Satellittbasert posisjonsbestemmelse

Like dokumenter
Erfaringer ved RTK-måling på lange avstander

RTK-pålitelighet og erfaringer

Geodesidesi- og hydrografidagene november RTK-pålitelighet og erfaringer

Pågående GPS-forskning ved HiG

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse. Kapittel 8 i Grunnleggende landmåling

Instrumentnyheter og vurderinger

SATELLITTBASERT POSISJONSBESTEMMELSE. Versjon Desember 2009

PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING

Landmålingspraksis fra Jordskifterettene

Jordskifterettenes erfaringer med bruk av 4 satellittsystemer

Hver av oppgavene 1-3 teller likt dvs 1/3 hver. Oppgave 1: Fotogrammetri.

UNIVERSITETET I OSLO

Ytelsemonitorering av Galileo

Krav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA

Masteroppgaver, geodesi - landmåling. Her er oversikt over noen mastergradsmuligheter i geodesi landmåling:

Lag (tegn) ditt forslag på en observasjonsplan for de GPS-vektorene du vil måle:

Framtidige utfordringer for landmåleren Bransjens behov/ forventninger. Nye krav, ny kunnskap. Når har du kontroll?

Landmålings rapport. Koordinat system (Jobb) System Sone Datum Projeksjon. Opprinnelig long 15 00' "E

GNSS-posisjonering av kjøretøy i fart. Kenneth Bahr, GNSS Utvikling, Geodesidivisjonen, Kartverket

Dokument tittel: Satellittbasert posisjonsbestemmelse Side 1 av 49 Versjon: 2.0 Iverksettingsdato: 12. jan. 2005

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning

Erik Sørngård, FoU-leder, Gundersen & Løken AS

Innleveringsoppgave 4 GNSS Satellittmåling Lars Sletten. Innholdsfortegnelse, GNSS teori.

NS 3580 Bygg- og anleggsnett Ansvar, kvalitetskrav og metoder Ny standard fra Standard Norge. - konsekvenser for «stikkeren»

Hva skal vi med fastmerker?

Test av ny/forbedret CPOS tjeneste

Innendørs GNSS ytelse og utfordringer. Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB

Hva skal vi med fastmerker?

Ionosfæremodeller for en-frekvente brukere av GPS og Galileo

Bruk av tre eller flere frekvenser i Galileo og/eller GPS for cmnøyaktighet

Galileo Nå er det her!

En sammenligning av CPOS og tradisjonell RTK

Framtidige utfordringer for landmåleren

Nettbrett og mobiltelefon med ekstern GNSS

Posisjonstjenester i sanntid Referansestasjoner og tjenester

NN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016

Rigg Posisjonering i nordområdene

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning

Øving 2: GPS, planlegging. Transformasjoner.

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Håndholdte GNSS GIS enheter for registrering til NVDB og FKB

RAPPORT FOR FASTMERKER INNFJORDTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

NN Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune.

TITTEL Etablering av fastmerker med statiske målinger til Kartverkets permanente geodetiske basestasjoner.

RAPPORT FOR FASTMERKER MÅNDALSTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse System Mottakere Kodemålinger Fasemålinger

Utfordringer med EUREF

&INTNU. Analyse av posisjonsdata fra GNSSmottakere. Eirik Oppedal. Kunnskap for en bedre verden

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

Navigasjon og nødvarsling

Utvikling av robust og nøyaktig satellittposisjonering på skip

UNIVERSITETET I OSLO

Etablering av kalibreringsnett, og GNSS baselinjeanalyse

Nye satellitter nye løsninger. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger, november 2016 Edgar Johansen, Kongsberg Seatex AS

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

Oppgradering av Viva. Versjon 4.0

Kvalitet i eiendomsregisteret

Fastmerker i løse masser


Kort om maskinstyring

System 1200 nyhetsbrev Nr. 53 RTK-nettverk Forskjellige metoder

Veiledning i hvordan registrere punkter med Leica SR20 for senere etterprosessering mot korreksjonsdata registrert med SR20

Kontroll av fastmerker

Fremtidens referanserammer. Per Chr. Bratheim

Innføring av nye satellittsystemer i Kartverket. Geodesi- og hydrografidagene 2016 Tor-Ole Dahlø, Geodesidivisjonen

LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002

GPS / GNSS (fordypning/tutorial)

Pålitelighetskontroll av RTK. Geodesidagene 2016 Pål Herman Sund, Even Brøste, Narve Schipper Kjørsvik

STIKNINGSKONFERANSEN Reisebrev fra Tanzania. Hjalmar Vinnes, prosjektleder landmåling

SIB6005 Geomatikk, høsten Øving 4, del B. Elementmetoden: Koordinat- og høydeberegninger. SIB6005 Geomatikk, Øving 4.A

Oppsett og bruk av Leica GPS1200 mot SmartNet

Geomatikk. Statens Vegvesen

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

&INTNU. Transformasjon fra global referanseramme til nasjonal referanseramme EUREF89. Adrian Tuft Isdahl. Kunnskap for en bedre verden

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale GNSS-instrumenter, totalstasjoner, nivellerer, GNSS/GIS løsning og GNSS for VegReg

DPS900 Oppstart 1. 1 stk. Trimble Site Tablet PC med DPS900 installert.

Leica GPS900 Utstyrsliste

Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler

Presisjonsmåling med standardutstyr

LaserQC måle med hastigheten av en laser

Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar Feltkurs

Oppsett og bruk av Leica Viva mot SmartNet

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

GNSS/INS-basert dypgåendekalibrering og vannstandsmåling.

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?

Å finne ut hvor ofte klynger med korrelerte falske Fix opptrer samt hvor lenge de varer fordrer likeledes en viss lengde på testperioden.

Hvor i all verden? Helge Jellestad

Bruk av høydereferanseflater

Brukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. NRK Tyholt v/ Steinar Nesje Otto Nielsens vei Trondheim

Fremtidens betalingsløsninger og ny bruk av kjent teknologi.

Landmåling instrument- og beregningslære

AT-329 COLD REGIONS FIELD INVESTIGATIONS. GNSS-systemer

Kartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har

Humanware. Trekker Breeze versjon

Masteroppgave 2016 IMT. Kvalitetskontroll av CPOS. Quality control of CPOS. Bendik Myrvang Geomatikk

EGNOS Oppdrag Hurtigruten

Innendørs datafangst. Ivar Oveland 16 november Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Komprimeringsutstyr - Nyheter og muligheter. Eddie Heggard Engebretsen Wirtgen Norway AS. Hamm AG

Navigasjon. Koordinater og navigasjon Norsk Folkehjelp Lørenskog Tirsdag 29. januar Tom Hetty Olsen

Transkript:

GeoNorge 2004 6. mai 2004 Rainbow hotel Arena, Lillestrøm Satellittbasert posisjonsbestemmelse v/ Bjørn Godager,Høgskolen i Gjøvik Email: bjoern.godager@hig.no Hjemmeside: http://www.hig.no/at/geomatikk/ Tlf: 61 13 52 75

Temaer i foredraget Hensikten med temaet Plattform for senere foredrag fokusering med tanke på ingeniørgeodesi Kort status Satellittsystemer - landmålingsformål GPS, GLONASS, GALILEO Ny standard for satellittbasert posisjonsbestemmelse Høringsutkast Fokus på de vanligste målemetoder Feilkilder Nøyaktighet/ drøfting Ingeniørgeodetiske utfordringer med GPS/ GLONASS Ellipsoide/ geoide, høydemåling, kvalitetssikring Erfaring ved måling av RTK på lange avstander Måleresultater/ repeterbarhet Utstyrsutvikling Nye muligheter m/ nyere utstyr, programvare, firmware? Utfordringer framover

Kort status - satellittposisjonering systemer GPS 28-29 satellitter inkl. aktive reserver L5 kommer CA-kode på L2 kommer GLONASS Militært, stadig få satelitter (8-10) + lite info GALILEO EU-finansiert, sivilt Fra ca 2008- Kan samarbeide med både GPS og GLONASS

http://www.mich.com/~buffalo/rhp/gps.html

Måleopplegg Mest aktuelle ingeniørgeodetiske metoder: Statisk Grunnlagsnett RTK Innmåling/ utsetting - en eller flere referanser/ baser og rover Maskinstyring Høydemåling Geoide/ ellipsoideproblematikken Nivellement/ trigonometrisk høydemåling Lokale transformasjoner

Omfang Ny standard satellittbasert posisjonsbestemmelse Metodene for satellittbasert posisjonsbestemmelse varierer mye, men gjennomføringen av posisjonsbestemmelsen kan deles inn i fire faser: Planlegging Feltarbeid Beregning Rapportering GNSS (Global Navigation Satellite System) brukes som felles betegnelse på globale navigasjonsog stedfestingssystem som kan brukes til å bestemme en satellittmottakers posisjon hvor som helst på jorden.

Ny standard: metode <-> nøyaktighet Metode Hovedprinsipp Minimum antall mottakere Observasjonstid Nøyaktighet potensial (2σ, 95%) i grunnriss Kommentar Klassisk statisk Samtidig måling med to GNSS-mottakere i hvert sitt punkt. 2 20-120 min 5 mm + 1 ppm Vektor- bestemmelse i ettertid. Tradisjonell RTK (Real Time Kinematic) Samtidig måling med to tofrekvente GNSS mottakere i hvert sitt punkt (base og rover). Basestasjonen settes opp i et punkt med kjente koordinater. Basestasjonen sender sine GNSS målinger til roveren. Roveren samstiller egne GNSS målinger med GNSS målingene fra basestasjonen og benytter dette til å bestemme vektoren mellom de to mottakerne. 2 Minimum 1 epoke. Ved statisk måling kan midling over noen sekunder til en viss grad forbedre resultatet. 10-20 mm + 1ppm Vektor og/eller posisjonsbestemmelse i sanntid. Avstanden mellom base og rover bør normalt ikke overskride 10 km. Det kreves kommunikasjon mellom rover og base for overføring av data.

Ny standard: metode <-> nøyaktighet Fasemåling Kodemåling Klassisk statisk RTK Kortids statisk Presis enkeltpunktbestem m. Differensiell Differensiell faseglattet Enkeltpunktbestemmelse i sanntid 0.01 0.1 0.5 1 15 Grunnrissnøyaktighet i meter

Maskinstyring Maskiner mottar signaler fra satellitt og kommuniserer med basestasjon. Fører ser nøyaktig hvor han befinner seg og får informasjon om hvordan det skal være (gravemaskinfører ser hvor han skal grave).

Maskinstyring Føreren får via en skjerm i maskinen til enhver tid posisjonen på skuffen i forhold til gjeldende kart og tegninger over prosjektet.

Grunnlagsnett lokal transformasjon Er en god nok geoidemodell tilgjengelig? Eller må det måles? Pkt. med god høyde før transformasjon Høydeoverføring Høydefastmerke Vektorer

Kvalitet på RTK-målinger Aktuelle faktorer som kan påvirke resultatet: (Grove feil nevnes ikke her). Systematiske feil: o Målestøy i skog/ skog av ulik tetthet o Sol-støy, magnetiske stormer o Forstyrrelser fra sendere/ mobiltelefoner o Signalavbøyning/ falske signaler (multipath) o Ulike treslag o Antenner o GDOP/ PDOP o Ulike sikthindringer o Korrelasjon o Valg av elevasjonsgrense ( cut-off ) o Loggefrekvens o Ulike instrumenter o Firmware o Radiosamband o Årstider, måletid, værtype

Kvalitet på RTK-målinger Kjente årsaker til problemer med å få RTK FIX-løsning: 1. Kort måletid 2. Dårlig satellittgeometri 3. Støy på målingene (obstruksjoner/ ionosfærisk støy) 4. Fasebrudd (cycle-slips) 5. Umodellerte feilkilder (herunder flerveisinterferens) 6. For lang avstand mellom pkt. (sammenheng med 5.) 7. Problemer med å få fram data fra referansestasjon til ROVER (mobil enhet).

Symbolisering av noen feilkilder Multipath (signalavbøyning/ falske signaler) Tidsserie over Solflekkaktivitet som viser 11-års-sykluser Ionosfæriske forstyrrelser pga. sola (virkning størst vår/ høst/ rett etter solnedgang) Ionosfære/ troposfære Satellittgeometri

http://www.lgn.de/produkte/sapos/iono/index.htm

Forts. feilkilder Kjent problem ved RTK-målinger i Norge: Scintillasjoner: (dvs. raske forandringer i avstandsobservasjonene) Mottakerne kan miste faselås, verst på L2-frekvensen (Grunnet Anti-Spoofing )

Noen RTK-erfaringer Viktig med nok satellitter/ god geometri. Basen helt åpen Solforstyrrelser virker inn i perioder, men toppen er nådd Mindre falske fix-løsninger siste 2-3 år Fuktig skog øker problemene Marginal effekt av Glonass-satellitter når det er få Ser ut til at ulike instrumenter har ulik firmware og ulik sikkerhet på FIX-løsningene som frigis! (Hvor lenge må en løsning holde seg før den frigis?). Leverandøren holder kortene tett. Ulike innstillinger under i enkle og vanskelige måleforhold (Topcon)

Mer detaljert status/ noen erfaringer, forts. Ulikt utstyr/ programvare logger ulike opplysninger. Behov for standardisering? Utstyret/ SW/ FW har gradvis blitt bedre og bedre. Klart mer falske fix-løsninger på enkelte utstyrstyper i 2000 og delvis 2001 enn i 2002. Indikasjon på at det er større sjanse for falsk fix når en står lenge på et pkt før en får fix.

Testfelt lange avstander Avstander på 5-35 km til relativt åpne testpunkt

Testfelt lange avstander Grunnlagsnett - fasit målt inn statisk

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (1) Ivar Trondhjem på FM2 FM2, måling 8. & 9. mai 2003, 6.3 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (2) 5288, måling 8. & 9. mai 2003, 10.5 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (3) Kurt Johnsen på 5378 5378, måling 8. & 9. mai 2003, 15.5 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (3b) uten måling 001, 002 & 003 (feil) 5378, måling 8. & 9. mai 2003, 15.5 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (4) 0576, uten 036,037,050, måling 8. & 9. mai 2003, 21,3 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (5) G32T 0575, måling 8., 9., 10. & 12. mai 2003, 23,8km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (6) G32T 0322, 3 obs. fjernet, måling 8.,9.,10, 12. mai 2003, 27 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (7) G32T 0322, Dokka, fjernet 5 obs, måling 8-12. mai 2003, 34,7 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Foreløpig har vi få målinger og dessuten kun gjort målinger med Leica-mottakere. Testing på lange avstander fortsetter våren 2004 og da på enda lengre avstander (4, 5, 6, 7.. mil.

Nye muligheter m/ nyere utstyr,sw/fw? Økt RTK-ytelsen gir mulighet for: Tidsdeling (Timeslicing) med opptil 4 radioer med samme frekvens Scanningsfunksjonalitet for innkommende RTK korreksjoner ved bruk av radio Automatisk valg av nærmeste GSM referansestasjon Støtte til flere radiomodem og mobiltelefon Innmålingsfunksjoner Sjekk av absolutt punktavvik i tillegg til avvik til middel

Nye muligheter m/ nyere utstyr,sw/fw? Utstikkingsfunksjoner Funksjon for å finne nærmeste pkt Koordinatsystemer Bruk av geoidemodeller Feltprogrammer/ feltutstyr Aktivere/deaktivere lydsignal ved fasebrudd Trådløst utstyr GPS kan settes på totalstasjonen

Utfordringer Kvalitetssikring/ vite hva en driver med Kvalitetssikring. Kvalitetssikring. (RTK-målinger er skjøre målinger) Være faglig oppdatert! Lykke til!!