Foreløpig rapport fra undersøkelser av harrens gyteområder i Rena elv mellom Søre Osa og Rød bru Trond Taugbøl Norsk institutt for naturforskning Olav Berge Høgskolen i Hedmark NINA Minirapport 3
Forord På oppdrag fra Forsvarsbygg utfører NINA og Høgskolen i Hedmark (HiHm) fiskeundersøkelser i Renaelva. Dette er en foreløpig rapport om gyteområder for harr en samlet rapportering vil bli gitt når undersøkelsene er sluttført. Innfanging, merking og peiling av harr har krevd en stor arbeidsinnsats. Følgende har deltatt i dette arbeidet: Olav Berge (prosjektleder, HiHm), Pål Adolfsen, Roar Borgerås, Kåre Sandklev, Erik Mæhlen og Mathias Ruff. En stor takk til alle. Lillehammer 11. juni 2003 Trond Taugbøl Prosjektleder Sammendrag Taugbøl, T. & Berge, O. 2003. Foreløpig rapport fra undersøkelser av harrens gyteområder i Rena elv mellom Søre Osa og Rød bru. NINA Minirapport 3. Innfanging, radiopeiling, dykkeobservasjoner og el-fiskeregistreringer indikerer at gyteområder for harr finnes på hele strekningen fra Bjørkøyvelta til Rød bru. To områder, Brandstrømsøra v/utløpet fra Osa Kraftverk og Ytter-Rød rett sør for Rødsætervelta (også kalt Kjølsætervelta), peker seg ut som spesielt viktige områder. Det er liten tvil om at i forhold til harr vil alternativ SØR som OVAS-område gi mindre negative konsekvenser og være mindre risikofylt enn alt. NORD. Forsvaret har angitt en øvingsperiode på 2,5 uker i månedsskiftet mai/juni, og dette er midt i harrens gytetid. Uansett alternativ er dette et svært uheldig tidspunkt fordi mye harr trolig vandrer fra Løpsjøen og oppover i elva i forbindelse med gyting. Innledning Fiskeundersøkelsene i Renaelva gjennomføres i forbindelse med INGRs bro- og oversettingsområde (OVAS). Undersøkelsene startet i august 2002 og vil pågå ut 2003 med påfølgende sluttrapportering. Hovedmålet med undersøkelsene er å kartlegge viktige gyte- og oppvekstområder for ørret og harr og få kunnskap om vandringer og habitatbruk innenfor aktuelle OVAS-områder, dvs. fra Løpsjøen og opp til Rød bru. Kunnskap om gyte- og oppvekstområder skal brukes i forbindelse med vurdering av ulike traséealternativer for kryssing av elva. For 2003 er det også inkludert undersøkelser av gjeddas betydning som predator på harr og ørret, samt om gjeddas vandringer og habitatbruk. Gyteområder for ørreten er beskrevet i en foreløpig rapport (Taugbøl 2003). Nærværende rapport gir foreløpige resultater om harrens gyteområder. Metodikk Metodikken for å registrere harrens gyteområder omfatter radiomerking og observering ved hjelp av dykking/snorkling, samt vurdering av opplysninger og erfaringer fra fiskere og lokalkjente. Videre brukes el-fiskeresultater og dykkeobservasjoner gjort høsten 2002 (Taugbøl 2003). Innfanging av harr til radiomerking startet allerede i mars/april og pågikk kontinuerlig fram til 11. juni. Fangstområdet har vært begrenset til strekningen Løpsjøen-Rød bru, samt fella i Løpsjødammen, for å sikre at fisken har tilhørighet til området. Det viste seg at harren var svært mye vanskeligere å fange enn tidligere antatt, noe som trolig skyldes at realtivt lite harr oppholder seg i elva på vinter/våren. Sannsynligvis står mye av harren i Løpsjøen og er vanskelig fangbar. Dette blir også hevdet av lokale fiskere. Først den 11. juni var alle de planlagte 2
20 harrene merket. Seks av fiskene ble fanget i Løpsjøtrappa, én i Løpsjøen og resten i elva fra Rødsætervelta og oppstrøms. Tidligere undersøkelser har vist at harren nedstrøms Løpet starter gytingen ca. 20 mai. I år startet trolig gytingen på vår strekning rundt 25. mai. Gyteperioden for harr synes forøvrig ikke å være helt over per dato (11. juni), men er trolig helt på tampen. I Glomma ble det f.eks den 10. juni påvist harr som ennå ikke var ferdig gytt. Utfra de seneste peilingene i Renaelva tyder mye på at harr fortsatt er på vandring til gyteplassene, eller at de skifter mellom gyteplasser. At harren kan gyte på forskjellige plasser over flere uker antas også å være tilfelle i Gudbrandsdalslågen (Morten Kraabøl, pers. medd.). På grunn av den vanskelige innfangingen ble bare ca. halvparten av fiskene merket før eller i første halvdel av gytingen, og 7 ble merket helt på tampen. Færre fisk enn vi hadde håpet på har dermed blitt sporet under hele gytingen, men videre peilinger nå utover blir også viktige med hensyn på vandringer og habitatbruk. Per dato er det brukt mer enn 420 timeverk på innfangingen og alle tenkelige fangstmetoder har vært tatt i bruk. Dykkeundersøkelse for å observere harr ble foretatt 28. mai på hele strekningen fra Rød bru til Søre Osa av to dykkere med luft. Gyteområder for harr Dykkeobservasjonene fra 2002 (Taugbøl 2003) og nå i mai 2003 viser tydelig at det er store områder med egnet gytesubstrat for harr på strekningen fra Rødsbrua og til 2-300 m nedenfor Bjørkøyvelta. Herfra og videre nedover mot utløpet av Søre Osa er det fint sediment med vegetasjon som dominerer, men også på denne strekningen er det flekkvis sterkere strøm og substrat som trolig egner seg for gyting. De potensielle gyteområdene fremstår som større eller mindre områder adskilt av steinblokk, vegetasjon og mer uegnet substrat (for fint eller for grovt). Innfangingen av harr til radiomerking viste en konsentrasjon av harr på to områder, Brandstrømsøra v/utløpet fra Osa Kraftverk og Ytter-Rød rett sør for Rødsætervelta (også kalt Kjølsætervelta) (Figur 1). Radiopeilingen tyder også på at dette er viktige områder ved at flere av fiskene har oppholdt seg over lengre tid nettopp her, men samtidig viser peilingene at fiskene som er fanget i elva også vandrer mye både nedstrøms helt ned til Løpsjøen og Holmbotraktene og oppover mot Deset. Flere av fiskene har gått ut av undersøkelseområdet og oppover mot Deset hvor det også synes å være viktige gyteområder. Ved dykkingen ble det observert 18 harr i gytestørrelse, og 11 av disse ble observert innenfor de to områdene nevnt ovenfor. Resten ble observert mellom disse områdene og nedenfor Rødsbrua. Harr-yngel er tidligere registrert ved Rødsbrua, Rødsætervelta og utløp Søre Osa, og småharr på strekningene imellom, unntatt de stilleflytende strekningene mellom Bjørkøyvelta og utløp Søre Osa (Taugbøl 2003). Dette er nok en indikasjon på at gyteområder for harr finnes på hele strekningen fra Rødsbrua og ned til Bjørkøyvelta og trolig også på strykstrekningen ved Søre Osa. Selv om det flekkvis også synes å være egnet substrat mellom Bjørkøyvelta og Søre Osa, er forekomsten av større rovfisk i dette området trolig en årsak til at det egner seg dårlig som gyte- og oppvekstområde. 3
Utløp, kraftverk Alt. nord Rødsætervelta Bjørkøyvelta Alt. sør N 0 0.5 1 1.5 2 Kilometer Figur 1. Røde områder viser det som synes å være de viktigste gyteområdene for harr i Renaelva på strekningen mellom Løpsjøen og Rød bru. Stjernene indikerer at hele strekningen fra Bjørkøyvelta til Rød bru, samt strykpartiet ved utløpet av Søre Osa trolig også er gode gyte- og oppvekstområder for harr. 4
Konsekvenser av OVAS Det foreligger to alternative OVAS-områder. Alternativ Sør omfatter en strekning på 800 m mellom utløp av Søre Osa og Holmbo Camping, mens Alternativ Nord omfatter drøyt 1100 m mellom Bjørkøyvelta og utløp Røa (Figur 1) (Åmot kommune 2002). Innenfor OVAS-området skal det anlegges fire såkalte multitraséer for kryssing av elva (dvs. brolegging, vading og ferging skal kunne skje i alle traséer). Dette krever forsterking/steinsetting av elvebunnen i alle traséene. Hver trasé er ca. 10 m bred (Forsvarsbygg 2002a). Det må forventes at steinsettingen av bunnen vil føre til mye erosjon under selve anleggsfasen. Videre vil det også være en usikkerhet i forhold til omfanget av erosjon etter at traséen er anlagt. Å ta hull på elvebunnen kan initiere ukontrollert graving fra selve elva, oppstrøms eller nedstrøms inngrepet. Ukontrollert graving fra elva kan medføre steinsetting/plastring av langt større områder enn selve trasébredden. Selve traséen vil være tapt som gyteområde. I forhold til erosjon er det mest gunstig for gyteområdene og fisken at det er minst mulig avstand mellom erosjonskilden og Løpsjøen (som vil fungere som sedimentfelle). Store deler av Alt. NORD omfatter gode gyte- og oppvekstområder for harr. Alt. SØR berører ikke slike områder, med et mulig unntak for den sørligste traséen like oppstrøms Søre Osa (jf. Figur 1). Konklusjon Det er liten tvil om at i forhold til harr (som for ørret, jf. Taugbøl 2003) vil Alt. SØR være mindre risikofylt, gi færrest negative konsekvenser og være langt å foretrekke fremfor Alt. NORD. Traséene i Alt. SØR vil i mindre grad påvirke gyte- og oppvekstområder for harr, og ved eventuell erosjon er avstanden kort til Løpsjøen som vil virke som sedimentasjonsfelle. Ved Alt. NORD vil traséene høyst sannsynlig måtte beslaglegge endel områder som brukes til gyting. Maksimalt vil 4x10m = 40m elvelengde gå tapt som gyteområde (forutsatt at det ikke er behov for ekstra steinsetting for å sikre mot erosjon). Det er imidlertid lange strekninger med potensielle gyteområder (dvs. tilgjengelige gyteområder er trolig ikke en begrensende faktor for harrproduksjonen i elva) slik at disse 40 metrene i seg selv trolig ikke vil påvirke harrproduksjonen i særlig grad. Harrens gytetid er fra slutten av mai til godt ut i juni. Oversettingsøvelser er oppgitt at skal foregå over 2,5 uker i mai/juni og november/desember (Forsvarsbygg 2002b). Øvelsene i mai/juni vil dermed foregå midt under harrens gytetid. Dette bør unngås, og er ihvertfall ytterligere et argument som taler for Alt. SØR. Mye tyder på at harren i stor grad oppholder seg i Løpsjøen på senvinter/vår og trekker oppover i Renaelva i forbindelse med gytingen. Uansett alternativ vil det derfor være uheldig med aktivitet på et så sentralt tidspunkt for gyting/gytevandring. Mye risiko og usikkerhet mener vi også er knyttet til faren for erosjon fra traséene samt oljelekkasjer m.m. i forbindelse med uhell ved oversetting. Disse forholdene får større alvorlighetsgrad ved Alt. NORD. Muligheter for avbøtende tiltak Viser her til den foreløpige rapporten for ørretens gyteområder (Taugbøl 2003). 5
Referanser Forsvarsbygg 2002a. Innspill til kommunedelplan Regionfelt Østlandet. Forsvarsbygg, Utbyggingsprosjektet Østerdalen, rapport 10. april 2002. Forsvarsbygg 2002b. Oversetting over vassdrag (OVAS) og Rena elv. Fakta-ark. September 2002. Taugbøl, T. 2003. Foreløpig rapport fra undersøkelser i 2002 innenfor temaet FISK, knyttet til 1) INGRs bro- og oversettingsområde (OVAS) i Renaelva og 2) overvåking innenfor Regionfelt Østlandet (RØ). NINA Minirapport 2. Åmot kommune 2002. Kommuneplan 2002 2012. Planforslag. Åmot kommune. Oktober 2002. 6