Anleggsplan for svømmehaller Februar 2006
Anleggsplan for svømmehaller februar 2006 side 2 En svømmehall er et idrettsanlegg, som i tillegg til å dekke den organiserte svømmeidrettens behov, også skal gjøre det mulig for befolkningen å drive egenorganisert fysisk aktivitet og dermed gi begrepet Idrett for alle et reelt innhold. Innhold 1 - Innledning 2 - Brukergrupper 3 - Anleggsmessige utfordringer i nær fremtid 4 - Typer svømmeanlegg 5 - Vurderingsgrunnlag for bassengbehov 6 - Lokalisering av konkurranseanlegg
Anleggsplan for svømmehaller februar 2006 side 3 1. Innledning 1.1 - Idrett har spilt og spiller en stor rolle i den norske hverdag. Idrettsmiljøet er meget omfattende og består av mange idrettsgrener og spesialiteter. Felles for alle er at de trenger et sted å utøve aktiviteten på eller i. Dette spenner fra den enkleste løkke til store og kompliserte anlegg. De aktivitetene som svømmeidretten, med aner tilbake til vikingtiden, kan tilby har det til felles at de krever vann. 1.2-90 % av Norges befolkning bor innen ½ times kjøring fra sjø eller vann. Det vil si at det er nesten umulig å bevege seg i Norge uten å støte på vann i en eller annen form. Dette avspeiles også i Læreplanen for grunnskolen 2005 hvor svømming er en del av kroppsøvingsfaget, og hvor hensikten er at alle barn skal lære å svømme og bli fortrolige med og i vannet. 1.3 - Med det klima vi har i Norge er det et meget begrenset tidsrom i året aktivitetene kan utøves ute i sjø og vann, hvis i det hele tatt. Det er derfor et landsomfattende behov for innendørsanlegg som kan innby til aktiviteter i vann uavhengig av klimaet og årstiden. 1.4 - Behovet for fysisk aktivitet i den norske befolkning er stort, og vil øke i årene som kommer. Det er derfor av stor betydning at forholdene legges til rette for at befolkningen, barn, ungdom og voksne, lett kan utøve egenorganisert fysisk aktivitet i tillegg til den organiserte idretten. 2. Brukergrupper 2.1 - Følgende grupper vil være brukere av et svømmeanlegg: - barn, unge, voksne og eldre som vil ha svømming som idrett - opplæring: Svømmeopplæring for barn/voksne, babysvømming - skoler: Grunnskole, videregående skole, idrettslinje, høgskoler og universitet - mosjon: Svømming, vanngymnastikk, ballspill - idrett: Svømming, stup, synkronsvømming, vannpolo, konkurranser - alle bevegelseshemmede, kronisk syke o.l., herunder rehabilitering av fysiske skader - rekreasjon 2.2 - Et svømmeanlegg med tilstrekkelig dybde er egnet til trening av padlere, dykkere og til sikkerhetskurs i forbindelse med offshorevirksomhet o.l. 2.3 - For å kunne tilfredsstille de behov alle brukergruppene har, er det nødvendig med svømmeanlegg som har kapasitet om kan gi et bredt tilbud.
Anleggsplan for svømmehaller februar 2006 side 4 3. Anleggsmessige utfordringer i nær fremtid 3.1-77% av svømmeanleggene i Norge er bygget før 1980. Bygningstakten for nye svømmehaller har gått ned fra rundt 40 i året på sekst- og syttitallet til en reell nullvekst de siste ti årene når vi ser på antall nye anlegg og stengte anlegg. Hovedtyngden av den eksisterende bygningsmassen er over tjuefem år gammel. Mange kommunene har valgt å spare penger på vedlikehold og har heller ikke avsatt midler til fremtidige nyinvesteringer. 3.2 - Svømmeanlegg er dyre å bygge og pusse opp. Den eksisterende bygningsmassen må enten erstattes eller rehabiliteres. Dette vil være så kostnadskrevende at det er tvilsomt om kommunene som anleggseiere kan makte utgiftene uten at Staten trer støttende til ut over de rammene som gjelder for tildeling av spillemidler i dag. 4. Typer svømmeanlegg 4.1 - I idrettslig sammenheng skilles det mellom kortbaneanlegg (25 meter) og langbaneanlegg (50 meter). Begge anleggstypene deles igjen i trenings- og konkurranseanlegg. Forskjellen mellom trenings- og konkurranseanlegg ligger i at konkurranseanleggene må ha basseng for oppvarming og utsvømming, og tribuner samt en del støttefunksjoner som ikke er nødvendige ved treningsanleggene. Kravene til anleggene er nedfelt i Norges Svømmeforbunds Spesifikasjon for svømmehaller : http://www.svomming.no/index.php?menuid=127&expand=13,8,127 Det må være stupinstallasjoner som en integrert del av alle nye kort- og langbaneanlegg. 4.2 - Opplæringsbasseng på 12 ½ og 16 2/3 meter er meget funksjonelle basseng for grunnleggende svømmeopplæring og innføring i de forskjellige svømmearter og fungerer som inngangsportal for unge som vil bruke svømming som idrett. Bassengene har imidlertid meget begrenset kapasitet og egner seg ikke til offentlige bruk som svømmeanlegg, bortsett fra i meget små kommuner. 4.3 - Badeanlegg eller badeland er lekeplasser basert på vann, og omfattes ikke av NSFs spesifikasjon, og heller ikke av anleggsplanen. Det forkommer imidlertid en unyansert bruk av betegnelsen badeland som en fellesbetegnelse på bade- og svømmeanlegg. Dette er negativt for svømmeidretten, bl.a. fordi betegnelsen bad har flere betydninger, og svømmeidrett er ikke bading. 4.4 - NSF har ikke noe imot at konkurranse- og/eller treningsanlegg kombineres med et "badeanlegg" for å gi et bredere tilbud til befolkningen, forutsatt at kravene som er fastlagt i NSFs spesifikasjon for svømmehaller blir tilfredsstilt når det gjelder svømmehallen.
Anleggsplan for svømmehaller februar 2006 side 5 5. Vurderingsgrunnlag for bassengbehov 5.1 - Svømmeanleggene har en helt annen brukerprofil enn andre idrettsanlegg, i og med at de har fire distinkte brukergrupper: Publikum, skolen, funksjonshemmede og idretten, og kan praktisk talt benyttes av alle, uansett alder og førlighet. Publikum dominerer bruken med 68 %, skolene 17,9 % mens den organiserte svømmeidretten får 7,4 % av åpningstiden. Dette betyr at utøverne i svømmeidretten ikke får nok trening, og at idretten derfor hemmes sterkt i sin utvikling på grunn av anleggsmangel. 5.2 - Det foreligger ikke noen offentlig standard for hvor mange m² vannflate pr. innbygger det bør være i en kommune, og det er vanskelig å fastsette en helt objektiv faktor for å beregne bassengbehovet i den enkelte kommune. Det er mange forskjellige faktorer som må tas med i betraktning, som f. eks antall innbyggere i kommunen og det nære omland, kommunens geografiske utstrekning og kommunikasjonsforholdene. Se NSFs Strategidokument: http://www.svomming.no/index.php?articleid=3355 5.3 - For at alle grener av svømmeidretten (svømming, stup, synkronsvømming og vannpolo) skal kunne drives og utvikles på en forsvarlig måte, samtidig som befolkningens behov for fysisk aktivitet tilfredsstilles, er det nødvendig med en kraftig økning i antall tidsmessige svømmeanlegg for trening og konkurranser. Alle kommuner med over 4000 innbyggere bør derfor ha tidsmessige treningsanlegg i et antall som er tilpasset befolkningens størrelse. 5.4 - Rundt storbyene har det utviklet seg områder med stor befolkningstetthet.. I disse regionene finner vi også våre universiteter og større høgskoler. Dette har ført til at behovet for svømmehaller er blitt ytterligere forsterket. En konsekvens av dette er at det har utkrystallisert seg et behov for større anlegg i disse områdene som kan defineres som regionanlegg. Regionanleggene må være langbaneanlegg som vil gi et utvidet tilbud til både befolkningen og svømmeidretten i området. Ut fra et idrettspolitisk standpunkt er dette også viktig, da det vil være med på å motvirke at mange utøvere slutter som ellers ikke kunne kombinere høyere utdanning med trening. 5.5 - Flere undersøkelser har vist at svømmeferdigheten i det norske folk er meget dårlig. Bare ca 50 % kan svømme 200 meter. Det er derfor nødvendig at det er opplærings/terapibasseng i alle svømmeanlegg. Dette vil også ivareta behovet til mennesker med forskjellig funksjonshemming.
Anleggsplan for svømmehaller februar 2006 side 6 6. Lokalisering av konkurranseanlegg 6.1 - For tiden er det ingen av de eksisterende 25 og 50 meters anlegg som tilfredsstiller kravene til tidsmessige konkurranseanlegg bl.a. på grunn av utilfredsstillende oppvarmingsog utsvømmingsmuligheter, for smale baner, ikke tilpasset sekretariatfunksjon og utilfredsstillende tribunekapasitet. 6.2 - For at svømmeidretten skal få vilkår som gjør at den kan utvikle seg i internasjonal sammenheng er det behov for nye, fullverdige langbane konkurranseanlegg i områdene med stor befolkningstetthet. Anleggene må ha stillbar(e) delebrygge(r), slik at også kortbanemesterskapene kan avvikles der. Anleggene må ha komplette stupinstallasjoner, i eget basseng, som også vil tilfredsstille behovet for oppvarmings- og utsvømmingsbasseng og dermed gjøre anlegget til et fullverdig konkurranseanlegg. Se vedlegg 1 i NSFs spesifikasjon for svømmehaller. 6.3. Følgende lokalisering er ønskelig: Oslo og Bærum 2 stk Nedre Romerike Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Tromsø 6.4 - Ved siden av å tilfredsstille svømmeidrettens behov vil disse anleggene også være en utmerket arena for egenorganisert fysisk aktivitet for befolkningen, da konkurransebassenget kan deles inn i forskjellige aktivitetssoner og dermed gi tilbud til flere ulike grupper av brukere samtidig. 6.5 - Inntil dekningen av nye, tidsmessige anlegg er tilfredsstillende, kan forbundsstyret i en overgangsperiode gi midlertidig autorisasjon av eldre anlegg som konkurranseanlegg.