November Årets siste høstmåned er her med en fargesprakende prakt. Sommerens grønne klorofyll er erstattet med det gule karotenet og det røde antocyanet. Denne naturens forvandlig er like mektig og forunderlig å skue hver eneste gang. Vi føler oss små og ydmyke, og bare takker til atter en gang. Et leserinnlegg i vår lokale avis traff vel et ømt punkt hos mange av oss som leste dette. Det handlet om det å være medmenneske. eller snarere mangel på medmenneskelighet. Vedkommende (vi tror det var en dame) forteller at som pårørende til en kreftsyk, i to år hadde de behov for hjelp og trøst, uten at så skjedde. Selv hadde den syke i all sin tid forsøkt å leve opp til det å være medmenneske, til å være noe for andre. Dette hadde gitt dem meget, de hadde lært mennesker å kjenne, ikke bare de syke, men også familien rundt, som på mange måter hadde gjort dagen lysere for dem. Men hvor var alle medmenneskene når VI så veldig kunne ha trengt dem?. Hvor var alle de gode ordene, de små samtalene, eller de små besøkende? Hvor var dere vi kalte venner? Kom dere noen gang og spurte hvordan det sto til? Er det ikke da man bør ta frem de skjulte resurser i det å være medlem i et broderskap - et broderskap som ut fra sine lover og retningslinjer nærmest forplikter å ta vare på hverandre, til å vise medmenneskelighet. Skal organisasjoner/loger med kristent og humanitært tilsnitt ha noen funksjon, bør man forvente at det i alle fall gjøres forsøk på å leve etter de retningslinjer som logen selv har satt opp, avslutter hun med. Dette ble en kortfattet del av innlegget, men det vesentlige er med, og vi kjenner oss sikkert igjen noen hver av oss. Dog presiserer inseranten at man ikke kan skjære alle over en kam. Men det viser til fulle hvor vanskelig det er å være medmenneske, det å være noe for andre, ikke bare i store ord ved festlige anledninger, men fremfor alt i handling... i det daglige virke. Og selv om vi ikke vet hvor vedkommende var medlem, så vet vi at det godt kunne ha vært i vår Orden... Vi er oss selv nok enn så lenge dessverre. Ha likefullt en fortsatt god høst alle...
Betraktninger Vårt felles møte med Kongshaug er alltid en hyggelig avveksling i ens logeliv. Man møter gode venner man ellers ikke ser så ofte, selv om man jo kjenner disse godt. En fin tradisjon som man må bestrebe seg på å beholde, til felles glede, og vel også nytte, for begge loger. Ellers går livet sin vante gang i vår Loge Færder, slik det alltid har gjort. Alt er trygt og godt, slik det bør og skal være. Og godt er det. Solvangsenteret vil også dette året ha oss til å arrangere en Advent-aften, sammen med Rebekka loge Verdande. Det skal vi vel takke til. En fin anledning til å følge opp vår streben etter å være medmenneske, til å spre litt glede og hygge inn i hverdagens vanlige trivialiteter. Arrangementet er søndag den 16. desember. Vel møtt til alle. Ellers noterer vi at disse arrangementene vi har rundt på sentrene, går nokså upåaktet hen rent logemessig sett. Og det har forundret de impliserte litt. Det ligger mye forhåndsarbeide bak hver hyggekveld, med forberedelser og tilrettelegging og ikke minst trening, Ingen ting gjør seg selv, det må arbeid til...dog er det vel Verdande som trekker det tyngste lasset. Men allikevel Lyd og bilde er noe vi møter hver dag nær sagt i alle sammenhenger. Særlig har det blitt «in» med billedstoff. Der hvor Se &Hør var nesten enerådende, er de for lengst blitt tatt igjen av nesten alle slags publikasjoner av ulike slag. Man føler seg nesten beskjemmet på «Blinket,s» vegne av og til. For her er det ikke mye billedstoff, verken av OM eller redaktøren for den saks skyld. Ikke tror vi vel at det noen gang kommer heller, i alle fall ikke i «vår» tid. Dog er det jo en liten trøst at det ikke finnes bilde av redaktøren i verken VG eller Aftenposten eller andre større organer, hva nå grunnen kan være til det. Mulig at disse «herrer» mener at det skrevne ord er nok, uten noe ekstra personfokusering? Så får vi heller leve med at vi i siste Odd Fellow Bladet fant opptil flere bilder av Stor Sire, pluss det vanlige av redaktøren. Dog tilhører sikkert våre betraktninger en for lengst svunned tid, som vel ikke hører hjemme i en moderne «mediatid». For ordens skyld: Billedstoffet i nevnte blad var av ypperste kvalitet! Hvorom allting er, våre betraktninger er for småting å regn i den store sammenheng
Fra Kapellenes stol Omtenksomhet Jeg har mange ganger fundert over om jeg er «omtenksom» nok. Omtenksom i omgangskrets og overfor mine nærmeste. Resultatet er kanskje noe nedslående. I dyreverden finner du stor grad av omtenksomhet, både hos tamme og ville arter. De har alle tanker og instinkt til å lede seg. Menneskene har de samme egenskaper. Det har tanke, hukommelse, mot, ridderlighet og hengivenhet. Er vi til enhver tid flinke nok til å bruke disse egenskaper? I forhold til dyrene som har begrensede evner, forventes det noe mer av oss. Vi har forstand, og burde kunne vise omtenksomhet på en bedre måte. Eller gjør dagens jag og mas sitt til at vi blir mer opptatt av egne sysler enn av å vise «omtenksomhet» for hverandre? Kanskje ligger svaret i vår egen samvittighet La meg til slutt få minne om vår Ordens formålsparagraf som lyder som følger: Å utbre Vennskapet, Kjærligheten og Sannhetens grunnprinsipper blant menneskene, å undervise dem i kjærlighet til Gud og deres neste, og lære dem at ord ikke er nok, men at disse lærdommer må omsettes i handling for at hver enkelt etter evne kan bidra til menneskenes forbedring og fullkommengjørelse... Odd Ekanger Kap
-- vår loge heter "Færder" Bernhard Folkestad bodde en tid på Hvasser og gir sitt inntrykk av fyret: "I de lyse nætter blinker Færder som en vennlig stjerne. Men når nætterne blir svarte og farlige, da hugger den herre Færder om seg med sitt milelange flammesværd. Tre ganger hvert nittiende sekund. Og når taagen vælter frem, murende alt Iys inde og sletter hav og land ut, forvandlende den omhyggelig opmærkede seilled til en tumleplass for snigmord på skuter og folk, da gauler Færder. Ti foruten flammesværdet har han også en kjeft. Han bæljer sine ramaskrik ut i ødet: Fly. Fly". Det siste han forteller om er diafonen. Når dette apparat settes i gang er ingen i tvil om hvor Færder er, her er desibel i overflod. Diafonen ga fra seg to sønderrivende støt hvert annet minutt og selv om Folkestad synes det hørtes ille på Hvasser, var det nok verre ute på Færder. Her kan det være tåke over 1000 timer i året. Mer enn tusen timer med et spetakkel som går gjennom marg og ben og får Iyskronen til å svinge og serviset til å klirre. Tåkesignalet ble stoppet i 1988 Fortsettes i neste nr Sosialaften den 17/10 ga et godt løft til vårt utadvendte arbeide, i tillegg var det også en særlig hyggelig kveld. Nydelig sang fra damene i "Sort Fløyel", og sannelig fikk de oss til å synge også. Hyggelig var det ved bordet og i salongen etterpå og trekninger i lotteriet er alltid spennende, --og referenten gikk lykkelig hjem med en flaske vin og en bok. Resultatet-- vel 6000 kr.. hadde vi vært flere enn de 50 hadde det nok blitt enda mer!! Vi bør kanskje være mer informative til alle brødrene om hva denne kvelden egentlig betyr for vårt arbeide, og at det ligger en liten forpliktelse på hver av oss.
Du - menneske, du min bror -- du behøver ikke alltid å snakke for å oppmuntre andre og inngi tillit. Vanligvis er det god nok oppmuntring at du er i nærheten, viser oppmerksomhet og har en positiv holdning. Noe av det viktigste er at du signaliserer at du aksepterer den du vil oppmuntre og få han til å være trygg på deg - og da er kanskje ikke ord det viktigste. Gjennom at mennesker aksepterer hverandre, oppstår den tillit som er nødvendig. Som medmenneske skal du ikke være redd for det som er deg fremmed, for å bryte det er det ofte nok med et streif av en hånd. Noen kan ofte se og føle på avstand hvem som er en oppmuntrer. Barn ser det nok aller best. Til og med dyr merker slikt. ---------- og gir du oppmuntring med ord bør du rette ordet mot personen. Du kan oppmuntre andre ved å stille enkle, hverdagslige spørsmål. Lytt til hva den andre vil fortelle. Se på den du snakker med, og pass på at avstanden ikke er for stor. Du behøver ikke å kommentere mye. Gi den du snakker med valgmuligheter, få den andre til å ta fantasien i bruk. Ikke fortell den andre i detalj hva han bør mene og gjøre. Den personlige gleden blir størst, - når etter hvert kjennskap og tillit vokser og begge velger selv. Banalt - hverdagslig-- tja, men dog. OM tok på et møte opp et emne som er vanskelig for noen. Noen brødre har problemer som gjør at de må forlate logemøtet i kortere tid. Dette synes de er så vanskelig at de heller holder seg borte fra logemøtene. OM presiserer dette må ikke være noe problem når slikt forekommer. Forlat din stol så diskret som mulig, - bank på døren når du skal inn igjen og vent på at IV finner et passende øyeblikk å slippe deg inn
Mye glede og stor oppmerksomhet var det da Thorbjørn Fjære ble tildelt sin 25-års Veteranjuvel. Thorbjørn som har slitt meget de siste årene, er en stillefaren, blid og god bror som alltid har gitt en god stemning rundt seg. Blinket slutter seg til gratulantene og håper at helsa bedrer seg slik at vi igjen kan se deg i Loge og Leir. Forvarsel er gitt, tiden nærmer seg Veteranenes årlige tilstelning for de øvrige brødrene åpner 21/11 Vi har mange spreke Veteraner i loge Færder og de fleste har gått en god skole i Privatnemnda så den siden er sikret. Opplegg, meny er "same as last year", alle vet hva vi går til. Prisen endrer seg kanskje noe, men under en hundrings blir det i alle fall. Velkommen. Bi litt!! PW -Q2-01 Album Er i våre dager en mappe for innsetting av fotografier, frimerker m. v Men hva eller hvor kommer ordet fra? Album betyr egentlig "det hvite" og var hos de gamle romere betegnelsen på en hvit noteringskalender. I middelalderen brukte en ordet om de sammenheftede, hvite blad som en kunne finne i kloster og lignende institusjoner der de besøkende skrev ned noen ord, minneord om sitt opphold på stedet. Altså en slags "fremmedbok". Vi kaller det gjerne i dag for en gjestebok Dryppet: Vær forberedt på det verste, men ikke tenk på det. Færder-Blink: Organ for Loge nr. 48 Færder. Adresse: Jåberggrenda 32, 3232 Sandefjord. Redaksjonskomitè: Ansvarlig redaktør: Gunnar Brudal Redaktør, trykking, distribusjon: Arvid Flakstad Layout: Ulf Glende