PROGRAMSENSORMAPPE FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN

PROGRAMSENSORMAPPE FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Revidert utgåve 2013 (Godkjend i møte i studiestyret ved HF 8.2.2013) Sist revidert 25.3.13 IMH

Formålet med programsensormappa er å sikre at alle programsensorar, programansvarlege, fagmiljø og administrasjon har ei felles forståing av regelverk, praksisar og rutinar knytte til programsensorordninga ved Universitetet i Bergen og Det humanistiske fakultet. Innhaldsliste 1. Programsensor ved Universitetet i Bergen... s 3 1.1 Ekstern sensur... s 3 1.2. Programevaluering... s 4 1.3. Retningsliner for programsensor ved Universitetet i Bergen... s 4 2. Rutinar for programsensor ved Det humanistiske fakultet s 5 2.1. Studietilsynsforskrifta. s 6 2.2 Ansvarsfordeling mellom institutta og fakultetet. s 7 2.3. Mandat for programstyra ved HF.s 9 2.4. Årsrapport for programsensor... s 11 3. Karaktersystemet... s 12 4. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)... s 15

1. Programsensor ved Universitetet i Bergen Ein programsensor ved UiB er definert som «ein ekstern fagfelle som har særskilte oppgåver knytte til evaluering av eitt eller fleire studieprogram.» http://www.uib.no/studiekvalitet Programsensor har dessutan ansvar for evaluering av vurderingsformene i dei tilfella der det ikkje vert nytta ekstern sensor ved gjennomføring av eksamenar. 1.1. Ekstern sensur Ekstern sensur ved Det humanistiske fakultet er regulert i høve til universitets- og høgskoleloven, forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen og UiBs eige kvalitetssikringssystem for studiekvalitet. Universitets- og høgskoleloven, 3-9. Eksamen og sensur: «(1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.» http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html#3-9 UiBs forskrift om opptak, studier, vurdering og grader, 7.3 Sensor «(3) Sensorer kan være interne eller eksterne. Eksterne sensorer hentes utenfor institusjonen. (4) Ekstern sensor kan enten bedømme studenters enkeltprestasjoner eller vurdere et studieprogram eller deler av dette, som programsensor. Nærmere regler om bruken av programsensor går fram av Retningslinjer for programsensor ved UiB, fastsatt av universitetsstyret 24.09.09.» http://link.uib.no/?cnvv Universitetet i Bergens kvalitetssikringssystem er samla i Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia (3. utgåva, sist revidert januar 2010). Ifølgje handboka nyttar UiB to former for ekstern sensur: «5. Ekstern sensur Universitetet nyttar to former for ekstern sensur som ledd i den systematiske kvalitetsutviklinga av studietilboda. I tillegg til at det enkelte fagmiljøet kan bruke eksterne sensorar til å vurdere studentane sine individuelle prestasjonar ved eksamen eller prøve, nyttar fakulteta ordninga med programsensor. Dersom det vert gjennomført eksamenar utan medverknad av ekstern sensor, skal vurderingsordninga godkjennast særskilt av fakultetet, basert på programsensoren si evaluering av vurderingsordninga.» http://www.uib.no/studiekvalitet

1.2. Programevaluering Målet med programevaluering er ei kontinuerlig utvikling og forbetring av fakultetets utdanningstilbod. Studentane ved fakultetet skal ha gode arbeidstilhøve innanfor eit attraktivt og relevant utdanningstilbod. Programevalueringa skal difor mellom anna sette fokus på den faglige oppbygginga av studieprogrammet eller faget, og vurdere kvaliteten i forhold til nasjonal og internasjonal standard. Evalueringa skal vidare sikre at studieprogrammet er formulert og gjennomført i høve til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. «9.2 Programevaluering Meir omfattande evalueringar av studietilboda skal gjennomførast minst kvart 5. år, mens nye tilbod bør evaluerast etter kortare tid. [ ] Programevalueringar av utdanningstilbod skal normalt gjennomførast som ei sjølvevaluering. Programstyret/fakultetet kan også nytte ekstern evaluering ved ein fagfellekomité eller slik at programsensor i sensorperioden får i oppgåve å evaluere ulike sider ved studieprogrammet. Fagfelle- eller programsensorevaluering kan kome som tillegg til eller i staden for ei sjølvevaluering.» http://www.uib.no/studiekvalitet 1.3. Retningsliner for programsensor ved Universitetet i Bergen Retningsliner for programsensor ved Universitetet i Bergen er eit appendiks i Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia: «1. Programsensor er ein ekstern fagfelle som har særskilte oppgåver knytte til evalueringa av eitt eller fleire studieprogram. Fakultetet nemner opp ein eller fleire programsensorar for sine studieprogram eller delar av desse. Funksjonstida er normalt 4 år. 2. Programsensor skal vurdere opplegg for og gjennomføring av eit studieprogram eller ein del av dette. Programsensor skal få utlevert relevant informasjonsmateriale og kan sjølv be om ytterlegare dokumentasjon. Vurderingane frå programsensor skal særleg omfatte synspunkt på: I. Pensum, studieopplegg og undervisning II. Vurderingsordningane som vert nytta i studieprogrammet, jf. 3-9 i universitets- og høgskolelova. Som grunnlag for vurderinga si skal programsensor få ein oversikt som dokumenterer vurderingsordninga og sensorordninga for det enkelte emne i studieprogrammet. Programsensor skal særskilt evaluere vurderingsordninga når det berre nyttast interne sensorar. Dei programansvarlege må vurdere om programsensor for dette formålet skal

få ytterlegare informasjon om vurderingsordninga. III. I kva grad programsensor har delteke i drøftingar i fagmiljøet om kvalitetsutvikling i studieprogrammet IV. Ev. særlige tilhøve ved gjennomføringa av studieprogrammet i perioden V. Rolla og oppgåvene som programsensor Fakultetet kan definere programsensor sine oppgåver nærare. 3. Programsensor bør minst ein gong i funksjonsperioden møte tilsette og studentar for ein samtale om kvalitetsutvikling i studieprogrammet. 4. Programsensor skal ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport om studieprogrammet på grunnlag av det mandatet fakultetet har gitt. Programsensor står dessutan fritt til å kome med eigne kommentarar om alle tilhøve ved undervisninga, strukturen og innhaldet i studieprogrammet. 5. Rapportane frå programsensor inngår i grunnlagsmaterialet for utdanningsmeldinga som vedkomande fagmiljø skal utarbeide. Programsensor sitt arbeid kan også leggjast opp slik at fleire etterfølgjande årsrapportar til saman utgjer ei ekstern programevaluering. Den årlege sensorrapporten kan skrivast på norsk, engelsk eller eit anna høveleg språk etter nærare avtale. 6. Vervet som programsensor blir honorert av fakultetet etter nærare avtale. Rapporten skal leverast innan 1. desember.» 2. Rutinar for programsensor ved Det humanistiske fakultet Ein programsensor ved Det humanistiske fakultet skal ha brei undervisningserfaring normalt vere vitskapleg tilsett ved ein høgare utdanningsinstitusjon minst ha førsteamanuensiskompetanse Funksjonstida til programsensor er normalt fire år og kan forlengjast. Personar som tidlegare har arbeidd ved institusjonen kan ikkje nemnast opp til programsensor før det har gått minst tre år sidan tilsettingsforholdet tok slutt. Institutta ved HF definerer dei konkrete arbeidsoppgåvene som programsensor skal utføre og avtaler honorar i høve til standardsatsane for programsensorhonorar ved HF. Dette skal avtalefestast i ei programsensoravtale. Utgangspunkt for avtala er Retningsliner for

programsensor ved Universitetet i Bergen, og ønske og behov i fagmiljø og programstyre. Utover dette tilrår fakultetet særleg fokus på desse punkta: o Fråfallsproblematikk o Oppfølging av studentevalueringar o Vurdere læringsutbytet på emne- og programnivå i evalueringa av undervisnings- og vurderingsformer, i gjennomgang av evalueringar og i samband med programsensur. 2.1 Studietilsynsforskriften (Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28.2.13) Studietilsynsforskrifta er eit oversyn over NOKUTs tilsynsverkemiddel og omfattar også eit eige kapittel om tilsyn med eksisterande studium. Studietilsynsforskrifta er difor sentral i samband med programsensur. Vi viser særleg til Kapittel 7 Akkreditering av studier: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20130228-0237.html «7-1. Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: a) Reglement og styringsordning b) Klagenemnd c) Læringsmiljøutvalg d) Utdanningsplan e) Vitnemål og Diploma Supplement f) Kvalitetssikringssystem. Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner fra Kunnskapsdepartementet skal være oppfylt. Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. 7-2. Plan for studiet Studiet skal ha et dekkende navn. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt

læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Følgende forhold skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås: a) studiets innhold og oppbygning b) arbeids- og undervisningsformer c) eksamensordninger og andre vurderingsformer. Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset nivå, omfang og egenart for studiet. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Disse ordningene skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet.» 2.2 Ansvarsfordeling mellom institutta og fakultet: I samband med programsensur har HF følgjande ansvarsfordeling mellom institutt og fakultetet: Institutta har ansvar for at alle program til ei kvar tid har fungerande programsensor gjer tilråding om oppnemning av aktuell programsensor til fakultetet inngår avtale med programsensor syter for nødvendig informasjon og dokumentasjon til programsensor følgjer opp programsensor i funksjonstida er mottakar av programsensorrapportane handsamar og følgjer opp programsensorrapportane i dei rette instituttforuma og fagmiljøa vurderer publisering av programsensorrapportane i studiekvalitetsbasen sender programsensorrapportane til fakultet saman med kommentarar til korleis rapportane vert følgde opp ved instituttet

honorerer programsensor Fakultetet nemner opp programsensorane etter tilråding frå instituttet informerer programsensorane om UiBs kvalitetssikringssystem syter for handsaming av programsensorrapportane i studiestyret følgjer opp studiestyret si handsaming av programsensorrapportane Rekkefølgje for samhandling mellom institutt og fakultet: 1. Instituttet gjer tilråding om oppnemning av programsensor til fakultetet. 2. Fakultetet sender oppnemningsbrev til programsensor. Saman med oppnemningsbrevet får programsensor tilsendt Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia. (Instituttet og personal- og økonomiseksjonen ved fakultetet er kopimottakarar av oppnemningsbrevet.) 3. Instituttet inngår skriftleg avtale med programsensor. (Fakultetet er kopimottakar av avtala når den er signert av alle partar.) 4. Instituttet har jamleg kontakt med programsensor i avtaleperioden og er mottakar av programsensorrapportane. 5. Instituttet honorerer programsensor etter mottak av programsensorrapport. 6. Instituttet handsamar programsensorrapportane i dei rette instituttforuma og fagmiljøa. 7. Instituttet vurderer publisering av programsensorrapportane i studiekvalitetsbasen. 8. Instituttet sender programsensorrapportane til fakultetet saman med ein kommentar til korleis rapportane blir følgde opp ved instituttet.

9. Fakultetet handsamar programsensorrapporten i studiestyret og vurderer vidare oppfølging. 2.3. Mandat for programstyra ved HF (Jf. Ephorte 2012/2729) Jf. òg Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia s.11) Fakultetet har definert overordna felles rammer for institutta når det gjeld samansetjing av programstyra og mandatet deira. HFs programportefølje har tilhøyrsle i fagmiljø som varierer sterkt i størrelse, og institutta avgjer sjølve om heile fagmiljøet skal utgjere eit programstyre eller om eit mindre utval fagpersonar frå fagmiljøet skal ha særleg ansvar for mandatet. Instituttleiar peikar ut leiar av programstyret. Programstyra skal ha ein administrativt tilsett sekretær og det skal vere studentar i styra, inntil to studentrepresentantar. Desse overordna rammene gjeld dei disiplinbaserte programma ved HF. I programstyra for dei tilrettelagde programma skal det også vere representantar frå samarbeidande fag/institutt/fakultet/institusjon. Programstyra ved Det humanistiske fakultet har eit særleg ansvar for utvikling, leiing og evaluering av programma (faga) ved fakultetet. Mandatet for programstyra er definert innan følgjande tre område: Utvikling Leiing Evaluering Utvikling: Programstyret skal utvikle studieplan for programmet i samsvar med krava i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og NOKUTs kvalitetskrav til studietilbod avgjere kva emne som skal inngå i programmet og kva omfang (studiepoeng) emna skal ha leggje til rette for studentutveksling på programmet syte for godkjenning av studieplan på instituttnivå (Utval for utdanning og internasjonalisering) Leiing: Programstyret skal ha jamlege møte som oppfølging av det ansvaret det har for programmet

føre protokoll frå møta arrangere programsamlingar minst ein gong i året syte for generell god informasjonsflyt til fagmiljø og institutt Evaluering: Programstyret skal syte for evaluering av programmet i samsvar med Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia avgjere om programevalueringa skal ha form av sjølvevaluering eller om fleire etterfølgjande årsrapportar til saman skal utgjere ei ekstern programevaluering foreslå oppnemning av programsensor for fakultetet inngå kontrakt med programsensor (i samarbeid med instituttet) der oppgåvene til sensor er fastlagde syte for at Retningsliner for programsensor ved UiB blir følgt opp i samarbeid med programsensor, jf. Appendiks s. 16 i Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia http://link.uib.no/?5ffsg følgje opp programsensorrapporten i fagmiljøet og på instituttet, og i samband med utdanningsmeldinga kvart år

2.4 Årsrapport frå programsensor Programsensor skal levere ein årleg rapport. Ifølgje Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia skal rapporten leverast 1. desember kvart år. Fakultetet opnar for at institutta/programma har høve til å regulere dato for innlevering av rapporten i programsensoravtala i høve til interne fristar og rutinar. Programsensor vert beden om å utvise varsemd ved bruk av personopplysningar då rapporten vil bli vurdert for offentleggjering i UiBs studiekvalitetsbase http://www.uib.no/studiekvalitet/evalueringar-analysar/studiekvalitetsbasen Programsensor formulerer rapporten i høve til gitte oppgåver og behov. Årsrapporten bør innehalde: Namn: Programsensor ved fakultet: studieprogram: Oppnemnt for perioden: Rapporten gjeld perioden: Årsrapporten kan innehalde kommentarar til t.d.: 1. Læremiddel Studieopplegg Prøveordning/eksamen Undervisning 2. Studie- og eksamenskrav og generelt om studentane sine prestasjonar 3. Vurderingsprosessen som blir nytta i studiet og praktiseringa av karakterskalaen A-F og ev. greidd/ikkje greidd 4. I kva grad du som programsensor har deltatt i drøftingar i fagmiljøet om struktur og innhald i studieprogrammet og om dei vurderingsmetodane som blir nytta 5. Ev. særlege forhold ved gjennomføringa av studieprogrammet i perioden 6. Rolla og oppgåvene som programsensor

3. Karaktersystemet Henta frå forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen http://link.uib.no/?cnvv : KAPITTEL 7 KARAKTERSYSTEM OG SENSUR Fastsatt med hjemmel i 3-9 og 5-3 i univl. av 1. april 2005. 7.1 Karaktersystem (1) Enhver vurdering skal føre fram til et vurderingsuttrykk (karakter). Karakteren skal angis på en av to måter; enten Som 'Bestått' eller 'Ikke bestått', på engelsk 'Pass/Fail', eller Som en bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. (2) Når universitets- og høyskolelovens karakterskala bestått/ikke bestått benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen. (3) De ulike karakterene skal gis etter følgende allmenne, kvalitative kriterier: Bokmål: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og

selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Nynorsk: Symbol Nemning Generell, kvalitativ, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A Framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor av grad av sjølvstende. B Mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C God Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. D Nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E F Tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. Ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.

Engelsk: Symbol Description General, qualitative, non-subject specific description of the assessment valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking.

4. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er eit overordna rammeverk som regulerer skildringane av det læringsutbytet ein forventar at alle kandidatar skal ha ved fullført utdanning på eit aktuelt studienivå. Læringsutbytet er spesifisert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse på program- og emnenivå. NKR skal vere implementert på alle program og emne innan utgangen av 2012. Ein programsensor ved Det humanistiske fakultet skal vurdere læringsutbytet på emne- og programnivå i evalueringa av undervisnings- og vurderingsformer, i gjennomgang av evalueringar og i samband med programsensur. Nyttige lenkjer (engelsk omsetting på same adresse): Informasjon om NOKUTs oppgåver i høve norsk utdanning: http://www.nokut.no/no/norsk-utdanning/ Informasjon om NKR: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/hoyere_utdanning/nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk.html?id=564809 Nivåskildringar inndelt i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Informasjon om NKR, m.a. kva nivå kvalifikasjonar frå det norske utdanningssystemet er innplassert på i høve til kvarandre: http://www.nokut.no/no/nokuts-kunnskapsbase/det-norskeutdanningssystemet/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/ http://www.nokut.no/no/nokuts-kunnskapsbase/det-norskeutdanningssystemet/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/nivaer/ Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning: Studietilsynsforskriften: http://www.nokut.no/no/nyheter/nyheter-2013/tilsynsforskriften-revidert/