Grønt, rødt eller gult lys for effektkjøring i elver?

Like dokumenter
Grønt, gult eller rødt lys for effektkjøring i elver?

Hvordan gjøre effektkjøring mulig?

Hvordan oppnå miljøtilpasset effektkjøring?

Effektkjøring og miljø

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring. Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi

Effektkjøring og miljøvirkninger

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Rådgivende Biologer AS

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Balansekraft, kabler og effektkjøring

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Scenarier for økt effektkjøring av vannkraftverk. Hvordan håndtere miljøvirkningene? Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi & CEDREN

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Statusrapport fra Tokkeåi November Takk til NJFF som arrangerer seminar om storørret!

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

(Margaritifera margaritifera)

Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Konsekvenser av vannføringsendringer og lave vannføringer på biologiske forhold i Akerselva

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai Hans-Petter Fjeldstad X199 55

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL?

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

FISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu.

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

ROS-ANALYSE VEDLEGG TIL DETALJREGULERING Prosjekt: Vistnesveien Prosjektnr.: 1304 Dato:

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Savåga kraftverk Beiarn kommune

Høringsuttalelse: Overføring av vann fra Reppaelva til Tveitelva kraftverk

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner

Rådgivende Biologer AS

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Reddar omløpsventilar fisken eller...

Transkript:

Grønt, rødt eller gult lys for effektkjøring i elver???? Torbjørn Forseth, Atle Harby, Julian Sauterleute, Ola Ugedal, Tor Haakon Bakken Seminar hos NVE Oslo, 21/1/2015

Bakgrunn EnviPEAK prosjektet Virkinger av effektkjøring i elver Fysiske virkninger og biologiske virkninger Forvaltningsrelevant resultat

Mål Trafikklys Ikke anbefalt Mulig med tiltak Mulig innenfor operasjonelle grunnregler

Begrensninger Effektkjøring med utløp til elv Vurdering av miljøverdien ikke med Rapport fra Miljødirektoratet/NVE Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 4

Kategoriseringssystemet A. Påvirkning parametersett samlet vurdering B. Sårbarhet parametersett samlet vurdering Samlet kategorisering 5

A. Påvirkning Utgangspunkt: effekter på laksefisk og bunndyr Hvor sterkt vil elvestrekningen være påvirket av effektkjøring? 6

A. Påvirkning Faktor Indikator Kriterium for kategoriplassering P1: Senkningshastighet Vannstandsendring per time [cm/t] P2: Tørrlagt areal Endring i vanndekket areal ved vannføringsreduksjon fra Qmaks til Qmin [%] Svært stor (verdi 4) Stor (verdi 3) Moderat (verdi 2) > 20 13-20 5-13 < 5 > 20 10-20 5-10 < 5 Liten (verdi 1) P3: Størrelse av vannføringssvingningene (amplitude) Vannføringsratio > 5 3-5 1.5-3 < 1.5 P4: Regularitet P5: Tidspunkt Vannstandsreduksjon i kritiske perioder Dagtid om vinteren Nattestid om vinteren Sommer og høst Vår og forsommer 7

Samlet vurdering av påvirkning Kategori Sum Svært stor >18 Senkningshastighet og Tørrlagt areal høyere vekt Stor 13-18 Moderat 9-12 Liten 4-8 8

B. Sårbarhet Utgangspunkt: Bestandsforhold hos laksefisk + påvirkning av reguleringen (uten effektkjøring) Hvor sårbart vil vassdraget være for en ytterliggere påvirkning av effektkjøring? 9

B. Sårbarhet Faktor Indikator Sårbarhet Høy sårbarhet (verdi 3) Moderat sårbarhet (verdi 2) Bestandsforhold fisk: S1 Effektiv bestandsstørrelse Gjennomsnitt antall hunner (siste 5 år) < 25 hunner 26-250 >250 S2 Grad av rekrutteringsbegrensing Mengde og fordeling av gyteareal (kategorisert) Virkninger av reguleringen (uten effektkjøring) på produksjonsforhold i vassdraget: S3 Lavvannsperioder som flaskehalser S4 Habitatdegradering Endring i laveste ukemiddel vannføring (sommer og vinter kombinert) Endring i flomstørrelse og frekvens, sannsynlighet for degradering Lite Moderat Mye Lav sårbarhet (verdi 1) Sterk flaskehals Moderat flaskehals Ingen eller svak flaskehals Høy sannsynlighet eller dokumentert Moderat sannsynlighet Lav sannsynlighet S5 Redusert vanntemperatur og vekst S6 Eventuelle andre påvirkninger Reduksjon i sommertemperatur Forsuring, forurensing, annen habitatforringelse, sykdom og parasitter osv. Stor (>3 C), med sannsynlige eller dokumenterte bestandseffekter Sterk reduksjon i bestandsstørrelse eller bærekapasitet Moderat (1-3 C), med sannsynlige bestandseffekter Moderat reduksjon i bestandsstørrelse eller bærekapasitet Liten (<1 C), med små bestandseffekter Liten reduksjon i bestandsstørrelse eller bærekapasitet S7 Prosent berørt strekning av totalstrekning Lengde (km) på elvestrekning aktuell for effektkjøring i % av totalstrekningen >40 % 10-40 % <10 % 10

Samlet vurdering av sårbarhet Kategori Høy sårbarhet Sum 5-9 Lik vekt Ved bestandsstørrelse = høy sårbarhet -> høy samlet sårbarhet Moderat sårbarhet 10-15 Lav sårbarhet 16-21 I tilfelle en regulering har gitt miljøforhold med positiv effekt, nedskrives sårbarheten med 1, 2 eller 3, avhengig av økning av laveste ukemiddel vannføring sommer/vinter/begge deler. 11

Samlet kategorisering av påvirkning og sårbarhet A. Påvirkning parametersett samlet vurdering B. Sårbarhet parametersett samlet vurdering Påvirkning Svært stor 19-28 Stor 13-18 Moderat 8-12 Liten 4-7 Høy 16-21 Sårbarhet Moderat 10-15 Lav 4-9 12

Takk for oppmerksomheten! julian.sauterleute@sintef.no www.cedren.no