Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Like dokumenter
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Bærekraftig foredling

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

Bærekraftig skogplanteforedling

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Strategi for skogplanteforedling

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Strategi for skogplanteforedling

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Strategi for skogplanteforedling

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Flytting av plantemateriale - gran

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Stor aktivitet og optimisme!

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Skogbruket i medvind!

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Nytt frø, nye egenskaper

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling

Kvatninga 7860 Skage i Namdalen Tlf: NordGen Faks: Kjersti Bakkebø Fjellstad

Bør vi plante mer furu?

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Klimatilpasset gran i Midt Norge

Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:

Skogfrøverket i en spennende tid!

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

Hvorfor plante enda tettere?

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold

Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje

Skogplanteforedling for bedre tømmerkvalitet på Vestlandet

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Head. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Avlsarbeid - luseresistens

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Evaluering av RAS - Oppdrettermøtet 18. november 2017

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge

Revidering av avlsplan for kaldblodshester. Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Vi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger;

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

Norsk AlaskanMalamuteklubb. Oppdatering Polyneuropati

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser

Norsk planteforedling i et endret klima

Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Transkript:

Foredlingsstrategi i utvikling Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Strategi(for(skogplanteforedling(2010(4(2040( Strategiprosess+i+2007/2009+ Foredlere'og'forskere'i'Skogfrøverket'og' Skog'og'landskap' Workshop+i+2010++ 45'inviterte''representanter'for'næring,' forvaltning'og'forskning' Høringsprosess+i+2010+ 23'organisasjoner'fra'skogbruk'og'miljø' responderte'på'strategiutkastet'

Høringsresultat:+ Skogbruket+ønsker+en+ ambisiøs+satsing+på+foredling!+ Det'betyr:' 'En'satsing'på'norsk'gran' 'Vektlegging'av'produksjon' 'Kontroll'på'kvalitetsegenskaper' 'Nye'metoder'for'tesGng'og'formering' 'Mer'foredlingsrelatert'FoU' 'Full'forsyning'fra'frøplantasjer' Miljøsiden'ønsker'ikke'satsing'på'utenlandske'treslag' eller'gran'utenfor'det'naturlige'utbredelsesområdet' Norsk'Genressurssenter'understreker'betydningen'av' høy'genegsk'variasjon'over'generasjoner'i' foredlingen.''' Det'skal'også'drives'foredling'på'Melledelgran'og' norsk'gran'for'juletreformål'

Et#ambisiøs#foredlings2#og# frøplantasjeprogram#krever# 10#millioner#kr#årlig#(2010)# Fast+finansiering+av+planteforedling+ (+i+2010+kr)+++++++++++ 10,00' 9,00' 8,00' 7,00' 6,00' FrøavgiT'(mill.'kr)' LMD'(mill.'kr)' 5,00' 4,00' 3,00' 2,00' 1,00' 0,00' I'dag'mangler'ca.'2,5'millioner'kroner!' Hvor'finnes'pengene?'

Hovedkonklusjon:' Nordisk+samarbeid+gir+en+ merverdi,+men+forutseger+ selvfinansierte+foredlingsprogram+ og+frøforsyningsstrategier!+ Økt'robusthet'og'fleksibilitet'i' frøforsyningen'i'norden' Styrket'FoU'samarbeid'i'Norden'kan' gi'mer'effekgv'nasjonal'foredling'

Hvorfor'foredling?' Vi'sår'skogplanter'med'frø' som'gir'10`15'%' foredlingsgevinst'i'dag' 20`25'%'er'målet' 70m 3' Økt'nåverdi'fra'arealet' ' volum,'kvalitet'og'omløpsgd' Raskere'CO 2`binding'efer' hogst' I'forkant'av'klimaendringene' AkGv'bruk'og'forvaltning'av' genegske'ressurser' (Kvaalen'2012'upubl.)'

Foredlingssoner' Frøplantasjer'

Testede foreldre GRAN Avkomforsøk Plusstrær totalt: > 7311 Plusstrær i test: 3500 Avkomforsøk: 150 2. generasjon (avkom): 340 000 Observasjoner på avkom: 800 000 Avlsverdier: 40 000

Eksempel fra foredlingssone G1 + Sverige + Sverige

Genetisk gevinst krever investering Effektiv foredling krever God foredlingspopulasjon Høy kompetanse Infrastruktur Forskning Litt flaks Produksjonsøkning i % 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Genetisk gevins fra "beste plantasje" Minimum Dagens Klontest prog. 1. gen 3. gen 2. gen 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070

Genetisk gevinst realiseres gjennom frøplantasjefrø Oppheve innavl redusert innavlsdepresjon og bedre vekst Godt fysiologisk frø effektiv planteskoledrift Utnytte epigenetisk regulering klimatilpassing Rimelig og sikker frøproduksjon frøforsyning DESIGN og antall KLONER betyr mye! Hans Christian Brede Hans Christian Brede

Hvorfor er antall klon i plantasjen viktig? Volum (%) 30 25 20 15 10 5 0 Estimert foredlingsgevinst, Svenneby III Plusstreeffekt i snitt: +13% Alderskorrelasjon: 0.8 Fremmedbestøvning: 40% 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 Antall kloner i plantasjen, de beste selekteres først Rank' Avlsverdi' 1' 55 %' 2' 45 %' 3' 38 %' 4' 35 %' 5' 33 %'.'.'.' 27' 15 %' 28' 14 %' 29' 13 %' 30' 12 %'.'.'.' 117' 5 %' 118' 5 %' 119' 4 %' 120' 3 %'.'.' 198' `2%' 199' `5%' 200' `15'%'

Granforedling for Vestlandet (G4) Prosjekt 2015-2016 Mål Nye frøkilder for import Ny frøplantasje Økt virkeskvalitet, god prod. Verktøy Frøkildetesting for import Klonarkivet Årøy Direkte testing Avkomforsøk Opphav fra DNA

Kompetanse og infrastruktur Klonarkiver Krysninger Avkomtesting Dataanalyser DNA-analyser Biobank IKT Svært spesiell kompetanse som det tar lang tid å bygge opp Årets blomstring viser hvor viktig det er med stående beredskap!

Vårens blomstring Gran: 125 nye krysningskombinasjoner Fjelledelgran: 70 Best x Best F 0 x F 0 F 1 x F 0 F 1 x F 1 Utnytte materialene best mulig

Oversikt timing personell

Erfaring

Infrastruktur

Foredlingssenter for Midt-Norge Forprosjekt finansiert av Innovasjon Norge Raskere foredlingssyklus Stimulering av blomstring i veksthus Stiklingformering for bedre testing av genotypene Raskere.. Blomstring Testing Utvalg Frøplantaseetablering Befaring Skogforsk ved Ekebo, Sverige Kombinasjonsbruk med planteskole?

Forskning og utvikling DNA analyser stamtavler og økt sikkerhet Klimatilpasning, skogskjøtsel, økonomi Strategisk planlegging Foredlingsdatabase og analyseverktøy Metoder for fenotyping Metode for analyser (DNA og måledata) Virkeskvalitet Droner for produksjonsmålinger

To-graders-målet

Har vi råd til å IKKE utnytte potensialet? 40 35 Genetisk gevins fra "beste plantasje" Minimum Produksjonsøkning i % 30 25 20 15 10 5 0 Dagens Klontest prog. 1. gen 3. gen 2. gen 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070

Takk til Kollegaer på Skogfrøverket og Skog og landskap og spesielt Jørn Henrik Sønstebø, Skog og landskap Tor Myking, Skog og landskap Tore Skrøppa, Skog og landskap Harald Kvaalen, Skog og landskap Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Torstein Myhre, Skogfrøverket

Oversikt timing tilgjengelighet - personell

«Revisjon» av strategi fra 2010 Prioriterte treslag Foredlingssoner foredlingspopulasjon Frøplantasjer Foredlingsmål Kryssnings-, utvalg og test regime Kompetanse IKT Finansiering og arealbehov FOU-behov Ny kunnskap fra ny forskning (WoodRes, SustBreed, Toppskadeprosjektet, Klimatilpasset gran i Midt-Norge, etc.) Nye samarbeidspartnere fra Canada, Tsjekkia, Sverige og Finland Erfaringer

Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer 1. og 2. generasjon + 20-25 % m 3 Foredling 1. syklus 1975-202 5 2. generasjon Poding 3. generasjon: 2030- + 25-30 % m 3 3. generasjon Frøplantasje 2. syklus 2015-2050 + 13 % m 3 Tømmer

Infrastruktur Populasjonen Foredlingssentre Biobank IKT databaser - analyseverktøy

Egenskaper i utvalget Ny retning for flere foredlingssoner Klimatilpasning, vekst og kvalitet Toppskader og høstskudd Sentskytende Densitet resultater fra Woodres gir muligheter for mer effektivt utvalg