Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Eventus Midtun barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: midtun@barnehage.no Innsendt av: Thomas Hopland Innsenders e-post: midtun@barnehage.no Innsendt dato: 6/17/2015 Hva heter barnehagen?: Eventus Midtun barnehage Barnehage (Privat) Stilling: Daglig leder
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Vi har erfaring med at dagens modell undergraver fundamentale behov for likhet, forutsigbarhet og er enormt ressurskrevende for kommunen og barnehagene å følge opp. Den gir store uforklarlige ulikheter. Den oppleves som totalt uforutsigbar, og som et lappeteppe av ulike variabler som hverken kommunen eller barnehagene mestrer å ha oversikt over. Nasjonal sats med justeringer gir ( nasjonal sats ) en tydelig basis finansiering uten variabler, hvor en kan legge inn rettferdige og oversiktliger momenter oppå ( lokale justeringer ). Kommuner som ønsker å satser sterkere på barnehage er fri til å gjøre dette også. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Alle barnehager som alle bedrifter har ulike kostnader til pensjon som er noe variabel. Her vil et generelt system for påslag gi mye byråkrati. Ønsker heller ordning for barnehager som i faser av driften ( med store grupper eldre arbeidstakere ) kan søke under helt særskilte forhold. Men barnehager som ikke har en tariffbasert kostnad bør få nedtrekk. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Alle barnehager som alle bedrifter har ulike kostnader til pensjon som er noe variabel. Her vil et generelt system for påslag gi mye byråkrati. Ønsker derfor ordning for barnehager som i faser av driften ( med store grupper eldre arbeidstakere ) kan søke under helt særskilte forhold. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? EN gradering av kapitalkostnadene vil gi en mer treffsikker utbetaling av kapitalkostnader. En storbybarnehage har også høyere kapitalkostnader grunnet tomtepriser o.l 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år?
Systemet for vurdering av kapitaltilskudd skal ikke være for "følsomt" og "fintfølende". I all hovedsak vil byggeår og påbyggingsår gi et greit utgangspunkt for satser som kan beregnes i treårs bolker. Dette vil gi den nødvendige oversiktlighet i finansiering, uten mikro byråkrati. Større påbygg bør åpne for enten ny byggeårsberegning ( eks snitt ). 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Dersom driften av bygg har vært av annen art enn barnehage gir det vanligvis såpass store utgifter at godkjenningår blir riktigere for den barnehagen. I slike tilfeller kan det argumenteres med at barnehagens byggeår faktisk er synonymt med godkjenningsår. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vi drifter ingen familiebarnehager, og ønsker ikke svare på vegne av slike driftsenheter. 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vi drifter ingen slike barnehager, og ønsker ikke svare på vegne av slike driftsenheter. 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Det rimelige prinsipp bør være at inntekt og kostnad følger hverandre så tett som mulig. Men administrasjon av beregninger bør også være så enkel som mulig. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Like tjenester bør gi like tilskudd. Det finnes gode argumenter for at barnehager skal 100% likebehandles. I realiteten er det barn som skal likebehandles, uansett om de går i en kommunal eller privat barnehage. Men satsene bør være styrt nasjonal slik som i høringsutkast model 2 med nasjonale satser.
4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Hvis vi har nasjonale satser som gir lik utgangspunkt med like justeringer for kommunale og ikke kommunale barnehager, vil andre tilleggsordninger for justering være overflødig. 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Hvis vi har nasjonale satser som gir lik utgangspunkt med like justeringer for kommunale og ikke kommunale barnehager, vil andre tilleggsordninger for justering være overflødig. 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Våre erfaringer er at kommunene i realiteten ikke opprettholder sin dokumentasjonsplikt. De kan prestere å drenere sin opplysningsplikt i flere år. Transparante forhold er i realiteten enten ved lang saksgang, rotete dokumenter eller simpelt unnlatelse ved å besvare forespørsler - ikke en realitet i offentlig sektor. Særskilt i den delen som omhandler kommuneregnskap o.l. 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? 25% regelen er etter det jeg mener uvesentlig dersom vi får nasjonale satser. 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Nasjonale satser bør tildeles dersom driften dekker behovet og kravene til barnehagedrift. Tilpassninger i nasjonal tilskuddsordning med nasjonale satser bør gjøres etter regelverk som er foreslått i PBL versjon av høringsutkast. Også for midlertidige barnehager.
4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Ny finansieringsmodell har en ny adekvat løsning på kapitalkostnad og tilskudd. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Ny finansieringsmodell gir løsninger som etter det jeg mener forbigår hele denne problemstillingen. vi opererer ikke med fiktive beregninger og går over til en realkostnadsmodell. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Ingen kommentar fra høringsinstans 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Ingen kommentar fra høringsinstans 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Ny finansieringsmodell vil kunne forenkle mulighetene til å ha flere telletidspunkt, da den ikke skal beregne kommunale kosnader og videre finansiering. Vi ville foreslått minst to tellepunkt eks. 01.09 og 15.01. Da vil sjansene for full utnytting av barnehageplasser og reelle flytende opptak bli bedre gjennomført i barnehagene. Foresatte i barnefamilier vil komme ut i arbeid på et riktigere og gunstigere skattemessig inntektstidspunkt. I kommuner vil personalressurser tidligere bli tilgjengelig. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager?
Ny finansieringsordning vil forbigå hele problemstillingen. Ingenting beregnes direkte utifra kommunerotet med regnskap og budsjetter. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Ny finansieringsordning vil forbigå hele problemstillingen. Ingenting beregnes direkte utifra kommunerotet med regnskap og budsjetter. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? justering kan i ny finansieringsmodel enkelt settes til to ganger i året eks 1 september og 15 januar. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Barnehagene har avdelinger og personal inndelt fra august til juli. Barn som er under 3 år bør beregnes som under tre år frem til nytt barnehageår starter i august. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Barnehager bør selvsagt ha klagerett dersom variabler i tilskudd eller drift forutsetninger reguleres av kommunen. Men i ny finansieringsmodell blir dette lite aktuelt. 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Vi ønsker ny finansieringsmodell.
4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Kommunesammenslåing er enda et god argument for ny finansieringordning. Den tar bort ulikheter og kompleksitet som oppstår ved at to ulike kommuneøkonomier skal samordnes. 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Å ta utgangspunkt i to år gamle tall for å beregne dagens kostnader virker uansett ordning tvilsomme. Tall fra kommunene om egne kostnader er også svært lite troverdige. Ofte er feilmarginene store? Men dersom det gjøres en god kostnadsberegning og en indikator ( konsumprisindeks for barnehager )på hva som er kostnadsdrivere, kan dette være en bedre ordning. 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Kostnadene i storbyer er ulik både på lønndrivere og kapitalkostnader m.m. Kanskje bør det gjøres en storby vurdering på satser. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Det skal lønne seg å satse på kvalitet og bemanning. Samtidig er prinsippet om kostnad og tilskuddsbalanse ivaretatt. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Minimum en gang i året. Som argumentert for tidligere bør det kanskje gjøres forsøk på to justeringer i året. Dette vil gi insentiv til større utnyttelse av areal og mer flytende inntak av barn. 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven?
Bestemmelsene er ikke lengre relevant. Arbeidet er sterkt forenklet og ikke gjenstand til vurdering ( feilvurdering ) 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Det vil alltid kunne begås feil, selv om prosessene er forenklet. 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Vi er på vei inn i en konkurransesituasjon. Det er åpenbart at enkeltbarnehager på et privat marked ikke bør operere med offentlige tildelte konkurransefordeler. 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Det er likt, enkelt og gir et realistisk bilde av en reell tetthet i personal o.l 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Vi har lite kjennskap til denne problemstillingen 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Vi er overbevist at drift av barnehager vil bli billigere og mer effektiv med ny finansieringmodell. Arbeidsmengden som går inn i gammel ordning ( og ny pussing på gammel ordning ) er et enormt økonomisk dragsug. 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Vi er overbevist at drift av barnehager vil bli billigere og mer effektiv med ny finansieringmodell. Arbeidsmengden som går inn i gammel ordning ( og ny pussing på gammel ordning ) er et enormt økonomisk dragsug. Ikke minst vil en helt ny ordning eliminere administrative usikkerheter, konfliktmuligheter og manglende kompetanse som åpenbares i lokale administrasjoner i dag.
7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Første del var meget tungt vektet mot at valgene skulle gi positive svar for en løsning som er knyttet til en pussing på gammel modell. Valgene var gitt i forutsetning der helt nye løsninger er såpass utelukket at en må svare positivt til varianter som egentlig ikke heller er ønskelig. Generell kommentar Ingen generell kommentar fra høringsinstans