grasugraset også de årene du ikke har frø. Start med forebygging Grasugras i grasfrøavlen er en av de store utfordringene i produksjonen, spesielt der det har vært dyrka grasfrø lenge og i kombinasjon med høstkorn. Bekjempelsen starter i kulturene mellom frøårene, og spesielt viktig er grasugraskampen i høstkorn og ved avslutting av eng til fôr. I høstkorn har vi noen få muligheter og de bør benyttes. Grausgraskampen bør starte om høsten med bruk av Atlantis og/eller Boxer. Dette kan være tilstrekkelig til at du ikke får oppformering i kornåra. Dersom disse midlene ikke er benyttet om høsten bør et Hussarmiddel benyttes, eventuelt Atlantis. Atlantis bekjemper et noe smalere ugrasspekter enn Hussar-midlene, og må ikke brukes i sorten Magnifik. Andre alternativer er å benytte floghavremidlene Puma Extra eller Axial litt seinere i sesongen, men disse er ikke effektive mot tunrapp og kanskje heller ikke mot knereverumpe. I gjenlegg og frøeng De fleste midlene vi kan benytte mot grasugras i grasfrøeng er godkjent med off-label etikett, det kreves da at den som benytter midlet har tilleggsetikett og ansvarserklæring. Midlene det gjelder er Hussar OD, Select + Renol, Axial og Puma Extra. Rødsvingel tåler alle grasugramidler og grasugras skal ikke være noen stor utfordring, men ikke bruk Select seint i gjenleggsåret (september og seinere), og aldri i frøåret. I de andre artene er utfordringene større, men de siste årene har vi fått flere midler som kan benyttes. Flere arter tåler Hussar OD tilstrekkelig til at det kan benyttes i bekjempelse av tunrapp, knereverumpe og markrapp. Dosen bør over 5 ml/daa for å få en nyttig effekt mot grasugras. Ugraset bør bekjempes tidlig, utsatt sprøyting reduserer effekten. I engrapp, rødsvingel, sauesvingel, bladfaks og strandrør starter bekjempelse med bruk av glyfosat før såing i falskt såbed. Etter oppspiring kan en i engrapp, rødsvingel, sauesvingel og bladfaks benytte Hussar OD, 5-10 ml/daa. Sprøytetidspunkt er når gjenlegget har minst 2,5 blad, og husk at det gjelder de minste plantene. Dersom mange planter kun har et blad vil disse bli drept. I engrapp og sauesvingel skal ikke Renol olje tilsettes dersom de største dosene Hussar OD brukes. 36 nytt fra LandbruksrådgivingA

37 Plantevern i frøavl Markrapp utgjør det største problemet i timotei. Timotei tåler Hussar OD i frøåret, men ei svekka eller tynn førsteårs eng kan ta mer skade enn det som er akseptabelt. Alternativet er å utsette sprøyting til enga er ca cm høy før sprøyting, eller vente til neste år med behandling. Engrapp tåler Hussar OD bedre enn timotei, og normalt vil det ikke være noe problem å benytte største dose Hussar OD, 10 ml/daa, i første års eng tidlig. Timotei kan være en utfordring i engrapp, men den vil ikke bli bekjempet med Hussar OD. Myrrapp er også blitt et problem i noen enger, foreløpig vet vi ikke om den er vanskeligere å bekjempe med Hussar OD enn markrapp. I rødsvingel og sauesvingel brukes Hussar OD i frøåret mot tunrapp, men mot andre grasugras er Agil eller Focus Ultra bedre alternativer. Disse midlene skal brukes så snart plantene er i god vekst om våren, men mot kveke må en vente til den har 3-4 blad for å få en god bekjempelse. Dersom en seinere i sesongen ser at det er igjen grasugras så kan disse midlene benyttes uten at det gir problemer for frøenga. Bladfaks tåler Hussar OD relativt godt men også den må være i god kondisjon for å unngå uønska vekststans. Sprøyt tidlig for å få god bekjempelse av tunrapp, knereverumpe og markrapp. Axial kan benyttes i bladfaks i frøåret og bekjemper markrapp svært effektivt, dosen ca 90 ml/daa. Tidspunktet er når plantene er i god vekst om våren. Axial har dårlig effekt mot tunrapp og knereverumpe. Engsvingel og raigras tåler Puma Extra relativt godt og bekjempelse av grasugras kan starte allerede ved ugrassprøyting i gjenlegget. Puma Extra kan gi noe skade på kulturen og vi anbefaler derfor at en venter til etter tresking av dekkveksten før behandlingen gjøres. Dosen om høsten er oppgitt til ml/daa men bør være nærmere 100 ml for å få tilfredsstillende effekt. Samme dose kan også benyttes om våren i frøåret, det gir litt vekststagnasjon, men har i forsøk med mye grasugras likevel gitt stor meravling. Hundegras er et uønsket ugras i engsvingel, men vi kan ikke regne med god effekt av Puma Extra mot denne arten. I hundegras har vi ingen godkjente midler foreløpig. Fra dansk rådgiving ser vi at Puma Extra kan brukes i lav dose tidlig på høsten, om dette vil bli aktuelt å benytte i norsk frøavl vet vi ikke. Både Axial og Hussar OD har vært forsøkt i engkvein. Axial med total skade, mens Hussar OD har vist Markrapp er et problem i timoteifrøeng. seg å gi gode resultater i frøåret. Foreløpig har vi ikke en godkjent off-label etikett for Hussar OD i engkvein, og kan derfor ikke anbefale bruk av denne enda. John Ingar Øverland NLR Viken [email protected] FOTO: John Ingar Øverland nummer 2, mai 2014, årgang 1 37

38 Plantevern i grovfôrproduksjon Høymole på gang i attlegget. FOTO: Randi Jarstad Ta ugraset frå start Betre fôrkvalitet og større avlingar ligg til grunn for å fornye enga. Det er eit samspel av fleire innsatsfaktorar som til slutt gjev ei produktiv og god eng, og ugraskontroll i attlegget skal ha høg prioritet. Strategi Terskel for å setje inn tiltak mot brysame artar skal vere lågare enn for artar som er enkle å få bukt med. Eldre eng er som regel artsrik og har stort omfang av rot- og grasugras samanlikna med eng i korte omløp. Val av strategi ved fornying, må skje på grunnlag av plantesamansetnaden i siste engår. Med innslag av gras- og rotugras er brakking med glyfosat eit alternativ før fornying av enga. Tofrøblada ugras som høymole krev dobbel dose glyfosat samanlikna med grasugraset. Høymola har skaffa seg ei særstilling på mykje engareal. Våronn med pløying eit eller to år, med isåing av t.d. eitårig raigras, er eit tiltak for å rette opp stoda. Dei kraftige røtene på ugraset vert utarma av kuttinga og ei god pløgsle som snur plogfårene, gjer at vekstpunktet for nye rotskot vert liggande djupt ned mot plogsålen. På høymola sit vekstpunkta i hovudsak på dei øvre 5 cm av planta. Djup harving som dreg planterøtene opp igjen, vil øydeleggje ei god pløgsle. Røtene vil på nytt setje skot og preparatdosen i attlegget greier ikkje å ta knekken på desse. Kjennskap til ugraset er viktig for å velje rett tiltak. Vareleverandørane har katalogar som er til god hjelp for å bestemme dei viktigaste artane. Sprøyting på eit tidleg utviklingsstadium og god vekst i ugraset, opnar for å kunne redusere preparatdosen. Graset må ha 2-4 blad ved sprøyting. I attlegget kostar ei runde med åkersprøyta langt mindre enn i engåra. Om kulturvekstane får førsteretten til vekseplass, næring og vatn ved etablering, har du eit godt grunnlag for å nå eit betre avlingsmål. Attlegg med kløver I attlegg med ein allsidig ugrasflora i moderate mengder, vil blandinga Harmony Pluss/Express SX + MCPA gje godt resultat og er det rimelegaste valet. Mot frøplanter av høymole er Gratil best, men middelet har litt smalt verknadsområde. Bruk halv dose Harmony P./Express, samt halv dose Gratil i blanding med 50 ml MCPA. Då får du god effekt mot høymola og tek det meste som elles måtte vere av ugras. I attlegg med kvitkløver er det ingen gode breispektra alternativ. MCPA og Basagran er begge ok 38 nytt fra LandbruksrådgivingA

39 Plantevern i grovfôrproduksjon Maks dose per dekar Vanlege og «enkle» ugras Med rødkløver Med kvitkløver Utan kløver Express SX / Harmony Pluss + MCPA 0,75 g / 0,15 tabl + 50 ml Gratil WG + MCPA 2-3 g + 50 ml MCPA Basagran M 75 Ariane S 100 ml 350 ml ml Harmony P. / Express + Starane / Spitfire 0,1 tabl / 0,75 g + 35 ml Harmony P. / Express + klebemiddel 0,15 tabl. / 0,75 g Balderbrå Meldestokk, pengeurt, gjetertaske, oljevekster Vassarve* * Klengemaure Stemorsblomst Rødtvetann Då-arter Hønsegras Åkertistel Høymole Løvetann Ca. pris (maks. dose) Nokså vanlege «problemugras» Frøplanter av rotugras * = virkning ved resistent vassarve. 1 = svært god 2 = god 3 = mindre god 4 = ikkje tilfredsstillande mot frøplanter av løvetann, men dei har jamt over dårleg verknad på dei vanskelege frøugrasa. Express/ Harmony P. + klebemiddel er tøffare mot graset i attlegget enn med MCPA som klebemiddel. Merk at MCPA ikkje er godkjend for bruk i attlegg utan kløver. Attlegg utan kløver I attlegg utan kløver kan ei blanding av Express /Harmony Plus og Starane 180/Tomahawk/Spitfire gje god verknad på ein allsidig frøugrasflora, også frøplanter av høymole og løvetann. Ariane S har tilnærma lik effekt, men prisen er over det dobbelte. Ver obs på fare for resistens på vassarve ved bruk av Express åleine.. Attlegg som vert sådde seint (seinsommar/haust) må også sprøytast når veksten har kome langt nok på hausten eller til våren. praksis vert det for lenge å vente i 21 dagar frå sprøyting til dyra kan sleppast utpå. Ein liten dose med eit lågdosemiddel (+ klebemiddel) går bra. Pussing for å bli kvitt høgvakse enkle ugras er aktuelt når graset er rundt cm. Dette vil også gjelde for attlegg. I andre grønfôrvekstar er det få middel å velje mellom. Kva du kan akseptere av ugras må setjast opp mot pris på preparatet. I fôrmargkål er alternativa Lentagran eller Matrigon, mens det er berre Matrigon som er godkjend i fôrraps. I grønfôrblandingar med erter og vikker er det ingen godkjende ugrasmiddel. Randi Jarstad NLR Oppland [email protected] Eitårig raigras og andre grønfôrvekstar For eitårig raigras til slått eller beite gjeld preparatval som for attlegg utan kløver. Der det er sådd med perserkløver for å beite raigraset, er det tillate å bruke MCPA, men i Kløverplanta på ulike utviklingsstadier. Kløver må ha kom emed spadebladet før det er aktuelt å sprøyte med rein MCPA. Med Express/Harmony P. i tillegg, skal den ha utvikla 1-2 trekopla blad. Illustrasjon fra FKs plantevernkatalog. nummer 2, mai 2014, årgang 1 39

40 Plantevern i grovfôrproduksjon Bekjemping i etablert grasmark I etablert eng er det rotugras som er utfordringen. Disse kan bekjempes fra ugraset er på rosettstadiet, til ei uke før slått. Sprøyting om våren gir best resultat, men også størst avlingsreduksjon. Sprøyting om høsten krever planter i vekst og temperatur på minst 8 C. Jo senere i vekstsesongen en sprøyter, jo mindre avlingsreduksjon blir det. Sein sprøyting med lavdosemidler har heller ingen negativ effekt for overvintring. Sprøyting seint i sesongen forutsetter imidlertid at du har kontroll på ugraset. Virkning av de ulike midlene mot de mest aktuelle rotugrasa er vist i tabellen. Tallene for virkningsgrad bygger i hovedsak på firmaenes tabeller, men noen er justert på grunnlag av egne erfaringer for distriktet. 1 gir best virkning, mens 4 ikke er tilfredsstillende. Det er ikke alle godkjenninger av plantevernmidler som er like gode å forstå. Express og Harmony Pluss er tillatt i permanent beite, men ikke i eng som høstes maskinelt. Argumentasjonen er avlingsreduksjon. Express/ Harmony Pluss brukes når løvetann og/eller engsoleie er problemet. Når engsoleie og hundekjeks er utfordringen, vet vi at sprøyting med alle godkjente midler har negativ effekt på første slått etter sprøyting. Off-Label Ally mot høymole i grasmark. Ally 50 ST er ikke ordinært godkjent i eng og beite, men har fått såkalt off-label godkjenning for bekjemping av høymole og noe annet problemugras. Det er viktig å holde seg til doseringa på tilleggsetiketten. Den låge doseringa betyr at Ally er svært prisgunstig, og samtidig relativt lite miljø- og helsebelastende. Ally er først og fremst et spesialmiddel mot høymolas mange varianter, og mot løvetann. Erfaringer fra i fjor viser at man skal være forsiktig med bruken, opp i mot tørke og veldig varmt vær. I vårt distrikt stagnerte eller stoppet veksten helt opp, når det ble sprøytet etter 1. slått. Ved bruk av off- label godkjente preparat, som for eksempel Ally, kreves det at du undertegner ei erklæring om ansvar. Dyrkeren påtar seg altså alt ansvar for eventuell skade på kulturen. Preparatet skal brukes i henhold til en tilleggs-etikett som gjelder i tillegg til ordinær etikett. Du må betale ei avgift til Norsk Landbruksrådgiving, som har utgifter med å søke godkjenning hos Mattilsynet. For Allys del er dette kr 200, og dekker godkjenningsperioden for Ally 50 ST. Erklæring, tilleggsetikett og ekstra veiledning får du ved henvendelse til din lokale NLR rådgivingsenhet. Førstevalg Kun Høymolsyre. Uten kløver :Ally best og billigst- eller Starane XL? Med kløver: Gratil eller Harmony 50 SX Høymolsye og løvetann Uten kløver: Ally (med off-label godkjenning) eller Starane XL Med kløver: Gratil eller Harmony + MCPA (kløver svekkes merkbart*) Virkningstabell ugras i varig eng. Preparat Dose Harmony 50 SX + klebemiddel Gratil + klebemiddel Med kløver Express SX/ Harmony Pluss 1 + klebemiddel MCPA Nufarm Mekoprop Spitfire / Tomahawk + MCPA Skader Kløver / uten kløver Starane XL 5-8 gram 3-3,5 gram 1,5 gram / 0,3 tabl 400ml 400 ml 150 ml ml 180 ml Gratil + MCPA 5 gram ml Harmony 50SX + MCPA Engsoleie Høymolesyre Hundekjeks Løvetann Stornesle Vassarve Åkertistel Ca pris Behandlingsfrist 1 = Kun tillatt i varig beite 2 = 7 dager til beite eller silo. 21 dager til høy 2,5 gram ml 7/21 2 7/ nytt fra LandbruksrådgivingA

41 Plantevern i grovfôrproduksjon Punktsprøyting i beite Husdyr som går på kulturbeite er eit verdifullt skjøtselstiltak for å halde areal i hevd. Ugrasplanter som dyra vrakar, gjer at kulturplantene må konkurrere om både vekseplass og næring. Flekksprøyting med ryggsprøyte kan vere vegen å gå for å halde ugraset under kontroll. Fleirårige tofrøblada ugras set i første rekkje ned kvalitet og beiteproduksjon. Viss det er uråd å bruke traktorsprøyte på arealet, kan ryggsprøyte vere eit godt alternativ, eventuelt lang slange med sprøytepistol frå traktorsprøyta. Du er meir fristilt med val av preparat og kløver i beitet ikkje er til hinder når du skal velje middel. Eit lågare forbruk av plantevernmiddel er også positivt for miljøet. Viss fersk eng ikkje er fri for rotugras, vil punktsprøyting vere eit alternativ for å ta enkeltplanter og såleis sleppe å sprøyte heile arealet. Sprøytetid-dose Best verknad av sprøyting mot tofrøblada ugras er når dei er i god vekst på vår/tidleg sommar. Sluttresultatet er også avhengig av kor langt ugraset har kome i utvikling, råme og temperatur. Ved optimalt samspel mellom nemnde faktorar, kan dosane reduserast. Sein sprøyting, når ugraset er avblomstra, vil gje minimal effekt. Lågdosemidla er vanskelegare å dosere til ryggsprøyta. Gå vegen om å løyse opp preparatet på flaske eller kanne først for å få rett konsentrasjon. Behandlingsfristar Beste sprøytetid og tid for beiteslepp kan kome i konflikt med kvarandre pga behandlingsfristar. Ved sprøyting med Gratil er det ein frist på 7 dagar for gras til surfôr og beiting, men 21 dagar for gras til høy. MCPA og Duplosan Super har 21 dagar til slått og beite. Mekoprop, Starane 180/Spitfire/Tomahawk, Harmony 50 SX og Ally 50 ST har alle 7 dagars frist. For sprøyting med Express SX og Harmony Plus gjeld også 7 dagar, men begge midla er berre tillate i varige beiter. Randi Jarstad NLR Oppland [email protected] Dei vanlegaste ugrasartane, effektive plantevernmiddel, sprøytetid og dosering. Ugras Middel Beste sprøytetid Normal dose/daa Dose i 10 liter vatn Borre Starane 180/Spitfire/Tomahawk 180 ml 45 ml Rosettar MCPA 400 ml 150 ml Einstape / bregne Gratil WG 75 + klebemiddel Blada fullt utvikla 8 g 2 g Mekoprop 400 ml 85 ml Rosettstadiet, før blomstring Engsoleie Mekoprop + MCPA 175 ml ml 35 ml + 35 ml Harmony P / Express + kl. m. (kun varig beite) Etter pussing 0,15 tabl/1,5 g Krypsoleie MCPA 400 ml 85 ml I god vekst Starane 180/Spitfire/Tomahawk + MCPA 150 ml ml 30 ml + 45 ml Hundekjeks Harmony 50 SX + klebem. 3,5 g 0,7 g Store rosettar, beg. stengelstrekning Mekoprop 450 ml 100 ml Ally 50 ST (Off Label) 0,05 tabl Starane XL 180 ml 45 ml Høymole Starane 180/Tomahawk/Spitfire Store rosettar, beg. stengelstrekning 180 ml 45 ml Mekoprop 400 ml 85 ml Harmony 50 SX/Gratil + klebem. 3,5 g/8 g 0,7 g/2 g Hyll, lauvkratt, bringebær Starane 180/Spitfire/Tomahawk På grønt bladverk ml ml Stornesle/brennesle Starane 180/Spitfire/Tomahawk 180 ml 45 ml Rosettar, inntil stengel cm Mekoprop 400 ml 85 ml Tistel MCPA 400 ml 100 ml Store rosettar, før strekning Duplosan Super 400 ml 100 ml Tyrihjelm/lushatt MCPA Store rosettar til blom.knopp utvikla 450 ml 110 ml Vassarve Express + klebem (varig beite) Tidleg vår 1,5 g 0,3 g nummer 2, mai 2014, årgang 1 41

42 Høymole i eng Høymole er en av de største ugrasutfordringene i grovfôrproduksjon. Ved en gjennomtenkt strategi, lar den seg bekjempe. FOTO: Kari Bysveen Ta det onde ved roten Har man latt høymola sette frø år etter år, så har man tusenvis at potensielle problem. Som med alt anna, start bekjempelsen i tide, for med list og lempe lar ugraset seg bekjempe! Høymole synes å være et økende problem også på Østlandet. Sannsynligvis fordi engene blir eldre, og at høymola har fått frødd seg over ei tid.. Alle bør luke de første plantene som synes. Avlingene reduseres, samtidig som foret blir lite smakelig. Frødyrkere risikerer trekk i frøoppgjøret fordi frø av høymole og andre syrearter er vanskelige å rense vekk fra timotei og kløverfrøproduksjon. Ei lysglad plante En master oppgave av Åshild Irene Lie fra 2009, viste at høymola stimuleres til spiring av lys, samt vekslende temperaturer i døgnet og tilførsel av nitrogen. Gjenlegg uten bruk av dekkvekst er uheldig der det er mye høymole. Det tar tid før gjenlegget dekker godt og blir konkurransedyktig mot høymola. Dekkveksten bør heller ikke være for tjukk, og må slås/treskes i tide slik at gjenleggsplantene er solide før vinteren kommer. Vi ser mest høymole der det er mye dyretråkk. Mest fordi det ikke er så mange andre planter som liker seg der på grunn av strukturskader, men også fordi det er ei lyselskende plante. Overlever ikke ensilering En bacheloroppgave utført av Jan Frode Vedvik ved Høgskolen i Hedmark i 2010, viste at om man ikke fortørka graset til mer enn 30 prosent tørrstoff, så overlevde ikke frø av høymole i rundballer. God gjæring med ph ned mot 4 gjør at frøet ikke overlever. I rundballer med tørrstoffprosent på 45, hvor ph også var høgere, overlevde frøa. Tidligere har man vist at frø i liten grad overlever en vinter i en silokum. Slå før frøa blir brune Fra gammelt av visste man at om man tørker enga til høy, så ettermodnes høymolefrøet på stengelen. Pussing med beitepusser kan hindre at mange frø rekker fram til modning, men er stort sett en kosmetisk løsning. En enkel undersøkelse utført på Hedemarken, av Thomas Cottis, Høgskolen i Hedmark 2009, viste at høymolefrøet ikke er spiredyktig før det begynner å bli mørkfarga. Det betyr at om en grønn høymolefrøstengel kommer i siloen, så skal ikke frø fra denne kunne spres videre i fôr og gjødsel. 42 nytt fra LandbruksrådgivingA

43 Høymole i eng Slik bekjempes høymole best Pløying to år på rad er effektivt mot eldre planter. Pløy riktig. Finner du høymole med frøstengler i åker du har pløyd det bestemte året, så har du rett og slett pløyd for dårlig. Sørg for gode gjenlegg. Høymola trenger lys for å spire, og stimuleres til vekst i glissen eng. Luk planter før det blir for mange. Start i tide, plutselig er det uoverkommelig. Høymola spirer i hovedsak fra de øvre 5 cm. Det er viktigst å få opp øvre del av rota. Luking rundt St. Hans eller etter litt regn letter lukejobben. Høymolespett er også nyttig. Varme må til I forsøk fra tidlig 1900, viste Korsmo at 90 prosent av høymolefrø som passerer fordøyelsen til kua fortsatt er spiredyktige. Dersom gjødsellageret oppnår en temperatur på 30 C i tre uker vil de fleste frøa være knekt, eventuelt C i tre til seks døgn. Det må presiseres at en gjødselhaug som ikke snus eller komposteres på forsvarlig vis, ikke oppnår slik temperatur i ytre lag. Toppen av rota og djup pløying I en omfattende undersøkelse i Sveits tidlig på nittitallet, sammenligna man resultat av alle tiltak som tenkes kan. Nedslåing av planta gav ekstra liv i planta, og det ble faktisk mer plantemasse 14 dager etter registrering og året etter, enn der høymoleplantene ikke ble rørt. Grasbrenning gav heller ingen effekt. Det som hjalp mest, var faktisk at man kutta de øvre 10 cm av rota, eller rykka opp rota. Nå skal det nevens at det var Byhøymola som var med i dette prosjektet, og den er hakket vanskeligere å luke da den har mer greina rot. Videre viste det seg at rotbiter fra øvre del av rota bør moldes ganske djupt ned før det har effekt. Rotbiter fra øvre del av rota, gav 40 prosent færre planter når de ble lagt på 20 cm djup. 40 prosent effekt er ikke godt nok! Dette betyr at man må pløye enda djupere, men også at pløying ikke er eneste tiltak alene. I en undersøkelse Høymole lar seg bekjempe kjemisk. Midler virker allikevel ikke på uspira frø, og ved store bestand vil frøbanken være betydelig. Arkivfoto: Hedmark Landbruksrådgiving i Norge rundt 2010, viste at pløying på 24 cm djup gav 65 prosent reduksjon kontra 16 cm djup pløying. Praktisk erfaring viser at pløying to år på rad er effektivt. På areal som ikke kan pløyes, må man bare bite i graset, og starte luking. Konvensjonell drift Driver du konvensjonelt er det jo sjølsagt muligheter for å bruke kjemiske ugrasmidler. I eng uten kløver finnes flere midler med god effekt, men litt færre muligheter om du ønsker å ha kløver i enga. Midlene virker ikke på uspirte frø, så om skiftet har opparbeida seg betydelig høymolebestand, så har man allikevel en utfordring. Hvorfor blir det bare mer og mer? Vi vet altså ganske mye om hvordan unngå at frø modnes og spres. Men hvorfor blir det mer og mer høymole i engene da? Vi må huske at det er særdeles livskraftige planter vi har med å gjøre. I snitt danner ei plante 9000 frø. Jo eldre planta blir, jo flere sideskudd danner den, og flere og flere blir det. Frø kan ligge i jorda i opptil 80 år. Får ei plante stå urørt i noen år, så har man dratt på seg tusenvis av problem. Kutting og silolegging før frøa blir brune, hindrer ny frødanning og spredning. Rota vil imidlertid fortsette å produsere nye frøstengler år etter år. Det beste hadde nok derfor vært å ta det onde ved roten. Undersøkelsene utført i Norge de siste åra, er alle tiltak i Bioforsk sitt prosjekt: «Kontroll av høymole (Rumex spp.) i økologisk forproduksjon - en flaskehals ved økologisk melke- og kjøttproduksjon» som pågikk fra Kari Bysveen NLR Viken [email protected] nummer 2, mai 2014, årgang 1 43

44 Grovfôrproduksjon Å bruke ensileringsmidler gir bedre styring på surfôrgjæringa. Artikkelen gir en oversikt over aktuelle ensileringsmidler. FOTO: Dagfinn Ystad Optimal ensilering Topp fôrkvalitet er avhengig av mange ledd i innhøstinga. Her har vi sett nærmere på selve ensileringen av grovfôret. Når skal vi bruke ensileringsmidler og når kan vi la det være? Slå enga til fortørking når graset har tørka opp fra morgenen. Etter 2-3 dager med godvær/ oppholdsvær vil sukkerinnholdet nå et bra nivå på formiddagen, og det er viktig å utnytte den beste tida på døgnet til fortørking. Fôret tørker lite på natta, mens åndings- og nedbrytingsprosessene fortsetter. Optimal tørrstoffprosent med tanke på samla næringstap ligger på ca 30 prosent, men fortørkinga bør ikke gå over mer enn ett døgn, det vil si éi overnatting. Kommer du over 40 prosent tørrstoff i løpet av ett døgn, er det få ulemper du får mer fôr i rundballen, men husk å ta hensyn ved valg av ensileringsmiddel og plastmengde. I tørt vær og med gode fortørkingsforhold kan det være aktuelt å starte innhøsting på ettermiddagen for å unngå for høgt tørrstoff, få god pakking og begrense muggproblemer. Rask og jevn fortørking er viktig, særlig med rundballeensilering, og kan best oppnås ved å breispre graset med slåmaskina. Med éi raking medfører ikke hjul trakkinga på fôret vesentlig økt fare for innblanding av jord og sporer, forutsatt rimelig tørr jord. Med stor slåmaskinbredde og avling blir det mye fôr i strengen, og stor variasjon i tørrstoffprosent gjennom strengen. Bedforma streng er bedre enn «kompostranke» men det kan likevel være som nyslått i botn mens det er høstetørt på toppen av strengen. I rundballepressa legger vi da inn lagvis tørt og blautt fôr, mens det blandes og jevner seg ut ved silolegging. Med seint hausta fôr (regna som utvikling av plantene) bør vi begrense fortørkinga, med tanke på å få god pakking hvis da ikke målet er høyensilasje med prosent tørrstoff. Skyldes sein hausting vanskelige hausteforhold, vil også sukkerinnhold være lågt og utgangspunktet for godt surfôr vanskelig. Ensileringsmiddel Bruk av ensileringsmiddel gir bedre styring på surfôrgjæringa og tar vare på mer av fôrverdien. Fôringsforsøk viser økt fôropptak og tilvekst på dyra når fôr tilsatt ensileringsmiddel sammenlignes med ubehandla fôr. Sukker er en bedre energikilde for drøvtyggerne enn mjølkesyre og andre «gjæringssyrer», samtidig 44 nytt fra LandbruksrådgivingA

45 Grovfôrproduksjon som høgt innhold av organiske syrer reduserer fôropptaket. Begrensa gjæring gir mindre forbruk av næringsstoff, men vi må få såpass gjæring at fôret blir lagringsstabilt. Ensileringsmiddel er heller ingen garanti for godt surfôr resten av jobben må også gjøres godt. Sliter du med fôrkvaliteten, kan imidlertid riktig valg og dosering av ensileringsmiddel være et meget lønnsomt tiltak. Vi har mange ensileringsmidler å velge blant, tilpassa ulike behov og ønsker. Fôrets tørrstoff- og sukkerinnhold er de viktigste faktorene, sammen med ønske om kjemisk eller bakteriebasert preparat. Innafor økologisk drift er det noen ekstra begrensninger, og det kan lønne seg å sjekke med leverandør for å unngå overraskinger i ettertid. Her har vi imidlertid prøvd å merke øko-godkjente middel med (Ø). Med gode forhold, der du når 30 prosent tørrstoff på ett døgn står du temmelig fritt da vil de aller fleste ensileringsmidler gi godt resultat, så sant du/entreprenøren gjør jobben ordentlig. Til fôr med under 25 prosent tørrstoff og under vanskelige høsteforhold (blautt, lite sol, sukkerfattig fôr) er de kjemiske midlene sikreste valg, dvs. enten syrebasert (eks Ensil 1, GrasAAT Lacto (Ø), FôrSil) eller Kofasil LP. Dessverre er det altfor mange som sløyfer ensileringsmiddel også under slike forhold, men av og til ubevisst fordi tørrstoff innholdet blir overvurdert. Over 25 prosent tørrstoff og med bra sukkerinnhold bør også preparater basert på mjølkesyrebakterier gi godt resultat, men har du prosent tørrstoff etter mislykka fortørking av hundegras /engsvingel bør kjemiske middel foretrekkes pga. lite sukker. Bakteriepreparatene gir kraftigere og mer langvarig mjølkesyregjæring, og ofte låg slutt-ph når det er nok sukker tilgjengelig. Når vi kommer over 30 prosent tørrstoff, og i alle fall over 35, må vi vurdere å bruke ensileringsmidler som kan hemme varmgang og vekst av gjærsopp. På den kjemiske sida snakker vi da om propionsyre og benzosyre, evt. i saltform: Ensil Pluss, GrasAAT Plus, Fôr- Sil Plus, Silage 2000 og Kofasil Ultra. Vi har også egne bakteriepreparater med tilsvarende tilsetninger: Sil-All Fireguard, Feedtech Silage F22, Kofasil Kombi,, Sil-All 4x4+(Ø) og SiloSolve EF. Mot varmgang og for økt lagringsstabilitet gjør en annen type mjølkesyrebakterier en bedre jobb: Feedtec Silage F 3000, Animal Biosa ensilering (Ø), Bonsilage Plus(Ø), Kofasil Lac(Ø), Kofasil Life Lalsil Dry (Ø), SiloSolve AS200, SiloSolce MC og Topsil max (nytt middel i Norge). Enkelte har opplevd sporeproblemer uten å ha fått smørsyregjæring i bra fortørka fôr (godt over 30 prosent tørrstoff), og dette skyldes innblanding av jord/-støv. Kjemiske Kofasil produkt er de eneste med direkte sporehemmende virkning, og Kofasil Ultra kan være aktuell som tiltak for bedre hygienisk kvalitet på godt fortørka fôr. Over 40 prosent tørrstoff blir gjæringa uansett svært begrensa, og tilsvarende effektene av ensileringsmidler mot feilgjæring (inkl. etanol) og varmgang. Forekomsten av mugg øker generelt med økende tørrstoff, men nye norske forsøk har vist begrensa effekt av syrepreparater mot mugg. Når mugg er hovedutfordringa skyldes det tilgang på oksygen, dvs. innpakninga er ikke tett nok. Løsningen blir altså å legge på mer plast. Dosering og fordeling For at vi skal få ønska effekt av ensileringsmidlene, må vi bruke stor nok dose og vi må få ei jevn og god fordeling av preparatene. Doseringa varierer for ulike preparat, så vi vil bare understreke at vi i alle fall ikke skal gå under anbefalt dosering fra produsenten. Med dagens høstekapasitet må vi også være nøye på at vi får ei doseringspumpe med evne til å levere stor nok væskemengde, og det har ikke alltid vært tilfelle. Artikkel forfattet av: Oddbjørn Kval-Engstad Tilrettelagt av: Dagfinn Ystad [email protected] Dype kjørespor i enga gjør det vanskelig å unngå jord i fôret ved høsting. FOTO: Dagfinn Ystad Viktige punkt for godt ensilert fôr Rett slåttetid Tilpassa husdyrproduksjonen God vær Reint gras Husdyrgjødsla i jorda, ikke på graset Rett stubbehøgde; 8-10 cm Ikke jord i fôr Bruk ensileringsmidler for bedre resultat Valget avhenger av tørrstoffprosent Rett/nok dosering og fordeling Syrepreparat best ved normal tørrstoffprosent Hold lufta ute God pakking og tetting Høg tørrstoffprosent krever mer plast Vær varsom med flytting av rundballer. Dette gjøres helst rett etter pakking eller rett før bruk. nummer 2, mai 2014, årgang 1 45

46 Liten tue kan velte store lass og små detaljer i ensileringsmiddelet kan berge mye surfôr Ta ikke unødvendig risiko med grovfôret GrasAAT ensileringsmidler gir deg: Raskt lav ph Lite tap av sukker gir mer fett i melka Økt fôropptak og produksjon God effekt mot smørsyre Effekt mot gjær- og muggsopp Dobbel verdi tilbake Tørrstoffprosent i graset Silo og rundballer Silo og rundballer Kontakt din nærmeste Norgesfôr forhandler! Se oversikt i Håndbok plantekultur 2014 eller

47 Potet Ugraskampen i potet Potetplantene bruker flere uker på å dekke fårene, og effektiv ugraskamp må til for å hindre at ugraset reduserer avlinger og kvalitet gjennom direkte konkurranse om lys, fuktighet og næringsstoffer. Mye ugras kan i tillegg gjøre potetopptakingen mindre effektiv. Ugraskamp uten kjemi En mekanisk ugraskamp er mulig å gjennomføre i potet med ukentlige kjøringer fra setting til slutthypping. Det bør veksles mellom lett hypping og ugrasharving, men nedbørsforholdene er avgjørende for resultatet. Er det for mye råme i jorda vil ugraset lettere feste seg igjen, og det kan bli pakking og klumpdannelse. Kjemisk ugrasbekjempelse Sencor WG i blanding med enten Titus WSB eller Fenix er den vanligste strategien å velge. Sencor WG + Fenix tar flere ulike frøugras enn Sencor WG + Titus WSB, og virker godt mot meldestokk.. En fordel med Sencor WG + Titus WSB er at blandingen kan brukes etter at potetene har spirt. Sencor WG egner seg best i kombinasjon med andre ugrasmidler som Fenix, Titus WSB, Boxer eller Centium 36 CS. Sencor WG frarådes brukt i tidligpotet etter oppspiring, da forsinket utvikling ikke kan utelukkes. Noen sorter er følsomme ovenfor Sencor WG (Innovator, Arielle, Mozart). I disse sortene bør Sencor WG ikke benyttes, men Centium 36 CS + Fenix er et aktuell blanding. Husk at Centium 36 CS må brukes minst 5 dager før potetene stikker igjennom. Ved store nedbørsmengder kan Centium vaskes ned og gi gulfarging av bladverket, så sjekk værmeldingen før du skal bruke middelet. Svartsøtvier I de områdene der svartsøtvier har vært et problem, har det vært mulig å bruke Boxer på off-label de to siste sesongene. Fra 2014 er Boxer godkjent på vanlig etikett. Herbicidet har jord og bladvirkning, og tas opp i vekstpunktene slik at ugraset bekjempes fra spiringsfasen. I tillegg til svartsøtvier har Boxer også god effekt mot klengemaure og tunrapp, og kan være blandingspartner med Sencor WG. Boxer har smalspektret ugrasvirkning, og er vanligvis ikke aktuell for bruk alene. Middelet er ikke tillatt å bruke etter at potetene har spirt. Centium 36 CS har også effekt på svartsøtvier, og er aktuell som et alternativ til Boxer. Flerårige ugras Åkertistel, åkerdylle og kveke i moderate mengder kan tas med en todelt Titusbehandling, eventuelt bare én maksdose på 5 g. Er det mye kveke og en vil unngå tepper med kveke inn i potetopptakeren, bør heller Agil 100 EC eller Focus Ultra velges. Tistel og dylle på rosettstadiet er vanskelige å få knekt, men vil uansett bli noe redusert ved hypping. Sprøyteforhold Sprøyt om morgenen, da er luftfuktigheten høy og ugrasplantene i god vekst. Jordherbicidenes spirehemmende virkning er best ved god jordråme. Hypping like etter sprøyting kan redusere virkningen av behandlingen. HUSK! Eva Cecilie Gihle NLR Oppland [email protected] Les alltid etiketten før bruk. Noen midler har begrensing i etterkultur. Strategier for ugrasbekjempelse i potet. Ugras Preparat og dose pr. dekar Merknad Frøugras. For Sencorfølsomme sorter 10-12,5 ml Centium 36 CS ml Fenix Frøugras normalflora + svartsøtvier 5-10 g Sencor WG + 60 ml Fenix + 12,5 g Centium 36 CS ca 7 dager før potetene spirer Frøugras normalflora, vindelslirekne g Sencor WG ml Fenix Frøugras normalflora + svartsøtvier 20 g Sencor WG ml Boxer ca 5 dager før potetene spirer Delt strategi, frøugras normalflora, 1. behandling: 2 eller 3 g Titus WSB g Sencor WG potetriset maks. 5 cm høyt frøbladstadiet dylle + tistel, samt moderate kvekemengder 2. behandling: 3 eller 2 g Titus WSB (Maksdose Titus: 5 gram/sesong) ca 7-12 dager etter forrige behandling Kveke Agil 100 EC ml Focus Ultra ml Kveka skal ha 3-5 blader. Større potetplanter nummer 2, mai 2014, årgang 1 47

48 EXPRESS SX MER EFFEKTIV, RASKERE OG TRYGGERE Formuleringsteknologien SX gir klare fordeler SX granulatet innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir mer effektivt opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt raskere tilberedning av sprøytevæsken. Bedre - kort og godt Den perfekte blandingspartner DuPont Express SX ugrasmiddel DuPont Norge AS, Tel: , Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and Express are trademarks of DuPont or its affilates.

49 Potet Insektsbekjempelse i potet For uten bladlus som overfører virus, er tege og potetsikade de to skadeinsektene som oftest opptrer i potetåkeren i vårt område. Disse to skadegjørerne fører år om annet til store avlingstap hvis en ikke setter inn tiltak. Vi skal i denne artikkelen se på hvilke tiltak man har mot disse skadegjørerne. Tege opptrer først og fremst under spiring av potetene, men kan også kommen inn i åkeren igjen i juli. Ved angrep ved oppspiring, vil sprøyting med insektmiddel føre til at mesteparten av sprøytevæska kommer på bar bakke. Erfaring tilsier at beising av settepotetene med Prestige er mest effektivt mot tege under oppspiring. Ved angrep av tege etter 10.juli må det behandles med et pyretroid eller Biscaya. Skade etter teger ses som misfarging rundt stikkpunktene. I stikkpunktet dannes det et korkvev som faller ut ved bladets videre vekst, dette fører til blad med uregelmessige hull, som etter hvert vil få skjev og forkrøpla vekst. Angrepet er verst nær skogkanter og frukthager o.l. Potetblad med tydelige skader etter sikade- og lusangrep. Arkivfoto: Hedmark LR Potetsikade Potetsikade kan opptre i to perioder. Første «innflyving» er avhengig av temperatur, og kan i tidlig-områdene være allerede i slutten av mai, mens i seinere områder så blir det juni. Det kan være noen sortsforskjeller mellom hvor sterkt angrepet oppleves, men oftest ser vi at potetplanter som er tørkestresset viser sterkere symptom på sikadeskade enn planter med god vannhusholdning. Behandlingsterskel ved dette første angrepet er avhengig av vannhusholdningen, men ved 3-5 individer pr plante som flyr opp ved berøring vil en behandling i de fleste tilfeller forsvare seg økonomisk. Middelvalg ved sprøyting er et av pyretroidene eller Biscaya. Beising med Prestige virker mot den første innflyvingen, mens fra ca juli klekker en ny generasjon potetsikade. Denne er vingeløs og sitter oftest nede i bladbestanden og er vanskelig å oppdage hvis enn ikke fysisk «dukker» ned i bestanden for å se etter insektet. Her er det litt mer ulike erfaringer hvor vidt Prestige holder. For Mjøsområdet sin del må vi inn med en behandling med et pyretroid eller Biscaya. Ved sprøyting i juli vil en kunne kombinere med tørråtesprøyting, og kostnaden med sprøytingen kan en si er kun middelkostnaden. Bladlus Bladlus fører hvert år til oppsmitting av virus, PVA og PVY, og noe avhengig av sort kan disse virusene føre til betydelige avlingstap. Om ikke annet blir det vært år «vraket» settepotetpartier på grunn av for høyt virusinnhold etter oppsmitting av bladlus. Foruten avstand fra andre potetfelter så har det vært begrenset hvor effektiv kjemiskbekjempelse har vært mot bladlus etter at Pirimor ble borte. Fra og med i år har vi fått godkjent et nytt lusmiddel, Teppeki, og i settepotetproduksjonen bør dette brukes i perioder med stor lusaktivitet. Teppeki forventes å ha effekt i 3-4 uker. Bruk mye vann i frodige bestand. Merk Ole Morten Nyberg Hedmark LR [email protected] En kan oppleve at det er levende tege rundt potetspirene selv om det er beiset med Prestige. Men tega er lite aktiv og gjør svært liten skade. nummer 2, mai 2014, årgang 1 49

50

51 Potet Tørråtestrategi 2014 Etter den relativt tørre vekstsesongen i 2013 bør vi forvente at det er lite primærsmitte av tørråte i de settepotetene som nå skal brukes. Men vi har sett flere eksempler på det før at en tidlig første sprøyting mot tørråte har effekt selv om «tørråteværet» først kommer i august. Middelvalg Ridomil Gold Pepite MZ er det beste midlet mot primærsmitte av tørråte i settepotetene og evt. jordsmitte. Pga av risiko for utvikling av resistens, bør Ridomil Gold Pepite MZ brukes ved én av de to første sprøytingene. I sorter med jevn spiring brukes Ridomil Gold Pepite MZ ved første sprøyting da plantehøyden er på cm. I sorter med ujevn spiring brukes Ridomil Gold Pepite MZ ved andre sprøyting da de minste plantene har nådd ca. 15 cm. Dette er for at det skal være nok bladoverflate som fanger opp midlet og transporterer den systemiske delen av Ridomil Gold Pepite MZ rundt i planta. Ridomil Gold Pepite MZ har også en effekt på smitte av rødråte. Ved første sprøyting i sorter med ujevn spiring brukes Ranman eller Revus. Videre utover i sesongen brukes fortrinnsvis Ranman eller Revus, men avhengig av potetsortens veksttid bør det brytes en eller to ganger med Consento, da Consento virker mot flere sopper enn bare tørråte. Skulle planlagt sprøyteintervall bli forlenget på grunn av nedbør eller andre uhell, så benytt Consento ved første anledning. Dette for å begrense smitte som kan ha etablert seg siden siste sprøyting. Consento kan brukes 3 ganger per sesong. Middelvalg inn mot høsting Revus har 3 dagers behandlingsfrist og er et svært aktuelt middel i de situasjoner det skal høstes på grønt ris. Ranman har noe bedre effekt på «bevegelsesevnen» til tørråtesporer enn Revus, og bør ved normal vekstavslutningsprosedyre brukes 3-5 dager før første Reglonesprøyting. Ranman har 7 dagers behandlingsfrist. En effektiv vekstavslutning med Reglone alene eller i kombinasjon med knusing reduserer risikoen for å overføre tørråtesporer fra ris til knoller under innhøsting. Videre sikrer også en god vekstavslutning en bedre skallkvalitet som etter hvert har blitt svært viktig i konsumproduksjonen. nummer 2, mai 2014, årgang 1 51

52 Potet Effekt av tørråtemidler i potet Basert på oppfatninger til Europeisk tørråteeksperter ved en workshop i Kypros i 2013 (kilde: EUROBLIGHT.net oppdatert 4. februar 2014), flettet sammen med listen over godkjente tørråtemidler i Norge i Preparat Aktivt stoff 1 Effektivitet Blad 2 Nytilvekst Stengler Knoller Acrobat WG dimetomorf(t) + mankozeb(k) 3,0? +(+) ++ Sereno WG fenamidon(t)+ mankozeb(k) 2,6? +(+) 3 ++ Electis zoksamid(k) + mankozeb(k) 2,8? Tyfon = Consento propamokarb-hcl(s) + fenamidon(t) 2,5 +(+) Ridomil Gold MZ Pepite mealaksyl-m(s) + mankozeb(k) ikke aktuelt Revus mandipropamid(t) 4,0 ++ +(+) ++ 3 Ranman Cyazofamid(k) 3, : k=kontaktmiddel, t=translaminært middel, s=systemisk middel 2 : Basert på EuroBlight feltforsøk i , 2-5 skala (5 er best) 3 : Basert på begrenset mengde data Behandlingsintervaller og bruk av VIPS Mange velger å kjøre mer eller mindre et fast opplegg mot tørråte, mens andre benytter seg av de ulike modellene i VIPS. På VIPS så er det modell for tidpunkt for første sprøyting, og det modell for når det er fare for utvikling av tørråtesmitte. Modellene beregner ut fra data hentet fra lokale klimastasjoner rundt i landet, og en har også mulig for å følge med på når det blir funnet tørråte i andre deler av landet og Norden. Behandlings- eller sprøyteintervallene påvirkes mye av været og fuktighetsforhold. Under de seinere års fuktige forhold har vi i Mjøsområdet vært nede i 7-8 dager, mens vi nærmere Oslo-fjorden har vært ned i bare 4-5 dager. Normalt skal de nye midlene tåle mye nedbør mht avvasking, men i den tiden da potetplanta vokser mye (frem til blomstring), vil faktisk selv under tørre forhold være aktuelt med dager intervall. Er det fuktigere reduserer antall dager slik vi har praktisert de siste årene. Tørrflekksjuke og storknolle råtesopp i potet Tørrflekksjuke opptrer i en del sorter, og kan i mange tilfeller føre til stor skade. Ingen av de tørråtemidlene som i dag brukes har noe effekt, og det er da Amistar som har effekt mot denne sjukdommen. I vekstskifte med erter og korsblomstre vekster han også Storknolle råtesopp gjøre skade. Tidligere hadde vi Epok og Shirlan som hadde effekt mot denne sjukdommen, men nå er det bare Amistar vi var å bruke. Mot begge sjukdommene blandes Amistar inn sammen med tørråtemidlet. Mot storknolle råte sopp må behandlingen gjøre tidlig. Risvekst på elleve dager. Det gjelder å følge med i perioder med god vekst. FOTO: Ole S. Dahlen Ole Morten Nyberg Hedmark LR [email protected] 52 nytt fra LandbruksrådgivingA

53 Sterk alene God i blanding Protiokonazol hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse Bredspektret, fleksibelt og enkel i bruk! Kontakt din rådgiver eller besøk for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

54 Næringsmangel i potet Tidlig symptom på mangesiummangel dessverre ikke et uvanlig syn. FOTO: Siri Abrahamsen Hvordan har potetplanta det? Næringsmangel kan skyldes for lav gjødsling i forhold til sortens krav og jordanalyseverdier. Men også utvasking, dårlig rotutvikling, surhet i jorda eller ubalanse i tilførsel av ulike næringsstoffer kan være årsak til mangel i planta. Mangel på magnesium er ikke uvanlig å se i potet i slutten av juli. God jordstruktur er alfa og omega For at potetene skal gi stor avling er det viktig med en allsidig og balansert næringstilførsel, men vel så viktig er det at jorda er ideell for rotutvikling. Her inngår veldrenert jord uten pakkingsskader og tette sjikt og at jorda ikke er blitt sortert og arbeidet for mye før setting. God rotutvikling gir robuste planter både med hensyn på vannbehov og næringsmangler. Styring av nitrogengjødslinga Potetplanta har stort behov for nitrogen (N) og kalium (K) og veksten stopper opp om det blir mangel på en av disse. Både for avlingsmengde men ikke minst for kvalitet er riktig N-tilførsel særdeles viktig. For mye N kan gi dårlig skallfasthet, skallmisfarging, lavt tørrstoffinnhold, dårlig stekefarge og utvasking av N til vassdragene. For lav tilførsel gir for tidlig avmodning og liten knollstørrelse. Noen sorter krever høy N-mengde tidlig (eks. tidlige sorter, Innovator, Bruse, Lady Claire), mens andre bør ha mer moderat N-gjødsling om våren (eks. Pimpernell, Mandel, Oleva). NLR er nå i gang med utprøving av måleutstyr gjennom vekstsesongen hvor vi sjekker nitratinnholdet i saft fra bladstilken på øverste fullt utvikla blad. Dette 54 nytt fra LandbruksrådgivingA

55 Næringsmangel i potet Nitratmåler kan hjelpe til å vurdere behovet for tilleggsgjødsling. FOTO: Siri Abrahamsen kan brukes for å korrigere N-gjødslinga i de ulike sorter og gir info om behovet for tilleggsgjødsling. Slikt måleutstyr finnes også til kalium i plantesaft. Kalsium og magnesium Ulik jord har ulike næringsreserver. Leirholdig jord har oftest gode reserver av kalium (K), magnesium (Mg) og kalsium (Ca) i tillegg til ulike mikronæringsstoffer. Mer sandholdig jord har mindre reserver og har større behov for tilførsel. Her bør kalksalpeter/ nitrabor/ Flex N9(- Ca9) inn i gjødslingsplanen sammen med kalimagnesia for å få tilstrekkelig Ca og Mg. For å unngå at høy K-konsentrasjon i jorda hemmer opptak av Ca og Mg på lett jord bør K-gjødslinga deles slik at kun % gis om våren, mens resten gis ved radlukking. Bladgjødsling De to siste sesongene har NLR Viken i samarbeid med Yara og Megalab i England utført en del analyser av næringsinnhold i potetblader rundt hypping fram mot blomstring. Dette har gitt nyttig informasjon om eventuelle mangler i den enkelte åker og muligheter for å korrigere gjødslinga før skaden er uopprettelig. Spesielt i sesongen 2013 så vi en del lavt innhold av Mg, men også åkre med lite sink (Zn) og lav status på P. Lite P skyltes trolig sein setting og rask planteutvikling under fuktige forhold, og det ville trolig vært positivt å bladgjødsle med P under knolltilveksten (eks Solatrel). Bladgjødsling med Mg i juli gir svært ofte positivt avlingsutslag. I enkelte åkre får en også utslag for bladgjødsling med mangan (Mn), men av bladanalysene vi tok i Vestfold var det svært få med lavt innhold av Mn og kun der jorda hadde ph over 6,2. Mulig bør bladgjødsling med sink gjøres oftere, men dette vil mer utbredt uttak av bladanalyser kunne avsløre. Yaravita Magtrac (Mg), Mantrac (Mn) og Zintrac (Zn) er aktuelle produkter, men også Flex N18 (eks. nr 386 m/mg, Ca, Mn og Zn) er aktuell om du også har behov for nitrogen. Kontakt oss (din rådgivingsenhet) for mer info om bladanalyser eller plantesaftmålinger. Siri Abrahamsen NLR Viken [email protected] nummer 2, mai 2014, årgang 1 55

56 B Returadresse: Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvegen 40, 2322 RIDABU beslutningsstøtte for planteverntiltak Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk har i mange år arbeidet sammen om å utvikle VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) som et verktøy for å oppnå et mer optimalt plantevern. VIPS er en varslingstjeneste som gir informasjon om fare for angrep og skader av sjukdommer, skadedyr og ugras i de viktigste jord- og hagebrukskulturene. VIPS har varsling for frukt, kålvekster, løk, salat, selleri, gulrot, potet, korn og oljevekster. Varslene Varslene er basert på værdata, observasjoner i felt, skadeterskler og modeller for utvikling av skadegjørerne. Gjennom VIPS får du også tilgang på aktuelle klimadata gjennom den Landbruksmeteorologiske tjenesten (LMT), som har mer enn 80 lokale målestasjoner lmt.bioforsk. no. Varslene som presenteres i VIPS blir beregnet i ulike varslingsmodeller. Flere av varslingsmodellene bruker også værprognoser og kan dermed vise varsler for noen dager fram i tid. Modellene Varslingsmodellene regner ut skaderisiko på grunnlag av værdata, observasjon av forekomst, mengde og utviklingsstadium for skadegjørere, og utviklingen til kulturplantene. Enkelte modeller krever også data om vekstskifte, jordarbeiding og sådato. Varslingsmodeller er laget for: Bladflekksjukdommer i hvete, grå øyeflekk, byggbrunflekk, storknolla råtesopp, potettørråte, kålfluer, kålfly, salatbladskimmel, løkbladskimmel, selleribladflekk, håra engtege, gulrotflue, epleskurv, eplevikler og rognebærmøll. Skadeterskler er laget for: Potetsikade, bladlus i korn, havrebladminerflue og rapsglansbille. Ugras-siden i VIPS er en versjon av det danske Planteværn Online tilpasset norske forhold. Det er et hjelpemiddel for å beregne behandlingsbehov (kjemisk middel og dose) mot ugras som finnes i den enkelte kornåker. Annen informasjon i VIPS I tillegg til varsler og informasjon om skadegjørere har VIPS en omfattende «portalside» med linker til verktøy som Grovfôrmodellen (valg av høstetid) Plantevernleksikonet, Plantevernguiden, beregning av nitrogenstatus og beregning av varmesum, nedbørsmengde og vanningsbehov. Bruk VIPS! Informasjonen er gratis tilgjengelig på internett via mobiltelefon, pc og nettbrett. internett: mobiltelefon: