CEG 19.3. Sammensetningseffekter og utvikling i sykefraværet Carl Gjersem * Vi vet ikke så mye om den langsiktige utviklingen i sykefravær i Norge. Med utgangspunkt i NHOs sykefraværsdata synes det som om dagens fraværsnivå ikke er ekstremt høyt. Om dette er et resultat av sammensetningseffekter, ved at kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet eller en endringer av enkeltbransjers innflytelse på totaltallene, er ikke klart. Dette notatet bruker de nevnte data til å studere spørsmålet, og avviser noen slike effekter. 1. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO, tidligere NAF) publiserte i mange år kvartals- og årsstatistikk over fravær i organisasjonens medlemsbedrifter. Publikasjonene inneholder bransjespesifikke fraværsrater, samt opplysninger over antall bedrifter og antall arbeidstakere i det utvalget som ligger til grunn for det bransjespesifikke fraværsraten. 1 Både samlet fraværsrate i utvalget og en korrigert fraværsrate, som er vektet ut fra antall arbeidstakere i NAFs regelmessige tellinger av medlemsmasse, oppgis.. Dette notatet tar utgangspunkt i årsdata for perioden -1. I det samlede tallgrunnlaget er det gitt data for arbeidere, funksjonærer, og for menn og kvinner. Det er bare for arbeidere at det er gitt bransjeoppdeling. Fordi data for funksjonærer i tillegg ikke framkommer før 19xx, brukes bare data for arbeidere i dette notatet. Utviklingen som beskrives her er altså for en (stor) andel av arbeidstakerne i NHO, men ikke for alle. Dataene som anvendes her, inkluderer både kort- og langvarig sykefravær. 3. Sykefraværsratene viser på lang sikt store svingninger (Figur 1). Fra et nivå på rundt pst. i tiden etter, klatret det til rundt 9 på 197-tallet og videre til en topp på 1 pst. i 19. Deretter falt det for hvert år fram til en bunn på knapt 7 pst. ble nådd i 199, fulgt av ny vekst til 9 pst i 1. Figur 1 Fraværsprosent. Sykefravær i alt 1 1 Sykefravær i alt. Arbeidere, menn og kvinner. -1 * Kontaktadresse mailto:ceg@nhd.dep.no eller tlf. 3. Takk til... 1 I tillegg inneholder NHOs data opplysninger om sykefravær med 3 eller færre dagers varighet, med eller flere dagers varighet, samt permisjoner med lønn og skoft. Med fravær menes i dette notatet alt sykefravær, dvs. summen av sykefravær med 3 eller færre og med eller flere dagers varighet.
. Siden fraværet blant kvinner er høyere enn for menn, er en naturlig hypotese at kjønnssammensetningen har variert over perioden, og dermed at det er denne som har påvirket den langsiktige utviklingen i samlet fraværsrate. Kvinner har et klart høyere fravær enn menn, over hele perioden (Figur ). Fram til var kvinnenes fravær nesten 5 pst høyere enn menn, men det falt da i løpet av noen år til å være om lag 3 pst. Det vokste i rykk og napp til 57 pst fram til, før et brått fall reduserte det til knapt 5 pst. der det synes å ha stabilisert seg (Figur 3). Figur Rater. Arbeidere, menn og kvinner. -1 Fraværsprosent. Sykefravær i alt 1 1 1 1 Figur 3 MENN KVINNER Forskjell i rater for menn og kvinner. Arbeidere. -1 Prosentvis (søyler) % 5 % % 3 % % 1 % % 5. I utvalget utgjør kvinnene en liten og stabil andel. Med noen variasjoner har utvalget ligget i størrelsesorden 1, selv om det avtok noe med tiden (Figur ). Av dette utgjorde kvinnene omkring 1 pst fra, noe som hadde falt til om lag 13 pst på midten av 197-tallet. Deretter steg kvinneandelen i utvalget til nesten 1 pst. i 1 (Figur 5). 5.. 3.. 1.. Prosentpoeng (kurve)
Figur Utvalg. Antall, -1 1 1 1 Menn Kvinner Figur 5 Kvinneandel. Prosent, -1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % % % % % % 19 19 19 197 197 197 19 19 19 19 199 199 199. Den gjennomgående lave kvinneandelen gjør det i seg selv usannsynlig at endringer i kjønnssammensetningen har hatt særlig innflytelse på samlet fraværsrate. Ved å beregne de kjønnsspesifikke ratene og kan vi enkelt veie sammen de respektive bidrag fra hvert kjønn (Figur ). Ikke bare fremgår det at kvinnebidraget er lite, men også at det bidrar lite til de samlede svingningene i sykefraværsprosenten. 3
Figur Fraværsprosent. Sykefravær i alt 1 1 Bidrag. Arbeidere, menn og kvinner. -1 Kvinner Menn 7. Enkeltbransjenes vekt i utvalget har endret seg over tid. Noen har kommet til, mens andre har blitt større eller mindre (Figur 7). Jernindustri har falt fra å utgjøre til knappe 5 pst., mens Nærings- og nytelsesmiddelindustrien har økt fra 7 til pst. av utvalget. Til sammenlikning har Elektrokjemisk industri holdt seg rimelig stabil (fra 15 til 1,5 pst. av utvalget). Figur 7 Menn Vekting utvalget. Bransjer 1.9..7..5..3..1 1 Entreprenører Rørleggerbedrifter Bygghåndverk Bygge- og anl.virks. Annen bekledningsindustri Konfeksjonsfabrikker Tekstilfabrikker Skofabrikker Grafisk industri Eske- og papirvarefabr. Papirindustri Treindustri etc. Trelastbruk Bilverksteder og radifabr. Jernindustri Kjøttindustri... Mineralbearbeidende ind. Kjemisk industri Elektrokjemisk industri Nærings- og nytelsesm. ind. Bergverk. Selv om utviklingen for bransjenes størrelse har vært forskjelling, har utviklingen i sykefraværet i den enkelte bransje vært noenlunde likt (Figur ). Det har derimot ikke vært identisk. Den voksende Nærings- og nytelsesmiddelindustrien har hatt sterkere
økning i fraværet enn den fallende Jernindustrien. Den stabile Elektrokjemiske industrien har imidlertid hatt noe mindre økning igjen. Figur Sykefravær i utvalgte bransjer. Arbeidere, menn, -1 Fraværsprosent 1 1 Jernindustri, sykefravær Nærings- og nytelses middelindustri, sykefravær Elektrokjemisk industri, sykefravær 9. Det er selve fraværsutviklingen, og ikke endringer i den bransjemessige sammensetningen som fører til svingningene over tid. I utvalget har enkeltbransjer kommet til, mens noen har falt ut. En sammenlikning av sykefraværsprosenten basert på bransjene som inngikk i det initiale utvalget med alle bransjer, viser svært liten forskjell (Figur 9). Likevel utgjør antall arbeidere i de initiale bransjene i bare om lag 75 pst av samlet antall arbeidere ved utgangen av perioden. Figur 9 Sykefraværsprosent. Sykefravær i alt 1 1 Alternative fraværsindekser. Arbeidere. -1 "Original" Initiale bransjer 1. Det samme poenget kan illustreres ved å utnytte de bransjespesifikke fraværsprosentene og -vektene. Bransjevektene består av antall arbeidere i hver bransje som andel av alle arbeidere. Hvis vektene holdes fast på det initielle nivået, får vi enkelt en vurdering av deres innflytelse. Det viser seg da at bransjesammensetningen har hatt heller liten innflytelse (Figur 1). Det er knapt noen forskjell om fraværet er beregnet med varierende eller fast bransjevekting. 11. Dette tilsier at det er variasjon i fraværshyppighet for arbeiderne som driver utviklingen. Framveksten av nye bransjer og skifte av arbeidsplass mellom bransjer i Noen av de initiale bransjene faller ut etter 197. Dette gjelder Bilverksteder og Trelastbruk, samt Skofabrikker for kvinner. Antall arbeiderer i disse bransjene utgjorde om lag,5 pst av samlet utvalg i 197. 5
svært liten grad påvirker det aggregerte fraværet. En indeks basert på at fraværsratene holdes fast på det initielle nivået i hver bransje mens de faktiske vektene anvendes, viser også dette (Figur 1).Det er nesten ikke variasjon i en slik indeks. Figur 1 Alternative fraværsindekser. Arbeidere. -1 Sykefraværsprosent. Sykefravær i alt 1 1 19 19 "Original" Initiale bransjevekter Initialt fraværsvekter 197 19 19 199