Sikkerhetsreguleringer og kaskoforsikring av skip Advokatfullmektig Ingrid Solum - sol@thommessen.no
Tema for foredraget Det overordnede spørsmålet: Forholdet mellom sikkerhetsreguleringer gitt av offentlige myndigheter og klassifikasjonsselskaper og regulering av sikkerhet i vilkårene i Norsk Sjøforsikringsplan To problemstillinger : 1) Hva slags sikkerhetsreguleringer fanges opp av Planens vilkår? 2) Vil det ved brudd på enkelte former for sikkerhetsregler være vanskelig å påberope seg brudd, fordi vilkårene om skyld og årsakssammenheng sjelden eller aldri vil være oppfylt? Aktualitet: Arbeid med en felles nordisk sjøforsikringsplan basert på NSPL Sentrale spørsmål til diskusjon 2
Sikkerhetsreguleringen av skip noen ulike former for sikkerhetsreguleringer Offentlige myndigheters regler og klassifikasjonsselskapenes regelverk Underlagt flaggstatens regulering Også kyststaten har en viss jurisdiksjon Internasjonalt regelverk Utstrakt harmonisering på skipssikkerhetens område Noen ulike former for regler: Regler med krav som retter seg direkte mot skipet og driften av det Sertifikatkrav Regler om sikkerhetsstyring. Nærmere om ISM-koden Klassifikasjonsselskapenes doble betydning 3
Brudd på sikkerhetsreguleringer kan subsumeres under ulike regler i Planen - plassering av reglene om sikkerhetsforskrifter i NSPL Brudd på sikkerhetsregulering Sikkerhetsforskrifter, NSPL 3-22 flg. Tap av klasse, NSPL 3-14 Fareendring, NSPL 3-9, jf 3-8 4
Hva regnes som sikkerhetsforskrifter? NSPL 3-22 Sikkerhetsforskrifter Med sikkerhetsforskrifter menes påbud om forholdsregler for å forebygge tap, gitt av offentlig myndighet, fastsatt i forsikringsavtalen, gitt av assurandøren med hjemmel i forsikringsavtalen, eller gitt av klassifikasjonsselskapet. Periodiske besiktelser fastsatt av offentlig myndighet eller klassifikasjonsselskapet utgjør en sikkerhetsforskrift etter første ledd. Slike besiktelser skal foretas innenfor de fastsatte tidsrammene. Klassifikasjonsselskapets regler om isklasse utgjør en sikkerhetsforskrift etter første ledd. 5
Når kan brudd på en sikkerhetsforskrift føre til ansvarsbortfall? 3-25. Overtredelse av sikkerhetsforskrifter Er en sikkerhetsforskrift overtrådt, svarer assurandøren bare i den utstrekning det godtgjøres at tapet ikke er en følge av overtredelsen eller at overtredelsen ikke kan tilregnes sikrede. Dette gjelder likevel ikke hvis sikrede er fører av skipet eller medlem av dets besetning, og den forsømmelse han har gjort seg skyldig i, er av nautisk art. Gjelder overtredelsen en spesiell sikkerhetsforskrift, fastsatt i forsikringsavtalen, skal forsømmelse utvist av noen som på vegne av sikrede har plikt til å overholde forskriften eller påse at den blir fulgt, likestilles med sikredes egen forsømmelse. Det samme gjelder dersom det ikke foretas periodiske besiktelser som angitt i 3-22 annet ledd. 6
Nærmere om sikkerhetsforskriftsbegrepet Formålet med forskriften Forebygge tap som er dekket under kaskoforsikringen Avgrensningen kan ha betydning der hvor absolutt tvil om årsakssammenheng Sikkerhetsforskrifter med flere formål: Hvordan karakterisere regler med overtoner mot arbeidsmiljøregler? Påbud Eksempel: Skipssikkerhetsloven kapittel 4 Trekke en nedre grense mot ikke-bindende reguleringer IMO-anbefalinger, veiledninger gitt av offentlige myndigheter, vedlikeholdsmanualer ISM-koden og sikkerhetsforskriftbegrepet Er det tilstrekkelig å inneha gyldige sertifikater? 7
Overtredelsen må kunne tilregnes sikrede Sikrede må kunne bebreides for overtredelsen av vedkommende forskrift Ordinær uaktsomhet er tilstrekkelig Det spørres om sikrede kan bebreides Sikredebegrepet: Selskapsledelsen i et rederi i form av et AS eller annet upersonlig rettssubjekt Utenfor sikredebegrepet: Identifikasjon mellom sikrede og hans hjelpere Den negative identifikasjonsreglen i NSPL 3-36 første ledd Assurandøren kan ikke påberope seg feil eller forsømmelser begått av skipets fører eller mannskap i sjømannstjenesten Sikredes plikt til å føre tilsyn med sine folks overholdelse av regelverket 8
Identifikasjon mellom sikrede og hans hjelpere 3-36. Identifikasjon mellom sikrede og hans hjelpere Assurandøren kan ikke overfor sikrede påberope seg feil eller forsømmelser begått av skipets fører eller mannskap i sjømannstjenesten. Assurandøren kan overfor sikrede påberope seg feil eller forsømmelser begått av alle organisasjoner eller personer som har fått delegert avgjørelsesmyndighet fra sikrede vedrørende funksjoner av vesentlig betydning for forsikringsdekningen, såfremt feilen eller forsømmelsen knytter seg til en slik funksjon. 9
Nærmere om årsakskravet i NSPL 3-25 Innholdet i årsakskravet Tapet må være en følge av overtredelsen av vedkommende forskrift Krav om nødvendig årsakssammenheng Bevisbyrderegelen med mindre det godtgjøres at tapet ikke er en følge av Er det tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt? Gir bevisbyrderegelen assurandøren en effektiv beskyttelse? Situasjonen med samvirkende årsaker 10
Årsaksspørsmålet ved brudd på ISM-kodens regler Uttalelser i Motivene til NSPL: Trolig vanskelig å påvise årsakssammenheng mellom brudd på kravet om å innføre et sikkerhetsstyringssystem og tap Vanskelige årsaksspørsmål: Eksempel Bourbon Dolphin Differensiere mellom de ulike reglene i ISM-koden Diskusjon om innføring av warranty-lignende løsning; bør gyldige ISM-sertifikater være en forutsetning for dekning? Samvirke mellom brudd på ISM-koden og mannskapsfeil 11
Avslutning noen observasjoner Sikkerhetsforskriftsbegrepet er svært omfattende Dynamisk Diskusjon om innføring av sjødyktighetsbegrepet i nordiske kaskoforsikringsvilkår Årsakskravet Betydningen av bevisbyrderegelen; brukes denne? Forsikringsvilkårenes betydning i et samfunnsmessig sikkerhetsperspektiv Vilkårene kan ha en handlingsstyrende funksjon 12
Takk for meg!