Veileder Forebygging av radikaliseringhatkriminalitet og voldelig ekstremisme 1
Innholdsfortegnelse 1. Om veilederen... 3 2. Begreper... 3 3. Radikalisering... 3 4. Målgruppe... 5 5. Risiko og beskyttelsesfaktorer... 6 6. Planer, organisering og samarbeid... 8 7. Hva gjøres ved bekymring?... 10 8. Kunnskap på nett... 13 9. Kort info om ekstreme miljøer... 13 2
1. Om veilederen Lenvik kommunestyre vedtok i k-sak 139/16 at kommunen skulle følge opp de tiltak og strategier som fremkommer av denne veileder. Kommunens veileder har som formål å formidle informasjon om hvordan vi kan forebygge fremtidig radikalisering og utvikling av voldelig ekstremisme i Lenvik kommune. Det å utarbeide en veileder har som formål å bidra til å gi et innblikk i fenomenet, slik at en lettfattelig skal få noe informasjon om fenomenet. Veilederen er tematisert omkring det å kunne avdekke, initiere tilpassede tiltak, koordinering og kunnskapsproduksjon. Det å skulle avdekke radikalisering og voldelig ekstremisme vil være avhengig av hvorvidt vi avdekker risikofaktorer knyttet til uønsket atferd, og om vi ser utvikling av en trend/skeivutvikling hos enkeltpersoner eller grupper. Samarbeid/samhandling tverrsektorielt omkring temaet kan bidra til at flere ser, og vi kan dermed avdekke «potensielle» utfordringer på et tidlig tidspunkt. Veilederen skal være et hjelpemiddel til å kunne forstå radikaliseringsprosesser, symptomer og tegn, og være en handlingsveileder ved bekymring. 2. Begreper Med radikalisering og voldelig ekstremisme menes personer og organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Den voldelige ekstremismen kan være relatert til høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m. Hatkriminalitet er kriminelle handlinger eller straffbare ytringer (Jfr. Straffelovens 185) som gir uttrykk for intoleranse og diskriminering, og som strider mot de mest grunnleggende demokratiske prinsippene i vårt samfunn, nemlig likeverd og ikke-diskriminering. 22.juli handlingen og drapet på Benjamin Henriksen er eksempler på hatkriminalitet. Nettekstremisme er radikalisering og voldelig ekstremisme på internett. Denne ekstremisme består i å fremme ekstremistiske ideologier og ta i bruk ekstreme ytringsformer. Den anses også å omfatte hatkriminalitet, noe som på internett kan rammes av straffelovens 135a om diskriminerende og hatefulle ytringer. Inger M. Sunde (2013) som har forsket på nettekstremisme påpeker at betydningen av sosiale medier for rekruttering og radikalisering til nå har vært undervurdert. Hun peker videre på at nettet reduserer avstanden mellom tanke og handling. Avradikalisering er en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i mindre grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål. 3. Radikalisering Det er viktig å skille mellom radikal og radikalisering. Radikal brukes i språket vårt som et begrep som beskriver det å være omveltende og ytterliggående. Vi både ser og hører radikale holdninger stort sett hver dag, det være seg politiske, religiøse eller innen kunsten, holdninger m.m. Det er ikke ulovlig å være radikal, til tider har ordet vært anvendt med 3
positivt fortegn. Vi har gjennom historien sett at store samfunnsendringer har blitt oppnådd takket være radikale personer som Nelson Mandela, Martin Luther King m.m. Radikalisering derimot er en prosess der en person eller gruppe i økende grad aksepterer bruk av vold som virkemiddel for å oppnå politiske, ideologiske, religiøse mål, hvor voldelig ekstremisme kan bli en følge av radikaliseringsprosessen. Radikaliseringsprosesser kan da variere fra person til person og fra gruppe til gruppe, og kan skje innen alle typer av livssyn, kulturell bakgrunn og politiske retninger. Prosessen kan skje gradvis over lengre eller kortere tid, men kan også fremstå som akutte endringer hos en person. Når vi snakker om radikaliseringsprosesser så kan dette sammenlignes med å være i en tunnel. I denne prosessen vil individet blir eksponert for et snevert og ensidig fokus på verden. Denne radikaliseringen kan foregå både gjennom fysiske møter og virtuelle møter (internett m.m.). Hva som skjer i en radikaliseringsprosess finnes det ikke noe helt klart svar på. Det man har kunnskap om er at sosial tilhørighet har betydning for prosessen. Der kan en se manglende identitetsfølelse, endringer i vennekrets og tilbaketrekking fra samfunnet. Det å ha begått kriminelle handlinger eller det å være lett påvirkelig er også viktige momenter. Følgende karakteristika sees ofte i en radikaliseringsprosess: Et ensidig verdensbilde En oppfatning av å eie den objektive sannheten En oppfatning av at hensikten helliger midlene Et fiende bilde med vi og de - andre forestillinger, som kan brukes for å rettferdiggjøre og berettige bruk av vold. En aksept for bruk av vold for å nå politiske mål. En opplevelse/ oppfatning av at situasjonen er så akutt at alvorlige og drastiske handlinger rettferdiggjøres som nødvendige. 4
Det å komme med ekstreme uttalelser i en radikaliseringsprosess kan utøves innenfor rammene av ytringsfriheten i vårt samfunn. Dette er noe som vi i vårt demokrati skal være åpne for. Å ha eller å gi uttrykk for avvikende holdninger vil ikke nødvendigvis bli definert som kriminalitet. Her ligger det et viktig skjæringspunkt mellom det at enkelt individer er i en radikaliseringsprosess, og det å være «radikal». Det sentrale punktet her er viljen til å bruke vold for å fremme egne synspunkter. Målsetningen til politiet og kommunen vil være å begrense de prosesser som kan utvikle seg til kriminalitet, og i ytterste konsekvens resulterer i voldelig ekstremisme. Voldelig ekstremisme og radikaliseringsprosesser kan skje innenfor alle totalitære og politiske ideologier. Radikalisering er derfor på ingen måte unikt for noen enkeltstående religion, etnisitet eller miljø. 4. Målgruppe Enhver person eller gruppering som viser tegn til å være i en radikaliseringsprosess, er i målgruppen for tiltak m.m. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er noen enkle trekk eller profiler for de som eventuelt er blitt radikalisert eller er i en slik prosess. Vi må ikke tro at det bare er en ensartet gruppering av ungdommer som rekrutteres til terrorisme, det er ingen enkeltstående profil som kan knyttes til ungdommene. Studier av personer som er blitt rekrutter til terrorisme viser 3-4 forskjellige personlighetstyper, med forskjellig bakgrunn og motivasjon for å gjennomføre terror. Tore Bjørgo (2015) peker på flere av disse profiler; ideologer det kan være ressurs sterke og ideologiske personer, medløpere har ofte en mer blandet bakgrunn, hvor motivasjonen mest ser ut til å være et ønske om tilhørighet, vennskap og aksept. De sosialt frustrerte har ofte en mer vanskelig sosial bakgrunn, og er mer drevet av sinne og aggresjon som rettes mot en fiende. Den siste kategorien er de som er mere spenningssøkende som først og fremst involverer seg i voldelig ekstremisme i søken etter spenning. Det er flere fellestrekk mellom høyreekstreme miljøer og fundamentalister enn en tror, hat/ vold som rettferdiggjøres med bakgrunn av etnisitet, religion er eksempler på dette. Begge retninger rettferdiggjør vold / drap/ terror med bakgrunn i en retorikk knyttet mot et fiendebilde. 5
5. Risiko og beskyttelsesfaktorer Som innenfor forebygging generelt så seer vi mulige risikofaktorer og beskyttelses-faktorer som kan knyttes til en mulig utvikling av ekstremisme. Risiko virker forskjellig og vil påvirke oss forskjellig, forskning viser at når en er utsatt for flere faktorer samtidig - desto mer negativ påvirkning har faktorene. Det å utvikle en ekstremisme vil derfor kunne knyttes til den enkelte samlede livssituasjon. På individnivå er personlighet og egenskaper viktige faktorer, noe som eksempelvis kan illustreres med personlighets-typer. Personlige faktorer Risikofaktorer Marginalisert Mangler tilhørighet/ søker tilhørighet Skolerelaterte problemer Psykiske problemer Mangler kunnskap Traumatiske opplevelser Søkende etter svar Individuell sårbarhet Betrakter seg selv som et offer Beskyttende faktorer Reflektert ungdom Skoleflink Hobbyer eller aktiv i idrett Mestringsfølelse Robust Opplevelse av mening Selvtillit Livskvalitet God mental helse Mangler selvkontroll/ impulsiv Mangler mening i livet Sosiale faktorer Risikofaktorer Lav sosial status Mangler tilhørighet/ søker tilhørighet Marginalisert ungdom Opplevd diskriminering Negativ påvirkning av venner Liten/ ingen deltakelse i sosiale fellesskap Arbeidsledig Beskyttende faktorer Positiv påvirkning av venner Er i arbeid Går på skole Prososiale venner Deltakelse i storsamfunnet Deltakelse i organiserte eller uorganiserte aktiviteter Trygt lokalområde Livsstil som omfatter kriminalitet, utrygt lokalområde 6
Motivasjonsfaktorer Risikofaktorer Behov for fellesskap Anerkjennelse Spenning Beskyttelse Ekstremistiske forbilder Beskyttende faktorer Bli møtt med konstruktiv dialog og inkludering Lytte til genuine bekymringer Vise genuin omsorg og forståelse for ulike faktiske problemer Komme med konstruktive spørsmål som utfordrer ideologien Føler at ungdommens religion, kultur, land, nasjon m.m. er under angrep Familiemessige faktorer Risikofaktorer Påvirkning av transnasjonalt familie liv og nettverk Dårlig samspill i familien Foreldre som sliter i foreldrerollen Sosiale problemer i familien Beskyttende faktorer Ressurssterk familie Høy sosioøkonomisk status Støttende foreldre God kommunikasjon og samspill Psykiske/ rus problemer i familien Fattigdom/ arbeidsledighet Vold eller annen omsorgssvikt Ekstreme sympatier hos venner, familie eller slekt Ideologiske og kulturelle faktorer Risikofaktorer Politisk debatt kulturell identitet. Misnøye med sosial og økonomisk urettferdighet Legitimering og rettferdiggjøring av vold for å oppnå et mål Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati Konspirasjonsteorier Beskyttende faktorer Forståelse for demokrati, valgfrihet, toleranse og respekt for mangfold. Kritisk til kilder og informasjon Polariserende fiendebilder 7
6. Planer, organisering og samarbeid Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme inngår i det helhetlige kriminalitetsforebyggende arbeid. Politirådet Politirådet er et formalisert samarbeid mellom politiet i Lenvik og Lenvik kommune på et overordnet ledelsesnivå. Politirådet består av ordfører Geir-Inge Sivertsen, varaordfører Gunnleif Alfredsen, lensmann i Lenvik Arnold Nilsen, rådmann Margrethe Hagerupsen, spesialrådgiver Torleif Josefsen (sekretær for rådet). Formålet med politirådet som ble etablert i 2007 er at rådet skal bidra til samvirke om kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnet. Politirådet er et strategisk organ for dette arbeidet, og skal bidra til at det sikres kunnskap og erfaringsutveksling mellom politi og kommune. Samarbeidet gjennom politirådet skal bidra til å involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, og samtidig støtte opp under målsetningen om et lokalt forankret politi. Politirådet har siden 2007 hatt en rekke saker opp til diskusjon: herunder kriminalitetsforebygging, politiets organisasjonsutvikling, alvorlige skolehendelser, endringer av politivedtekter, russearrangementer i kommunen, bevilgningspolitikk, 1 % mc klubber, beredskapsledelse, beredskapsplaner, skadestedsledelse, radikalisering, uttalelse etablering av SLT koordinator, vold i nære relasjoner, orientering fra krisesenter, Heimly. Politirådet er styringsgruppe for SLTkoordinator. Politirådet har 2 møter i året. Politiet Selv om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er et ansvar som deles med flere aktører, har både det ordinære politiet og PST en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. En av politiets viktigste oppgaver er å forebygge kriminalitet, altså å stoppe kriminalitet før den oppstår. Politiet skal sørge for at alle relevante aktører iverksetter passende tiltak, og at innsatsen samordnes best mulig. Viktige samarbeidspartnere for Politiet er blant annet HERO mottak, Link mottak for mindreårig, skoler, barnevern, SLT, helsevesen, NAV. Fra politiets side vil ledelse og ansatte ved mottak være viktige samarbeidspartnere, de er tett på og kan være de første til å avdekke eventuelle bekymringstegn, uønsket atferd og holdninger m.m. Politiets samarbeid med kommunen koordineres på systemnivå via Politirådet og SLTmodellen. Politiet har egen lokal radikaliseringskontakt. Samarbeid på administrativt nivå Det avholdes årlige møter mellom lokale flyktningmottak, politiet og kommunen. Dette for å sikre en god dialog om mottakenes driftsstatus. 8
SLT koordinator Lenvik kommunestyre vedtok i k-sak 42/12 at kommunen skulle søke om støtte til å etablere en rus og kriminalitetsforebyggende koordinator etter SLT modellen, en ikke lovpålagt oppgave. SLT er en benevnelse for samordning av rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, og er en forpliktende samarbeidsmodell mellom kommune, politi og andre offentlige organer. Koordinator har ansvaret for å koordinere rus- kriminalitets- og voldsforebyggende tiltak i kommunen. Den viktigste funksjonen for koordinator er samordning, identifisere problemområder, initiere tiltak og produsere kunnskap. Arbeidet organiseres gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom aktuelle kommunale, regionale og statlige tjenester som: politi, barnevern, barnehager, barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, skolehelsetjeneste, kirken, Barne og ungdomspsykiatrien (BUP), m.fl. Kommunale tiltak som etableres i tilknytning til denne veileder legges inn under SLT samarbeidet. SLT koordinator har ansvaret for å koordinere det forebyggende arbeidet lokalt inn mot kommunens virksomheter. Koordinator rapporterer om det arbeidet til Politirådet som har det strategiske lokale ansvar. De kommunale tiltak som etableres i forbindelse med forebyggingen av radikalisering, legges inn under SLT samarbeidet. PST (Politiets sikkerhetstjeneste). PST er en særskilt polititjeneste direkte underlagt Justis og Beredskapsdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste med lokale enheter i politidistriktene. PST forebygger rekruttering til voldelig ekstremisme dels gjennom egne aktiviteter og dels gjennom samarbeid med andre instanser som politi og kommuner. Mer om rollen til PST finner du på denne link: Politiets sikkerhetstjeneste PST 9
7. Hva gjøres ved bekymring? Bekymringstegn: Uttalelser/ytringer Intoleranse for andres synspunkter. Fiendebilder vi og dem. Konspirasjonsteorier. Hat- retorikk. Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati. Legitimere vold. Trusler om vold for å nå politiske mål. Interesser/Utseende/Symbolikk Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på nett. Endrer utseende, klesdrakt m.m. Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner. Slutter på skolen, med fritidsaktiviteter m.m. Aktiviteter Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale medier. Deltar på demonstrasjoner og voldelige sammenstøt med andre grupper. Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme. Hat-kriminalitet. Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og kontakt med ekstremister. Venner og sosiale nettverk Endrer nettverk og omgangskrets. Omgås med personer og grupper som er kjent for ekstremisme. Omgås i grupper der det utøves trusler vold og/eller annen kriminell virksomhet. Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner. Når du har drøftet bekymringer med foresatte og leder/kollegaer må dere vurdere om andre etater skal ha en bekymringsmelding eller om andre etater skal kontaktes for samarbeid. SLT koordinator har et ansvar for å koordinere det kriminalitetsforebyggende arbeidet, og skal kunne gi informasjon og veilede og bidra til å få initiert tiltak ved behov. 10
Trinn Handling Ansvarlig 1 Gå i dialog med den unge/ voksne/ foresatte Ansatte som er bekymret for og /eller blir oppsøkt av ungdom kartlegger mulige bekymringstegn. Viktig at skolen kontakter foresatte om de er under 18 år, for å dele bekymringen. 2 Drøft bekymringen Hvis den unge går på skolen drøftes bekymringen med ledelsen og eventuelt med pedagogiske og faglige ressurser på skolen (ressursteam og tverrfaglig møte). SLT koordinator kan kontaktes. Det avtales hvem som har hovedansvaret for å følge opp bekymringen videre. 3 Meld bekymringen Skolen/ virksomheten kan drøfte saken med barnevern og/ eller lokalt politi (PST). Det sendes eventuelt bekymringsmelding til barnevern for mindreårige 4 Bekymringssamtale Hvis flere etater/ virksomheter er bekymret for radikalisering, hatkriminalitet og ekstremisme kan politiet følge opp med en bekymringssamtale med den unge og foreldrene. Ved svært alvorlige bekymringer meldes videre til PST av lensmannskontoret. 5 Tverretatlig samarbeid SLT koordinator koordinerer arbeidet rundt ungdommen. Det utarbeides en helhetlig plan 6 Oppfølging Oppfølging av tiltakene i planen. Relasjonsbygging og mentor arbeid for å få hjelp med å finne alternativ miljø. 7 Meld bekymringen til PST Ved alvorlige bekymringer meldes saken til PST av lensmannskontoret hvis ikke dette er gjort tidligere. Ansatte Ledelsen, SLT, skole, virksomhet Skolen, virksomheten, barnevern, politi, SLT Politi, Barnevern, SLT, foresatte, virksomheter Alle Politi/ PST Mulige tiltak Det å forebygge medfører et behov av et mangfold av tiltak innenfor de ulike sektorer/ virksomheter. Det er summen av de forebyggende tiltakene innenfor skole/ oppvekst/ helse m.m. som gir resultater. Innsatsen koordineres gjennom SLT samarbeidet hvor barnevernstjenesten ikke er involvert. I saker der barnevernstjenesten er involvert har de koordineringsansvaret. Link til artikkel om «gode samspill forebygger radikalisering (og liste med tiltak som kan virke forebyggende): https://utveier.no/nettverk/forebygging-av-radikalisering-i-enhelsefremmendefolkehelsekontekst/ 11
Samarbeid mellom tjenester og sektorer Innenfor aldersgruppen 12-18 år skal dette arbeidet koordineres både gjennom det tverrfaglige møtet og SLT samarbeidet. Individuell handlingsplan I de saker der vi har identifisert en sannsynlig radikaliseringsprosess kan det utarbeides individuell handlingsplan. Er det noen under 18 år er det foresatte som må skrive under på denne. Planen angir hvilke tiltak som er iverksatt, og målet med denne. Hvis det er mindreårige som har begått lovbrudd, kan de bli dømt til oppfølgingsteam via Konfliktrådet. Dialog som metode Dialog er en sentral metode for å forebygge voldelig ekstremisme. Dialog som metode er godt kjent fra kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i kommune og politi. Dialog fremmer gode relasjoner, forståelse og respekt, som igjen bidrar til god forebygging. Link til politiet beskrivelse av dialog som metode: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/oslo/vedlegg_1548.pdf Bekymringssamtale Innenfor politiet er dette en god og effektiv metode i arbeidet med unge «lovbrytere». Denne samtalen kan bli brukt av både lokalt politi og PST for å forebygge voldelig ekstremisme. Link til veileder politiets bekymringssamtale: https://www.politi.no/vedlegg/rapport/vedlegg_2333.pdf Megling og forsoning Konflikter og overgrep bør følges opp av megling og forsoning mellom partene. Både skolemegling og konfliktråd m.m. Foreldreveiledning og foreldrenettverk kan etter behov etableres lokalt, regionalt. Aktuelle telefonnummer: Finnsnes lensmannskontor 77852240 Troms Politidistrikt 02800 PST (post@pst.politiet.no) 02800 SLT koordinator 77871039 / 95254202 Barnevernstjenesten 77871840 12
8. Kunnskap på nett Utveier.no: Kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme www.kriminalitetsforebygging.no www.radikalisering.no Forebygging av nettekstremisme www.phs.no 9. Kort info om ekstreme miljøer PST trusselvurdering i februar 2016 er at trusselen fra de høyreekstreme miljøene i Norge er vurdert som økende. Antall sympatisører som ikke er en del av et organisert miljø er også vurdert å være i vekst. Mobilisering rundt temaer knyttet til det høye antallet flyktninger og asylsøkere er årsaken til denne utviklingen. Et økende antall høyreekstreme øker også sannsynligheten for voldshandlinger. Når det gjelder ekstrem islamisme, vurderer PST at denne utgjør den største terrortrussel mot norske interesser. Det vurderes som mulig at det i løpet av 2016 vil forekomme forsøk på terrorangrep mot mål i Norge. PST vurderer at angrep med enkle våpentyper og mot symbolske mål er fortsatt vurdert å være de mest aktuelle scenarioene for et eventuelt angrepsforsøk i Norge. PST vurderer at det er mindre risiko for at tilfeldige, sivile enkeltpersoner skal rammes av slike angrep. PST vurderer at det er sannsynlig at IS i Syria vil forsøke å rekruttere fremmedkrigere til sin virksomhet i Syria og Irak. IS har stor status i de ekstreme islamistiske miljøene i Norge, e.g. Profeten Ummah. 13
Dette er symbolet til Den nordiske motstandsbevegelsen, pr januar 2015 er dette den mest aktive nynazistiske bevegelsen i Norden. Den bedriver aktive vervekampanjer i hele Norge. 14 18/88 PEGIDA er en islam kritisk bevegelse, primært basert i Tyskland. Denne har spredt seg til ulike land. Den er svært aktiv i Norge og avholder løpende demonstrasjoner i en rekke byer. Den hevder å ikke være rasistisk eller nazistisk og i praksis ser man at den har svært ulike sympatisører. Noen er bekymret for islam og muslimers tilstedeværelse i Norge, andre har klar tilhørighet til ulike islam kritiske, dels fiendtlige miljøer og enkeltpersoner som har deltatt i demonstrasjoner med bakgrunn fra både Norwegian Defence League og nynazistiske grupperinger. Derfor må man være oppmerksom på ungdommers eventuelle tilknytning til PEGIDA, da dette kan være en rekrutteringsplattform for voldelige ekstremister. Norwegian Defence League oppstod som en norsk del av English Defence League. Her er det en lang rekke av grupperinger representert, alt fra hardbarkede nynazistiske skinnheads, til generelle islamfiendtlige fotball pøbler og mennesker med ulike ideologisk standpunkt. Det de har felles er en sterk skepsis til fremmedkulturell innvandring og islam. Flere fra denne grupperingen har stilt opp på PEDGIDA demonstrasjoner Tallet 14 er en tallkode for et nynazistisk slagord bestående av 14 ord og kalles «De 14 ord», forfattet av den nå avdøde nynazisten David Lane. «Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for hvite barn». Dette symbolet brukes ofte som et skjult symbol på nynazistisk tilhørighet og blir en for skjult uniformering. Populært som smykke, ring, t-skjorte, gjerne på en fotballtrøye. Tilsvarende som overnevnte vedrørende bruk. Tallene representerer nummeret i alfabetet. 1=A, 8=H. Tallene betyr: Adolf Hitler/Heil Hitler «Jihadist-miljøene» er svært aktive på internett og på sosiale medier der de retter fokuset mot unge. Likeledes går representanter for Profentens Ummah målrettet til verks og oppsøker samlingspunkt for unge. Primært muslimer som de plukker ut som sårbare. De omgjør også på filmplakater, som Lord Of The Rings og data spillet Call of Duty for å verve ukritisk ungdom. Dette er nøyaktig samme metodikk som de høyre ekstreme anvender, samt at de snakker med enhver person som sier seg villig til å lytte. 14
Notater: 15