Regelverk, saksbehandling og oppfølging av mindre avløpsanlegg. Minirenseanlegg og WebGIS avløp

Regelverk, saksbehandling og oppfølging av mindre avløpsanlegg. Minirenseanlegg og WebGIS avløp Ås, 28. oktober 2010 Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø

Innhold Kurs i mindre avløpsrenseanlegg for kommunale saksbehandlere: UMB-Bioforsk Forurensingsforskriften; myndighet og krav Krav til søknad om utslippstillatelse Krav til saksbehandling Minirenseanlegg i Norge Krav til godkjenning og dokumentasjon Status i Norge WebGIS avløp modellverktøy for registrering, drift og overvåkning av avløpsløsninger i spredt bebyggelse Registrering Utslippsberegning Rapportering

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse EU s rammedirektiv for vann setter krav til miljøtilstanden i resipientene Forurensningsforskriften (01.01.2007) setter krav til renseeffekt ut fra utslippsområdets sårbarhet I tillegg settes det krav til søknad om utslippstillatelse, krav til dokumentasjon av renseeffekt, samt krav til drift og vedlikehold av avløpsrenseanlegg For at rensekravene i forurensningsforskriften og miljøkravene i EU s vanndirektiv skal tilfredsstilles, er det økt fokus på kompetanse i alle ledd

Kommunal myndighetsutøvelse av mindre avløpsanlegg Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann omfattet av forurensningsforskriftens kap. 12 og 13 Kapittel 11 gir oversikt over generelle bestemmelser om avløp Kapittel 12 omhandler mindre avløpsanlegg (< 50 pe) Kapittel 13 omfatter mindre tettbebyggelser (<2000 pe til ferskvann eller elvemunning eller <10 000 pe til sjø) SFT (nå Klif) ga i februar 2007 ut forvaltningsveilederen TA-2236/2007. Forvaltningsveilederen gir utfyllende juridisk veiledning som er dekkende for kommunens myndighetsutøvelse (kap 11-13) SFT (nå Klif) har også utarbeidet kommentarer til de nye bestemmelsene i forurensningsforskriftens kapittel 11 til 16. Kommentarene gir en nærmere forklaring av teksten i forskriften

Krav i forurensningsforskriften Standardiserte krav til innhold i utslippssøknad og behandling av søknad - mer omfattende og detaljerte krav til både søker og innholdet i søknaden, skal gi raskere saksbehandlingstid og mer forutsigbare krav fra forurensningsmyndighetene Krav til dokumentasjon av renseløsning Krav til drift og vedlikehold av mindre avløpsanlegg Større behov for veiledning overfor søker både etter direkte forespørsler fra søkere og på kommunens eget initiativ

Saksbehandlers kompetanse God kjennskap til behandling av utslippsøknader, herunder er det spesielt viktig å ha god kjennskap til hva som er god og dårlig dokumentasjon for rensegrad og prosjektering av anlegg. Ha oversikt over de vanligste renseløsningene på markedet, og kunne avklare behovet for tilsyn og kontrollrutiner for ulike mindre avløpsanlegg. Kunnskap om lokale naturforhold og forholdsregler for beskyttelse av helse og vannmiljø. Vurdering av resipientforhold og brukerinteresser. Behandling av søknad om bygging av avløpsanlegg etter plan- og bygningsloven. Behovet for kunnskap hos saksbehandler vil være størst i kommuner med følsomme og normale områder for utslipp

Kurs i mindre avløpsanlegg (<50 pe) - regelverk, planlegging og oppfølging Samarbeid mellom Bioforsk og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås Etterutdanningskurs, 5 studiepoeng Beregnet på saksbehandlere i kommunal sektor, areal- og miljøplanleggere, rådgivere og konsulenter Også andre aktører kan være aktuelle 2 kurs gjennomført i 2009, 1 kurs gjennomført våren 2010 rundt 100 deltagere totalt Neste kurs planlagt januar-mai 2011

Kurs i mindre avløpsanlegg (<50 pe) - regelverk, planlegging og oppfølging Nettbasert introduksjonskurs om mindre avløpsanlegg og naturbaserte renseløsninger To samlinger på Ås (2 ½ dag) Første kurssamling; EUs vanndirektiv, gjennomgang av regelverk og søknad om utslippstillatelse, ulike renseløsninger, krav til dokumentasjon for de ulike løsningene, samt behov for drift og vedlikehold Andre kurssamling; gjennomgang av dimensjoneringskriterier og grunnundersøkelser med praktisk gjennomføring i felt Avsluttende prosjektoppgave Vurderer også kurs for utførende aktører mulig 2011?

Kapittel 11 - generelle bestemmelser om avløp Formål, virkeområde og definisjoner ( 11-1 til 11-3) Kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer ( 11-4): behandling av søknad etter 12-4, saksbehandling etter lokal forskrift, kontrolltiltak Årlig rapportering og statusrapport ( 11-5) Områdeinndeling ( 11-6): Standardkravene til rensing i forurensningsforskriften er satt ut fra hvor følsomme resipientene er for mottak av avløpsvann. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en områdeinndeling som deler landet inn i: a) Følsomme områder: Kyststrekningen Svenskegrensen-Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjordområdet (Nordåsvannet, Grimstadfjorden, Mathopen og Dolviken) b) Normale områder: Ferskvannsforekomster i Norge som ikke er klassifisert som følsomme c) Mindre følsomme områder: Kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobselv som ikke er klassifisert som følsomme

Kart over områdeinndeling Krav til renseeffekt (%) Renseklasse Utslipp til Type resipient Total BOF5 Suspendert fosfor (P) stoff (SS) Brukerinteresser* 90% 90% - a Følsomt og normalt Fare for 90% 70% - b område eutrofiering** Verken fare for eutrofiering eller brukerinteresser 60% 70% - c Mindre følsomt område Mindre følsomt område - - 20% eller 180 mg SS/l * For eksempel interesser tilknyttet drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet ** Eutrofiering: Økt næringstilførsel og den biologiske responsen på dette; i første omgang i form av økt primærproduksjon (algevekst) d

Kapittel 12 - Krav til utslipp av sanitært avløpsvann Gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med samlet utslipp <50 pe ( 12-1) For virksomhet som kun slipper ut gråvann (BDT-vann), gjelder kap. 12 bare dersom det er innlagt vann ( 12-1) Krav i kap. 12 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett ( 12-1) Kommunen ved kommunestyret er forurensningsmyndighet, herunder også tilsynsmyndighet ( 12-2) Nye utslipp eller vesentlig økning i utslipp kan ikke settes i verk uten tillatelse iht. kap.12 ( 12-3) Utslipp etablert før 01.01.2007, som ikke økes vesentlig, er fortsatt tillatt (ref. også 12-16, eksisterende utslipp) - 12-3

Kapittel 12 - Krav til utslipp av sanitært avløpsvann (forts.) Søknad om utslippstillatelse skal behandles etter et nytt og effektivisert søknads- og saksbehandlingssystem Mer omfattende og detaljerte krav til både søker og innholdet i søknaden Raskere saksbehandlingstid og mer forutsigbare krav fra forurensningsmyndighetene (kommunen) Kommunen kan fastsette lokal forskrift ved behov Standardkrav til bl.a. avløpsnett, rensekrav, dokumentasjon, utslippssted, lukt, utforming og drift ( 12-7 til 12-13)

12-3 Krav om tillatelse Utslipp kan ikke etableres eller økes vesentlig uten at tillatelse er gitt Oppføring av ny bygning Endring av eksisterende bygning som medfører nytt utslipp av sanitært avløpsvann Nye utslipp av gråvann (BDT-vann) fra bygning med innlagt vann Etablerte utslipp ved vesentlig økning (kan bero både på økt mengde, endring i type utslipp, endring av utslippssted) kommunen bør kontaktes i fht. hva som anses som vesentlig økning i det enkelte tilfellet Hvorvidt rehabilitering av renseanlegg er søknadspliktig avhenger av om rehabiliteringen bryter med vilkår i utslippstillatelsen Søknadsplikten gjelder uansett avløpsløsning det skal således søkes om tillatelse når avløpet går til tett tank

12-4 Søknad om tillatelse Søknad skal leveres skriftlig og søknadsplikten gjelder uansett avløpsløsning Det er i forskriften satt konkrete krav til innhold i søknad Søknad om utslippstillatelse i henhold til standardiserte krav ( 12-7 til 12-13) Utvidede krav til søknad betyr bedre søknader og enklere prosess for kommunen når selve vedtaket skal fattes Ansvarlig søker skal sørge for at søknaden er fullstendig og inneholder alle nødvendige opplysninger Større behov for veiledning overfor søker både etter direkte forespørsler fra søkere og på kommunens eget initiativ

12-5 Behandling av søknad Forskriften setter krav til kommunens behandling av søknad om utslipp 6 ukers behandlingstid ved fullstendig søknad i samsvar med standardkrav Tillatelse regnes for gitt dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp Søknad som avviker standardkravene skal avgjøres uten ugrunnet opphold Søknad om utslipp skal samordnes med plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven (pbl) Helsemyndighet skal involveres når søknad om utslipp mottas, jf. forskrift om miljørettet helsevern

Standardkrav i kapittel 12, 12-7 til 12-13 12-7 Avløpsnett: Krav til dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold 12-8 Utslipp til følsomt og normalt område: Minimumskrav til renseeffekt for utslipp til følsomt og normalt område - avhengig av brukerinteresser og/eller fare for eutrofiering 12-9 Utslipp til mindre følsomt område: Minimumskrav til renseeffekt for utslipp til mindre følsomt område 12-10 Dokumentasjon av rensegrad: Krav til dokumentasjon i forhold til dimensjonering og utforming. Krav til hvem som utfører dokumentasjonen 12-11 Utslippssted: Krav til utslippsted avhengig av type resipient 12-12 Lukt: Krav til dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold i forhold til sjenerende lukt 12-13 Utforming og drift av anlegg: Krav til dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold

12-7 Avløpsnett Avløpsnett skal, forutsatt ikke uforholdsmessige store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i best tilgjengelige teknologi og fagkunnskap Spesielt med hensyn til: mengde og egenskaper forebygging av lekkasjer begrensning av forurensning av resipient via overløp Hovedmålet er å sikre at avløpsnettet er funksjonelt til enhver tid slik at avløpsnettet ikke forårsaker forurensning

12-8 Utslipp til følsomt og normalt område Minimumskrav til renseeffekt for utslipp til følsomt og normalt område, avhengig av brukerinteresser og/eller fare for eutrofiering (3 renseklasser) 1. Brukerinteresser i tilknytning til resipienten: 90% P, 90% BOF5 2. Fare for eutrofiering, men det foreligger ikke brukerinteresser: 90% P, 70% BOF5 3. Foreligger verken brukerinteresser eller fare for eutrofiering: 60% P, 70% BOF5 Kommunen må vurdere om brukerinteresser er av en slik karakter og omfang at rensing jf. pkt. 1) er nødvendig Det vil være opp til kommunen å vurdere om det foreligger fare for eutrofiering i den aktuelle resipienten (Miljøtilstand: SFT s tilstandsklasser, eller økologisk status iht. EU s vannrammedirektiv)

12-9 Utslipp til mindre følsomt område Minimumskrav til renseeffekt for utslipp til mindre følsomt område, er at utslipp ikke skal forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme: 1. 20%reduksjon av SS-mengden beregnet som årlig middelverdi av det som tilføres renseanlegget, eller 2. 180 mg SS per liter ved utslipp beregnet som årlig middelverdi Slamavskiller vil være tilfredsstillende renseløsning for utslipp til mindre følsomt område Dersom det kun slippes ut gråvann (BDT-vann), kan gråvann med utslipp til sjø slippes urenset til resipient

12-10 Dokumentasjon av rensegrad Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gj.sn. temp. Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet Standarder, VA/Miljø-blader, normer og retningslinjer Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet: Grunnundersøkelse: hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes renseegenskaper, risiko for forurensning Dokumentasjon skal utføres av nøytral fagkyndig relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering Prøver skal analyseres av laboratorier akkreditert for aktuelle analyser

Nøytral fagkyndig Uavhengig foretak eller aktør med tilstrekkelig hydrogeologisk og avløpsteknisk fagkompetanse. Kommunene og bransjen bør anse aktørene som uavhengige i forhold til valg av endelig renseløsning Nøytral fagkyndig skal ha fokus på å etablere den renseløsningen som er best egnet ut fra de naturgitte forutsetningene, miljø, brukerens interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent Det finnes ingen fellesnorm eller kriteriesett for hva som bør kreves av kompetanse eller hva som kan oppfattes som nøytral Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om et foretak kan betegnes som nøytral fagkyndig ut fra kjennskap eller dokumentasjon av kompetanse og vurdering av nøytralitet Kommunene bør kunne gi søker opplysning om aktuelle, nøytrale fagkyndige i sitt område Kommunene kan be om dokumentasjon på faglig kompetanse og/eller nøytralitet for å vurdere om et foretak kan godkjennes som nøytral fagkyndig

Dokumentasjon Det oppfordres til at kommunene velger å utdype kravene til dokumentasjon som er gitt i forurensningsforskriften Hensikten med utdypning av kravene er å øke sikkerheten for at anlegg som bygges vil fungere tilfredsstillende etter kommunens ønske Forslag til utdypede dokumentasjonskrav for de ulike varianter av mindre avløpsanlegg på informasjonsside om mindre avløpsrenseanlegg www.avlop.no

12-11 Utslippssted Utslippsted fra renseanlegg skal lokaliseres slik at: a) utslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minst 2 m under laveste vannstand, b) utslipp til elv kun forekommer til elv med helårs vannføring, og c) utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser For øvrig skal utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås (NB! Drikkevann)

12-12 Lukt Avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt Bestemmelsen angir hovedhensyn som skal ivaretas når ansvarlig skal begrense eventuelle luktulemper

12-13 Utforming og drift av renseanlegg Renseanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger Tilstrekkelig rensegrad under alle klimatiske forhold er avgjørende for anlegg som etableres i Norge. Dette bør også være tatt med i all dokumentasjon for rensegrad og for prosjektering av anlegg. Ved utforming av anlegg skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes iht. skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale (ref. punkter i vedlegg 2, kap.11) Slamavskillere skal tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn hver 2. år for bolig og hvert 4. år for hytte/fritidsbolig Ikke konkrete driftsbetingelser for andre typer anlegg dette bør fremkomme av dokumentasjonen for rensegrad (ref. 12-10) Alle typer separate avløpsrenseanlegg må ha et minimum av oppfølging for at anleggene skal fungere som forutsatt

Standardkrav Standardkravene i kap.12 vil normalt være tilstrekkelig for å ivareta miljøhensyn og brukerinteresser Standardkravene er laget på basis av normalsituasjoner - kommunen må føre en resipientorientert forurensningspolitikk og vurdere behov for andre krav enn standardkravene Kommunene kan utarbeide lokal forskrift som erstatter standardkravene i 12-7 til 12-13 Kommunene kan uansett fastsette andre krav dersom det foreligger spesielle lokale forhold

Søknad om tillatelse ( 12-4) Krav til søker: 1. Utarbeide skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysninger for kommunens behandling. 2. Varsle om innholdet i søknaden til parter og andre som kan bli særlig berørt av saken. Kopi av varsel sendes kommunen, frist for uttalelser: 4 uker 3. Sende fullstendig søknad til kommunen etter at uttalelsesfristen er utløpt. Kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser legges ved. Søknaden skal være skriftlig (elektronisk søknad regnes som skriftlig). Søknad kan tidligst sendes til kommunen fire uker etter at naboer og berørte parter er varslet og har fått anledning til å uttale seg.

Krav til innhold i søknad 12-4 og eventuelle tilleggsopplysninger angitt av kommunen Minimumsinnhold i fullstendig søknad: Ansvarliges navn og adresse (fremgå om ansvarlig søker er ansvarlig eier) Opplysninger om utslippet skal etableres og drives i samsvar med standardkravene i 12-7 til 12-13, eller om det søkes om å fravike kravene Dokumentasjon på hvordan utslippet skal etableres og drives Lokalisering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større (lokalisering av anlegg, eiendomsgrenser, arealbruk, vegadkomst) Utslippets størrelse i pe (beregnet etter NS 9426)

Krav til innhold i søknad, fortsetter 12-4 og eventuelle tilleggsopplysninger angitt av kommunen Minimumsinnhold i fullstendig søknad: Beskrivelse av utslippsted (sjø, elv, bekk, innsjø, stedegne løsmasser, dybde under laveste vannstand dersom utslipp til vannforekomst) Interesser som antas å bli berørt (drikkevann, rekreasjon, næring) Oversikt over hvem som skal varsles Samtykke fra planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven Kvittering for at varsel er sendt Kopi av eventuelle uttalelser

Krav til fullstendig søknad Søknad som inneholder alle nødvendige opplysninger som gjør kommunen i stand til å foreta en forsvarlig saksbehandling Fullstendig søknad skal minimum inneholde opplysninger om punkter i 12-4 (søknad om tillatelse) I tillegg kan kommunen sette krav til andre relevante opplysninger som trengs for at saken skal bli så godt belyst som mulig Kommunens bør benytte eget søknadsskjema med forklaringer for å forenkle søknadsprosessen. Krav til hva som skal være med i søknaden bør fremkomme av søknadsskjema eller egen liste (presiseringer utover 12-4)

Skjematisk fremstilling av saksbehandling

Kommunal veiledning Kommunens veiledning bør som et minimum gi svar på følgende spørsmål: Hvilke standardkrav gjelder? Evt. krav utover standardkrav? Hva betyr pe, områdeinndeling, brukerinteresser og fare for eutrofiering? Hvordan finner man fram til egnet renseløsning? Stilles det krav til grunnundersøkelse? Finnes det noen fagkyndige som kan benyttes? Hvilke naboer og berørte parter må forhåndsvarsles? Hva gjøres med uttalelser fra naboer og berørte parter? Hvordan skrives en utslippsøknad? Når regnes tillatelse for gitt? Hva skjer hvis standardkravene ikke overholdes? Hva skjer hvis det foreligger brukerkonflikter? Hva er gebyret for kommunens saksbehandling? Saksbehandlingstid dersom det søkes om unntak fra standardkrav? Krav til kontroll og tilsyn?

Søknadsskjema utarbeidet av Klif (SFT)

Minirenseanlegg Krav til godkjenning og dokumentasjon Forurensningsforskriften setter krav til at dokumentasjon av minira skal tilfredsstille kravene i NS-EN 12566-3 Opprinnelig pr. 1. juli 2008 kun tillatt å selge minirenseanlegg med dokumentasjon iht. denne standarden denne fristen ble forlenget til 1. juli 2010 Nasjonale retningslinjer gyldige frem til 1. juli 2010 DNV s typegodkjenning opphørte i mai 2007, men fortsatt noen gyldige sertifikater per oktober 2010

Krav i forskrift 12-10 Dokumentasjon av rensegrad i avløpsforskriften: Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur Dokumentasjon skal utføres av nøytrale fagkyndige 12-13: Renseanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de er lokalisert Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale (krav til minimumsinnhold som skal reguleres i serviceavtale er gitt i vedlegg 2, kap. 11)

Ny standard på norsk i juli 2009 NS-EN 12566-3:2005+A1:2009+NA:2009 Små avløpsrenseanlegg for opptil 50 pe. Del 3: Prefabrikkerte renseanlegg og/eller renseanlegg montert på stedet for husholdningsspillvann Nasjonalt forord og nasjonalt tillegg nasjonalt tillegg er informativt og gir veiledning for bruk av standarden i Norge basert på nasjonale lover og forskrifter Generell forbedring av teksten Utarbeidet sjekkliste for dokumentasjon av minirenseanlegg; for at minirenseanlegg skal tilfredsstille kravene i både NS-EN 12566-3 og de nasjonale kravene i forurensningsforskriften og teknisk veileder (TEK) til plan- og bygningsloven, skal punktene i sjekklista etterkommes (www.avlop.no/renseløsninger/minirenseanlegg)

Krav i NS-EN 12566-3 Uttesting med hensyn til: Vanntetthet Mekaniske egenskaper Renseeffekt Basiskrav er renseeffekt for organisk stoff (BOF/KOF) og suspendert stoff (SS) Renseeffekt for P og N er tilleggsparametere som leverandøren kan be om presisert i nasjonalt tillegg (NA) at forurensningsforskriften setter krav til rensing av P og BOF i normalt og følsomt område Anleggene testes mot leverandørens egne funksjonskrav, ikke krav til uttesting i fht. standard rensekrav i Norge (ref. 90% på fosfor og 90% på org.materiale) 38 uker testing i laboratorium; kontrollert og konstant variasjon i avløpsmengden over døgnet, prøvetaking av innløp og utløp 26 døgnblandprøver av både innløps- og utløpsvann, 20 ved normal belastning Ingen krav til overbygg, serviceavtale, slamtømmingsfrekvens eller opplegg for uttak av representative prøver av renset vann ut av anleggene Forurensningsforskriften setter krav til P-fjerning og krav til drifts- og serviceavtale tydeliggjort i nasjonalt tillegg

Status minirenseanlegg i Norge Anslagsvis mellom 10-15 ulike leverandører på det norsk markedet (7-8 store) DNV s typegodkjenning er opphørt, men fortsatt gyldige sertifikater det er snart 4 år siden DNV gjennomførte uttesting iht. typegodkjenningen. Oppfølging iht. norm er ikke gjennomført siden 2007 Det er i dag ikke tilgjengelig noen oversikt over hvilke anlegg som tilfredsstiller norske krav Det er i dag opp til kommunene å vurdere om et minirenseanlegg, som har CEgodkjenning iht. NS-EN 12566-3, tilfredsstiller nasjonale eller lokale krav til funksjon DNV (Veritas) har gjennomført tester iht. NS-EN 12566-3 mht. vanntetthet og mekaniske egenskaper, MEN testen går ikke på renseeffekt tidligere gjennomført testing i forbindelse med typegodkjenning benyttes Sintef-Byggforsk har liste over minirenseanlegg som har godkjent produktsertifikat dette bekrefter at anlegget er i samsvar med en produktstandard, MEN sier ingenting om anleggets funksjon Ulike varianter av sertifikater på markedet

Status - fortsetter Leverandørforeningen for godkjente minirenseanlegg (LfM) er opprettet (Biovac, Klargester, Odin Maskin og Zapf Klaro) Rapport fra Aquateam, november 2009 likestiller uttesting mht. renseeffekt i henhold til gammel typegodkjenning med uttesting i henhold til NS-EN 12566-3 Revidert VA/Miljø-Blad 52, Minirenseanlegg, desember 2009. Utarbeidet av Aquateam RESULTAT: Kommunene er fortsatt usikre på hvilke anlegg som kan godkjennes og hvilke anlegg som har mangelfull dokumentasjon!

Sertifikat Odin mini-ra Testet hos DNV for vanntetthet og mekaniske egenskaper Renseeffekt etter typegodkjenning av minirenseanlegg i 2003

Sertifikat Biovac Testet hos DNV for vanntetthet og mekaniske egenskaper Renseeffekt etter typegodkjenning av minirenseanlegg i 1989-2005

Sertifikat Klargester mini-ra Testet hos laboratorium i Tyskland (PIA) iht. EN12566-3

Produktsertifikat Zapf mini-ra Liste hos Byggforsk

EcoBio, WeHo Mini (tidligere Kongsted) Brev fra ETA Danmark

Produktsertifikat Bio-Flow minira fra Ipec Miljø AS Liste hos Byggforsk

Hva skjer videre? Brev fra Bygningsteknisk etat (BE) og Klif, mai 2010: Alle leverandører som har sertifikat utstedt av Det Norske Veritas (DNV) etter den gamle typegodkjenningsordningen, kan fortsatt levere disse anleggene inntil godkjenningen skal fornyes. Dette gjelder også typegodkjenninger utstedt av Sintef Byggforsk. Ved fornyelse av godkjenning, skal alle anlegg testes og typeprøves etter NS-EN 12566-3 Sintef Byggforsk som er utpekt som teknisk kontrollorgan og skal foreta kontroll av leverandørenes dokumentasjon. Sintef Byggforsk arbeider med å etablere en teknisk godkjenning og sertifisering av minirenseanlegg. Kommunene må påse at leverandører av minirenseanlegg har henvendt seg til Sintef Byggforsk og fått dokumentert at kravene i forurensningsforskriften 12-10 er oppfylt. En liste over godkjente anlegg vil etter hvert foreligge www.avlop.no

Krav til dokumentasjon Entydig dokumentasjon som kommunene kan forholde seg til sjekkliste, krav om liklydende dokumentasjon vurdert av nasjonalt fagorgan (Sintef Byggforsk) Laboratorium som utfører test skal være godkjent som nasjonalt testlaboratorium per i dag ingen uttesting i Norge UMB jobber med å bygge opp laboratorium godkjent som nasjonalt testlaboratorium De fleste gyldige sertifikater på markedet i dag har utløpsdato i 2011 eller første halvår 2012 Vi satser på en mer oversiktlig og ryddig hverdag mht. minirenseanlegg i løpet av 2012!!

WebGIS avløp - et modellverktøy for kommunenes registrering, drift og overvåkning av avløpsløsninger Avløpssaksbehandling - administrere spredt avløp i kommunen Planleggingsverktøy - beregne rensing og forurensing Spredt avløp fra A til Å Registrere anlegg Beregne rensing og utslipp til resipienter Tiltaksplaner pr kommune og nedbørfelt Gi pålegg og følge opp Sjekkliste for søknads-saksbehandling Administrere slamtømming og kontroll Rapportering lokalt og nasjonalt

Biologisk toalett Infiltrasjon Minirenseanlegg Sandfilter Slamavskiller

Biologisk toalett Data om anlegget, belastning, eier og eiendom Her kan du også registrere nye data Infiltrasjon Minirenseanlegg Sandfilter Slamavskiller

Infiltrasjon Biologisk toalett Utslipp fra anlegget blir beregnet automatisk på grunnlag av data om: - anleggstype - belastning - anleggets alder - dimensjonering - avstand til resipient - rensing i terreng Minirenseanlegg Sandfilter Slamavskiller

Infiltrasjon Du kan også registrere data til driftsoppfølgingen. Biologisk toalett Systemet administrerer slamtømmingen. Skjema for søknad om utslippstillatelse er tilpasset de nye forskriftene fra 1.1.2007 Digitale bilder av anleggene kan lastes inn i bildedatabasen Egne GPS-data kan lastes inn i kartet Minirenseanlegg Sandfilter Slamavskiller

Vurdering av resultatene

Miljøindeks er beregnet ut fra utslippsmengde per pe til resipient av nitrogen (N), fosfor (P) og organisk stoff (TOC). Vektingen er gjort på grunnlag av forholdet mellom mengden av de tre forurensningsstoffene i avløpsvann, samt en vurdering av stoffenes effekt i resipienten. Høy miljøindeks = stor påvirkning i resipienten

WebGIS avløp Sommerdalen (eksempel) http://webgis.no/webgisavlop_sommerdalen www.avlop.no www.bioforsk.no Takk for oppmerksomheten!