Blir vi lykkeligere av et høyt forbruk? Koblingen mellom økonomi og lykke Innlegg på seminaret Lost in the supermarket... på Litteraturhuset 12. Mai 2011 Ottar Hellevik Universitetet i Oslo og Synovate
Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative utvalg (15 år +) på 3-4000 personer gjennomført annenhver høst siden 1985 av Synovate (MMI). Nyeste runde fra høsten 2009. Nærmere 3000 spørsmål om oppfatninger og atferd på en rekke områder. Telefonintervju og selvutfylling. Mange tidsserier som viser utviklingstendens. Måler verdier og kulturelle hovedskiller i befolkningen. Også spørsmål om lykke: Vil du stort sett beskrive deg selv som... - Meget lykkelig (23% i 1985) - Ganske lykkelig (65%) - Ikke spesielt lykkelig (11%) - Slett ikke lykkelig (1%) Lykkenivå: % Meget lykkelig % Ikke lykkelig = 23 12 = 11
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Vil du stort sett beskrive deg selv som:... (%) 11 10 10 10 9 1 10 11 11 10 8 10 8 9 Slett ikke lykkelig 65 67 68 70 69 67 67 69 68 68 67 68 68 Ikke spesielt lykkelig Ganske lykkelig 23 21 21 20 21 22 22 19 21 23 23 22 23 Meget lykkelig
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 20 Utviklingen for lykkenivået Lykkenivå: %meget - %ikke lykkelig 15 10.9 10.3 10.6 11.3 10.1 10.8 14.6 12.2 12.7 13.2 10 9.1 9.0 7.9 5 0
Kontrast mellom på den ene siden velstandsveksten i Norge og andre rike land, og på den andre siden utviklingen i befolkningenes lykkenivå i disse landene
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Utviklingen for inntekt, eiendeler og lykke 100 90 80 70 60 50 40 Avviket mellom de aggregerete trendene for økonomi og lykke har fått noen til å konkludere at inntekt ikke påvirker lykke Median husholdningsinntekt, faste priser (2007=100). SSB Materielle eiendeler (Antall av følgende 5: Oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, husholdningsmaskin, tørke-skap/trommel, video/dvd. 0-100) Lykke (Meget lykkelig=100, Ganske=50, Ikke=0). 30
Brutto husholdningsinntekt og subjektiv livskvalitet (%) (Lykkenivå: overvekt meget lykkelig over ikke lykkelig; Tilfredshetsnivå: overvekt meget fornøyd over misfornøyd eller hverken fornøyd eller misfornøyd. Norsk Monitor 2003-09. Personer under utdanning utelatt). Lykkenivå Tilfredshetsnivå 21.322.2 27.1 34.1 16.1 4.1 2.6 10.7 7.6 12.3-7.7-10.3-1.8-5.7-199 200-299 300-399 400-499 500-599 600-799 800+ Husholdningsinntekt (i 1000 Kr)
Hva forklarer inntektsparadokset? Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for den norske befolkningen siden 1985? Sammenlikning er det bare relativ inntekt som teller? Tilvenning blir forbedringene raskt noe som tas for gitt? Men: Både faktisk inntekt / levestandard og subjektiv økonomisk tilfredshet påvirker lykkefølelsen.hvorfor stiger ikke da befolkningens lykkenivå (bortsett fra litt etter 2003)? Fordi andre utviklingstrekk har hatt en negativ innvirkning på utviklingen i lykkenivået. Spørsmålet: Hva er det som har vært lykkedempere i Norge?
Poster i det norske lykkeregnskapet Minus-poster - Flere enslige - Dalende patriotisme - Økende opplevd ulikhet - Flere eldre - (Synkende religiøsitet og mer TV-seing/sport i TV) Pluss-poster (ved siden av bedre økonomi) - Bedre kvalitet på sosiale relasjoner - (Mindre frykt for negative hendelser) - (Økende tilfredshet med samfunnet) - (Flere som deltar i kultur- og friluftsliv) Hva mangler i lykkeregnskapet? - Burde vært en heving i lykkenivå på 6-7 poeng har bare vært på 3. - Kanskje påvirkes ikke lykke bare av hvordan vi har det, men også av hvordan vi ønsker å ha det av våre verdier?
Verdier i Norsk Monitor VERDIER: Et individs oppfatninger om grunnleggende mål i tilværelsen og hvilke midler det er riktig å bruke for å nå dem. Verdi-dimensjoner (3) Verdi-indekser (25) Vekst - Vern Enkelt-spørsmål (70) Jeg er villig til å gi avkall på varer og tjenester jeg nå bruker, hvis jeg med det kunne bidra til å bevare våre naturressurser
Verdikart for de som ikke føler seg lykkelige Moderne Materialistisk Idealistisk Tradisjonell
Verdiforskjeller mellom de som ikke føler seg lykkelige og de meget lykkelige (% for ikke % for meget) Moderne Materialistisk Idealistisk Tradisjonell
Faktisk og opplevd økonomisk situasjon (Prosent) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Materialister Idealister Norsk Monitor 2003-2005 Husholdningsinntekt som gjennomsnittet eller mer (400+) Eier alle 5: video/ dvd, oppvaskm., mikrobølgeovn, kjøkkenmaskin, tørketrum. /skap Trenger mer penger enn jeg har for å kunne leve et tilfredsstillende liv Savner endel materielle goder for å kunne leve slik jeg ønsker
Verdiorientering og lykke / tilfredshet med tilværelsen (overvekt av positive over negative svar prosentpoeng) Tilfredshetsnivå Lykkenivå 39 31 28 24 21 22 23 20 3 4 3 8 8 14 11 12-6 -6-1 -21 Materialister Idealister 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Norsk Monitor 2003-2009
Hvordan har nordmenns verdioppfatninger utviklet seg? Har utviklingen vært negativ for den norske befolkningens lykkenivå er verdier en lykkedemper?
Inglehart s postmaterialisme-teori Tilfredsstilles individets behov for fysisk og materiell trygghet under oppveksten? Materialistisk Moderne Postmaterialister Selvrealisering Ja Deltakelse Idealistisk Materialister Nei Fysisk/materiell trygghet Tradisjonell Økonomisk vekst skaper postmaterialisme blant de unge, og generasjonsutskiftingen gir pm-tendens.
Moderne Materialistisk 2005 1999 2003 2001 1997 1995 1993 2009 2007 1991 Idealistisk 1987 Faktisk verdiutvikling ifølge Norsk Monitor (vist i 2009- kartet for dimensjon 1 og 2) 1985 Tradisjonell 1989
Moderne Materialistisk 2005 1999 2003 2001 1997 1995 1993 2009 1991 2007 Idealistisk 1987 Faktisk verdiutvikling ifølge Norsk Monitor (vist i 2009- kartet for dimensjon 1 og 2) Tradisjonell 1985 1989
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Utvikling for subjektive økonomiske indikatorer (overvekt av positive over negative vurderinger. -100 / +100) 30 20 Materielle goder: Har nok minus savner goder 10 0 Sammenliknet med andre: Bedre minus dårligere stilt -10-20 -30 Penger til å leve et tilfredsstillende liv: Har nok minus har for lite
Forholdet mellom økonomi og lykke: konklusjoner Til tross for økende inntekt og materiell velstand har lykkenivået i den norske befolkningen bare steget litt etter 1985. En viktig grunn til dette er at velstandsveksten stimulerte materielle krav og forventninger. Men siden 2003 har verdiutviklingen dreid i idealistisk retning, noe som har bidratt til en liten heving av det norske lykkenivået. Et materialistisk verdisyn er ikke bare negativt for den enkeltes sjanser for å bli lykkelig, men reduserer også oppslutningen om tiltak for å løse miljø- og fattigdomsproblemene i verden.
Forholdet mellom økonomi og lykke: konklusjoner II God personlig økonomi bidrar til lykke og tilfredshet med tilværelsen, ved å gi mulighet for et overskudd som skaper økonomisk tilfredshet og trygghet. Hvorvidt dette skjer, avhenger av individenes verdier. Disse påvirker krav og forventninger, og dermed forbruk og muligheten for å oppnå et overskudd i privatøkonomien. Lykken kan til en viss grad kjøpes for penger. Eller rettere: det man blir lykkelig av, er penger man har men ikke kjøper for. Er det en offentlig oppgave å påvirke verdipreferanser? Det er uansett mange andre som prøver å stimulere vår forbukslyst. Barn er blitt en viktig målgruppe for forbruksstimulering. Er det fare for at barn blir lost in the supermarket?
Barnematerialisme: Alder og forbruksønsker (%. 2007) 42 41 39 29 29 27 25 24 23 22 21 20 19 15 15 11 10 10 10 8 6 6 5 4 15-19 20-24 25-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ Ett ønske oppfylt: Ha råd til å skaffe meg noe jeg alltid har ønsket (første eller andrevalg av fem alternativer) Bruke uventet fridag: Handle noe til meg selv (første eller andrevalg av fem alternativer) Enig: Jeg prøver å skaffe meg ting som gjør inntrykk på andre
Hva slags verdier utvikles i bardommen? Vanlig antakelse blant forskere: Et individs verdier utvikles i oppveksten og endrer seg lite senere i livet. En materialistisk verdiorientering er et dårlig utgangspunkt for å bli fornøyde og lykkelige som voksne. Er det det barn stimuleres til? Ekstremtilfelle: Foreldre som kjøper designerklær til små barn. TV-reklame rettet mot barn på satelitt-kanaler. Velstand (og dårlig samvittighet?) fører til at barn skjemmer bort. Barneværelser med 617 leker i snitt (svensk undersøkelse). Hva slags rollemodeller er vi voksne? Er vi en motvekt mot kjøpepresset gjennom vår egen livsstil og de verdiene den formidler? Går dagens barn og unge tapt i supermarkedet?