Kort om Nærings-ph.d. og evaluering av ordningen. Eirik Normann

Like dokumenter
Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010

Nærings-ph.d. Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Det er tre sentrale aktører i et Nærings-ph.d.-prosjekt: Bedriften, kandidaten og universitetet som gir graden.

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Arbeidsgruppe: Kostnadsberegning og finansiering av veiledning og opphold ved gradsgivende UH-institusjon Nasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av UHR

Ofte stilte spørsmål om Nærings-ph.d.

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Doktorgrad som konkurransefortrinn

FU-SAK 53/ INFORMASJONSSAKER

Vurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving. Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland

Langsiktig kunnskapsutvikling på næringslivets premisser? Evaluering av Nærings-ph.d.-ordningen

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

Årsrapport 2015 Offentlig sektor-ph.d.

Forskningsrådet og EU -

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Årsrapport 2010 Nærings-ph.d. ( )

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Program for studentaktiv læring Utlysning 2018

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Representerer Navn Forfallsliste

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Norsk doktorgradsutdanning fram mot Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

Instituttene svarer på langtidsplanen

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Om BIA programmet Arena Fritidsbåt Åsgårdstrand Spesialrådgiver Sven Samuelsen

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Samarbeid og støtteordninger

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011

Samarbeid og støtteordninger

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Åpen tilgang til vitenskapelig publisering

Hvorfor søke eksterne midler?

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Nytt blikk på samarbeid

Forskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø,

Regionale Forskningsfond Innlandet

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen

Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Harald Sveier. Regional Representant Agder. Tlf

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., [OFFENTLIG VIRKSOMHET X]

Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd PARK 11. januar 2019

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer K. Atakan

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR)

TDI-modellen hvor står Forskningsrådet? Forventninger, begrensninger og maler

FORSLAG TIL UTFYLLENDE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV FORSKNINGSTERMIN OG KRITERIER FOR PRIORITERING OG TILDELING AV REISESTIPEND

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Hva skal til for at forvaltning og næringsliv tar forskningsresultatene i bruk?

Veilederutfordringene i PING. Professor Bjørn T. Asheim, UiS, CIRCLE & BI

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan oppleves oppfølging og karriereveiledning fra kandidatenes ståsted? Marianne Bathen Martin Helsø

Svart gull og grønne skoger

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

9. Forskning og utvikling (FoU)

En doktorgrad er mer som et idealistisk selvrealiseringsprosjekt med dårlige framtidsutsikter enn en kompetanseøkning for videre arbeidsmuligheter

Arkivkode: FU sak: 16/10 Sak nr.: Møte:

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens

Transkript:

Kort om Nærings-ph.d. og evaluering av ordningen Eirik Normann

Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD Hva er intensjonene bak ordningen? Øke forskningsaktiviteten i norske bedrifter Bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet Styrke samspillet mellom næringsliv og akademia Gi bedrifter muligheten til å styrke forskningskompetansen uten å være med i et større prosjekt

Kjennetegn ved ordningen Bedriften er søker og mottaker av midler må ha personell og andre ressurser avsatt til egen FoU må ha et forpliktende samarbeid med en gradsgivende institusjon må dokumentere relevans for virksomheten Kandidaten er ansatt i bedriften fordeler sin tid mellom bedrift og gradsgivende institusjon skal ha veileder både fra gradsgivende institusjon og bedrift Tildeling av midler gis med forbehold om opptak til organisert doktorgradsstudium gis for en periode på tre år (også mulig med fire år)

Ingen tematiske, fag- eller bransjemessige begrensninger Rask saksbehandling i Forskningsrådet 153 kontrakter inngått hittil, 8-10 er avsluttet Hvor mye kan man få i støtte? Inntil 50% av stipendiatsats for 3 år (p.t maks støtte 425 000 i 2011). Støtten kan ikke overstige 50 % av samlede prosjektkostnader Ekstra støtte til laboratorieforsøk for SMB inntil 50 %, maks 200 000 per år) Må beskrives i søknaden, man kan normalt ikke søke om dette underveis i prosjektet Utenlandsstipend (søkes i egen søknad)

Fredrik Niclas Piro 30.01.2013 Evaluering av Nærings-ph.d.-ordningen Langsiktig kunnskapsutvikling på næringslivets premisser NIFU rapport 2/13. Piro FN, Tømte C, Rørstad K og Thune T.

En meget positiv evaluering En ordning som virker godt få problemer underveis Brukerne er fornøyde (99%...) Ser ut til å virke bra mht. samarbeid næringsliv-akademia Ser ut som spin-off effekten er bra: flere bedrifter tenker seg å søke nye Nærings-ph.d-prosjekter og på andre ordninger i Forskningsrådet «Et bra spleiselag» Våre forbehold er: Ordningen er helt ny kun 7 av 142 prosjekter ferdige Mange prosjekter i startfasen: problemer ennå ikke oppstått? Skulle ideelt sett vært evaluert senere Effekter, slik Danmark har sett, kan ikke identifiseres nå

God spredning på bedriftstyper og prosjektprofiler - ordningen treffer bredt Bedrifter innen helse, medisin og bioteknologi dominerer Etterfulgt av kunnskapsintensiv tjenesteyting og bergverk, olje og gass Bedriftene er hovedsakelig veldig små eller veldig store. God geografisk spredning. Både bedrifter med mye og lite FoU deltar: 27.7% «så godt som alle jobber med FoU» 16.8% «over halvparten» 24.4% «under halvparten» 31.1% «få»

Kandidatenes fagbakgrunn

Veiledning Veiledningsforholdet fungerer bra Bedrifts- og universitetsveileder har ulike roller Kandidatene syns de får den veiledningen de trenger Universitetsveilederne sier de bruker like mye tid på kandidatene som på andre doktorgradsstudenter UoH-veilederne mener kvaliteten på prosjektene er like god som i ordinære doktorgrader Krav om minst ett års opphold ved universitet: - 1/3 sier de praktiserer dette fleksibelt - 13% sier de ikke oppfyller kravet - Nærings-ph.d.-kandidatene er i begrenset grad en del av det faglige og sosiale miljøet ved lærestedet

Jobbe tilmålt tid 21.1% jobber kun med prosjektet (40%) 19.3% jobber på en avtalt tidsbruk for andre oppgaver (24.6%) 46.8% må av og til bistå med andre oppgaver (33.9%) 12.8% syns det er vanskelig å få jobbe tilmålt tid med prosjektet blir pålagt andre oppgaver (1.5%) Bedriftsrepresentantene svarer ganske annerledes. En vis mismatch i virkelighetsoppfattelse.

Videre planer Kandidatene ønsker å bli i bedriftene Universitetsveilederne ønsker flere Nærings-ph.d.-prosjekter Det gjør også bedriftene Sannsynlighet for at bedriften søker NFR om midler gjennom andre ordninger i løpet av de neste tre årene: Svært sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Svært usannsynlig Ikke relevant for bedriften 1-4 ansatte 35.7 42.9 7.1 0.0 14.3 5-10 ansatte 65.0 25.0 5.0 5.0 0.0 11-19 ansatte 61.5 38.5 0.0 0.0 0.0 20-100 ansatte 56.7 26.7 16.7 0.0 0.0 Mer enn 100 ansatte 66.0 30.0 4.0 0.0 0.0

Addisjonalitet Ville prosjektene blitt gjennomført hvis Nærings-ph.d. ikke fantes? Bedriftenes svar: 48,5% NEI 33,1% Ja, men med et lavere ambisjonsnivå 5,4% Ja, via full-finansiering direkte fra bedriften 4,6% Ja, vi annen finansiering til doktorgrad 8,5% Vet ikke

Forskningsrådet får gode skussmål Ordningen er ubyråkratisk God service fra administrasjonen/sekretariatet Rask saksbehandling Enkelt regelverk, og rapporteringsskjemaer Den administrative vurderingen av søknadene oppfattes som tilstrekkelig av veilederne ved universitetene

Anbefalinger Fortsett profileringsarbeidet/markedsføringen også i UoH-sektoren Kan godt utvides til offentlig sektor også Ikke gjør endringer på 3-års regelen Vurdere høyere støtteintensitet for små bedrifter Få bedriftene til å reflektere mer rundt hva det faktisk vil si å ha en ansatt i en ph.d.-utdanning: - Fravær fra jobben - Offentliggjøring av bedriftsteknologi i forbindelse med publisering Stramm inn regelverket noe: Kriteriene bør i større grad reflektere bedriftenes evne til å gi adekvat støtte til et ph.d.-løp. Og: bedriftenes evne/ønske til langsiktig oppbygging av FoU-kompetanse

fredrik.piro@nifu.no www.nifu.no