Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 65/15 Orientering om søkertall for UiS 2015 Saksnr: 15/03781-1 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: 11.06.2015 Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Saken gjelder: I denne saken bes styret ta saken om søkertall for UiS 2015 til orientering. UiS har i Samordna opptak (SO) 2,62 primærsøkere per studieplass (PPS). I dette nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene ved UiS, er søkningen til UiS veldig god med en oppgang på 16 %. UiS er også den institusjon i landet som har tatt mest markedsandeler i 2015, med en økning fra 4,08 % til 4,42 %. Søkertallene i det lokale opptaket viser også en god oppgang på 16 % og en PPS på 4,2. I det Internasjonale opptaket er det en oppgang med 10 % og en PPS på 8,5. Vurdering: Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene har hatt en flott oppgang med 16 % både i SO og i det lokale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per studieplass etter NMBU og UiO. Blant universitetene er UiS på en tredjeplass sammen med NTNU med en PPS på 2,6. UiA fortsetter sin årlige framgang og følger tett etter med en PPS på 2,5. Det internasjonale opptaket har fortsatt en solid PPS med over åtte søkere per studieplass. Universitetsdirektør gleder seg spesielt over den store økningen i søkere til HF-fakultetet i SO (opp 40 %), og vil takke fakultetet for et solid kommunikasjonsarbeid. Universitetsdirektøren har også registrert en økt markedsinnsats for universitetet som helhet og ber enhetene fortsette dette gode arbeidet. Universitetsdirektøren mener likevel at det er et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1 med tanke på kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye. Universitetsdirektøren ber også fakultetene vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut som «Ledige studieplasser» på www.uis.no. For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på www.uis.no. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2015 til orientering. Stavanger, 29.05.2015 John B. Møst universitetsdirektør 1
US 65/15 Orientering om søkertall for UiS 2015 Innledning Det har vært en rekordsøkning til UiS i år. UiS har i Samordna opptak 1 (SO) 2,6 primærsøkere per studieplass (PPS) og 5 659 primærsøkere til 2 162 studieplasser. Primærsøkere er søkere som har UiS som førstevalg. I dette nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene 2 ved UiS, har søkningen til UiS økt med 16 %. Dette tilsvarer 766 flere primærsøkere. I det lokale opptaket ved UiS konkurrerer 4 456 primærsøkere om 1 054 studieplasser (oppgang på 16 % fra 2014), mens 1 775 internasjonale søkere kjemper om 210 studieplasser. Søkerne i det lokale opptaket kan ha søkt flere studieprogram ved UiS eller til andre studieinstitusjoner samtidig. 3 En PPS 2 regnes som solid for et studium. Er PPS<2, kan studieprogrammet få utfordringer med å fylle høstens planlagte studieplasser. Utdanninger ved UiS som har en PPS<1, har problemer. Søkertallene til de ulike studieprogrammene ved de tre fakultetene i SO og lokalt opptak er i vedleggene markert med ulike farger, PPS 2 i grønt og PPS<2 i rødt. Tabellene nedenfor og i vedleggene baserer seg på mai-tall fra SO om ikke annet er anmerket. Denne orienteringssaken tar først for seg søkertall fra SO med vekt på primærsøkere og deretter data fra det lokale opptaket og det internasjonale opptaket. Samordna opptak (SO) Nøkkeltall nasjonalt UiS og konkurrentene De fleste universitetene tilbyr langt flere studier i SO enn UiS, noe som har innvirkning på søkertallene. UiS tilbyr 51 studier og har i de siste årene variert fra 56 studier i 2007 ned til 45 studier i 2011 og 2012. NTNU tilbyr flest med 107 studier i SO, UiA har 86 og nederst er NMBU med 31 studier (av universitetene). For alle utdanningsinstitusjoner i SO har antallet studier i perioden 2009-2015 økt fra 1 229 til 1 348 (9,7 %). Totalt antall universitetsstudier økte med 72 (13,6 %). I samme periode har UiS økt antall studier fra 48 til 51 (6,3 %). Det er kun NMBU (0 %) av universitetene som har hatt en mindre økning enn UiS. Tabell 1: Attraktivitet - Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Endring PPS 2009-2015 Nasjonalt 2,2 2,1 2,2 2,3 2,3 2,3 2,4 0,2 NMBU 1,9 1,9 2,1 2,3 2,4 3,4 3,5 1,6 UiO 3 2,8 2,9 3 2,9 2,9 3,0 0,0 NTNU 2,3 2,3 2,6 2,8 2,7 2,6 2,6 0,3 UiS 2,1 2 2,4 2,5 2,4 2,4 2,6 0,5 UiA 1,8 1,8 1,9 2,1 2,1 2,2 2,5 0,7 UiB 2,2 2,2 2,3 2,2 2,3 2,2 2,4 0,2 UiN 1,3 1,2 1,2 1,4 1,6 1,5 1,8 0,5 UiT 1,6 1,6 1,5 1,9 1,7 1,6 1,7 0,1 Alle uni. 2,3 2,2 2,3 2,5 2,4 2,4 2,5 0,2 HSH 1,1 1,1 1,5 1,5 1,4 1,6 1,6 0,5 1 Samordna opptak er et nasjonalt organ for høgskoler og universiteter som samordner opptaket av søkere til grunnutdanninger. Søknader behandles nasjonalt. 2 De fleste grunnstudier ved UiS (årsstudier, bachelorprogrammer, grunnskolelærerutdanninger og 5-årige masterstudier) søkes til via SO (og ikke direkte til UiS som for det lokale og det internasjonale opptaket.) Søknadsbehandlingen i det lokale og internasjonale opptaket gjøres ved UiS. 3 Søkere til utvekslingsstudier, forkurs ved ingeniørutdanning, to European masterprogrammer og EVU (etter- og videreutdanninger) er ikke med i søkertallene som omtales i denne saken. 2
PPS i SO blir brukt for måling av institusjonenes attraktivitet i Kunnskapsdepartementets årlige Tilstandsrapport for vår sektor (indikator i Blomsten ). Antall primærsøkere per studieplass i SO er i gjennomsnitt 2,4 (2,2 i 2009). UiS har i 2015 PPS på 2,6 mot 2,1 i 2009. NMBU sitt hopp i 2014 har sammenheng med fusjonen mellom UMB og Veterinærhøgskolen til NMBU. UiT fusjonerte i 2013 med HiF. Blant de vitenskapelige høgskolene har AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), NIH (Norges idrettshøgskole) og NHH høyest PPS på henholdsvis 10,8; 4,9 og 4,8. De to statlige høgskolene som har høyest PPS er HiOA (3,1) og HiB (2,9). Tabell 2: Markedsandeler 2009-2015 4 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring prosentpoeng 2015 2009-2015 UiO 15,8 15,5 15,2 15,0 14,5 14,2 13,9-1,9 NTNU 10,4 10,2 10,7 10,3 10,1 10,0 9,7-0,7 UiB 7,9 8,3 8 7,4 7,8 7,2 7,1-0,8 UiA 4 4,2 4,1 4,6 4,6 5,0 5,2 1,2 UiS 4,4 4,1 4,3 4,4 4,2 4,1 4,4 0,0 UiT 3,5 3,6 3,5 3,9 3,7 4,7 4,3 0,8 NMBU 1,2 1,3 1,4 1,4 1,5 2,3 2,2 1,0 UiN 1,4 1,3 1,4 1,4 1,6 1,7 1,9 0,5 Totalt uni. 48,6 48,4 48,7 48,5 48,0 49,2 48,7 0,1 HSH 0,9 0,8 1,0 1,0 0,9 1,0 0,9 0,0 Ved UiS er markedsandelen av det totale markedet i SO i 2015 4,4 %, den samme som i 2009. UiS har hatt den største oppgangen i markedsandeler i 2015 av alle institusjoner, med 766 flere primærsøkere. UiS har i år tre nye studieprogrammer i SO; Grunnskolelærer 1.-7. trinn deltid, førskolelærer deltid og lektorutdanning innen realfag. Disse utgjør 197 nye primærsøkere og ser man bort fra de nye studiene i SO så havner UiS på delt 4.plass i å vinne markedsandeler i år sammenlignet med i fjor. UiA som i år har gått ned med netto 2 studier, har allikevel en oppgang i markedsandeler med 0,29 prosentpoeng og er på andre plass nasjonalt etter UiS. De har siden 2009 hatt den største økningen av universitetene. UiA hadde i år ikke opptak til: Lektorutdanning fysikk, Regnskap og revisjon og Ingeniør flyteknikk Grimstad. Men de tilbyr i år den nye utdanningen Bachelor i spesialpedagogikk og har her fått 89 nye primærsøkere. Den største økningen har de dog til Sykepleierutdanningen i Kristiansand med 117 flere primærsøkere (550 totalt). Den tredje institusjonen som har vunnet flest markedsandeler i 2015 er Politihøgskolen. De har økt med 495 primærsøkere fra 2 926 til 3 421. UiS følger i stor grad de nasjonale trendene i utviklingen for utdanningsområder. Det er tre utdanningsområder der UiS har lavere PPS enn landsgjennomsnittet: Estetisk Drama og kunst & håndverk, Helsefag barnevern og Språk. (Se vedlegg 1, tabell 3.) Søkertall i Samordna opptak for UiS Det humanistiske fakultet (HF) 4 Markedsandeler er antall primærsøkere dividert på totalt antall primærsøkere/ markedet. I perioden har flere utdanningsinstitusjoner fusjonert, samt at det har kommet til nye institusjoner i SO. 3
HF har 40 % økning av primærsøkere i 2015 med 364 flere primærsøkere enn i fjor. PPS har økt fra 1,6 i 2014 til 1,9 i 2015, men er fortsatt det fakultet med lavest PPS. Av totalt 19 utdanninger har hele 10 utdanninger PPS <2; en av disse har PPS<1 (Årsstudium i drama). Bachelor i engelsk språk og litteratur har hatt den største nedgangen med 44 % (-17 primærsøkere). (Se vedlegg 2 tabell 4.) Generelt har alle lærerutdanningene hatt en positiv utvikling ved UiS i 2015, og nasjonalt sett ligger UiS godt an. Barnehagelærerutdanningene ved UiS har gått fram i SO da deltidsstudiet har flyttet fra lokalt til samordna opptak, men har i realiteten en nedgang. Universitetsdirektøren ser med glede på den store økningen av primærsøkere til HF og til lærerutdanningene spesielt. Universitetsdirektøren har merket seg satsingen og den store innsatsen fra fakultetet i kommunikasjons- og rekrutteringsarbeidet og ber HF fortsette det gode arbeidet med å få alle utdanningene opp på en PPS over 2,0, særlig med tanke på høyt frafall i studiene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) SV har i mange år hatt solide søkertall. Universitetsdirektøren ser det som ekstra positivt at fakultetet i år har rekordsøkning med 3150 primærsøkere, en økning med 20 % (530 primærsøkere). Sykepleierutdanningen har en oppgang på hele 40,3 % mot 17,3 % på landsbasis. Av totalt 15 utdanninger i SO er det bare 2 utdanninger som har en PPS<2 (bachelor og årsstudium i sosiologi). Gjennomsnitts-PPS for hele fakultetet er 3,1. (Se vedlegg 3 tabell 5.) Bachelor i sosiologi hadde i år en nedgang med 9 %. En PPS i 2015 på 1,4 er lik landsgjennomsnittet for dette utdanningsområdet og under det som er vurdert som et tilfredsstillende tall ved UiS (PPS 2). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) TN har en nedgang i søkertallet på 7,5 %. Bygg- og maskiningeniør har hatt størst økning i antall primærsøkere på bekostning av bachelor i petroleumsteknologi og bachelor i petroleumsgeologi som har gått ned med hhv. 57 % og 54 %. Nedgangen i petroleumsrelaterte utdanninger er nasjonal og har sammenheng med oljeprisfall, kostnadskutt og oppsigelser i oljeindustrien. Sivilingeniørutdanningen med petroleumsfag ved NTNU har gått ned med 73 % i år. Tross nedgang i søkningen til disse studiene i SO har universitetsdirektøren merket seg at det er oppgang i søkere til de fleste av de oljerelaterte studiene i lokalt og internasjonalt opptak. TN har totalt 17 studier i SO og en gjennomsnittlig PPS på 2,7. Tre utdanninger har en PPS <2. Dette gjelder BA i petroleumsgeologi (1,6), BA i petroleumsteknologi (1,8) og BA i matematikk og fysikk med 1,8. Sistnevnte har dog hatt en oppgang fra 18 til 35 primærsøkere (94 %) fra i fjor. (Se vedlegg 4 tabell 6.) Søkertall i Samordna opptak for HSH Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) har i år en oppgang med 1,3 % i Samordna opptak med 15 primærsøkere. De har totalt 1 176 primærsøkere til 720 studieplasser. Gjennomsnittlig PPS er på 1,6. HSH er dermed på fjerde siste plass av alle universitetene og alle de statlige høgskolskolene i landet. Kun Høgskolene i Harstad, Volda og Narvik har dårligere søkertall enn HSH. Av totalt 17 utdanninger ved HSH har hele 12 utdanninger PPS <2. Fire har PPS<1: Maskiningeniør, Faglærerutdanning i musikk, Årsstudium i musikk og Samfunnsfag. (Se vedlegg 5 tabell 7.) Ved en fusjon mellom HSH og UiS i 2015 ville PPS for «det nye universitetet» vært 2,37. I dag har UiS PPS=2,6. 92 % av primærsøkerne til HSH kommer fra Rogaland eller Hordaland. Ved en fusjon mellom HSH og UiS i 2015 ville andelen primærsøkere fra Rogaland eller Hordaland vært 78 %. Lokalt opptak ved UiS 4 456 søkere (primærsøknader) konkurrerer om 1 054 studieplasser i det lokale opptaket (internasjonalt opptak tas separat nedenfor). Dette er en oppgang med 15,7 % fra i fjor. 2-årige masterutdanninger i det lokale opptaket viser fortsatt gode gjennomsnittstall, og har en oppgang på 11 %. I 2014 var PPS: 3,6, i 2015 er den 3,7. Selv om det er en god gjennomsnittlig PPS på de 2-årige masterne, er det likevel en del mastere og påbyggings- og videreutdanninger som har dårlig søkning. 4
Av totalt 25 tilbudte utdanninger ved Det humanistiske fakultet 5 er det hele 13 utdanninger som har PPS<2. Fire utdanninger har PPS<1; Master i lesevitenskap, Engelsk fordypning, Nordisk fordypning og Master i historiedidaktikk. Videreutdanningene i praktisk-pedagogisk utdanning, heltid og deltid, har hatt en stor framgang med hhv. 76 % og 30 %, totalt 258 flere primærsøkere. Til tross for at barnehagelærer deltid er flyttet til SO i år, så har fakultetet en økning med 3 % (126 flere primærsøkere) i det lokale opptaket. (Se vedlegg 6 tabell 8.) Av totalt ti utdanninger på Det samfunnsvitenskapelige fakultet har to utdanninger PPS<2; Master i dokumentarproduksjon og Master i helsevitenskap. Ingen utdanninger har PPS<1. Fakultetet har totalt en oppgang med 15,3 % i lokalt opptak. Helsesøsterutdanningen har hele 14 primærsøkere per studieplass. Nye hotell ledelse y veien har nær 6 primærsøkere per studieplass. Master i samfunnssikkerhet har en nedgang med 25 % som tilsvarer 81 søkere, men har 6 primærsøkere per studieplass (8 i 2014). (Se vedlegg 7 tabell 9.) Av totalt 18 utdanninger på det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har to utdanninger PPS<2; Master i petroleumsteknologi reservoarteknologi og Master i matematikk og fysikk. Ingen utdanninger har PPS<1. Master i industriell økonomi har fått flest nye primærsøkere (+125), mens Master i konstruksjoner og materialer maskinkonstruksjoner har den største oppgangen i prosent med 153 % (+29 primærsøkere). Det er ikke noen store tilbakeganger. Totalt sett har fakultetet en oppgang med 26,1 % (Se vedlegg 8 tabell 10.) Internasjonalt opptak 1 775 internasjonale søkere kjemper om 210 studieplasser på UiS, dvs. 8,5 primærsøkere per studieplass. Det er en oppgang med nær 10 % fra i fjor (+160 primærsøkere.) Den største økningen i antall primærsøkere har masterutdanningene i petroleumsteknologi (Well Engineering: +53 primærsøkere, og Reservoir Engineering: +47 primærsøkere.) (Se vedlegg 9 tabell 11.) Forskjellige faktorers innvirkning på søkertall Et læresteds attraktivitet avhenger av mange faktorer og er ikke likt vurdert av alle studiesøkere. Våre undersøkelser viser imidlertid at det først og fremst er studiene som avgjør valg av lærested. God kvalitet på studiene, med høy score på ulike indikatorer, skaper et godt omdømme. NOKUTs årlige studentundersøkelse, Studiebarometeret, vil sannsynligvis bli en stadig viktigere kilde til informasjon for studiesøkere i framtiden. Undersøkelsen er også viktig for vår eier, Kunnskapsdepartementet, som bruker resultatene i oppfølgingen av institusjonene. Studentenes tilfredshet med utdanningen vil påvirke studiesøkeres valg av studiested og utdanning. Det påhviler de respektive lederne i UiS å følge opp Studiebarometeret og andre studentevalueringer med tiltak der det er nødvendig. Utviklingen i arbeidsmarkedet har sannsynligvis hatt et utslag på den store økningen i søkere til høyere utdanning fra Rogaland og Hordaland i 2015, også til UiS. Utviklingen påvirker hvor mange som velger høyere utdanning, og hvor mange som prioriterer utdanning framfor å for eksempel ta et «friår». UiS profilerer sine studier og studentbyen Stavanger på utdanningsmesser og skolebesøk i store deler av landet, på www.uis.no, i sosiale medier, ved distribusjon av studiekataloger og andre tiltak som gir nasjonal profilering. Nettet er en viktig kanal for studiesøkere, og studieinformasjonen der må prioriteres. UiS tilbyr 51 studier i SO (48 i 2014). Dette er relativt lite i forhold til andre universiteter. Mange studier i studieoversikten i SO signaliserer bredde og valgmuligheter for søkerne. Bare UiN (48) og NMBU (31) har færre studier enn UiS av universitetene. Navn på studiene påvirker også studienes popularitet og synlighet. Et eksempel ved UiS er da studiet i petroleumsøkonomi skiftet navn til industriell økonomi og søkertallet gikk i været. Dette er et eksempel på en «markedsretting» av studienavnet. 5 Noen utdanninger som tilbys på heltid og deltid er slått sammen. 5
Universitetsdirektørens samlede vurdering Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene har hatt en flott oppgang med 16 % både i SO og i det lokale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per studieplass etter NMBU og UiO. Blant universitetene ligger UiS på tredjeplass i SO sammen med NTNU med en PPS på 2,6. UiA fortsetter sin årlige framgang og følger tett etter med en PPS på 2,5. Det internasjonale opptaket har fortsatt en solid PPS med over åtte søkere per studieplass. Universitetsdirektør gleder seg spesielt over den store økningen i søkere til HF-fakultetet i SO (opp 40 %), og vil takke fakultetet for et solid kommunikasjonsarbeid. Universitetsdirektøren har også registrert en økt markedsinnsats for universitetet som helhet og ber enhetene fortsette dette gode arbeidet. Universitetsdirektøren mener likevel at det er et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1 med tanke på kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye. Universitetsdirektøren ber også fakultetene vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut som «Ledige studieplasser» på www.uis.no. For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på www.uis.no. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2015 til orientering. Stavanger, 29.05.2015 John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandler: Susanna King Strategi- og kommunikasjonsavdelingen Vedlegg: 1. Tabell 3: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS 2. Tabell 4: Samordna opptak søkertall for Det humanistiske fakultet (HF) 3. Tabell 5: Samordna opptak søkertall for Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) 4. Tabell 6: Samordna opptak søkertall for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) 5. Tabell 7: Samordna opptak søkertall for HSH 6. Tabell 8: Lokalt opptak søkertall for HF 7. Tabell 9: Lokalt opptak søkertall for SV 8. Tabell 10: Lokalt opptak søkertall for TN 9. Tabell 11: Internasjonalt opptak 6
Vedlegg 1 Tabell 3: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS Utvalget i tabellen inneholder de utdanningstyper som er aktuelle for UiS. PPS ved UiS er markert med rødt eller grønt avhengig om UiS har høyere eller lavere tall enn landsgjennomsnittet for en utdanningstype. Norge 2014 Norge 2015 UiS 2015 Forskjell PPS Primærsøkere søkere søkere Årlig %- vis Primær- Årlig %- vis Primær- Årlig %- vis Utdanningsområde + type PPS PPS PPS UiS - nasjonalt Estetisk - Drama og kunst & håndverk* 471 4,0 % 2,9 504 7,0 % 2,0 42 7,7 % 1,7-0,3 Helsefag - barnevern 2094-5.5 % 2,8 2214 5,7 % 2,8 268 48,9 % 2,7-0,1 Helsefag - sosionom 3245 8.2 % 3,7 3431 5,7 % 4,1 327 22,0 % 4,1 0,0 Helsefag - sykepleier 10518 10.8 % 2,4 12362 17,5 % 2,7 644 40,3 % 2,7-0,1 Historie (inkl. religion) 3101-1.5 % 1,1 3448 11,2 % 1,2 161 24,8 % 1,7 0,5 Idrett 3527-2.1 % 2,3 3514-0,4 % 2,3 227 42,8 % 3,8 1,5 Jus** 5873-1,3 % 4,3 6220 5,9 % 4,6 250-2,7 % 7,1 2,5 Lærer - 5-årig integrert 1816 15.9 % 2 1952 7,5 % 2,1 134 52,3 % 2,7 0,6 Lærer - barnehagelærer 3220 5.3 % 1,2 3215-0,2 % 1,2 234 114,7 % 1,4 0,1 Lærer grl 1-7 2467 2.5 % 1,5 2672 8,3 % 1,7 187 73,1 % 2,1 0,4 Lærer grl 5-10 2316-2.8 % 1,7 2510 8,4 % 1,8 133 9,9 % 1,9 0,1 Mediefag 3696-7.5 % 2,1 3506-5,1 % 2,0 166 5,1 % 3,7 1,7 Realfag 3888 11.6 % 1,6 4274 9,9 % 1,8 132 14,8 % 2,0 0,3 Reiseliv 710-1.1 % 1,7 706-0,6 % 1,8 341 15,2 % 2,4 0,7 Samfunn - Sosiologi og statsvitenskap*** 2080-5,2 % 1,6 2304 10,8 % 1,6 322 9,5 % 1,8 0,2 Språk 4851-0.6 % 1,5 5154 6,2 % 1,6 156-0,6 % 1,3-0,3 Tekno - ingeniør 5857 8.2 % 2 5762-1,6 % 1,9 695-9,7 % 2,6 0,8 Tekno - sivilingeniør 5351 4.7 % 3,1 5325-0,5 % 2,9 408-14,6 % 3,3 0,3 Økonomi og administrasjon 15379-0.4 % 2,8 16436 6,9 % 2,9 832 17,5 % 4,1 1,1 Kilde: Samordna opptak, 2014 (maitall). *utdanningstypen estetisk er her justert til kun utdanninger innen drama og kunst & håndverk. **Politiutdanningen er ikke medregnet. ***utdanningstypen samfunnsfag er her justert til kun utdanninger innen sosiologi og statsvitenskap.
Vedlegg 2 Tabell 4: Samordna opptak søkertall for humanistisk fakultet (sortert etter lavest PPS 2015) Det humanistiske fakultet (HF) Opptaksplasser Antall primærsøkere studieplass PPS 2015 PPS 2014 2015 2014 2011 2012 2013 2014 2015 %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkere Drama årsstudium 0,9 0,6 15 15 20 26 11 9 13 44,4 % 4 Barnehagelærer BA heltid 1,0 0,9 110 120 156 159 133 109 110 0,9 % 1 Nordisk språk og litteratur BA 1,1 0,7 12 14 6 18 8 10 13 30,0 % 3 Engelsk språk og litteratur, BA 1,1 1,3 20 30 29 35 35 39 22-43,6 % -17 Nordisk årsstudium 1,1 1,3 30 30 32 32 26 38 34-10,5 % -4 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn deltid 1,3 40 52 52 Engelsk årsstudium 1,5 1,5 60 48 112 99 100 70 87 24,3 % 17 Historie årsstudium 1,5 1,3 47 47 75 81 69 62 72 16,1 % 10 Religionsstudier årsstudium 1,6 1,0 30 30 39 36 24 30 47 56,7 % 17 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, norsk 1,8 1,4 30 30 61 60 43 55 27,9 % 12 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, matematikk 2,0 2,0 40 40 144 73 69 78 78 0,0 % 0 Barnehagelærer BA deltid 2,0 63 124 124 Historie BA 2,1 1,2 20 30 45 48 46 37 42 13,5 % 5 Lektorutdanning 8.-13. trinn MA i realfag 2,1 10 21 21 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn heltid 2,7 1,4 50 80 154 131 95 108 135 25,0 % 27 Lektorutdanning 8.-13. trinn MA i humanistiske fag 2,8 1,8 40 50 78 78 89 88 113 28,4 % 25 Kunst og håndverk årsstudium 2,9 3,0 10 10 58-33 30 29-3,3 % -1 Kroppsøving/idrett BA 3,2 3,2 30 25 85 96 89 80 96 20,0 % 16 Kroppsøving/idrett årsstudium 4,4 4,0 30 20 134 103 85 79 131 65,8 % 52 Total/gjennomsnittlig PPS 1,9 1,6 687 619 1167 1076 972 910 1274 40,0 % 364 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2015. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0.
Vedlegg 3 Tabell 5: Samordna opptak søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS 2015) Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) Antall primærsøkere Opptaksplasser studieplass PPS 2015 PPS 2014 2015 2014 2011 2012 2013 2014 2015 %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkere Sosiologi BA 1,5 1,6 80 80 142 152 131 130 118-9,2 % -12 Sosiologi årsstudium 1,9 1,4 52 60 84 102 90 84 99 17,9 % 15 Restaurantledelse årsstudium 2,0 3,3 20 14* 42 46 40-13,0 % -6 Reiselivsledelse BA 2,1 1,9 80 80 144 148 144 152 164 7,9 % 12 Statsvitenskap BA 2,4 1,9 43 43 90 71 64 80 105 31,3 % 25 Barnevern BA 2,7 1,8 100 100 223 230 205 180 268 48,9 % 88 Sykepleie BA 2,7 2,2 240 210 462 392 433 459 644 40,3 % 185 Hotelledelse BA 3,4 1,8 40 53 127 131 98 98 137 39,8 % 39 Journalistikk BA 3,6 3,7 25 25 114 99 80 93 89-4,3 % -4 Regnskap og revisjon BA 3,7 2,4 50 50 135 115 122 120 186 55,0 % 66 Fjernsyns- og multimedieproduksjon BA 3,9 3,3 20 20 104 110 96 65 77 18,5 % 12 Økonomi og administrasjon BA 4,0 3,8 125 120 517 527 537 454 503 10,8 % 49 Sosialt arbeid BA 4,1 3,4 80 80 266 221 243 268 327 22,0 % 59 Økonomi og administrasjon MA 4,8 4,5 30 30 140 143 134 134 143 9 Rettsvitenskap BA(SO fra 2012) 7,1 7,3 35 35 306 218 257 250-2,7 % -7 Kunst og kulturvitenskap BA* 6** Total/gjennomsnittlig PPS 3,1 2,6 1020 1000 2548 2747 2636 2620 3150 20,2 % 530 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2015. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0.
Vedlegg 4 Tabell 6: Samordna opptak søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS 2015) Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) Opptaksplasser Antall primærsøkere studieplass PPS 2015 PPS 2014 2015 2014 2011 2012 2013 2014 2015 %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkere Petroleumsgeologi BA 1,6 4,3 25 20 50 83 96 85 39-54,1 % -46 Matematikk og fysikk BA 1,8 0,9 20 20 27 29 25 18 35 94,4 % 17 Petroleumsteknologi MA 1,8 4,5 43 35 128 167 201 159 78-50,9 % -81 Petroleumsteknologi BA 2,1 4,9 60 60 166 274 283 291 126-56,7 % -165 Kjemi og miljø BA 2,2 1,4 20 20 21 22 30 28 43 53,6 % 15 Matematikk åsstudium 2,2 2,5 20 15 36 40 39 37 43 16,2 % 6 Biologisk kjemi BA 2,2 2,4 25 25 41 42 49 60 54-10,0 % -6 Elektro BA 2,2 2,3 35 35 61 84 66 81 78-3,7 % -3 Data BA 2,7 2,0 40 40 70 75 76 78 106 35,9 % 28 Offshoreteknologi MA 2,7 4,5 15 15 57 86 89 67 40-40,3 % -27 Byutvikling og urban design MA 2,7 2,5 14 14 14 17 23 35 38 8,6 % 3 Konstruksjoner og materialer MA 2,7 2,1 15 15 30 27 31 31 41 32,3 % 10 Bygg BA 3,3 1,9 45 45 113 92 77 85 149 75,3 % 64 Maskin BA 3,9 3,1 40 40 67 79 108 122 154 26,2 % 32 Informasjonsteknologi MA 4,4 4,2 10 10 29 33 26 42 44 4,8 % 2 Industriell økonomi, petroleumsteknologi MA 5,2 6,3 15 13 92 87 116 84 78-7,1 % -6 Industriell økonomi, andre linjer MA 6,8 4,3 13 10 60 89 48,3 % 29 Total/gjennomsnittlig PPS 2,7 3,2 455 432 934 1002 1237 1335 1235-7,5 % -128 Sum alle fakultet 2,6 2,4 2162 2051 4717 5060 4943 4893 5659 15,7 % 766 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2015. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0.
Vedlegg 5 Tabell 7: Samordna opptak søkertall for HSH (sortert etter lavest PPS 2015) %-vis endring Endring antall Opptaksplasser Antall primærsøkere HSH studieplass primærsøkere primærsøkere PPS 2015 PPS 2014 2015 2014 2013 2014 2015 Ingeniør, maskin, Haugesund 0,7 1,4 60 50 70 68 41-39,7 % -27 Faglærerutdanning i musikk, Stord 0,7 0,3 15 16 9 4 11 175,0 % 7 Musikk, Stord 0,9 0,7 15 15 12 11 13 18,2 % 2 Samfunnsfag, Stord 0,9 0,7 25 25 20 17 22 29,4 % 5 Barnehagelærerutdanning, Stord 1,1 1,2 60 60 61 73 67-8,2 % -6 Kunst og håndverk, Stord 1,1 1,0 16 15 24 15 18 20,0 % 3 Idrett/Kroppsøving, Stord 1,2 1,7 20 20 24 33 23-30,3 % -10 Engelsk, Stord 1,3 1,0 20 25 19 25 25 0,0 % 0 Ingeniør, brannsikkerhet, Haugesund 1,3 2,0 35 30 34 59 44-25,4 % -15 Grunnskolelærer 1-7, Stord 1,3 1,0 50 54 46 52 63 21,2 % 11 Ingeniør, HMS, Haugesund 1,5 2,5 30 30 82 76 45-40,8 % -31 Sjukepleierutdanning, Stord 1,5 1,5 90 90 112 133 139 4,5 % 6 Nautikk (Sjøoffiser), Haugesund 2,0 2,4 38 38 91 90 77-14,4 % -13 Økonomi og administrasjon, Haugesund 2,1 2,4 90 100 179 240 188-21,7 % -52 Grunnskolelærer 5-10, Stord 2,2 1,9 36 36 64 70 78 11,4 % 8 Sjukepleierutdanning, Haugesund 2,3 1,7 110 110 162 190 255 34,2 % 65 Økonomi og administrasjon, deltid, Haugesund 6,7 10 67 67 Barnehagelærerutdanning, deltid* 0 5-5 I alt 1,6 1,6 720 714 1009 1161 1176 1,3 % 15 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2015. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0.
Vedlegg 6 Tabell 8: Lokalt opptak søkertall for humanistisk fakultet %-vis endring Endring antall Opptaksplasser Antall primærsøkere Det humanistiske fakultet (HF) studieplass (PPS) primærsøkere primærsøkerer 2015 2014 2015 2014 2011 2012 2013 2014 2015 Lesevitenskap MA, heltid og deltid 0,8 0,6 20 20 22 20 14 12 15 25,0 % 3 Engelsk fordypning (30 sp.) 0,8 1,4 5 5 11 15 16 7 4-42,9 % -3 Nordisk fordypning (ett semester, 30 sp.) V10 0,8 0,8 5 5 14 4 4 4 4 0,0 % 0 Historiedidaktikk MA, heltid og deltid 0,9 0,7 20 20 26 17 16 14 17 21,4 % 3 Praktisk pedagogisk utd. musikk og dans 1,0 0,8 20 20 30 16 20 25,0 % 4 Norskdidaktikk MA, heltid og deltid MA (utd.vitensk) 1,0 0,9 10 10 6 9 10 11,1 % 1 Religionsstuder fordypn (30sp) 1,0 5 5 5 Literacy Studies MA, heltid og deltid 1,2 2,3 16 16 26 20 21 36 19-47,2 % -17 Utdanningsvitenskap MA, idrett 1,2 3,3 15 10 41 33 18-45,5 % -15 Historie fordypning (30 studiepoeng) 1,2 0,6 5 5 13 7 2 3 6 100,0 % 3 Småbarnspedagogikk, ettårig deltid (30 sp.) 1,3 1,3 40 40-32 - 50 50 0,0 % 0 Utøvende musikk videreutdanning 1,3 1,4 20 20 56 17 27 25-7,4 % -2 Matematikkdidaktikk MA, heltid (utd.vitensk) 1,8 2,2 5 5 7 9 8 11 9-18,2 % -2 Musikkproduksjon/opptaksteknikk (60 sp.) 2,2 1,5 10 10 26 36 35 15 22 46,7 % 7 Matematikkdidaktikk MA, deltid (utd.vitensk) 2,4 2,0 5 5 5 12 6 10 12 20,0 % 2 Pedagogikk MA, heltid og deltid (utd.vitenskap) 2,4 9 22 22 Utøvende musikk MA (120 sp.) 2,8 1,9 18 18 48 52 49 35 50 42,9 % 15 Spesialpedagogikk MA,deltid (utd.vitensk) 3,1 3,7 20 20 73 81 82 74 62-16,2 % -12 Spesialpedagogikk MA, heltid (utd.vitensk) 3,6 3,7 20 20 88 80 80 73 72-1,4 % -1 Postgraduate Diploma, Music Performance (60sp.) 3,6 4,0 5 5 18 21 19 20 18-10,0 % -2 Praktisk pedagogisk utd. deltid 4,7 3,6 60 60 62 189 180 215 279 29,8 % 64 Dans BA (4-årig) 4,8 5,2 20 20 104 86 73 103 95-7,8 % -8 Utøvende musikk BA 5,9 6,3 30 30 213 214 186 188 176-6,4 % -12 Utøvende musikk årsstudium 6,3 1,8 10 10 26 45 34 18 63 250,0 % 45 Praktisk pedagogisk utd., heltid (60 sp.) 9,0 5,1 50 50 116 191 212 256 450 75,8 % 194 Barnehagelærerutdanning, BA, deltid (SO fra 2015) 2,9 50 114 124 161 146-146 Barnehagevitenskap, deltid MA (120 sp.) 2,2 0 10-15 - 22-22 Studier som ikke tilbys i 2014 eller 2015 76 64 0 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 3,4 2,9 443 484 1101 1326 1356 1397 1523 3,0 % 126 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0.
Vedlegg 7 Tabell 9: Lokalt opptak søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) Opptaksplasser Antall primærsøkere studieplass (PPS) 2015 2014 2015 2014 2011 2012 2013 2014 2015 %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkerer Dokumentarproduksjon MA 1,7 10 23 17 17 Helsevitenskap MA 1,8 2,4 65 50 152 121 114 121 120-0,8 % -1 Sykepleie MA (alle tidl. videreutdanninger) 2,2 6,3 38 15 0 Sosialfag MA 2,3 1,8 22 22 59 57 56 39 51 30,8 % 12 Internasjonal hotell- og reiselivsledelse MA 2,7 2,7 15 15 39 45 43 40 41 2,5 % 1 Økonomi og adm. MA 5,7 5,6 90 80 375 441 460 445 515 15,7 % 70 Endringsledelse MA 5,8 4,8 40 40 244 200 234 192 232 20,8 % 40 Hotelledelse, y-veien 5,8 13 76 76 Samfunnssikkerhet MA 6,0 8,0 40 40 240 248 304 320 239-25,3 % -81 Helsesøsterutdanning, 2 år deltid (60 sp.) 14,2 25 319 298 354-354 Tverrfaglig veiledning 1,7 0 25-42 - 43-43 Kreftsykepleie, 2 år deltid 2,8 0 20-58 - 55-55 Sykepleie BA, deltid 5,0 0 30 112 118 125 151-100,0 % -151 Anestesisykepleie, MA i sykepleie 47 53 49-7,5 % -4 Intensivsykepleie, MA i sykepleie 13 33 20-39,4 % -13 Operasjonssykepleie, MA i sykepleie 16 9 16 77,8 % 7 Studier som ikke tilbys i LO 2013-2015 400 2 0 Totalt /gjennomsnittlig PPS 4,8 4,5 358 337 1940 1330 1735 1501 1730 15,3 % 229 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0.
Vedlegg 8 Tabell 10: Lokalt opptak søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet %-vis Endring Opptaksplasser Antall primærsøkere studieplass (PPS) endring antall Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) primærsøke primærsøke 2015 2014 2015 2014 2011 2012 2013 2014 2015 re 2014- rer 2014- Petrol. Eng.- Resevoarteknologi MA 1,2 1,5 20 15 70 39 26 23 24 4,3 % 1 Matematikk og fysikk MA 1,9 1,9 10 10 15 19 19 0,0 % 0 Samfunnssikkerhet MA 2,0 2,1 10 10 18 21 24 21 20-4,8 % -1 Petrol. Eng.-Bore og brunntek. MA 2,4 2,5 20 20 55 47 49 47-4,1 % -2 Byutvikling og urban design MA 2,6 2,2 10 10 20 21 13 22 26 18,2 % 4 Petrol. Eng.-Naturgassteknologi MA 2,7 2,1 10 10-21 27 28,6 % 6 Environmental Technology MA 3,3 3,8 10 10 22 23 23 38 33-13,2 % -5 Petrol. Geosciences Eng. MA 3,3 3,6 13 13 24 26 28 47 43-8,5 % -4 Risikostyring MA 3,6 2,7 20 20 26 43 53 54 72 33,3 % 18 Biological Chemistry MA 4,0 3,0 10 10 28 26 29 30 40 33,3 % 10 Info. teknologi-automatisering og signalbehand. MA 4,6 3,8 15 15 35 43 51 57 69 21,1 % 12 Konstruksjoner og materialer maskinkonstr. MA 4,8 1,9 10 10 13 22 19 19 48 152,6 % 29 Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek. MA 5,7 5,3 15 15 112 76 78 79 86 8,9 % 7 Computer Science MA 6,0 3,3 10 10 25 36 42 33 60 81,8 % 27 Offsh. Techn. - Industrial Asset Management MA 6,1 3,8 10 15 46 77 38 57 61 7,0 % 4 Elektro BA Y veien 8,1 7,6 20 20 138 151 161 6,6 % 10 Offsh. Tech. - Subsea Technology MA 8,8 8,0 10 10 57 78 81 80 88 10,0 % 8 Industriell økonomi MA 9,3 5,1 30 30 132 133 123 154 279 81,2 % 125 Studier som ikke tilbys i 2014 eller 2015 47 0 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 4,8 3,8 253 253 675 719 828 954 1203 26,1 % 249 Totalt alle fakultet 4,2 3,6 1054 1074 3716 3375 3919 3852 4456 15,7 % 604 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0.
Vedlegg 9 Tabell 11: Søkertall internasjonalt opptak Antall primærsøkere %-vis endring Endring antall Opptaksplasser Internasjonalt opptak studieplass (PPS) (foruten NOMSA) primærsøkere primærsøkere 2015 2014 2015 2014 2014 2015 NOMSA (Norsk språk og kultur for fremmedspråklige)* 3,4 3,6 75 75 270 254-5,9 % -16 Offshore tech., Marin and Subsea Technology 18,8 19,1 10 10 191 188-1,6 % -3 Computer Science 18,7 17,0 10 10 170 187 10,0 % 17 Petroleum Engineering, Well Engineering 16,1 10,8 10 10 108 161 49,1 % 53 Petroleum Engineering, Reservoir Engineering 14,7 10,0 10 10 100 147 47,0 % 47 International Hotel and Tourism Leadership 9,7 9,4 15 15 141 145 2,8 % 4 Petroleum Geoscience 13,3 10,9 10 10 109 133 22,0 % 24 Offshore tech., Industrial Asset Management 12,4 15,0 10 10 150 124-17,3 % -26 Environmental Technology 9,5 10,2 10 10 102 95-6,9 % -7 Biological Chemestry 8,9 7,0 10 10 70 89 27,1 % 19 Master in Literacy studies 8,3 13,0 10 4 52 83 59,6 % 31 Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering 7,1 5,2 10 10 52 71 36,5 % 19 Offshore tech., Risk Management 6,3 6,3 10 10 63 63 0,0 % 0 Master in Mathematics and Physics 3,5 3,7 10 10 37 35-5,4 % -2 Totalt: 8,5 7,9 210 204 1615 1775 9,9 % 160 Søknads- og opptaksrutinene ble endret fra 2014 og tallene kan dermed ikke sammenlignes med tidligere år. Internasjonale søkere kan søke på maks. to programmer og sette opp to prioriteringer. * For opptak til NOMSA brukes ikke primærsøkere, tallene er totalt antall søkere.