Råfiler i Adobe Photoshop

Råfiler i Adobe Photoshop Ikke destruktiv bilderedigering dreier seg om å redigere bilder på en måte som gjør det mulig å endre justeringene/redigeringene i ettertid uten å miste kvalitet. Vi kan igjen dele opp denne måten å redigere bilder på i to. 1) Redigering av råfilformat ved hjelp av Adobe Camera Raw (Photoshop) eller annen råfilkonverter. 2) Redigering av bilder i Photoshop ved hjelp av ulike teknikker. Stikkordene er lag, lagmasker og Smart Objects. I Photoshop CS3 kan vi også legge til Smart Filters. Når det gjelder ikke destruktiv bilderedigering kan utviklingen av råfilformatet og redigeringsmulighetene det gir, nærmest betraktes som en revolusjon innen bilderedigering. Råfilformatet hva er poenget? Kjernen ved råfilformatet: tilnærmet all data som er fanget av sensoren i kameraet er tilgjengelig og gir deg som fotograf muligheten til selv å bestemme hvordan en ferdig bildefil skal fremstå. For å forstå hva som ligger i utsagnet over, ser vi først på hva som skjer dersom man velger å fotografere i jpeg formatet. JPEG Et jpeg bilde ut fra kameraet har ved hjelp av kameraets programvare gjennomgått en prosess der kameraet har utført justeringer i følgende parameter: Bit dybde Hvitbalanse Kontrastjustering Fargemetning Skjerping Til slutt har dataene blitt komprimert i en såkalt jpeg komprimering. Det vil si at fargeverdier som ligger tett inntil hverandre, slås sammen til en felles fargeverdi. Råfilformat Når man velger å fotografere i råfilformat velger man selv hvordan de ulike parameterne skal justeres. Ved opptak i råfilformatet er de eneste parameterne man ikke kan justere i etterkant lukkertid, blenderåpning og ISO verdi. Det vil si at alle innstillingene med hensyn til kvalitet i kameraets menyer kan ignoreres. Det eneste disse har innvirkning på er hvordan forhåndsvisningen på kameraets skjerm skal fremstå. Tenk på råfila som et gråtonebilde der man i ettertid gjør alle valg med hensyn til farge. Nå fotograferer vi ikke i råfilformatet fordi vi er for late til å lære kameraets menyvalg, men fordi vi ønsker bedre kontroll med justeringene slik at kvaliteten på det endelige bildet skal bli bedre enn hva vi ville oppnådd ved simpelthen å benytte kameraets konverteringsalgoritmer. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 1

Hvordan kan vi sammenligne jpeg vs. råfilformat med fotografering med film? Jpeg kan man se på som tilsvarende som å eksponere en film og deretter levere denne inn til fremkalling og kopiering. Bildene får man tilbake som ferdige kopier og man er mer eller mindre fornøyde med resultatet som ble slik det ble. Råfilformatet kan vi sett opp mot dette med å sammenligne med en fotograf som fremkaller filmen selv og deretter lager kopier i mørkerommet basert på god kunnskap om prosessen. Ut fra det kan han/hun gjøre kvalifiserte valg med hensyn til hvordan man som fotograf ønsker at det ferdige resultatet skal fremstå. Forhåpentligvis med maksimum kvalitet som resultat. Utbredt missoppfatning Mange tenker på det å fotografere i råfilformat som en metode for å sikre seg slik at man kan slurve under selve fotograferingen. Dette er ikke korrekt. Hvis man først ønsker å benytte råfilformatet er det gjerne fordi man ønsker å få noe ekstra i forhold til å fotografere i jpeg. Det oppnår man ved å eksponere korrekt. I råfilformatfotografering vil det si å eksponere mot høyre i histogrammet. Det vil igjen si at man eksponerer bildet så lyst som mulig uten at det blir så lyst at detaljer i de lyseste områdene går over i helt hvitt og dermed viskes ut ( brennes ut ). Før man går i gang med selve arbeidet på bildene bør man sette opp hvordan Bridge og Adobe Camera Raw (ACR) skal behandle bildene. I Bridge velg Edit > Camera Raw Preferences Vi får da opp en stor dialogboks: Etter å ha utført ønskede valg, klikker vi OK og returnerer til Bridge. ACR arbeidsområde I øvre del av område har vi ulike verktøy Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 2

I høyre felt har vi histogram med informasjon øverst og ulike justeringer under. De forskjellige justeringene er adskilt med arkfaner. Under hver fane ligger flere muligheter. Av alle disse arkfanene vil det aller meste av arbeidet du utfører med bildene foregå i den første arkfanen. Basic. Nede til venstre i dialogboksen har vi en rullegardinmeny som kan hjelpe under zooming og pluss og minusknapper til det samme. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 3

Nedre del av dialogboksen i ACR gjelder innstillingen med hensyn til fargeområde, bitdybde og skalering. Knappene Save Image, Open Image, Cancel og Done gjelder hva vi skal gjøre med bildene som er åpnet i ACR. Save Image: Open Image: Cancel: Done: Lagre en kopi av råfil(ene) i ønsket format. åpne bildet/bildene i Photoshop. avbryter prosessen. legger ved informasjonen om justeringene i databasen eller i vedhengsfila. Justeringen Adobe har ment å legge opp rekkefølgen av arkfanene og innholdet i disse ut fra hva de betrakter som en fornuftig arbeidsflyt. Stort sett er den anbefalte arbeidsflyten ganske grei, men ved å forstå hva de ulike gliderne gjør med bildet, kan man ofte finne grunn til å avvike fra den anbefalte flyten. Hvitbalanse Her har vi ulike muligheter; vi kan velge en forhåndsdefinert hvitbalanse eller vi kan benytte de to gliderne der den øverste, Temperature, avgjør hvor kjølig (blågrønne toner) eller varmt (gulrøde toner) bildet skal være. Glideren under, Tint, benyttes for å motvirke fargestikk i retning av magenta eller grønn. Teknikkene under og anbefalingene om å benytte Alt tasten som hjelpemiddel tar utgangspunkt i at vi har et normalt mellomtonebilde der vi ønsker detaljer i både høylysene og i skyggepartiene. Exposure Virker svært likt som når man setter hvitt punkt i Photoshop. Det vil si at vi er ute etter å bestemme hvor grensen for klipping til hvitt skal ligge. Hold Alt inne og trekk i glideren. Direkte reflekser skal fremstå som hvite mot den svarte bakgrunnen. Man kan også se når de ulike kanalene klippes ved å se fargene som dukker opp. Recovery Dersom man klippet noen kanaler i det man satt hvitt punkt (Exposure), kan man berge dette inn ved å trekke glideren mot høyre. Hold inne Alt for å se hvor langt du skal trekke. Blacks Virker svært likt som når man setter svart punkt i Photoshop. Her velger man hvor grensen for klipping mot svart skal ligge. Hold inne Alt tasten når du trekker i glideren. I de fleste bilder ønsker man noe som er svart så vi er ute etter å bestemme akkurat hva som skal være svart. Når de ovenfor nevnte parameterne er satt, gjelder det å balansere Fill Light, Brightness og Contrast slik at bildet fremstår som ønsket. Rekkefølgen er litt avhengig av karakteren på bildet, men stort sett kommer contrast som den siste av disse kontrollene. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 4

Brightness Den generelle justeringen av hvor lyst/mørkt man ønsker bildet. Fill Light Denne brukes for å lysne mørke områder uten at også svartpunkt flyttes. Contrast Mørkt blir mørkere, lyst blir lysere. Clarity Clarity er ment for å gi mer smell i bildet. Punch var arbeidsnavnet på funksjonen. Den fungerer ganske tilsvarende som å skjerpe med svært høy radius og liten mengde i USM. Poenget er å selektivt øke kontrasten i mellomtonene. Vibrance Vibrance gjør det mulig å beskytte sterkt mettede farger samtidig som man justerer metningen i de mer svake fargene. Saturation, metning Justere generell metning av alle farger. Tonekurve Man har to muligheter når det gjelder hvordan man ønsker å justere kurver. Man kan benytte punktkurver (tilsvarende som i Photoshop). Man kan benytte Parametric. Vi justerer tonekurven ved hjelp av glidekontroller og kan sette området de virker i ved hjelp av små spaker under histogrammet. Detail I arkfanen Detail finner vi verktøyene for skjerping og støyfjerning. For å få en ok forhåndsvisning bør man zoome til 100 % visning. Amount, mengde denne avgjør hvor kraftig skjerpingen skal være. Holder man Alt inne vises bildet i gråtoner, noe som kan hjelpe for å se effekten. Radius Kontrollen ble innført i ACR 4.1 sammen med radius og maskeringsfunksjonen. Radius avgjør hvor mange piksler på hver side av en definert kant som skal lysnes/mørknes. Hold Alt inne for å se kanten effekten påføres. Detail Detail avgjør hvor presist skjerpingen i bildet skal plasseres. Ved å sette lav verdi beskytter man områder som ikke inneholder mye detaljer. Ved å flytte kontrollen helt over til hundre vil den fungere ganske likt som USM. Det vil si at den skjerper alt og genererer dermed også støy. Ved å holde Alt tasten inne når vi trekker i glidekontrollen, får vi en visning som kan hjelpe for å avgjøre hvor stor presisjon skjerpingen skal ha. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 5

Masking, maskering I kombinasjon med Detail kan vi ved hjelp av maskeringen plassere skjerpingen med stor presisjon. For å se effekten holder vi Alt inne mens vi trekker i kontrollen. Området som da vises som svart vil forbli urørt, mens det skjerpes med fulle effekt der det er hvitt. Andre sjatteringer av grått vil delvis beskytte bildet mot skjerping. HSL HSL står for Hue (kulør), Saturation (metning) og Luminance (lysstyrke). Det er en arkfane for hver kategori. Poenget med disse justeringene er at man med presisjon skal kunne velge en kjernefarge for justering. Ved å først velge om det er kulør, metning eller lysstyrke man ønsker å justere, kan man ved å dra i spakene justere denne fargen med minimal påvirkning av de andre fargene. Ved å gjøre seg kjent med disse kontrollene har man en av de virkelig gode metodene for å bedre bildets farger. Split Toning I fanen for split toning, kan man legge til fargetone i høylys, skygger eller begge. Lens Corrections Som navnet sier er funksjonene laget for å motvirke objektivrelaterte feil. Chromatic Aberration Kromatisk fargeavvik er sterke farger som kan oppstå i randsoner med store kontraster. Ved hjelp av kontrollene kan vi i stor grad nøytralisere slike fargeavvik. Lens Vignetting Spesielt med korte brennvidder kan man oppleve at bildet mørkner i kantene. Ved hjelp av kontrollene kan vi motvirke denne effekten. Effekten kan også brukes kreativt. Camera Calibration Dette er en fargejustering som er ment for å finjustere farger spesifikt for kamera/optikk. Kontrollen kan også brukes kreativt, men med de siste mulighetene ACR har fått for å justere farger og konvertere til gråtone /duotonebilder, er det lite ekstra å hente der. Presets Her har man en liste over egendefinerte forhåndsinnstillinger. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 6

Hvordan gå frem? Begynn med eksponering eller hvitbalanse. Generelt sett er det lurt å begynne der det er størst avvik i forhold til ønsket resultat. (Ønsker man å benytte en kalibrert profil er første trinn å velge denne). Hvitbalanse Exposure Recovery Blacks Fill Light Brightness Contrast Kombiner ved å gå til tidligere justeringer om nødvendig. Clarity Vibrance/Saturation Tone Curve for finjustering HSL for selektiv fargekorrigering Zoom inn til 100 % eller mer. Lens Corrections Detail for støyfjerning og skjerping. Dette er generelle trinn i en rekkefølge som passer de fleste bilder. Man kan selvfølgelig også angripe bildet med en mer kreativ angrepsvinkel. Synkronisering av justeringene Å utføre hele rekken av justeringene for hvert bilde er unødvendig tungvindt. For å unngå en slik tung arbeidsprosess har vi ulike muligheter for overføre justeringer fra ett klargjort bilde til mange bilder i en operasjon. Åpne en serie med bilder i ACR. Juster ett bilde, velg Select All øverst til venstre og velg deretter Synchronize Man får da opp en dialogboks der man kan velge hvilke justeringer som skal synkroniseres. HUSK rullegardinmenyen. Man kan også velge enkeltbilder ved å Ctrlklikke bildene eller serier ved å Shift klikke. Marker et ferdigjustert bilde i Bridge. Høyreklikk bildet og velg Develop Settings > Copy Settings fra den kontekstavhengige menyen. Marker bildene som skal ha samme justering. Høyreklikk et av disse og velg Develop Settings > Paste Settings fra den kontekstavhengige menyen. Man får da opp en dialogboks der man kan velge hvilke justeringer som skal synkroniseres. HUSK rullegardinmenyen. Marker bildet/bildene som skal justeres. Høyreklikk bildet og velg Develop Settings > aktuelt navn på forhåndsdefinert Preset. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 7

Etter å ha justert et bilde og klikket Done, marker bilder i tilsvarende eksponert serie. Høyreklikk bildet og velg Develop Settings > Previous Conversion i den kontekstavhengige menyen. Fra justerte råfiler til ferdige bilder Når råfilene er ferdig justerte ønsker man gjerne å kunne dele bildene med andre ved å skrive dem ut eller legge dem ut på internett. Photoshop/Bridge har flere ulike måter å generere ferdige bilder i PSD, Tiff eller jpeg format. Image Processor Den enkleste måten å benytte Image Processor er å ta utgangspunkt i Bridge. Marker bildene som skal genereres og velg Tools > Photoshop > Image Processor. Her kan man generere psd, tiff og jpegfiler i en operasjon. Enda bedre: http://www.russellbrown.com/tips_tech.html Ikke destruktiv redigering i Photoshop Det finnes et utall mulige teknikker for å redigere bilder ikke destruktivt i Photoshop. I Photoshop forstår vi gjerne ikke destruktivt som en redigeringsmetode der vi på et senere tidspunkt kan åpne bildet og gjøre om en eller flere justeringer. Alternativet er at man arbeider på et bilde og endrer tonefordelingen i pikslene permanent. Ved en senere justering har man i så tilfelle et svakere utgangspunkt for videre redigering. Teknikkene vi benytter er som nevnt mange: Lag og justeringslag Vi kan legge til flere typer lag. I behandling av digitale bilder dreier det seg om pikselbaserte lag, justeringslag og Smart Objects. Pikselbaserte lag Vi kan benytte pikselbaserte lag til retusjering (Se pdf fil) og spesielle teknikker for å gjøre mørkere eller lysere og for eksempel å dempe fargemetning. Justeringslag Vi har mange muligheter når det gjelder justeringslag. Et justeringslag kan når som helst åpnes i ettertid for ytterligere justering. Det kan også fjernes helt ved sletting av laget eller delvis ved å male i lagmasken som følger laget. Piksler som ikke berøres av selve justeringen forblir uberørte. Lagmasker Ved å benytte lagmasker kan vi helt eller delvis skjule innholdet i laget. Smart Object og Smart Filter Smart Objects tillater oss å lagre et bilde i bildet. Det kan skaleres ned og opp igjen. I CS3 kan man i tillegg benytte filter, Smart Filters. Ved å benytte Smart Objects kan vi redigere innholdet på laget uavhengig av andre lag. Vi kan også benytte Smart Objects for å justere et bilde i flere fargeområder /modeller på samme tid. Man kan Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 8

lage Smart Objects av flere lag og man kan også lage Smart Objects i Smart Object. Her er det lett å gå vill. Blandemodus, Blending Mode I noen tilfeller kan det å endre blandemodus på et lag fungere som en god justering. Å kombinere de ulike teknikkene er en kunst i seg selv og anbefalte metoder er beskrevet i ulike bokverk. På kurset gjennomgår vi noen ulike teknikker der poenget er å forstå prinsippene. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 9

Ferdigstilling av bilder (Web og utskrift). Farger Fargene i et bilde vil noen ganger se forskjellige ut på ulike skjermer. De kan også avvike mye fra hvordan de ser ut på skjermen når du skriver ut bildet med en skriver. For å beskrive farger bruker vi fargemodeller. Det vil si at vi for eksempel beskriver en farge som skal trykkes ved hjelp av hvor mye vi bruker av trykkfargene Cyan, Magenta, Yellow (gul) og K (svart). En såkalt CMYK fargemodell. En annen er Red, Green og Blue. RGB. Sistnevnte modell benyttes på alle enheter som bruker lys til å definere farger. Dataskjermer og projektorer. En tredje modell som etter hvert kan bli aktuell for å sette seg inn i, er Lab. Der L står for Lightness og a og b står for fargeinformasjon. En variant av en fargemodell er fargeområde. Innenfor CMYK og RGB har vi flere fargeområder. I RGB har vi for eksempel Prophoto RGB Adobe RGB og og srgb. I rekkefølge inneholder disse fargeområdene færre og færre farger. Alle enheter fungerer i hvert sitt fargeområde. Ingen er i stand til å reprodusere alle farger som er synlig for det menneskelige øyet. Når du arbeider i Photoshop leser programmet alle farger ut fra numeriske verdier. Ettersom de numeriske verdiene ikke reproduserer absolutte farger, vil ulike programmer, eventuelt oppsett, gjengi fargene ulikt. Det vil også si at dersom selve fargeområdet er feil i forhold til hva et bilde er beregnet på, vil Photoshop gjengi fargene feil. Grep å gjøre for å beholde konsekvente farger. Første bud for å gjengi fargene korrekt er å ha en kalibrert skjerm. Å kalibrere en skjerm vil si å finne avvik i forhold til en standard fargeprofil og korrigere for avviket. Det er mulig å komme nært ved hjelp av visuelle kalibratorer (for eksempel Adobe Gamma), men det er å anbefale å benytte en kalibrator som leser skjermens farger og gir en fargeprofil som passer til din skjerm. Neste skritt er å sette opp et fornuftig fargeområde i Photoshop. Det vanligste å anbefale er Adobe RGB (1998). Dersom du ønsker å vise bilder du har justert i dette fargeområdet på internett, vil fargene gjerne fremstå som svært blasse i forhold til hvordan du ser dem når du ser bildet i Photoshop eller Bridge. Det er fordi svært få nettlesere er såkalt fargestyrte. De kan ikke lese hvilket fargeområde du har benyttet og gjengi farger i forhold til dette. Det finnes likevel en løsning som gjør at du kan sikre best mulig konsekvent visning av bilder på internett. Programvare som ikke støtter fargestyring generelt er som regel satt opp til å formode at bilder bruker fargeområdet srgb. Du bør derfor konvertere bildet fra Adobe RGB (1998) til srgb før du legger bildet ut på internett. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 10

Klargjøre bilder for bruk på internett. Før man klargjør bilder for internett, bør man lage en kopi av bildet slik at man beholder originalbildet, det justerte bildet, i full størrelse og med fargeområdet som gir mest fleksibilitet. Hvis man ikke lager en kopi, er det alt for fort gjort å velge å lagre endringene før man lukker bildet. Da blir originalfila overskrevet og endringene man har gjort blir uopprettelige. Bildet bør skaleres slik at det passer til visning på skjerm. En typisk skjerm i Norge i dag er gjerne 1024 eller 1200 piksler i bredden. Man bør derfor ikke legge ut bilder som overstiger denne størrelsen. Vanlig størrelse for å vise bilder på internett er gjerne 400 til 800 piksler i bredden. Du endrer størrelsen på bildet ved å velge Image > Image Size I dialogboksen kan du gjøre det så enkelt at du lar alt stå som står, bortsett fra å klikke i feltet for Width eller Height i gruppen Pixel Dimensions. Velg ønsket størrelse regnet i piksler og klikk OK. Deretter bør man konvertere til srgb. Det er det nærmeste vi kommer til en internasjonal standard for visning av farge på internett. Velg Edit > Convert to Profile.. I rullgardinmenyen velger vi srgb og klikker deretter OK. Du vil høyst sannsynlig ikke se noen fargeendring i bildet, men dersom du ser uønsket endring, kan du korrigere dette før du skjerper og lagrer bildet. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 11

To ulike metoder for å lagre bilder for internett. Velge File > Save As og velge jpeg som format. Når man trykker OK, får vi mulighet til å velge kvalitet. Typisk og god kvalitet er ca 8. Velge File > Save for Web Da får man opp en dialogboks spesielt beregnet for å lagre bilder beregnet på internett. Hovedforskjellen mellom denne og forrige metode, er at bilder du lagrer ved hjelp av denne dialogboksen strippes for all overflødig informasjon. Man får også en forhåndsvisning av hvordan bildet vil ta seg ut i valgt kvalitet. Ved å klikke arkfanen 2 Up, ser man bildet før lagring i venstre vindu. I høyre vindu ser man hvordan bildet vil bli etter lagring. Man kan også se bildet i flere versjoner ved å trykke 4 up. Velge kvalitet på jpeg komprimeringen. Man kan klikke i rullgardinmenyen for kvalitet og velge en forhåndsdefinert kvalitet. Man kan klikke den blå høyrepile ved feltet Quality og dra i glidekontrollen til ønsket kvalitet. Man kan klikke på den lille menypila og velge Optimize to File Size.. Da kan man taste inn maksimum filstørrelse. En funksjon mange har glede av når de ønsker å dele bilder på nettsteder der det settes krav til maksimum filstørrelse. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 12

Det siste vi kommer inn på i dialogboksen i denne omgang, er at man også kan skalere bilder. Dersom man ønsker å gjøre dette i dialogboksen, bør man prøve å velge Bicubic Sharper som metode (oppgitt som Quality her). Det er fordi man ved å skalere i dialogboksen Save for Web, ikke får skjerpet etter skaleringen (Det vil si hvis man ikke åpner bildet igjen for så å lagre det om igjen, men da burde man heller gjøre skjerpingen først) Bicubic Sharper er en metode for å interpolere bilder til mindre størrelse. Avhengig av bildets karakter, kan dette være en god måte å slippe en siste skjerping i Photoshop. Klikk Save i dialogboksen. Klikk deg deretter frem til ønsket lagringsplass og gi bildet et godt navn. Photoshop har muligens en liten bug her. Når man lagrer med et kurant navn, hender det likevel at man får en advarsel om at navnet ikke er kompatibelt med enkelte nettlesere (eventuelt sikrer de seg mot feil i mindre kjente nettlesere). Sjekk for sikkerhets skyld navnet i henhold til instruksjonene og ignorer dialogboksen om alt er OK. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 13

Skrive ut bilder Når man skal skrive ut bilder, er det litt mer å passe på når du skal endre størrelsen på bildet. Velg Image > Image Size I dialogboksen kan man velge om bildet skal skrives ut kun med de eksisterende pikslene eller om du vil tilføre eller trekke fra piksler (interpolere). Dersom du ønsker å benytte eksisterende piksler, fjerner du haken ved siden av Resample Image og skriver inn ønsket størrelse eller oppløsning. Ettersom disse er avhengig av hverandre, ser du at dokumentstørrelsen endres dersom du skriver inn i feltet for oppløsning (Resolution), eller at oppløsningen endres dersom du endrer størrelsen på bildet. Hvis man ønsker en bestemt oppløsning samtidig som man ønsker å tilføre eller fjerne piksler, bør man først fjerne haken for Resample Image. Deretter skrive inn ønsket oppløsning. Når dette er gjort, kan man sette tilbake haken og skrive inn ønsket dokumentstørrelse. Da vil man se at antall piksler endres i gruppen der dette vises. Når valgene er gjort, klikker du OK. I rullgardinmenyen til høyre for Resample Image, kan man velge metode for interpoleringen. I praksis er det kun tre av disse som er aktuelle å bruke. Bicubic, bikubisk: En god metode som gir jevn tonegradering når man endrer størrelsen litt. Bør stå som standard. Bicubic Smoother, bikubisk glattere: En metode som egner seg når man skal skalere bildet mye opp. Bicubic Sharper, bikubisk skarpere: En metode som kan egne seg når man skalerer et bilde ned. Det kan bli for skarpt i enkelte områder. I så fall, velg Bicubic. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 14

Etter at bildet er skalert til korrekt utskriftstørrelse, bør man sjekke skarpheten i 50 og 100 % visning. Ved behov skjerpes bildet. Etter skjerpingen er bildet klart for utskrift. Vi skal her se på hvordan man skriver ut bildet med god kontroll på fargestyring. Alle skrivere kan tilpasse farger automatisk, men generelt gjelder det at man får best kontroll og best resultat ved å la Photoshop ta seg av fargestyringa. God fargestyring er av det man må betale for når man kjøper Photoshop. Velg File > Print with Preview (i Photoshop CS3 velger vi Print..) Dialogboksen vi får opp gir ikke valgene vi er ute etter, Klikk More Options Når resten av dialogboksen åpnes kan man gjøre mange valg. Vi skal fokusere på hvordan vi kan få korrekte farger. I rullgardinmenyen i feltet som er nummerert med 1, velger vi Color Management. I feltet under, merket med 2, velger vi for Color Handling, Let Photoshop Determine Colors. Svært viktig! For Printer Profile velger vi skriver og papir. Denne profilen har vi på forhånd lastet ned fra papirprodusentens hjemmeside. Svært viktig! For Rendering Intent (metoden for å oversette fargeinformasjon) velger vi Relative Colorimetric. Denne metoden egner seg best for 95 % av alle bilder. Vi lar merket for Black Point Compensation stå. Så langt har vi fortalt Photoshop hvordan programmet skal stå for fargestyringa. Nå er det på tide å fortelle skriverdriveren at det er Photoshop og ikke den som tar seg av all fargebehandling. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 15

Vi klikker Print Vi får opp dialogboksen Skriv ut. I denne klikker vi på Egenskaper Vi får da tilgang til skriverdriveren. Sjekk også at papirmating, størrelse og papirretning er korrekt. Skriverdrivere er ulike ut fra hvilken skriver man benytter. Hvis det er et valg der du kan velge enkel eller avansert utskrift, velger du avansert. Skriverdriverne til Epson har vært gjenkjennelige og lette å finne fram til i lang tid. Den aktuelle skrivere, Epson Stylus Photo R2400 ser den avanserte delen ut som bildet til vensre. Her er det noen valg som er svært viktige. Velg korrekt papir og kvalitet i forhold til hva du valgte i Photoshop sin dialogboks. Her Premium Glossy Photo Paper. Det er også valgt for Beste bilde. Under Fargebehandling er poenget å slå av all eventuell fargebehandling fra skriveren sin side. For å gjøre dette, merker vi av i boksen ICM og deretter haker av for Av (Ingen fargejustering) Nå skal alt være klart og vi klikker OK. Som den våkne leser du er, har du sett at det er merket av for Forhåndsvisning. Det fører til at du får opp en dialogboks der du kan se hvordan bildet vil se ut og skrives ut på arket. Hvis alt ser OK ut i forhåndsvisningen, klikker man OK i denne dialogboksen og venter på den ferdige utskriften med korrekte farger. Forhåndsvisningen av farger kan se helt vill ut. Det kommer av at det er skriverdriveren som er ansvarlig og den tar utgangspunkt i at bildet er i srgb. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 16

Utskrift i Photoshop CS3 Photoshop CS3 har fått en litt enklere arbeidsflyt for utskrift. Vi gjør de samme valgene som nevnt over i en større dialogboks. Ved å velge Page Setup får man tilgang på skriverdriveren. Frode Slettum 2007, Ikke destruktiv bildebehandling Side 17