Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 04.11.2013 Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Servering kl 1230. Møtet starter 1300. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den 241013 Erling Lenvik Side1
Side2
PS 83/13 RS 87/13 RS 88/13 Saksliste Innhold Referatsaker Høring - Skognæringa i Trøndelag - oppfordring om oppskriving av vegliste under Statens vegvesen høring for kommunevegene for 2014 for å realisere disse Høring - Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn mv. Luk ket Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2013/3079 2013/2873 RS 89/13 Høring av forslag til en ny forskrift om bevilling for tobakkssalg 2013/3031 RS 90/13 Høringbrev - Utkast til endring i forskrift om sosiale tjenester til personer uten fast bopel i Norge 2013/2216 RS 91/13 Høring: Forskriftsendring om likeverdig behandling av barnehager. 2013/2029 RS 92/13 RS 93/13 Innkalling til møte i representantskapet i Envina IKS fredag 4. oktober kl 10:15 hos Envina på Varmbo Høring - Forslag til forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek RS 94/13 Revisjon Midt-Norge IKS - protokoll fra representantskapsmøte 4. oktober 2013 2013/2948 2013/2920 2013/2948 RS 95/13 Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2023 - høring 2013/2822 RS 96/13 RS 97/13 Høring - forslag til endringer i forskrift om fosterhjem (kommunens tilsyn med barn i fosterhjem) Høring om endringer i alkoholregelverket - herunder normerte regler for inndragning av bevilling og økte krav til kontroll med bevillinger RS 98/13 Møteprotokoll - representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS - 300913 RS 99/13 RS 100/13 Høring - forslag til forskrift om å autorisere manuellterapeuter (fysioterapeuter med videreutdanning innen manuellterapi) i henhold til helsepersonellloven Høring - unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere 2013/2987 2013/2998 2013/987 2013/3004 2013/2950 RS 101/13 Høring - endring av forskrift om samvær med tilsyn etter barneloven 2013/3021 RS 102/13 Høring: Forslag til endring i forskrift om sosiale tjenester - 5 - til personer uten fast bopel i Norge 2013/3032 RS 103/13 Høring - Norsk standard for akustiske kriterier 2013/3064 Mulige andre saker: Lønnsfastsettelse rådmannen 2013 Finansiering fylkesveg 656 Fossum-Holtmoen Orientering om lønnsoppgjøret kap 3 og 5. Side3
PS83/13Referatsaker Side4
Side5
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/2338 30.09.2013 Høringsbrev Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn mv 1. Bakgrunn Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag om at Norge tiltrer Haagkonvensjonen 19. oktober 1996 om kompetanse (jurisdiksjon), lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn (heretter kalt Haagkonvensjonen 1996). Høringsbrevet gir en oversikt over vedlagte høringsnotat. Høringsnotatet er utarbeidet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet foreslår en egen gjennomføringslov. Eventuell tiltredelse til konvensjonen nødvendiggjør videre enkelte endringer i gjeldende lover. I tillegg kan det være ønskelig med enkelte lovendringer for å sikre en best mulig tilpasning i norsk rett til Haagkonvensjonen 1996, og for å styrke barneperspektivet og lette praktiseringen av regelverket i saker med tilknytning til andre stater på dette og enkelte tilgrensende områder. Spørsmål om lovendringer som kan være ønskelige, men som ikke er strengt tatt nødvendige for å tiltre, drøftes med åpen konklusjon i høringsnotatet. Lovforslag og hovedspørsmål som drøftes er omtalt nedenfor i punkt 3. Formålet med konvensjonen er økt vern for barn i saker med tilknytning til flere stater, videre økt internasjonalt samarbeid på dette området. Konvensjonen legger til rette for at internasjonale konflikter om barn kan forebygges og løses. Norske myndigheter og privatpersoner vil som følge av tiltredelse blant annet få bedre muligheter til å forebygge og løse foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker. Konvensjonen gjelder beskyttelsestiltak rettet mot barn, både tiltak rettet mot barnets person Postadresse Kontoradresse Telefon Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgata 59 22 24 25 34 (dir) Trude Sveen 0030 Oslo Org no. postmottak@bld.dep.no http://www.bld.dep.no/ 972 417 793 Side6
og barnets formue. Den har betydning for foreldreansvar, fast bosted, samvær, vergemål, plassering i fosterhjem og institusjon og forvaltning av barnets formue. Konvensjonen regulerer internasjonal privatrett knyttet til slike beskyttelsestiltak og skal hindre konflikter mellom konvensjonsstatenes ulike rettssystemer- og regler når det gjelder: kompetanse (jurisdiksjon) hvilken stats myndigheter kan behandle en sak med tilknytning til flere stater lovvalg hvilken stats rett skal anvendes anerkjennelse hvorvidt tiltak fastsatt i én stat, skal legges til grunn i en annen fullbyrdelse når kan tiltak fastsatt i én stat, gjennomføres i en annen stat. Konvensjonen bestemmer at det er myndighetene i konvensjonsstaten der barnet har såkalt «habitual residence» som har kompetanse (jurisdiksjon) til å behandle sak om beskyttelsestiltak. Videre bestemmer den at kompetent myndighet som hovedregel anvender egen konvensjonsstats lovgivning (lovvalg). Endelig sikrer konvensjonen at beskyttelsestiltak truffet i én konvensjonsstat, anerkjennes og kan fullbyrdes i andre konvensjonsstater. Etter konvensjonen skal statene etablere et samarbeid gjennom et nettverk av sentralmyndigheter. 2. Høringsnotatets disposisjon 1: Hovedinnhold Punkt 1 redegjør for høringsnotatets hovedinnhold, og inneholder en kort oversikt over forslag som fremmes, og over spørsmål som bare drøftes (med åpen konklusjon). 2: Bakgrunn Punkt 2 omfatter blant annet en oversikt over utredningsprosess, hovedkilder og begrepsbruk. Punkt 2.3 redegjør videre for behovene for norsk tiltredelse. Global mobilitet fører til at stadig flere barn har tilknytning til flere stater. Dette innebærer at barnet kan være statsborger i én stat, bo i en annen og oppholde seg midlertidig i en tredje, og eventuelt ha eiendom i en fjerde stat. Barn i slike internasjonale situasjoner er mer sårbare og utsatte enn andre. Norge har tiltrådt flere konvensjoner som tar utgangspunkt i ulike aspekter av barns beskyttelsesbehov, og Haagkonvensjonen 1996 er et viktig supplement til disse. Dette fordi den sikrer barn med tilknytning til flere stater like effektiv beskyttelse som barn med tilknytning til kun én stat. Konvensjonen vil særlig ha betydning for disse gruppene av barn: barn som risikerer eller er utsatt for barnebortføring barn som er midtpunktet i en internasjonal foreldretvist, inkludert saker om samvær barn/foreldre som flykter fra barnevernet barn som er plassert hos andre enn sine foreldre i utlandet barn som er offer for trafficking og enslige mindreårige asylsøkere. Haagkonvensjonen 1996 er særlig viktig med tanke på å forebygge og løse barnebortføringssaker, og Haagkonvensjonen 1980 om barnebortføring og Haagkonvensjonen 1996 utfyller hverandre på mange punkter. I punkt 2.3 redegjøres det også for den økende pågangen fra utenlandske ambassader, myndigheter og privatpersoner om foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn i Norge, og særlig gjelder dette internasjonale barnevernsaker. Norsk tiltredelse til Side 2 Side7
Haagkonvensjonen 1996 vil gi norske myndigheter et multilateralt akseptert instrument som vil bidra til at departementene vil stå sterkere i dialogen med andre land. 3: Oversikt over gjeldende rett og praksis Gjeldende rett når det gjelder beskyttelsestiltak etter norsk rett på konvensjonsområdet er omtalt i høringsnotatet punkt 6.1, herunder blant annet regler i barneloven, barnevernloven og ekteskapsloven, regler om enslige mindreårige asylsøkere, regler om barn og straff, sivilprosessuelle regler, straffeprosessuelle og beslektede regler. Gjeldende rett spesifikt om kompetanse (jurisdiksjon), rettsvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid er omtalt i punktene 7-10. Omtalen er også her inndelt etter lovområder. Omtalen inkluderer også de konvensjoner som Norge er bundet av på disse områdene, særlig Nordisk familierettslig konvensjon, Europarådskonvensjonen 1980 og Haagkonvensjonen 1980 om barnebortføring. 4: Dansk og svensk rett Haagkonvensjonen 1996 har nå 39 tiltredelser, og så godt som alle EU-land har tiltrådt. Danske og svenske lover og forarbeider om gjennomføring av konvensjonen har vært sentrale støttedokumenter for departementene ved utredningen av behovet for lovendringer i norsk rett, og det redegjøres derfor for disse i høringsnotatet. 5: Konvensjonens formål og virkeområde I punkt 5 redegjøres det blant annet for konvensjonens overordnede formål som er beskyttelse av barn. Konvensjonen regulerer internasjonal privatrett, og den tar videre sikte på å etablere et samarbeid på konvensjonsområdet mellom myndigheter/stater. Konvensjonens formål er med andre ord å gi økt beskyttelse av barn med tilknytning til andre stater ved barnebortføring, i foreldretvister og barnevernsaker mv. Videre er konvensjonens formål å legge til rette for «international family relocation», se blant annet punkt 5.4, og å sikre barnets rett til samvær og kontakt med den andre forelder i denne forbindelse. Konvensjonens virkeområde er «measures for protection of children» tiltak til beskyttelse av barn. Beskyttelsen gjelder både barnets person og barnets formue. Konvensjonen gjelder i utgangspunktet rettslige eller administrative avgjørelser. Avtaler om beskyttelsestiltak faller derfor utenfor, med unntak for de særskilte reglene om «parental responsibility». Se nærmere om tiltak i punkt 5.3. «International family relocation» er særskilt omtalt i punkt 5.4. 6: Beskyttelsestiltak etter norsk rett I punkt 6 omtales tiltak som følger av norske lover som barneloven, barnevernloven, vergemålsloven mv., og som vil falle inn under konvensjonens virkeområde. I punkt 6.2 drøftes enkelte spørsmål om behovet for endringer i barneloven. Det å tilrettelegge for «international family relocation» og å sikre samværsretten i den forbindelse, videre å forebygge internasjonal barnebortføring, er blant konvensjonens hovedformål. Det er neppe strengt tatt nødvendig med endringer i barneloven for å tiltre Haagkonvensjonen 1996. Departementet vil likevel vurdere enkelte endringer for å tydeliggjøre gjeldende norsk rett, videre for å sikre en best mulig tilpasning i norsk rett til konvensjonen med tanke på å nå konvensjonens hovedformål. Hensynene som gjør seg gjeldende på dette området gjelder også for saker med tilknytning til ikke-konvensjonsstater, og lovutkastet er således generelt Side 3 Side8
utformet. Se nærmere om foreldres myndighet på dette området i punkt 6.2.2.1, barns medvirkning i punkt 6.2.2.2, og domstolens myndighet i punkt 6.2.2.3. 7-9: Kompetanse (jurisdiksjon), lovvalg, anerkjennelse og fullbyrdelse I punktene 7-9 omtales konvensjonens regler om kompetanse (jurisdiksjon), lovvalg, anerkjennelse og fullbyrdelse, jf. punktene 7.1, 8.1 og 9.1. Omtalen av gjeldende rett og vurderinger av behovet for lovendringer er inndelt etter lovområder. Omtalen av behovet for lovendringer inkluderer både forslag som er nødvendige for å tiltre konvensjonen, og videre drøftelser av enkelte spørsmål der det kan være hensiktsmessig med lovendringer for å sikre en best mulig tilpasning til konvensjonen og for å sikre bedre praksis i saker med tilknytning til ikke-konvensjonsstater. 10: Samarbeid Punkt 10 gjelder samarbeid. Her redegjøres det i punkt 10.1 for konvensjonens regler om samarbeid, herunder oppgavene til sentralmyndigheten. Utveksling av informasjon er videre et viktig ledd i samarbeidet i henhold til Haagkonvensjonen 1996. Omtalen av gjeldende rett og vurderinger av behovet for endringer i norsk lov er i punkt 10 relatert til barnevernområdet. Punkt 10.2.1 gjelder samarbeid og utveksling av informasjon i barnevernssaker, herunder forholdet til forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Punkt 10.2.2 gjelder plassering av barn i fosterhjem i utlandet og punkt 10.2.3 gjelder plassering av barn i fosterhjem i Norge etter utenlandsk vedtak. 11-12: Konvensjonens alminnelige bestemmelser og sluttbestemmelser I punktene 11 og 12 redegjøres det for konvensjonens alminnelige bestemmelser og sluttbestemmelser. 13: Gjennomføring av konvensjonen i norsk rett I punkt 13 omtales forslaget om at konvensjonen inkorporeres i nasjonal rett, og det vises til at det er utarbeidet et foreløpig utkast til en egen gjennomføringslov. Siktemålet er dels å sikre nødvendig gjennomføring av konvensjonen. Det er videre et mål å lette gjennomføringen av den ved å peke ut hvilke norske organer mv. som bør ha ansvaret for å følge opp de ulike sidene ved konvensjonen og ved å klargjøre dersom oppfølgingen skal skje på en særlig måte mv. 14: Økonomiske og administrative konsekvenser Punkt 14 gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene og de spørsmål som drøftes. Departementet gjør i punkt 14 oppmerksom på at utredning av plassering av sentralmyndighet, og nærmere angivelse av de økonomiske og administrative konsekvensene forbundet med denne, først vil skje i forbindelse med utarbeiding av Prop. L. 15-16: Merknader til de enkelte bestemmelsene, lovutkast For å lette høringen av både forslag som fremmes og de spørsmål som bare drøftes (med åpen konklusjon), har departementet utarbeidet et fullstendig lovutkast med merknader til bestemmelsene. 3. Forslag og hovedspørsmål som drøftes Side 4 Side9
Gjennomføringsloven Det er utarbeidet forslag til en lov om gjennomføring av konvensjonen. Konvensjonen foreslås gjennomført ved inkorporasjon. Bestemmelsene i gjennomføringsloven tar ellers sikte på å lette gjennomføringen ved å peke hvilke organer som har plikt til å utføre oppgavene etter konvensjonen mv. Barneloven og ekteskapsloven Tiltredelse gjør det nødvendig å endre barnelovens regel om jurisdiksjon noe. Øvrige lovendringer som høres om jurisdiksjon i barneloven og ekteskapsloven, og om lovvalg og anerkjennelse i barneloven, vurderes med tanke på å skape bedre oversikt over gjeldende rett for rettsansvender og publikum. Idet enkelte konvensjoner utfyller og går foran norske lovbestemmelser ved eventuell motstrid, kan henvisninger til disse konvensjonene lette praktiseringen av regelverket. I tillegg er følgende spørsmål om materielle endringer i barneloven drøftet i høringsnotatet for å sikre en best mulig tilpasning i norsk rett til Haagkonvensjonen 1996, og for å styrke barneperspektivet og lette praktiseringen av regelverket i saker med tilknytning til andre stater på dette og nært tilgrensende områder: 1)Foreldres rettigheter ved flytting/reise ut av landet Forelder med foreldreansvar kan i dag bestemme flytting ut av landet. Ved felles foreldreansvar må begge samtykke, og foreldrene kan i slike tilfeller bare ta barnet med på «stuttare» utenlandsreiser uten samtykke fra den andre. Haagkonvensjonen 1996 har «habitual residence» som såkalt tilknytningskrav for jurisdiksjon, og det er behov for å drøfte flyttebegrepet i barneloven, særlig grensene mot opphold, også med tanke på en enklere praksis i saker uten tilknytning til konvensjonen. 2)Vilkår om at barn over 12[15] må samtykke for at forelder med foreldreansvar skal bestemme at barnet alene (uten foreldrene) skal flytte, ta opphold eller reise til en annen stat Etter gjeldende rett er det klart at forelder med foreldreansvar kan bestemme at barnet skal flytte eller reise alene på ferie til andre stater. Det er behov for å drøfte i tråd med et styrket barneperspektiv i foreldretvister om det bør gjelde et vilkår om at eldre barn skal samtykke til dette for å forhindre at barn tvinges til å flytte/reise på ferie alene til andre stater. 3)Foreldres mulighet for å reise særskilt sak om flytting/domstolens myndighet I dag må domstolen frata en forelder foreldreansvaret for at den andre forelder skal kunne flytte ut av landet uten samtykke. Haagkonvensjonen 1996 har til formål blant annet å legge til rette for «international family relocation». Det er behov for å drøfte om domstolen skal ha myndighet til å avgjøre særskilt flytting ut av landet uten at forelder mister del i foreldreansvaret. 4)Registrering av foreldreansvar i folkeregisteret der partene har tilknytning til andre stater Konvensjonen gjelder «parental responsibility» og forelders rett/myndighet til å bestemme flytting til andre stater. Det er behov for å drøfte om/hvordan registrering i folkeregisteret kan Side 5 Side10
skje for barn bosatt i Norge med tilknytning til andre stater, slik at færre barn enn i dag registreres med «ukjent» foreldreansvar. Ved utredning av lovendringer på barnelovområdet har det vært rettet særskilt oppmerksomhet mot surrogatisaker. Problemstillinger rundt surrogati drøftes kort i høringsnotatet i forbindelse med spørsmålet om anerkjennelse av utenlandske avgjørelser om «parental responsibility». Barnevernloven Barneverntjenesten er i økende grad involvert i barnevernsaker der barn har tilknytning til flere land. Norsk tiltredelse til Haagkonvensjonen vil lette håndteringen av slike saker for barnevernet ved at konvensjonen gir tydeligere regler for blant annet hvilket land som har jurisdiksjon til å behandle barnevernsaken, samarbeid mellom barnevernmyndigheter i konvensjonslandene og mulighet for fosterhjemsplassering over landegrensene. Departementet foreslår å foreta endringer i jurisdiksjonsbestemmelsen i barnevernloven 1-2. Videre foreslår departementet å lovregulere midlertidig, frivillig fosterhjemsplassering i utlandet i ny 4-4a, samt fosterhjemsplassering i Norge på bakgrunn av utenlandsk vedtak. Regler for informasjonsutveksling og samarbeid mellom norske og utenlandske myndigheter foreslås nærmere regulert i ny gjennomføringslov. Disse bestemmelsene vil få betydning for barneverntjenestens arbeid i barnevernsaker der barn har tilknytning til et annet land som har tiltrådt Haagkonvensjonen. 1) Endring i barnevernloven 1-2 Departementet foreslår å endre jurisdiksjonsbestemmelsen i 1-2. Etter gjeldende rett følger det av 1-2 at barnevernloven gjelder for barn som oppholder seg i Norge. Departementet ønsker nå å innta at barnevernloven også skal gjelde for barn som anses bosatt i Norge. Endringen vil ha størst betydning i saker der det er aktuelt å treffe vedtak om omsorgsovertakelse for barn som ikke lenger oppholder seg her, men som er bosatt i Norge. Et barn beholder bostedet i Norge, selv om barnet har forlatt landet, inntil barnet har fått nytt bosted. Forslaget vil gi barn en sterkere beskyttelse enn etter gjeldende rett. Endringen i 1-2 får ikke betydning for barneverntjenesten plikt til å treffe frivillige hjelpetiltak og andre midlertidige tiltak overfor barn som oppholder seg i Norge. Departementet mener at forslaget til endring i 1-2 samlet sett vil sikre barn best mulig beskyttelse. I forslag til nytt annet ledd i 1-2 foreslår departementet en henvisning til Haagkonvensjonen for å gjøre regelverket mer oversiktlig for rettsansvender og publikum. 2) Forslag til ny 4-4a om fosterhjemsplassering i utlandet som et midlertidig hjelpetiltak Departementet foreslår å lovregulere at barneverntjenesten skal kunne treffe midlertidig vedtak om frivillig fosterhjemsplassering i en stat som er tilsluttet Haagkonvensjonen 1996. Det skal rent unntaksvis være adgang til å plassere et barn i et fosterhjem i utlandet. Departementet legger til grunn at det i noen sjeldne tilfeller kan være til barnets beste å bli plassert i fosterhjem i utlandet hos barnets slektninger. Departementet ønsker ikke i denne omgang å åpne for fosterhjemsplassering i utlandet etter omsorgsovertakelse, som tvangsvedtak, se utkast punkt 10.2 for nærmere begrunnelse. Dette er også i tråd med Sveriges lovregulering på området. Fosterhjemsplassering i utlandet er ikke særskilt regulert i Side 6 Side11
barnevernloven i dag. Forslaget vil klargjøre rettstilstanden og gi tydeligere regler for fosterhjemsplassering i utlandet som vil styrke rettsikkerheten til barn og familier. Videre vil forslaget bidra til å oppfylle konvensjonens formål om samarbeid mellom stater for økt beskyttelse av barn. En rekke vilkår må være oppfylt for at barneverntjenesten kan beslutte plassering i utlandet, se forslag til ny 4-4 a første ledd. For det første må vilkårene for hjelpetiltak etter 4-4 være oppfylt. Det skal også fremgå av bestemmelsen at plasseringen skal være til det enkelte barns beste. Det må foretas en konkret helhetsvurdering der blant annet barnets tilknytning til de aktuelle fosterforeldrene, slektskap, barnets eget ønske og nærhet til eventuelle søsken er relevante momenter. Videre er barnets kjennskap til den nye statens språk og kultur av betydning. Det stilles også krav om at barnet blir hørt i samsvar med reglene i 6-3, og at barnets mening fremgår av sakens dokumenter. Barn over 12 år og foreldre med foreldreansvar må samtykke til plasseringsstedet. Videre stilles det vilkår om at barneverntjenesten har inngått en avtale med utenlandske myndigheter om oppfølgingen av barnet etter plassering og om kostnadsfordelingen. Det kreves at staten der barnet ønskes plassert har et forsvarlig tilsyn og en forsvarlig oppfølging. 3) Forslag til ny 4-4a annet ledd om fosterhjemsplassering i Norge på bakgrunn av utenlandske vedtak Departementet foreslår at barneverntjenesten skal kunne samtykke til plassering av et barn i Norge etter anmodning fra utenlandske myndigheter som har tiltrådt Haagkonvensjonen 1996, se forslag til 4-4 a annet ledd. Samtykke er betinget av at ovennevnte vilkår i 4-4 a første ledd er oppfylt. Det kreves i tillegg at barneverntjenesten har godkjent fosterhjemmet. Barneverntjenesten må søke utlendingsmyndigheten om oppholdstillatelse for barnet. Justisog beredskapsdepartementet vil vurdere å innføre en særregel i utlendingsregelverket som gir utenlandske barn rett til midlertidig (eller permanent) oppholdstillatelse når barnet blir vedtatt plassert i norsk fosterhjem etter et utenlandsk vedtak. Vergemålsloven Vergemålsloven er vurdert i forbindelse med utredningsarbeidet. Det er ikke behov for å gjøre endringer i loven bortsett fra at det kan vurderes å presisere vergemålsloven 98 om fylkesmannens internasjonale kompetanse for å sikre gjennomføring av konvensjonen. 5. Høringsfrist mv Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslagene. Høringsfristen er fredag 3. januar 2014. Høringsuttalelser sendes til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo. Departementet ber om å få høringsuttalelsene elektronisk i tillegg til i ordinært brev, postmottak@bld.dep.no. Listen over adressatene for dette brevet er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge høringsbrevet og høringsnotatet for eventuelle underliggende instanser som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringsbrevet og høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no/bld. Side 7 Side12
Med hilsen Arni Hole (e.f.) ekspedisjonssjef Ingvild Vesterdal avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg: Høringsnotat Kopi: Justis- og beredskapsdepartementet Side 8 Side13
Side14
Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Side15
Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1. Innledning Gjennom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er kommunene pliktig til å yte tjenester for å bedre levekårene til vanskeligstilte. Denne plikten gjelder imidlertid ikke ubegrenset, og kommunenes primære ansvar er overfor egne innbyggere. Det må derfor settes rammer for den personkrets som skal nyte godt av kommunenes sosiale tjenester. I forarbeidene til lov om sosiale tjenester mv. (Ot.prp. Nr.29 (1990 91)) er det lagt vekt på at hovedprinsippet må være at utenlandske statsborgere skal gis samme rettigheter og plikter som norske borgere når de er i Norge. Bestemmelsen om virkeområde for lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en direkte videreføring av tilsvarende bestemmelse i lov om sosiale tjenester mv, og forarbeidende har derfor fortsatt vekt. Lovens hovedregel er at alle som oppholder seg i Norge er omfattet av loven, men det kan gjøres begrensninger i forskrift. Ved vurdering av om og i tilfelle hvordan man skal begrense retten til individuelle tjenester, og da særlig økonomisk stønad, til personer som oppholder seg ulovlig i landet, er det flere motstridende hensyn som må avveies. Det juridiske utgangspunktet er at personer som oppholder seg ulovlig i landet skal forlate det. Realiteten er at dette ikke alltid skjer. I denne situasjonen skal kommunene både være lojale overfor regelverk og vedtak fattet av statlige innvandringsmyndigheter, og være lojale overfor formålet med lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Norges menneskerettslige forpliktelser må også tas hensyn til. Det er videre viktig at velferdstjenestene ikke forsøkes brukt som et virkemiddel for å løse problemer knyttet til illegal innvandring. Personer som oppholder seg ulovlig i Norge har i utgangspunktet ikke rett på andre sosiale tjenester enn opplysning, råd og veiledning. En person uten lovlig opphold vil imidlertid ha rett på bistand i en nødssituasjon. Dette fulgte tidligere av ulovfestede nødrettsbetraktninger, og ble forskriftsfestet med virkning fra 1. januar 2012. En begrenset rett til hjelp fra Nav-kontoret vil ikke bidra til å opprettholde ulovlig opphold i Norge. Det har imidlertid vært tilfeller hvor personer som har fått hjelp fra Nav-kontoret, har trenert en utreise eller unnlatt å reise ut av landet. Nav-kontoret blir da stilt overfor spørsmålet om hvor langt kommunens hjelpeplikt rekker og når retten til nødhjelp bortfaller. Formålet med bestemmelsen er å avhjelpe akutte nødssituasjoner, ikke å bidra til å muliggjøre ulovlige opphold i Norge, og departementet ønsker å gi retningslinjer for disse tilfellene. Formålet med dette forslaget er å forebygge situasjoner med langvarig bistandsbehov. 2. Gjeldende rett Gjeldende bestemmelse om sosiale tjenester for personer uten lovlig opphold står i forskrift som trådte i kraft 01.01.2012, og lyder: 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. 2 Side16
Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, og heller ikke kan få statlig innkvartering, har vedkommende i en nødssituasjon rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven. Hjelp gis inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Første ledd er hovedregel. Andre ledd er unntaket som kommer til anvendelse når søker er i en nødssituasjon. Gjeldende 4 andre ledd pålegger kommunene en plikt til å hjelpe mennesker i akutt nød mens de får litt tid til å ordne utreise, men ikke en plikt til å finansiere langvarige ulovlige opphold. Hjelpeplikten er begrenset til tiden frem til vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Lengden på hjelpeplikten er derfor først og fremst styrt av tiden det tar å skaffe nødvendige reisedokumenter enten til hjemlandet, eller til et annet land. Problemer kan oppstå når en person oppholder seg ulovlig i Norge i lang tid, og dette skyldes at han eller hun ikke selv gjør det som er nødvendig for å ordne utreise, samtidig som vedkommende er helt uten midler. Hvis Nav-kontoret i vedtaket om nødhjelp ikke har stilt et vilkår om aktivitetsplikt og samtidig presisert at retten til hjelp bortfaller hvis ikke mottakeren har gjort det som er nødvendig for å ordne utreise, vil det kunne bli nødvendig å gi mottakeren en ny mulighet. Etter utløpet av dette vedtaket kan hjelpen stanses, forutsatt at utreise faktisk er mulig og beror på vedkommendes egeninnsats. Dette følger av formålet med bestemmelsen, og av at en nødssituasjon forutsetter at det ikke finnes alternative utveier. Det fremgår imidlertid ikke direkte av gjeldende forskriftsbestemmelse. Hjelpeplikten gjelder ikke personer med tilbud om statlig innkvartering. Personer som har fått endelig avslag på søknad om asyl, kan få tilbud om statlig innkvartering. I dag får alle dette tilbudet i samsvar med instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet, og de får dermed ivaretatt grunnleggende livsopphold der. Personer som har et slikt tilbud, kan henvises til dette tilbudet dersom de søker om økonomisk stønad til livsopphold. Bestemmelsen er i samsvar både med den ansvarsdeling mellom stat og kommune som er besluttet når det gjelder personer som søker beskyttelse i Norge, og med lovens utgangspunkt om økonomisk stønad som en subsidiær ytelse. At en person av ulike grunner ikke ønsker å benytte det statlige tilbudet, er uten betydning. Denne gruppen berøres ikke av det fremlagte forslaget. 2.1. Historikk Lov om sosiale tjenester m.v. fra 1991 er opphevet som følge av ikrafttredelse av ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (18.12.2009) og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (24.06.2011). De to nye lovene viderefører den gamle sosialtjenestelovens bestemmelser på hhv Arbeidsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområder. Forskrift til lov om sosiale tjenester mv fra 1991 kunne tolkes slik at retten til økonomisk stønad opphørte umiddelbart når et opphold i Norge ikke lenger var lovlig, enten dette skyldtes at visumperioden var oversittet eller at det ble fattet utvisningsvedtak eller andre vedtak med utreisefrist. På denne tiden bortfalt retten til opphold i mottak ved endelig avslag på søknad om asyl. Det var en hel del personer som hadde fått endelig avslag på søknad om asyl, som ikke kunne returneres til hjemlandet mot sin vilje, og som dermed ble værende i Norge fullstendig uten rettigheter. Disse kunne i prinsippet sulte og fryse i hjel som følge av at de ikke hadde rett til bistand. Situasjonen ble vurdert som uholdbar, og daværende Arbeids- og sosialdepartementet ba derfor i et brev 04.10.2004 alle landets kommuner om å yte nødhjelp til personer uten lovlig opphold, ut fra ulovfestede nødhjelpsbetraktninger. En del kommuner praktiserte allerede en slik ordning. 3 Side17
Parallelt med departementets oppfordring om uhjemlet utbetaling av nødhjelp, besluttet regjeringen å opprette egne mottak for personer med endelig avslag på søknad om asyl. Den største gruppen personer uten lovlig opphold ble etter dette fanget opp av det statlige mottakssystemet og fikk sine grunnleggende behov ivaretatt av staten. Den gruppen som sto igjen med mulig behov for kommunale sosiale tjenester var liten, og personene oppsøker i liten grad Nav-kontor eller andre myndigheter. Departementet fikk tilbakemeldinger om at en del kommuner opplevde det som lite klargjørende og uheldig at de skulle tildele økonomisk støtte til enkeltpersoner uten tydelig hjemmel i lov eller forskrift. Da det skulle utarbeides ny forskrift etter ikrafttredelse av ny sosialtjenestelov (lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen), ble det derfor ansett som viktig å ta inn i denne en bestemmelse som gjenspeilte de gjeldende nødhjelpsbetraktningene og konvensjonsforpliktelsene, og slik også få forskriftsfestet gjeldende praksis. Det ble følgelig foreslått en hjemmel for bistand i nødssituasjoner. I forbindelse med høringen av denne bestemmelsen i 2011, ga fire høringsinstanser, herunder en kommune og en fylkesmann, uttrykk for at personer uten lovlig opphold burde få bedre rettigheter enn det regjeringen foreslo, mens to fylkesmenn mente livsopphold til personer med ulovlig opphold burde være et statlig ansvar. Ingen høringsinstanser ga uttrykk for et ønske om å beholde daværende ordning med ulovfestet nødhjelp. Forskriften trådte i kraft 01.01.2012. 3. Behov for endring Utenlandske borgere som oppholder seg ulovlig i Norge skal i utgangspunktet forlate landet. Nav-kontoret verken kan eller skal vurdere hvorvidt en person som oppholder seg ulovlig i landet har gode grunner for å gjøre det, eller om vedkommendes begrunnelse for å oppholde seg i Norge burde gi rett til opphold. Det har vært lite oppmerksomhet rundt gjeldende bestemmelse i de vel 1,5 år den har eksistert, og Nav-kontorene mottar få henvendelser fra personer uten lovlig opphold. En konkret sak har imidlertid ført til at det ble rettet søkelys mot unntaksbestemmelsen som gir rett til nødhjelp for personer uten lovlig opphold. Denne saken synliggjorde at det i noen tilfeller kan være uklart hvor omfattende retten til tjenester i en nødssituasjon er, og hvor langt den rekker. Det kan være en indikasjon på at forskriftsbestemmelsen ikke har virket tilstrekkelig klargjørende for forvaltningen og befolkningen. En slik uklarhet er uheldig i en periode hvor innvandringen av EØS-borgere uten midler til å sørge for seg selv, antas å øke. Gjeldende forskriftsregulering av retten til nødhjelp kan villede enkelte til å tro at de har en alminnelig rett til livsoppholdsytelser etter loven. I forbindelse med høringen ønsker departementet å innhente synspunkter på om forskriftsreguleringen av hjelpeplikten ikke er tilstrekkelig klargjørende og om den oppleves uhensiktsmessig, spesielt for kommuner og fylkesmenn. Vi ber om synspunkter på om en opphevelse av forskriftsbestemmelsen kan antas å føre til færre henvendelser fra personer uten lovlig opphold, med eller uten rett til nødhjelp. Vi ønsker også eventuelle synspunkter på om man tror at kommunenes utgifter til bistand til denne gruppen vil reduseres som følge av at hjemmelen for nødhjelp tas ut av forskriften. Departementet ønsker synspunkter på forslag til to alternative justeringer av regelverket knyttet til sosiale tjenester for personer uten lovlig opphold. Det er uheldig at forskriften, slik den er formulert i dag, kan gi signal om at personer uten lovlig opphold har bedre rettigheter enn de i realiteten har. Dette kan avhjelpes enten ved å formulere bestemmelsen slik at det tydelig fremgår at personer uten lovlig opphold som hovedregel ikke har rettigheter, eller ved 4 Side18
å klargjøre hva retten til hjelp i en nødssituasjon går ut på, hva hjelpeplikten består i, hva som skal dekkes og hvor lenge det skal gis hjelp. Regjeringen legger derfor frem to ulike alternativer. Det ene alternativet er å oppheve forskriftsreguleringen av retten til nødhjelp, mens det andre alternativet er å presisere i forskriften at hjelpen skal være kortvarig og begrenset. Nedenfor redegjøres for begge alternativene, og departementet ønsker høringsinstansenes syn på hvilket alternativ som eventuelt vil være mest hensiktsmessig. Vi ber også om synspunkter på eventuelle utilsiktede virkninger av forslagene. 3.1. Alternativ 1: oppheving av bestemmelsen Dette alternativet innebærer at andre ledd i forskriftens 4 oppheves, slik at personer som oppholder seg ulovlig i Norge ikke vil ha en regulert rett til sosiale tjenester. Det blir dermed ikke noen regulerte unntak fra hovedregelen i 4 første ledd, som bestemmer at personer som oppholder seg ulovlig i landet ikke har krav på andre individuelle tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen enn opplysning, råd og veiledning. En opphevelse vil imidlertid ikke få virkning for Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner, til å sikre en (etter forholdende) tilfredsstillende levestandard for alle som oppholder seg i landet. Norges internasjonale forpliktelser er bl.a. tydeliggjort i lov 21.05.1999 nr.30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett 2 og 3, og er førende for all nasjonal lovgivning. Denne forpliktelsen opphører ikke selv om forskriftsreguleringen oppheves, og samfunnet har fortsatt en hjelpeplikt overfor personer i nød. Før 2012 ble dette løst gjennom at kommunene som omtalt ovenfor i punkt 2.1 ble bedt om å yte nødvendig bistand til personer som oppholdt seg i kommunen og som var i en nødssituasjon. Kommunene gjorde dette, og regnskapsførte kostnadene på ulike måter. Dersom denne løsningen velges, vil det være nødvendig for staten, på annen måte enn i forskrift, å veilede kommunene om hvor langt forpliktelsene etter konvensjonene rekker og hvordan kommunene kan oppfylle disse. Fordelen med dette alternativet er at forskriften da ikke vil gi muligheter for å påføre kommunene større forpliktelser enn de faktisk har, for personer som oppholder seg ulovlig i landet. Det vil fortsatt være mulig å klage på avslag om stønad, men siden avslaget vil være begrunnet alene med at søker ikke har lovlig opphold, skal det ikke foretas noen skjønnsmessige vurderinger, verken av Nav-kontoret eller av fylkesmannen som klageinstans. Dette vil lette saksbehandlingen og skape større forutsigbarhet. Antallet henvendelser til Nav-kontoret fra personer uten lovlig opphold kan antas å bli noe redusert. Dette vil da også kunne gjelde personer som uansett ville hatt rett til hjelp, uavhengig av forskriftsregulering (rett etter internasjonale konvensjoner). Norge må være forberedt på å møte kritikk for manglende ivaretakelse av grunnleggende behov for personer uten lovlig opphold fra Europarådet og FN dersom denne løsningen velges. 3.2. Alternativ 2: presisering av bestemmelsen Dette alternativet går ut på å beholde forskriftsreguleringen, men å endre bestemmelsen slik at det tydelig fremgår at Nav-kontorets plikt er begrenset i tid, ev. at det angis et bestemt antall dager. Det kan også tas inn i forskriften at Nav-kontoret kan stille krav om aktivitet med sikte på rask utreise i forbindelse med at stønad ytes. Slik aktivitet kan for eksempel være kontakt med eget lands ambassade for utstedelse av pass, eller kontakt med Politiets utlendingsmyndighet med sikte på tvungen retur. 5 Side19
Presiseringen av at retten til nødhjelp gjelder for en kort periode er primært en tydeliggjøring i forskriften av gjeldende rett, da dette i dag bare fremgår av forarbeider og rundskriv. Dette vil bidra til klarhet, samtidig som man unngår å gå tilbake til en rettstilstand hvor det skulle tildeles økonomisk støtte til enkeltpersoner uten tydelig hjemmel i lov eller forskrift. Tillegget om krav til aktivitet innebærer at personer som ikke medvirker til å skaffe seg reisedokumenter og for øvrig ordne utreise, mister retten til bistand. En slik bestemmelse kan for eksempel få følgende ordlyd: 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, og heller ikke kan få statlig innkvartering, har vedkommende i en nødssituasjon rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven i en kort periode. Hjelp gis inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Det kan stilles krav om å bidra til å muliggjøre egen retur. Bestemmelsen vil ikke innebære endring i det som er gjeldende rett og vil trolig ikke medføre vesentlige endringer i det som er praksis i de fleste saker i dag, men det vil komme tydelig frem at personer som oppholder seg langvarig ulovlig i landet ikke vil ha krav på bistand over tid. Presiseringen kan gi økt likebehandling i kommuner og fylker. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1. Alternativ 1 Ved å oppheve andre ledd vil man utelukke alle som ikke har lovlig opphold fra rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud. Man må i så fall være forberedt på samme type problematikk som før 2012. Ettersom Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner til å sikre en (etter forholdende) tilfredsstillende levestandard for alle som oppholder seg i landet ikke opphører, vil samfunnet som sådan ha en hjelpeplikt overfor personer i nød. Før 2012 ble dette løst gjennom at kommunene ble bedt om å yte nødvendig bistand til personer som oppholdt seg i kommunen og som var i en nødssituasjon. Mange kommuner ivaretok sitt ansvar for denne nødhjelpen gjennom sosialtjenesten og senere gjennom Nav-kontorene. Hjelpen ble gjerne gitt med hjemmel i sosialtjenesteloven. Administrasjon knyttet til vedtak og klagebehandling må antas å bli mindre med dette alternativet, da begrunnelsen ved avslag vil være helt formell og uten skjønnsmessige vurderinger (bare knyttet til at vedkommende ikke har lovlig opphold). På den annen side vil det kreve at kommunen selv lager en form for system og rutiner for å sikre at den hjelpen som gis ikke blir helt tilfeldig. Økonomisk antas konsekvensene å ikke bli vesentlige, da antallet personer som oppholder seg ulovlig i landet og som oppsøker Nav-kontoret antas å være lavt. 6 Side20
4.2. Alternativ 2 Heller ikke dette forslaget vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, da det er en presisering av forutsetninger som fremgår av forarbeidene til gjeldende bestemmelse. Det antas å være få personer uten lovlig opphold som oppsøker Nav-kontorene og søker bistand. I de tilfellene det gis hjelp, er det sannsynlig at det i de fleste tilfellene blir gitt begrenset og kortvarig hjelp i henhold til gjeldende regulering. En tydeliggjøring i forskriften kan bidra til å redusere antall klager i denne typen saker, og den kan bidra til likere forståelse mellom kommuner og fylkesmenn om hvor langt hjelpeplikten rekker. Siden sakstallet er lavt, vil likevel konsekvensene også her bli små. 5. Ikraftsetting Endringen kan tre i kraft straks. Den vil ikke få virkning for løpende vedtak. 6. Utkast til forskriftsbestemmelse Endringsforslag er skrevet i kursiv 6.1. Alternativ 1 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Merknad: gjeldende andre ledd oppheves. 6.2. Alternativ 2 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, og heller ikke kan få statlig innkvartering, har vedkommende i en nødssituasjon rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven i en kort periode. Hjelp gis inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Det kan stilles krav om å skaffe nødvendige reisedokumenter. 7 Side21
Side22 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/134090.html Side 1 av 1 14.10.2013 -----Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 14. oktober 2013 11:06 Til: postmottak Emne: Høring: Forskriftsendring om likeverdig behandling av barnehager. Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring: Forskriftsendring om likeverdig behandling av barnehager. Utdanningsdirektoratet forslår nå endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager (forskrift av 29. oktober 2010 nr. 1379). I dag beregnes tilskuddet til ikke-kommunale barnehager på bakgrunn av kommunens budsjett. Vi foreslår at beregningsgrunnlaget endres til kommunens regnskap fra to år før tilskuddsåret. Formålet er å gi ikkekommunale barnehager større grad av forutsigbarhet når det gjelder finansieringen, og å redusere den administrative byrden for kommunene. Høringsbrevet finner du på: http://www.udir.no/barnehage/regelverk/horinger/saker-ute-pa-horing/horing-likeverdigbehandling-av-barnehager/ Frist for tilbakemelding på denne høringen er 11. november 2013. Svarene sendes til post@udir.no, merk svaret med vårt saksnummer 2013/6078. Det tas sikte på at endringene trer i kraft fra 1. januar 2014. Med vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet http://www.utdanningsdirektoratet.no www.facebook.com/utdanningsdirektoratet www.twitter.com/udir Denne meldingen er sendt til: Relevante organisasjoner Ikke-kommunale barnehager Kommuner Fylkesmenn via FM-nett For generelle henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no
INNKALLING TIL MØTE I REPRESENTANTSKAPET Tid: Sted: Til: Fredag4. oktober2013,klokken10:15 EnvinasinelokalerpåVarmbo(Idrettsveien1) Jarle Martin Gundersen,JoridJagtøyen,Erling Lenvik Andre:Styrelederog dagligleder Eventueltforfall meldesdagliglederper mail Sakertil behandling: 13/13 Godkjenningav innkalling og saksliste 14/13 Saksfremleggfor endringav selskapsavtalen 15/13 Eventuelt Klæbu,2013-09-26 JarleMartin Gundersen Lederrepresentantskapet 1 Side23
Sak13/2013:Godkjenningav innkalling og saksliste Møtetidspunktog sakslistegodkjentav representantskapets leder26.9.2013.det avvikesfra 4 ukersinnkallingsfristenetteravtalemedrepresentant skapetsleder (ref IKS lovens 8). Videresendesnåinnkallingenogsåtil rådmenneneslik at kommunensom«deltaker»er varslet. Forslagtil vedtak:representantskapet godkjennerinnkallingenog agenda. Sak14/2013:Saksfremleggfor endringav selskapsavtalen Detteer enoppfølgingav vedtakgjort pårepresentantskapets møte20.8hvor manvedtokat lånerammeni selskapsavtalensparagraf15 skulleøkesfra MNOK 25 til MNOK 90. Daglig lederharsammenmedrådmennenei våretre kommunerutarbeidetet fellessaksfremlegg.det er et tillegg i saksfremlegget i forhold til vedtaketi representantskapet. Rådmanneni Melhusforesloat manskulleendreansvaret for gjeld fra at hverkommunehar1/3 hver,til at mansådettei forhold til antall innbyggere.forslageter at Melhuskommunetar ansvaretfor 50%,og at Klæbu og Midtre Gauldaltar 25%hver.NB Eierforholdeti selskapetbeholdesmed1/3 hver. Antallet innbyggereperandrekvartal gir følgendetall, noesomunderbygger forslagetover: Det visestil vedlagtesaksfremleggfor alle detaljer. Forslagetfra rådmanneni Melhuser godkjentav ordføreri mail 25.9.2013.Man harderforvalgt å kjøresaksfremlegget i formannskapet i Melhusden1.10,altså før møteti representantskapet. Forslagtil vedtak:representantskapet tar saksfremlegget til orientering. 2 Side24
DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Se liste Deres ref Vår tef Dato 13/2972-27.092013 iloring Forslag til forskrift om kvalifikasjonskrav for personale 1 folkebibliotek Kulturdeparternentet legger med dette frem forslag til ny forskrift om kvalifikasjonskrav for personalc i folkebibliotek. Forskriften skal erstatte forskrift 5. januar 1987 nr. 3 om personale i kommunale folkebibliotek. Kulturdepartementet ber med dette om at høringsinstansenes merknader til den foreslåtte forskriften sendes til ostmottak kud.de no innen 8. november 2013. hilsen Roj Kristiansen (øf.) ekspedisjonssjef -Cdt eidi Karlsen avdelingsdirektør Pasiadresse Kontoradresse Telefon* Kultuivernavdefingen Saksbelrandler Pastboks 8030 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Maria longers NO-0030 Oslo Org no. 22 24 80 03 postmottak("ud.dep.no bt-tp:7www.lcuddep.no/ 972 417 866 Side25
Side26
Side27
Side28
Side29
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/3326 4. oktober 2013 Høring - forslag til endringer i forskrift om fosterhjem (kommunens tilsyn med barn i fosterhjem) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem (fosterhjemsforskriften). Forslagene gjelder fosterhjemsforskriften 8 og 9 om kommunens tilsyn med barn i fosterhjem. Bakgrunnen for forslagene er at Stortinget ved behandlingen av Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven har vedtatt endringer i barnevernloven 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem. Det vises til Innst. 395 L (2012-2013) og Lovvedtak 92 (2012-2013). Lovendringene forutsetter endringer i dagens fosterhjemsforskrift. Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslagene innen 13. desember 2013. Høringsnotatet er tilgjengelig på departementets nettsider på regjeringen.no. Ny forskrift vil tidligst tre i kraft i annet halvår 2014. Med hilsen Oddbjørn Hauge (e.f.) Kai Finsnes Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Barne- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt. 59 22 24 90 90 ungdomsavdelingen Elisabeth Solberg NO-0030 Oslo Org no. Halvorsen postmottak@bld.dep.no http://www.bld.dep.no/ 972 417 793 22 24 25 58 Side30
Side31
Side32
Side33
Side34
DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASIONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 13/2782 4. oktober 2013 Horing - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere I. Innledning Fomyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) sender med dette ut på høring forslag til endring av forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser (heretter "forskrift om offentlige anskaffelser" eller "forskriften"). Det foreslås å innføre et betinget unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser ved kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere. 2. Bakgrunnen for endringsforslaget 2.1. Generelt Når oppdragsgiver skal kjøpe inn helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere, må både anskaffelsesregelverket og taushetspliktreglene i helsepersonelloven respekteres. Eksempler på helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere er blant annet avlastningstjenester, tjenester til bameverntiltak, hjemmehjelpfienester og brukerstyrt personlig assistanse. Det er typisk kommunene som er innkjøpere av denne typen tjenester. KS har sammen med Oslo kommune og Skedsmo kommune tatt initiativ til en utredning av de juridiske utfordringene som ligger i anskaffelser av denne type tjenester til enkeltbrukere. Utredningen konkluderer med at det eksisterer en konflikt mellom kravene i anskaffelsesregelverket og taushetspliktreglene. Postadresse Resoksadresse Telefon* Postboks 8004 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 NO-0030 OSLO Org no. postmonak@fad.dep.no www.fad.dep.no 972417 785 Konkurransepolitisk avdeling Saksbehandler Chnstina Paludan Melson 22 24 46 48 Side35
2.2. Forholdet tneliom anskaffelsesregelverket og taushetspliktreglene Som hovedregel krever anskaffelsesreglene konkurranse mellom flere leverandører, med mindre oppdragsgiver velger å levere tjenestene i egenregi. For kjøp av helse- og sosialtjenester over 500.000 kr. innebærer det i utgangspunktet at oppdragsgiver må kunngjøre kontrakten. I kunngjøringen og/eller det tilhørende konkurransegrunnlaget må oppdragsgiver beskrive den tjenesten som skal anskaffes i tilstrekkelig grad til at potensielle leverandører kan vurdere om det er relevant å delta i konkurransen og utforme tilbud. Det følger av helsepersonelloven 21 at "helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kiennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å yære helsepersonell". Det innebærer at oppdragsgiver i utgangspunktet ikke uten brukerens samtykke kan utlevere helseopplysn nger til leverandører eller potensielle leverandører, jf. helsepersonelloven 22. mange tilfeller vil det være mulig å gjennomføre en anskaffelse uten å utlevere opplysninger om brukeren som er omfattet av taushetsplikten og som identifiserer brukeren. Oppdragsgiver kan for eksempel anonymisere bruker, slik at leverandørene og andre ikke forstår hvem bruker er. Oppdragsgiver kan også i stedet for å oppgi detaljerte informasjoner om diavlose, kjønn, alder, forholdet til pårørende osv og beskrive behovsspesifikasjonen, i høyere grad beskrive leverandørens arbeidsoppgaver (en blanding av behovsspesifikasjon og kravspesifikasjon). I enkelte tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig å gjennomføre en konkurranse uten å utlevere taushetsbelagte opplysninger som identifiserer brukeren, hvis leverandøren samtidig skal kunne levere gode og dekkende tilbud. Dette vil særlig gjelde anskaffelser av tjenester hvor brukeren har kompliserte diagnoser og kompliserte hjelpebehov, og hvor det vil være en utfordring for oppdragsgiver å beskrive oppdraget uten å gi detaljerte opplysninger om brukeren. Utfordringene vil særlig være store i mindre kommuner der bruker lett kan identifiseres ved hjelp av personlige opplysninger. Oppdragsgiver vil i mange tilfeller kunne løse dette ved å få nødvendig samtykke fra brukeren til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til potensielle leverandører. Når oppdragsgiver involverer bruker, forklarer ham regelverket og bruker tid på å kartlegge behovene hans, vil bruker ofte kunne se seg tjent med at opplysningene gis videre til en avgrenset gruppe av leverandører. Det vil da ikke oppstå noen konfliktsituasjon. Det kan imidlertid tenkes at brulceren, av ulike årsaker, ikke ønsker å gi samtykke til å utlevere taushetsbelagte opplysninger, eller bare gi samtykke til at en eller flere bestemte leverandører får slike opplysninger. Reglene om taushetsplikt innebærer i slike tilfeller at oppdragsgiver vil være avskåret fra å gjennomføre en konkurranse, når det ikke er mulig å gi tilstrekkelige generelle opplysninger til at leverandørene kan utforme sine tilbud uten at brukerens identitet avdekkes. Dette vil også være tilfellet selv om konkurransen utformes slik at opplysningene bare utleveres til et begrenset antall prekvalifiserte leverandører (en avgrenset gruppe leverandører som er kvalifiserte til å utføre kontrakten). Side 2 Side36
Reglene om taushetsplikt innebærer videre at oppdragsgiver i et slikt tilfelle, der det ikke foreligger noe samtykke i det hele tatt, også vil være avskåret fra å gå direkte til en bestemt leverandør. Først når det faktisk er inngått en kontrakt med en leverandør, kan det etter helsepersonelloven være adgang til å levere ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren til denne leverandøren, jf. helsepersonelloven 25. Slik regelverket er i dag vil altså oppdragsgiver i disse tilfellene i realiteten kunne være tvunget til å utføre tjenestene i egenregi. Det er imidlertid ikke alltid praktisk mulig eller hensiktsmessig å utføre tjenestene i egenregi. Særlig i mindre kommuner vil det i mange tilfeller kunne være vanskelig å etablere et eget tilbud til enkeltbrukere med svært krevende hjelpebehov. I tilfeller der det bare foreligger samtykke til en bestemt leverandør, vil oppdragsgiver kunne stå overfor valget mellom å bryte anskaffelsesreglene eller taushetspliktreglene i helsepersonelloven. Der det ikke forefigger noe samtykke i det hele tatt, og egenregi ikke er praktisk mulig, vil oppdragsgiver kunne føle seg tvunget til å bryte begge regelsett. Et brudd på taushetsplikten er underlagt personlig straffansvar, jf. helsepersonelloven 67. Et brudd på anskaffelsesreglene vil også kunne være alvorlig: Det vil være en ulovlig direkte anskaffelse dersom oppdragsgiver i sttid med regelverket unnlater å kunngjøre en konkurranse. Et slikt brudd vil kunne sanksjoneres, enten ved at kontraktens løpetid avkortes eller ved at oppdragsgiver ilegges et overtredelsesgebyr. 3. Om forslaget 3.1. Generelt om forslaget til unntak For å unngå situasjoner hvor kommunen står ovenfor et valg mellom å bryte enten anskaffelsesregelverket eller taushetspliktreglene, foreslår FAD å innføre et unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester under viss. nærmere omstendigheter. Unntaket begrenses for det første til filfeller der det ikke på forsvarlig vis er mulig å gjennomføre en konkurranse uten å gi ut taushetsbelagt informasjon. Dette vil bare være tilfellet der det ikke er mulig å beskrive tjenesten så generelt at brukeren ikke kan identifiseres, samtidig som det sikres at interesserte leverandører får tilstrekkelige opplysninger til å utforme gode og dekkende tilbud. Oppdragsgiver vil altså ha en plikt til å vurdere om det er mulig og forsvarlig å beskrive anskaffelsen i mer generelle tenner, uten at brukeren identifiseres. Er dette tilfellet, vil anskaffelsen ikke være unntatt fra forskriften. Unntaket begrenses for det andre til tilfeller der det ikke fullt ut foreligger samtykke til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til potensielle leverandører. Dette vil gjelde både der det ikke foreligger noe samtykke i det hele tatt, men også der brukeren samtykker til at bare en eller flere nærmere bestemte leverandører får utlevert opplysningene. Side 3 Side37
Oppdragsgivere bør imidlertid i alle tilfeller informere bruker om regelverket og fordelen ved å følge dette, samt søke å oppnå samtykke. Er begge disse vilkårene oppfylt, kan anskaffelsen unntas fra forskriften. Dette innebærer blant annet at oppdragsgiver ikke trenger å kunngjøre anskaffelsen eller for øvrig gjennomføre en konkurranse i tråd med forskriften. 3.2. Om forholdet til lov om offentlige anskaffelser og taushetspliktreglene Selv om det gjelder et unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester, vil anskaffelsen likevel uansett være omfattet av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser. Dette innebærer at oppdragsgiver i utgangspunktet må følge de grunnleggende krav i lovens 5, herunder kravet til konkurranse "så langt det er mulig". Der bruker samt kker til at to eller flere bestemte leverandører får utlevert taushetsbelagte opplysninger, tilsier lovens krav til konkurranse at oppdragsgiver må gjennomføre en lukket konkurranse mellom disse leverandørene. Ettersom brukeren nettopp har samtykket til at disse leverandørene får de taushetsbelagte opplysningene, vil dette ikke skape problemer mht. reglene om taushetsplikt. Der bruker bare samtvkker til at en bestemt leverandør får utlevert taushetsbelagte opplysninger, vil konkurranse imidlertid ikke være mulig. I et slikt tilfelle vil det således være i samsvar med lov om offentlige anskaffelser å tildele kontrakten direkte til denne leverandøren. Ettersom brukeren nettopp har samtykket til at han får de taushetsbelagte opplysningene, vil heller ikke denne situasjonen skape noen problemer mht. reglene om taushetsplikt. Foreli er det ikke noe sam kke i det hele tatt, vil heller ikke konkurranse være mulig. Der det finnes en eksisterende leverandør som allerede har tilgang til de taushetsbelagte opplysningene, vil oppdragsgiver i utgangspunktet kunne tildele kontrakten direkte til denne leverandøren (dvs. forlenge den eksisterende kontrakten), uten å komme i konflikt med verken lov om offentlige anskaffelser eller taushetspliktreglene. Finnes det ikke en slik leverandør, vil oppdragsver imidlertid i prinsippet være tvunget til å utføre tjenesten i egenregi. Dette fordi det i utgangspunktet vil kunrte innebære et brudd på taushetspliktreglene å utlevere taushetsbelagte opplysninger til en potensiell ny leverandør. 3.3. Forholdet til nye anskaffelsesdirektiver Kjøp av helse- og sosialtjenester er ikke omfattet av de detaljerte prosedyrereglene i EØSdirektivet om offentlige anskaffelser (direktiv 2004/18/EØS). Det er derfor et nasjonalt handlingsrom til å innføre det foreslåtte unntaket. Side 4 Side38
EUs organer har i sommer kommet til enighet om et nytt direktiv om offentlige anskaffelser som skal erstatte direktiv 2004/18/EØS. Direktivet er ikke formelt vedtatt i EU ennå, men dette vil skje i løpet av høsten. Etter innlemmelse i EØS-avtalen, må direktivet gjennomføres i norsk rett. Helse- og sosialtjenester vil med all sannsynlighet bli ntermere regulert i det nye direktivet. Det er derfor behov for å vurdere unntaket på nytt, når de nye reglene skal gjennomføres i Norge. Det er således mulig at unntaket blir en midlertidig løsning, i alle fall for anskaffelser over den foreslåtte EØS-terskelverdien for slike tjenester (750.000 EUR svarende til ca. 5,7 mill. NOK). Gjennomføringsfristen vil imidlertid tidligst bli i januar 2016, og det vil derfor gå noe tid før nye EØS-regler skal tre i kraft for Norge. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Unntaket vil føre til at enkelte kontrakter om kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere ikke vil bli konkurranseutsatt I de tilfeller hvor oppdragsgiver blir tvunget til å levere tjenestene i egenregi, vil det kunne ha betydelige administrative og økonomiske konsekvenser. I de tilfeller der oppdragsgiver bare har mulighet til å kjøpe tjenestene fra 6n bestemt leverandør uten konkurranse, vil dette også kunne medføre økte kostnader. Selv om en et slikt privat tilbud vil kunne være dyrere fordi det ikke har blitt konkurranseutsatt, vil det imidlertid i noen tilfeller også kunne innebære en besparelse i forhold til om oppdragsgiver selv skulle drifte et ennå dyrere tilbud i egenregi. 5. Forslag til forskriftsendringer I forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 gjøres det følgende endring: Ny bokstav I) i 1-3 annet ledd skal lyde: "kontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere, forutsatt at I. det ikke er mulig å gjennomfere enforsvarlig konlcurranse uten å gi ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren, og brulceren ikke samtykker til å gi ut slike opplysninger, eller bare samtykker til å gi ut slike opplysninger til en eller flere bestemte leveranderer." 6. Heringssvar Medamder til forslaget oversendes til FAD per e-post til stmottak fad.de.no innen 6. januar 2014. Organisasjoner og andre som ikke står på høringslisten kan også utta1e seg. Departementet ber høringsinstansene vurdere eventuelle underliggende instansers behov for å avgi uttalelse. Høringsbrevet er også publisert på departementets hjemmeside. Side 5 Side39
Høringsuttalelsene vil fortløpende bli lagt ut på departementets hjemmesider. Med hilsen Steinar Undrum (of) ekspedisjonssjef Christina Paludan Melson seniorrådgiver Dokwnemei er dektronisk godkent og har ikke hindsbnne fignanuer. Side 6 Side40
Liste over hørin sinstanser: Bedriftsforbundet Departementene De regionale helseforetakene blelseforetakenes innkjøpsservice AS Hovedorganisasjonen Virke KOFA Kommunene KS Landsorganisasjonen i Norge NIMA Næringslivets Hovedorganisasjon Riksrevisjonen Regjeringsadvokaten Side41
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/3541 10.10.2013 Høring - endring av forskrift om samvær med tilsyn etter barneloven Stortinget vedtok i juni 2013endringer i barneloven. Det vises til Prop 85 L (2012-2013) Endringer i barnelova(barneperspektiveti foreldretvister). Lovendringene er sanksjonert av Kongen i statsråd,men har foreløpig ikke trådt i kraft. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet tar sikte på at endringene samlet skal tre ikraft 1. januar 2014. Bestemmelseneom samværmed tilsyn av offentlig oppnevnttilsynsperson ble endret. Forskriftsendringen innebærer en utfylling av det som allerede er vedtatt i loven. Departementet sendermeddettepåhøringforslagtil ny forskrift somerstatterforskrift 7. desember2005nr. 1360om oppnemningav tilsynspersonmv. Forskriften gir presiserende regler om - rettensavgjørelseom samværmedtilsyn, - initiativ til iverksettingfra samværsforelderen, - beskyttettilsyn, bruksområde,timetall, barneverntjenestens ansvar, - støttettilsyn, bruksområde,timetall, Barne-, ungdoms- og familieetatensansvar, - politiattestfor tilsynsperson, - pliktenetil tilsynspersonen, - oppfølginghosansvarligmyndighet. Høringsfristen er 22. november 2013. Høringsfristen er satt til seks uker av hensyn til fremdriften i saken, da det tas sikte på at lovendringene med forskrifter skal tre i kraft 1. januar 2014.Utsatt høringsfrist kan derfor ikke påregnes. Høringsbrevet er lagt ut under høringerpå departementets nettside på www.regjeringen.no/bld Postadresse Kontoradresse Telefon* Samlivs- og Saksbehandler Postboks8036Dep Akersgt.59 22 24 9090 likestillingsavdelingen Elin Rønningen NO-0030Oslo Org no. 22 24 7129 postmottak@bld.dep.no http://www.bld.dep.no/ 972417793 Side42
Vi ber om at den enkelte høringsinstans ved behov sørger for å videresendehøringsbrevet til eventuelle underliggende enheter, instanser mv. som ikke står på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsenesendeselektronisk til departementetspostmottak på e-postadressen postmottak@bld.dep.no Eventuelle spørsmålkan rettes til seniorrådgiver Elin Rønningenpå telefon 22 24 71 29, e-post elr@bld.dep.noeller til seniorrådgiver Kristin Gregussontelefon 22 24 25 22,e-post kgr@bld.dep.no Med hilsen Arni Hole (e.f.) ekspedisjonssjef Ingvild Vesterdal avdelingsdirektør Vedlegg: Liste over høringsinstanser Høringsnotat Dokumenteter godkjentelektronisk,oghar derforikke håndskrevetsignatur. Side2 Side43
Side44
Side45
Side46 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/134229.html Side 1 av 1 17.10.2013 -----Opprinnelig melding----- Fra: Norsk kulturforum [mailto:monica@noku.no] Sendt: 16. oktober 2013 15:00 Til: postmottak Emne: Norsk standard for akustiske kriterier Norsk standard for akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutvelse ute på høring Det er i dag ca. 500 000 ulike musikkutøvere i Norge, både profesjonelle og amatører. Norske kommuner bruker mye penger på kulturhus og øvings- og formidlingsrom i skoler og samfunnshus, men vet altfor lite om hvordan de skal stille krav til lydforhold for rom der det spilles musikk. Nå har Standard Norge sendt en ny Norsk Standard med tittelen NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutvelse ut på høring, og det er åpent for alle uttale seg. Utkastet til standard kan lastes ned på www.standard.no. Høringsfristen er satt til 20.11.2013 Norsk kulturforum vil behandle denne saken på styremøtet 07.11.2013. Vedtaket fra behandlingen vil legges ut på våre hjemmesider www.noku.no i etterkant av møtet. Dere finner også informasjon om høringsarbeidet på våre hjemmesider nå: www.noku.no/nyhetsarkiv/akustiske-/. Der ligger også møteplan for høringsmøter over hele landet. Den nye standarden skal være et nyttig verktøy for kommuner, planleggere, musikere og andre som ønsker å skape gode lydforhold i nye og eksisterende musikkrom. En bredt sammensatt arbeidsgruppe i regi av Standard Norge er nå blitt enige om en Norsk Standard som stiller krav til rommene etter den musikkformen de skal brukes til, det vil si forsterket, lydsvak og lydsterk musikk. Bak den nye standarden står representanter fra ulike fagmiljer og interessegrupper, som for eksempel musikkorganisasjoner, kommuner, rådgivende ingeniører, lydteknikere og arkitekter. God og lettlest informasjon finner dere også på www.musikklokaler.no Med vennlig hilsen Åse Festervoll generalsekretær