Kongsvinger kommune Handlingsplan seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Vedtatt av kommunestyret den 30. oktober 2014, sak 67/14
Forord Vold skaper utrygghet, kan medføre helseskader som traumer, tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse. Vold er alvorlig for seg selv og er et stort samfunnsproblem både ut fra kriminalitets, - helse, - likestillings og oppvekst perspektiv. Vold i hjemmet hvor man skal oppleve trygghet og likeverdighet rammer ekstra hardt. Både kvinner og menn er voldsutøvere og vold i nære relasjoner foregår i alle samfunnslag. Barn som utsettes for vold kan bære preg av dette resten av livet. Det er stor fare for at barn som utsettes for vold får en redusert helse og livskvalitet i voksen alder, og mange blir også selv voldsutøvere i voksen alder. Denne formen for vold er ofte skjult og forbundet med mye skyld og skam. Det kan være vanskelig for familie og venner som ser vold nært seg å gripe inn. Det er derfor viktig at Kongsvingersamfunnet har et offentlig apparat og innbyggere som er både modige, kyndige og klare til å bistå familier som har behov for hjelp. Handlingsplanen skal være et verktøy i dette arbeidet. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 2
Innhold 1 INNLEDNING 5 1.1 Initiering og begrunnelser 5 1.2 Bakgrunn for handlingsplan 5 1.3 Organisering av planarbeidet og planens oppbygning 5 1.4 Handlingsplanens virkeperiode 6 1.5 Hvordan gjøre handlingsplanen kjent? 6 2 DEFINISJONER, BESKRIVELSE AV VOLD OG AVGRENSNINGER 6 2.1 Definisjoner 6 2.1.1 Nære relasjoner 6 2.1.2 Vold 7 2.1.3 Direkte seksualisert vold 8 2.2 Beskrivelse av vold 8 2.2.1 Seksuelle overgrep 8 2.2.2 Kjønnslemlestelse 9 2.2.3 Tvangsekteskap 9 2.2.4 Vold mot eldre 9 2.2.5 Vold mot funksjonshemmede 10 2.2.6 Rus og vold 11 2.3 Avgrensing 12 3 JURIDISKE RAMMER 12 3.1 Taushetsplikt, tverrfaglig samarbeid, opplysningsplikt og avvergeplikt 12 3.1.1 Taushetsplikten 12 3.1.2 Tverrfaglig samarbeid 13 3.1.3 Opplysningsplikt 13 3.1.4 Avvergeplikt 13 3.2 Meldeplikt til barnevernet 13 4 FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN 13 5 SITUASJONSBESKRIVELSE 14 5.1 Nasjonal situasjon 14 5.2 Lokal situasjon 16 seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 3
5.2.1 Eksisterende tjenester 17 6 SATSNINGSOMRÅDER M/TILTAK (TILTAKSDELEN) 22 6.1 Samhandling 22 6.2 Forebyggende arbeid 23 6.3 Avdekke og beskytte 25 6.4 Oppfølging og tiltak 28 6.5 Kompetanse 29 7 ETTERORD 30 8 KILDER 31 8.1 Lovverk 31 8.2 Aktuelle linker 32 seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 4
1 Innledning 1.1 Initiering og begrunnelser Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Glåmdalsregionen ble ferdigstilt og presentert i september 2010. Handlingsplanen er et incitament for Glåmdalskommunene til å utarbeide sine egne handlingsplaner, og er utformet som et verktøy for at den enkelte kommune skal utarbeide konkrete mål i dette arbeid. Kommunestyret har tatt handlingsplanen til orientering, og vedtok i desember 2010 at det skal utarbeides egen handlingsplan m/tiltaksdel for Kongsvinger kommune. Handlingsplanens første del inneholder en situasjonsbeskrivelse av omfanget av seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner nasjonalt og lokalt. Det er fokus på hva som menes med seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, samt definisjoner på ulike typer vold. Arbeidsprosessen og hvordan arbeidet er organisert blir også beskrevet. I planen beskrives også eksisterende tjenester. Det er på ingen måte en uttømmende beskrivelse. I handlingsplanens siste del beskrives nødvendige tiltak som bør iversettes for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Det er her snakk om forebyggingstiltak, tiltak for å bedre samarbeid og tiltak for å styrke oppfølging av de som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. 1.2 Bakgrunn for handlingsplan Alle mennesker har rett til å bli respektert og oppleve trygghet. De som utsettes for seksuelle overgrep, vold og trakassering, skal tilbys forsvarlig bistand og beskyttelse av myndighetene. Regjeringen har utarbeidet en ny handlingsplan(2014 2017) mot vold i nære relasjoner Et liv uten vold i februar 2014. I regjeringens handlingsplan, oppfordres alle landets kommuner til å utarbeide kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (tiltak 38). Visjon Mål Kongsvinger kommune vil i sine planverk og tjenester arbeide for visjonen I Glåmdalsregionen vil vi ha nulltoleranse mot vold. Kongsvinger kommune vil synliggjøre og forebygge fysisk, psykisk og seksualisert vold i nære relasjoner. Det kommunale hjelpeapparat skal styrkes med en egen handlingsplan. 1.3 Organisering av planarbeidet og planens oppbygning Utarbeidelsen av handlingsplanen ble organisert som et prosjekt, med forankring i administrativ ledelse, samt deltakelse fra et utvalg berørte enheter. Arbeidet har blitt ledet av SLT koordinator. Deltagere i ressursgruppen har vært kommunalsjef samfunn, representanter fra Glåmdal interkommunale krisesenter, representant fra Service og strategienheten, 2 seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 5
representanter fra Helse og rehabiliteringsenheten, SLT koordinator og to politiske representanter. Det har vært avholdt 10 møter. Handlingsplanen har vært diskutert i rådmannsteamet, enhetsledersamling og Politirådet. Planen ble sendt ut på en administrativ og faglig høring. Dette for å sikrer en bred og tverrfaglig tilnærming på utarbeidelse av planen. 1.4 Handlingsplanens virkeperiode Handlingsplanens virkeperiode er 2014 2018. Planen rulleres/gjennomgås en gang i hver kommunestyreperiode. Planen vil inngå i kommunens planverk. Mål og tiltak innarbeides av rådmannen i kommunens økonomiplan. Dette er viktig for å sikre kontinuitet og at kommunen hele tiden har et fokus på problematikken. Det må etableres en ny praksis på hvordan utviklingstrekk i forhold til seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner blir registrert. Dette vil være med på å danne grunnlag for evaluering av de målrettede tiltak i planen og rullering av planen. 1.5 Hvordan gjøre handlingsplanen kjent? I handlingsplanens tiltaksdel er det beskrevet flere tiltak hvor målet er å gjøre planen og temaet seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner kjent. Det vil blant annet bli arrangert fagdag med eksterne foredragsholdere hvor planen lanseres og presenteres. I tillegg vil det bli satt fokus på å øke ansattes og politikernes kompetanse om vold i nære relasjoner. Det er et viktig tiltak i arbeidet med å få økt bevisstgjøring og kunnskap om temaet. Målet er at dette gjennomføres i løpet av første halvår 2015. De enkelte ledere skal gjøre planen kjent på de enkelte arbeidsplasser gjennom temadager, fagmøter, personalsamlinger og lignende. Et annet viktig tiltak er å utarbeide et tiltakskort som distribueres til samtlige ansatte i Kongsvinger kommune og samarbeidspartnere. 2 Definisjoner, beskrivelse av vold og avgrensninger 2.1 Definisjoner 2.1.1 Nære relasjoner Personer som er eller har vært i familie eller i familie- eller ekteskapslignende forhold. Det inkluderer søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, samt adoptiv-, foster-, og steforhold. Eller to eller flere mennesker som står i et slikt forhold til hverandre at de påvirker hverandre psykisk og fysisk i stor grad, og hvor forholdet dem imellom ikke lett kan brytes. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 6
2.1.2 Vold Vold sees og defineres i de fleste sammenhenger som bruk av fysisk makt, men begrepet omfatter det mye mer en fysisk vold. En mye brukt definisjon, både i Norge og internasjonalt, er Per Isdals: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil» (Isdal 2000) Meningen med volden, Kommuneforlaget. Denne definisjonen beskriver ikke selve handlingen men vektlegger voldens funksjon, at den utsatte blir redd, kontrollert, ydmyket og /eller nedverdiget. Isdal peker på flere kategorier vold. Å være vitne til vold er også en form for psykisk vold som både skremmer og skader. Latent vold brukes om en dimensjon med psykisk vold som er den dominerende voldsformen i en voldsutsatt familie. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å bli regnet som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. Fysisk vold inkluderer et vidt spekter av handlinger fra det å holde, dytte, riste eller klype, via bruk av slag, spark eller våpen og til drap. Seksuell vold kan dreie seg om alt fra trakassering og krenkelser til å bli presset til å utføre uønskede seksuelle handlinger, inkludert å bli utsatt for voldtekt og seksuell tortur. Den seksuelle volden er svært psykologisk nedbrytende, fordi den rammer vår mest private og sårbare side. Materiell vold er handlinger rettet mot ting eller gjenstander. Det kan innebære og slå inn dører, vegger eller vinduer, kaste og rasere inventar, knuse eller ødelegge gjenstander eller rive i stykker klær. Særlig hvis voldsutøveren tidligere har anvendt fysisk vold, kan den materielle volden virke svært skremmende og lammende. Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke på, som ikke er direkte fysiske i sin natur. Det kan også være måter å styre eller dominere andre på, ved hjelpe av en bakenforliggende makt eller trussel. Det kan være snakk om direkte eller indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering og emosjonell vold. Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Muligheten for vold blir styrende for den voldsutsattes atferd. Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet. Økonomisk vold er en form for vold som kan komme til uttrykk ved at partneren forhindres i å ha rådighet over sin egen økonomi. Vedkommende nektes adgang til sin egen og en eventuell felles bankkonto, eller forhindres i å ha en inntekt, og presses dermed til å måtte be om penger. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 7
I noen tilfeller tvinges partneren også til å underskrive på lån og risikerer å bli sittende med en stor gjeld. Konsekvensen er ofte økonomisk underdanighet og avhengighet. Tvangsekteskap er når du ikke kan velge selv hvem du vil gifte deg med, ikke kan velge å være ugift, utsettes for psykisk press, trusler eller tvang om å gifte deg. Kjønnslemlestelse/omskjæring betegner prosedyrer som innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganer eller annen skade på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse. Menneskehandel er definert som det å rekruttere, transportere, overføre, huse eller motta personer med sikte på å utnytte dem, ved hjelp av nærmere bestemte tvangsmidler. Begrepet utnyttelse omfatter i denne sammenhengen utnyttelse av andres prostitusjon, andre former for seksuell utnyttelse, tvangsarbeid, slaveri, slaverilignende praksis, trelldom og fjerning av organer. De aktuelle tvangsmidlene er bruk av trusler, tvang, bortføring, bedrageri, forledelse, misbruk av myndighet eller utnyttelse av sårbar stilling. Likestilt med slik tvang, er det å gi eller motta betaling eller andre fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har kontroll over en annen person, med sikte på utnyttelse. I Norge inkluderes også utnyttelse til krigstjeneste i fremmed land i menneskehandelsbegrepet. Digitalisert kjærestevold er en aggressiv handling eller atferd som Utføres ved hjelp av elektroniske midler av en gruppe eller en person gjentatte ganger og over tid mot et offer som ikke kan lett forsvare seg selv (Smith et. al., 2008). 2.1.3 Direkte seksualisert vold Denne type adferd utføres for å kontrollere og ydmyke den andre. Seksuell mishandling inkluderer: Uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske handlinger, påtvunget seksuell aktivitet med andre eller mens andre ser på. Begrepet seksuell vold gir assosiasjoner til voldtekt, men omfatter også andre typer krenkelser, som voldtektsforsøk, uønsket beføling og å bli presset til å utføre seksuelle handlinger på andre. Seksuell vold omtales ofte som en særlig psykisk nedbrytende krenkelse (Meld. st. nr. 15, (2012 2013), NOU 2008: 4) 2.2 Beskrivelse av vold 2.2.1 Seksuelle overgrep Seksuelle overgrep kan defineres som enhver seksuell handling som offeret ikke har samtykket i, eller har blitt presset eller manipulert til å ta del i. Seksuelle overgrep kan innbefatte alt fra seksualisert språk/atferd, intime berøringer til seksuell omgang som tukling med kjønnsorganer til gjennomført samleie og voldtekt. Straffeloven skiller mellom tre kategorier av seksuelle overgrep. Disse er seksuelt krenkende atferd (for eksempel blotting og kikking), handlinger (for eksempel beføling av bryster eller kjønnsorganer) og omgang (for eksempel samleie eller samleielignende handlinger som slikking og suging av kjønnsorgan) (Norges Lover, straffeloven, seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 8
2005, kapittel 26). Overgrep begått mot personer under 16 år, som er den seksuelle lavalderen i Norge, regnes som seksuelle overgrep mot barn(tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 49, nummer 10, 2012, side 950-957). Det er viktig å ha kunnskap om kapittel 19 i straffeloven Seksualforbrytelser, som omhandler alle typer av seksualforbrytelser. 2.2.2 Kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse er en grov krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Det er straffbart i Norge. Personer bosatt i Norge som medvirker til omskjæring kan straffes, selv om inngrepet utføres i utlandet. Kjønnslemlestelse representerer alvorlige overgrep med store helsemessige og sosiale konsekvenser. Det finnes ingen forskning på omfanget. 2.2.3 Tvangsekteskap Tvangsekteskap er krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Etter ekteskapsloven 1a har «Kvinner og menn samme rett til å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke.» I straffeloven 222 annet ledd fremgår en strafferamme på fengsel i inntil 6 år i disse sakene. Tvangsekteskap er ulovlig selv om det er inngått i utlandet, så lenge en av partene er norsk statsborger eller bosatt i Norge når ekteskapet ble inngått. I 2011 var det registrert 418 saker om tvangsekteskap (IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2011). Det et er grunn til å tro at mørketallene er høye. 2.2.4 Vold mot eldre Det er ikke foretatt noen egentlig undersøkelse av omfang av vold og overgrep mot eldre i Norge. Med utgangspunkt i kliniske erfaringer i Norge og erfaringer fra andre land, anslår en at 4-6 % av den eldre befolkningen i Norge har vært utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år(nkvts v/ Olaug Juklestad: Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. Notat juni 2007). Overgrepene kan skje i eget hjem, hos slektninger, på sykehus eller i institusjoner for eldre (sykehjem og eldreboliger). Både kvinner og menn er ofre for overgrep, og overgriperen er ofte ektefellen, barn, barnebarn, slekt, hjelpepersonell og andre nære. For de som bor på institusjon, kan det også være ansatte eller andre beboere. Å avdekke overgrep mot eldre er en viktig, men ikke helt enkel oppgave. Først og fremst er det vanskelig å avdekke fordi de eldre selv ikke er så villige til å si fra om dette. De eldre selv vet ikke at det finnes noen gode, hensiktsmessige tiltak i dag, og det kan være derfor de ikke ønsker å si noe. Det er viktig å få en mer aktiv avdekking av overgrep mot eldre. I første rekke er det de som jobber med de eldre, som best kan oppdage overgrep, og som må melde fra om dette. For å kunne gjøre mer med problemet er det viktig med: Økt fokus og mer oppmerksomhet rundt problemet seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 9
Mer kunnskap om hva du skal gjøre dersom du blir utsatt for vold eller oppdager andre 2.2.5 Vold mot funksjonshemmede Funksjonshemmede utgjør 15-20 prosent av befolkningen og er en svært sammensatt gruppe. Det er svært viktig at funksjonshemmede blir tatt imot på en naturlig måte, at deres situasjon ikke blir stigmatisert eller gjøres spesiell. Like viktig som den fysiske tilgjengeligheten (universell utforming) er den psykiske tilretteleggingen, hvordan de blir møtt når de tar kontakt. Bevisstgjøring er ofte nødvendig - både overfor en selv og andre. En ny rapport viser at personer med nedsatt funksjonsevne sjelden anmelder vold eller oppsøker hjelpeapparatet på grunn av vold. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, (NOVA), ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har på oppdrag fra Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir) laget rapporten «Vold mot personer med nedsatt funksjonsevne»: - Personer med nedsatt funksjonsevne er i et avhengighetsforhold til sine hjelpere. Det kan handle om å komme ut av sengen, eller få hjelp til daglige gjøremål. Denne avhengigheten gjør at de vegrer seg for å anmelde vold, eller oppsøke hjelpetiltak som f.eks krisesentre, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir (2. mai 2014). Rapporten viser at det er behov for å etablere en videre forståelse av «nær relasjon» begrepet når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne. Personer kan utsettes for vold av tjenesteytere som blir deres nære relasjon i det daglige. Vold og krenkelser kan forekomme i det offentlige tjenestetilbudet. Det kan også være fysiske og psykiske krenkelser, økonomiske og materiell utnyttelse, forsømmelse og ignorering eller trusler. Funksjonshemmede ungdommer blir utsatt for vold i mye høyere grad enn andre. Sjansen for at en funksjonshemmet jente blir utsatt for vold av sin familie eller kjæreste er fire ganger større enn for andre(halvor Hanisch 2012). Kvinnemishandling og seksuelle overgrep mot kvinner er et ekstremt uttrykk for undertrykkelse av kvinner i samfunnet. Når kvinnen er funksjonshemmet, blir dette enda mer ekstremt. Det antas at kvinner med funksjonshemning er 2-3 ganger så utsatt for overgrep som kvinner uten funksjonshemning. Erfaringer viser at det kan være store mørketall. Mye tyder på at risikoen for vold/overgrep kan øke når kvinnen har stort hjelpebehov og må forholde seg til mange hjelpere 2.2.5.1 Vold mot psykisk utviklingshemmede Mennesker med psykisk utviklingshemming er en sårbar gruppe, fordi de har vanskelig for å forsvare seg og for å fortelle om overgrep. I rapporten Slik har jeg det i dag. Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemning fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir, 2013, s. 87) står det bl.a.: Selve omsorgssituasjonen er en økt risiko for overgrep fra omsorgspersonell og andre som personer med nedsatt funksjonsevne er avhengige av i sin hverdag. Det er en asymmetrisk maktrelasjon seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 10
mellom partene som innebærer at det kan være ekstra store problemer med å varsle om overgrep. En utfordring er at overgrep er betydelig vanskeligere å oppdage i tilfeller der offeret har kommunikasjonsproblemer, noe som gjør det vanskelig å fortelle hva som har skjedd, varsle omsorgspersoner, anmelde et forhold, forklare seg i avhør eller vitne i en rettssak. Likeledes er det betydelige vansker forbundet med å rettsforfølge overgrep mot personer med utviklingshemning, blant annet på grunn av spørsmål om troverdighet, evne til å huske riktig og ordlegge seg presist i tilfeller der det er ord mot ord. Dette betyr at det både er faktorer ved selve funksjonsnedsettelsen og faktorer på systemnivå som bidrar til sårbarhet hos utviklingshemmede. De har som regel store problemer med å sette grenser for seg selv, og mange er avhengige av praktisk bistand i intime situasjoner. Det er en risiko for at bistandsytere kan utnytte dem seksuelt, også fordi den utviklingshemmede ikke alltid forstår hvor grensen for en krenkelse går. Mennesker med utviklingshemning kan ha begrensede kunnskaper om kropp, seksualitet og normer og regler. Denne kunnskapen er viktig både for å kunne identifisere en mulig overgrepssituasjon og for å kunne melde fra om et begått overgrep. Det innebærer også et menneske med utviklingshemning kan godta grader av seksuell utnyttelse og misbruk innen et kjærlighetsforhold. Av systemfaktorer som bidrar til sårbarhet kan disse spesielt trekkes fram: Dårlig kvalitet på tjenestene: den utviklingshemmede får ikke nødvendig veiledning og oppfølging for å unngå å bringe seg selv eller andre i risikofylte situasjoner Mangelfull kontroll med tjenestene: Kan gjøre det lettere for potensielle overgripere å komme seg inn i posisjoner der de relativt risikofritt kan begå overgrep mot utviklingshemmede brukere Mangelfull kompetanse og oppfølging: Der det benyttes metoder som har til hensikt å fjerne eller redusere uønsket atferd, er det avgjørende at helsepersonellet har høy kompetanse og at det foreligger grundige vurderinger av årsaksforhold og tiltak. Dersom ikke slike metoder planlegges og gjennomføres på en kvalifisert måte, samt overvåkes og evalueres, kan dette medføre økt risiko for andre typer overgrep Det er ikke lov med systematisk bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede uten å ha slike tiltak hjemlet i eget vedtak, der Fylkesmannen er godkjenningsinstans. Dersom uhjemlet eller overdreven bruk av tvang og makt forekommer, er dette i seg selv et overgrep. 2.2.6 Rus og vold Det er ofte en sammenheng mellom rus og vold. I parforhold der det er et omfattende bruk av rusmidler, er det ofte en økt risiko for voldsutøvelse. Kvinnelige rusmisbrukere blir oftere mishandlet enn majoriteten av kvinner. I tillegg er de ofte mishandlet av flere og har mer komplekse problemstillinger de trenger hjelp til, enn kvinner uten rusbelastninger. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 11
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) la tidligere i sommer(2014) fram en studie som viser sammenhengen mellom rusmiddelbruk hos overgripere og partnervold, rapportert av kvinner på krisesentre i Norge. Undersøkelsen avdekker at nærmere 60 prosent av de norskættede kvinnene kom til krisesenter etter at de var blitt utsatt for vold begått av en partner i rus. Blant innvandrerkvinnene var det bare 26 prosent av kvinnene som oppga at partneren hadde vært ruset(sirus-forskerne Ingunn Olea Lund og Hilde Pape). Stortingsmelding nr 15 (2012-2013) vold i nære relasjoner: Det handler om å leve, anerkjenner at vold i nære relasjoner kan reduseres ved å redusere totalkonsumet av alkohol, og det er derfor viktig å videreføre alkoholpolitikken av i dag. 2.3 Avgrensing Som nevnt i definisjonene er begrepet vold et vidt begrep med mange nyanser og med mange former for vold. Handlingsplanen belyser også direkte seksualisert vold og seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap. Overfallsvold som blind vold og voldtekter beskrives ikke spesifikt i denne planen. Ved en senere revidering av planen skal det fokusere nærmere på disse problemstillingene. Arbeidsgruppen har utarbeidet en handlingsplan som bygger på 4 hovedelementer: Opplæring/kompetanse og erfaringsutveksling Samhandling mellom ulike aktører i tiltakskjeden Informasjon, både til innbyggere, ansatte, politikere og til fagpersoner Tiltak der det er hensiktsmessig 3 Juridiske rammer Flere lovverk er relevante for denne handlingsplanen. Det er i dokumentet linker til relevante lovverk og andre aktuelle linker. Opplysningsplikten til barnevernet er spesielt beskrevet. Lovverkene kan i sin helhet leses på www.lovdata.no. 3.1 Taushetsplikt, tverrfaglig samarbeid, opplysningsplikt og avvergeplikt 3.1.1 Taushetsplikten Taushetsplikten ivaretar viktige hensyn. Vern av personlige opplysninger skal bygge på respekten for den enkeltes rett til privatliv og verdighet. Regler om taushetsplikt finnes i forvaltningsloven og i flere særlover knyttet til profesjoner. Når det gjelder barn (alle personer under 18 år) er opplysningsplikten til barnevernet sentral. Etter Barnevernlovens 6-4 har alle offentlige ansatte opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Opplysningsplikten gjelder både der barnevernet etterspør opplysninger som ledd i deres undersøkelser, men også i situasjoner hvor en offentlig person opptager forhold som kan være til skade for barnet som barnvernet bør undersøke nærmere. Det innebærer at alle offentlige seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 12
ansatte har en selvstendig plikt til å melde fra til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn er utsatt vold, mishandling eller det foreligger annen form for alvorlig omsorgssvikt. 3.1.2 Tverrfaglig samarbeid Taushetsplikten skal ikke være noe hinder for tverrfaglig samarbeide mot vold i nære relasjoner. For å utføre et godt arbeid mot vold i nære relasjoner, må ansatte bli bedre kjent med hvilke begrensninger og muligheter som er knyttet til begrepene taushetsplikt og opplysningsplikt. Barnevernet er gitt et særlig ansvar for å sikre barn som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta dette ansvaret, er barneverntjenesten avhengig av å motta bekymringsmeldinger og opplysninger fra andre som kjenner til barnas situasjon. 3.1.3 Opplysningsplikt Foruten taushetsplikt foreligger det også en opplysningsplikt til barnevernet av eget initiativ dersom man har mistanke om eller er bekymret for om barn lever under forhold som kan skade dem. At det dreier seg om en plikt innebærer at dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt, må taushetsplikten vike. Opplysningsplikten faller heller ikke bort selv om vedkommende på egen hånd forsøker å avhjelpe situasjonen. 3.1.4 Avvergeplikt Det foreligger også en avvergeplikt. Avvergeplikten i straffeloven 139 er skjerpet og utvidet av lov 25.juni 2012. Tidligere forelå det avvergeplikt når man hadde sikker kunnskap om at alvorlig kriminalitet var i ferd med å bli begått. Etter lovendringen inntrer avvergeplikten når det er sannsynlig at en straffbar handling vil bli begått. Dersom avvergeplikten inntrer er det politiet som skal kontaktes. 3.2 Meldeplikt til barnevernet Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Denne bestemmelsen er også spesielt angitt i andre særlover, for eksempel i opplæringsloven, barnehageloven, Lov om psykisk helsevern, Lov om sykehus, Lov om helsetjeneste i kommunene, straffeprosessloven og Lov om familievernkontor. Kommunens ansatte har som alle andre også plikt til å anmelde eller avverge visse alvorlige forbrytelser, jfr. straffeloven. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. 4 Formålet med handlingsplanen Handlingsplanens tiltaksdel skal forebygge seksuelle overgrep og bruk av vold i nære relasjoner, styrke kompetansen de aktuelle temaene og hva gjør man når man får kunnskap om at dette. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 13
Overordnede mål Bevisstgjøre beslutningstakere, både politisk og administrativt Skape åpenhet ved synliggjøring av omfang Forebygge og hindre ved aktiv informasjon Gi tilbud om hjelp, veiledning og oppfølging av de voldsutsatte Delmål Samhandling Kommunen skal sørge for at personer utsatte for vold eller trusler om vold i nære relasjoner får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak Holdningsskapende arbeid Kommunen skal arbeide for å få en åpenhet rundt vold i nære relasjoner, synliggjøre problemet og dermed få flere voldsutsatte til å oppsøke hjelpeapparatet Forebygging Kommunen skal arbeide for å etablere tiltak som forhindrer og reduserer voldsbruk Identifisering Kommunens ansatte skal gjennom økt kunnskap identifisere vold og overgrep i en tidlig fase Tilbud til voldsutsatte Kommunen skal opprettholde samt utvikle velfungerende og helhetlige tilbud til personer som har vært utsatt for vold Tilbud til voldsutøvere Kommunen skal gjennom målrettet samarbeid i regionene bidra til å sikre helhetlige veilednings- og behandlingstilbud for voldsutøvere 5 Situasjonsbeskrivelse 5.1 Nasjonal situasjon Kongsvinger kommune har ikke tilstrekkelig statistisk grunnlag for hvor stort problemet med seksuelle overgrep, vold mot kvinner, menn og barn er, men det finnes statistikker hos politiet og krisesenteret, samt at det finnes landsomfattende undersøkelser. Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner får store konsekvenser for de som opplever dette. Forskning viser at barn i familier der det forekommer vold mellom voksne, både erfarer og er bevisst på den volden som forekommer. Risikoen for å oppleve vold på nytt gjør at man lever i en stadig angst og stress situasjon for å oppleve nye episoder. Nyere hjerneforskning viser at barn utsatt for langvarig traumatisk stress, påføres fysiologiske endringer i hjernen som følge av stadige oversvømmelser av stresshormoner. Voldsutsatte barn har forhøyet hvilepuls, de får ofte seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 14
problem med oppmerksomheten, impulskontroll som igjen kan føre til dårlige skoleprestasjoner og dårlig sosial mestring. Forskning dokumenterer at det er en sammenheng mellom barns opplevelse av familievold, og hvordan slike opplevelser påvirker barns utvikling og tilpasning. Barn som lever i familier hvor det utøves vold, er i større risiko for avvikende utvikling enn barn som ikke er eksponert for vold i familien (Fantuzzo & Mohr, 1999). Mellom 35-45 % av barna som har levd med vold i familien har symptomer som kvalifiserer til psykologisk behandling, mens 20 % blir selv voldsutøvere som voksne. Det er dokumentert at det er like skadelig å være vitne til vold, som det er å være utsatt for vold selv. Barn som ser mor blir slått, lever med den samme redselen som om volden skulle ramme dem selv. Det er ikke så mye forskning som kan fortelle oss om samfunnsmessige konsekvensene. Vold fører til økte helseproblemer økt fravær fra skole og arbeid som får konsekvenser for samfunnet i tillegg til sosial, psykiske og miljømessige konsekvensene. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver vold i nære relasjoner som et utbredt folkehelseproblem og et spørsmål om menneskerettigheter. I global sammenheng utgjør vold og seksuelle overgrep en større trussel mot kvinners helse enn alvorlig sykdom, ulykke og krig. WHOs studie fra 2005 viser at kvinner hadde større risiko for å utsettes for vold i hjemmet enn på offentlig sted. Undersøkelser fra vestlige land viser at mellom 25 og 30 % av kvinner har noen gang vært utsatt for vold fra sin partner. I ytterste konsekvens kan volden føre til tap av liv. I 2012 ble det registrert 28 drap i Norge hvor av syv drap ble begått av nåværende eller tidligere partner. En landsomfattende undersøkelse fra 2005 viste at om lag ni prosent av kvinner over 15 år har vært utsatt for grov vold (bruk av farlig redskap, trusler med våpen, brenning, spark etc.) av sin nåværende eller tidligere kjæreste, en eller annen gang i livet. En stor undersøkelse gjennomført av NOVA i 2007 viser at en fjerdedel av ungdommene opplever minst ett tilfelle av vold fra en forelder i løpet av oppveksten. Den samme undersøkelsen viser at ni prosent har opplevd partnervold mot mor og fire prosent har opplevd partnervold mot far. 5,5 prosent har opplevd grov partnervold mot mor. Det antas at det er store mørketall når det gjelder seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Amnesty anslår at minst 20.000 kvinner hvert år utsettes for vold eller trusler fra nåværende eller tidligere partner. Dette er ca 1 % av alle kvinner i Norge. Basert på ulike spørreundersøkelser fra det siste tiåret anslås det at mellom 75 000 150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon. Ca 6000 8000 oppsøker krisesentertilbudene og/eller anmelder vold i nære relasjoner hvert år(stortingsmelding nr 15((2012 2013) vold i nære relasjoner). I 2012 overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763 barn på landets krisesentre. Samme år registrerte politiet 2557 anmeldelser for vold i familieforhold (straffeloven 219)( Et liv uten seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 15
vold, Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 2017, Justis-og beredskapsdepartementet). 5.2 Lokal situasjon Statistikk fra politi, driftsenheten Kongsvinger(Kongsvinger, Eidskog, Nord Odal og Sør - Odal). Det er å anta at tallene er høyere da det mest sannsynlig er underrapportering, se tabellen. Årstall Driftesenheten Kongsvinger Årsak til melding/anmeldelse, gjeldende Kongsvinger 2008 12 5 Mishandling i familieforhold 2009 22 17 Mishandling i familieforhold 2010 15 12 Mishandling i familieforhold 2011 20 15 Mishandling i familieforhold 2012 20 6 Mishandling i familieforhold 2013 43 24 Mishandling i familieforhold Tabellen nedenfor viser belegg på Glåmdal krisesenter for årene 2008 2013, tallene inkluderer ikke dagbrukere: ÅR Antall Antall Overnattingsdøgn Overnattingsdøgn Overnattingsdøgn kvinner Barn kvinner barn Totalt 2013 30 22 1075 568 1717 2012 45 42 951 571 1522 2011 26 30 642 331 973 2010 36 42 1114 649 1763 2009 35 14 1032 174 1206 2008 33 17 950 469 1419 seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 16
5.2.1 Eksisterende tjenester Barn og ungeenheten/ Helsesøstertjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste til alle barn og unge 0-25 år, og omfatter i tillegg tilbud til gravide med svangerskapskontroller og helsestasjon for ungdom. Tjenesten skal bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten har fokus på å fremme normalutvikling hos barn og unge. Opplysnings-, veiledningsog rådgivningsvirksomheten omfatter en rekke temaer som blant annet arbeid med å forebygge kjønnslemlestelse, gi foreldre verktøy til å mestre foreldrerollen uten å ty til vold og gi barn og unge kunnskap om egne grenser og rettigheter. Tjenesten skal fange opp tidlige signaler på mistrivsel og utviklingsavvik og har plikt til å henvise videre, og en meldeplikt til barnevern ved mistanke om vold, overgrep eller omsorgsvikt. Tjenesten er bemannet med helsesøster, jordmor, lege og fysioterapeut i tillegg til sykepleier i flyktningmottak. Lovverk og forskrifter pålegger tjenesten nedskrevne rutiner og samarbeid med andre kommunale tjenester, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Barn og ungeenheten/ Barneverntjenesten Barnevernets ansvar og oppgaver er definert i barnevernloven (lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester). Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barn og ungeenheten/ Tiltakstjeneste for barn og familie tlf 62 80 83 00 Tiltakstjeneste for barn og familie har et forebyggende og bredt perspektiv. Tjenesten skal ha et tydelig fokus på familie. Familien spiller den viktigste rollen i barns oppvekst og har avgjørende betydning for barns utvikling, læring og trivsel. Målsetting Forebyggende innstas i form av tiltak for å styrke foreldreskap, foreldrestøtte eller tiltak for å redusere belastninger eller konflikter i familie Bidra til å styrke barn og foreldre og deres mulighet til å mestre eget liv Gi støtte/veiledning før problemene blir for store Bistå barn og foreldre i strevsomme perioder Ta utgangspunkt i det familiene er opptatt av og prøver å finne løsninger sammen med familien o Tjenesten er gratis. o Alle kan henvende seg til Tiltakstjeneste for barn og familie seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 17
Helse og rehabiliteringsenheten Rus- og psykisk helse tjenesten i Kongsvinger kommune gir hjelp til personer fra 18 år og oppover som har psykiske helseproblemer, rusavhengighetsproblematikk eller er i en psykisk vanskelig livssituasjon. Dette kan være hjelp til mestring av dagliglivet, samtale, råd og veiledning, både til den syke og til pårørende, og bistand i forhold til kontakt med andre kommunale tjenester. NAV Nav er i kontakt med en stor andel av befolkningen. De får ofte innblikk i personer og familiers sosiale utfordringer. Ved mistanke om vold i nære relasjoner har de en klar rutine på å kontakte nærmeste leder. Det blir da umiddelbart foretatt en kartleggingssamtale. Nav samarbeider tett med andre kommunale instanser og krisesenteret. Brukerne formidles videre til disse instansene ved behov. Voldsutsatte er i mange tilfeller helt eller delvis økonomisk avhengig av voldsutøver, noe som kan være en sterk barriere mot å bryte ut av en tilværelse preget av vold. Nav kan i denne sammenhengen ha en viktig funksjon når det gjelder å skape økonomisk trygghet i en overgangsfase. Hjelp fra Nav kan være avgjørende for om voldsutsatte opplever det mulig å bryte ut av et mishandlingsforhold. Nav skal også medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ta vare på egne interesser. Mange har behov for hjelp til å finne ny bolig. Politiet Hedmark politidistrikt og driftsenhet Kongsvinger (Kongsvinger politistasjon) prioriterer saker om seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner høyt. Ved bekymring om seksuelle overgrep og/eller vold i nære relasjoner, kan enkeltpersoner eller offentlige personer kontakte politiet og drøfte saken anonymt. Enten ved å ta direkte kontakt med politiet ved Kongsvinger politistasjon eller kontakte politidistriktets Familievoldskoordinator eller Koordinator Seksualforbrytelser. Kongsvinger politistasjon har et nært samarbeid med Barnehuset Hamar. Hedmark politidistrikt er i ferd med å implementere risikoanalyseverktøyet SARA:SV., som skal brukes i saker med vold i nære relasjoner. Dette innebærer en parallell oppfølging av straffesaker og personer i etterforskningssporet og det forebyggende sporet. I den forebyggende oppfølgingen vil det tverrfaglige samarbeidet være avgjørende for å forhindre nye straffbare forhold. Politiet kan bidra til å hindre at overgrep gjentar seg ved blant annet å gjennomføre motivasjonssamtaler, ilegge besøksforbud eller ved at utsatte får voldsalarm. Ordningen med omvendt voldsalarm skal også innføres og utprøves i politidistriktene. Terskelen for å kontakte politiet i Hedmark/Kongsvinger skal være lav. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 18
Fastlege/legevakt Fastleger og legevaktslegene kommer i kontakt med et stort antall personer som har pådradd seg skader og traumer av forskjellig slag. De aller fleste traumer har sin årsak i uhell eller andre tilfeldige hendelser. I noen tilfeller vil imidlertid traumet gi mistanke om at det kan være forårsaket av vold. I slike tilfeller er det viktig at legen er våken og kobler inn de nødvendige fagetater. Det være seg barnevern eller politiet. Ved alvorlig skade kan den utsatte komme direkte til sykehuset og eller ringe 113. Krisesenteret Glåmdal krisesenter er lokalisert i Kongsvinger og kan kontaktes på tlf. 62 81 80 88 Glåmdal krisesenter er et samarbeid mellom Åsnes, Nord-Odal, Sør-Odal, Grue, Eidskog og Kongsvinger kommune. Kongsvinger kommune er vertskommune. o o Glåmdal krisesenterets hovedmålsetting er å yte hjelp til voldsutsatte kvinner, menn og deres barn. Videre arbeides det for å synliggjøre og bekjempe privat vold gjennom: informasjonsarbeid å påvirke offentlige myndigheter til å ta ansvar både sentralt og lokalt å ha en aktiv dialog med NAV, det kommunale barnevernet og andre samarbeidspartnere medvirke til et konstruktivt samarbeid med andre krisesentertilbud Glåmdal krisesenteret tilbyr brukere: et heldøgns, trygt og midlertidig botilbud for brukere et dagtilbud for brukere som trenger støtte, råd og veiledning, men som ikke har behov for botilbud et dagtilbud for tidligere brukere av botilbud som har behov for oppfølging i reetableringsfasen en barnefaglig ansvarlig en døgnåpen krisetelefon som er ment for brukere som trenger et sted å vende seg til for å få hjelp, informasjon og veiledning. Telefontilbudet er tilgjengelig alle dager i året deltagelse i nettverksgrupper/samtalegrupper hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet oppfølging i reetableringsfasen tilbud om individuell veiledning tilbud om bistand fra sosionom advokat bistand Glålmdal krisesenter er et lavterskeltilbud og enkeltpersoner kan henvende seg direkte til krisesenteret uten timeavtale eller henvisning. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 19
DPS Kongsvinger DPS Kongsvinger har ansvar for spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse i Glåmdalsregionen og er organisert med egen døgnenhet og poliklinikk. DPS har tjenester for personer i fra 18 år. Behandling ved DPSet krever henvisning fra fastlege. DPSet har tilbud innen sinnemestring og gir behandling til voldsofre i forhold til posttraumatiske symptomer. BUP BUP Hedmark, enhet Kongsvinger, er en spesialisthelsetjeneste innen psykisk helse for barn og unge 0-18 år i Glåmdalsregionen. Behandling ved BUP krever henvisning fra fastlege eller barnevernet. BUP gir traumebehandling til voldsofre og kan tilby sinnemestringskurs for ungdom. Familievernkontoret i Kongsvinger Familievernkontoret er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontoret skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontoret skal foreta mekling etter Lov om ekteskap 26 og barneloven 51. Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til familievernkontoret på telefon 466 17 140. Kontoret har lokaler i Gågata 5, Kongsvinger. Konsultasjonsteamet Konsultasjonsteamet gir bistand ved mistanke eller avdekking av: Seksuelle overgrep mot barn Vold i nære relasjoner Konsultasjonsteamet skal bistå ulike fagmiljøer i det område som Statens Barnehus Hamar dekker. Dette er Hedmark fylke, Oppland fylke og Romerike. Konsultasjonsteamet består av representanter fra: Barnevern, kommunalt og statlig, Politi, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Tannhelsetjenesten, Familievernkontor, Habiliteringstjenesten, Statens Barnehus tlf. 62 51 92 60 Tverrfaglig konsultasjon tilbys via videomøter eller ved at rådsøker møter konsultasjonsteamet på Barnehuset i Hamar. Sakene skal være anonyme. Konsultasjonsteamet kan bare gi råd/veiledning og kan ikke gripe inn i eller overta ansvaret for sakene. Arbeidet med denne typen saker kan føles belastende og krevende. Det kan være nyttig å søke sorteringshjelp, få hjelp ved å diskutere problemet og få konkrete råd. Av rettsikkerhetsmessige grunner bør ingen arbeide alene med slike saker. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 20
Statens barnehuset Hamar - tlf 62 51 92 60 Statens barnehus Hamar ble åpnet i desember 2007. Statens barnehus Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og deler av Akershus. Det dekker 61 kommuner, 10 tingretter og fire politidistrikt med tilhørende hjelpeapparat. Statens barnehus Hamar har en intensjon om å være et kompetansehus for barn og ungdom som møter rettsapparatet. Barnehuset er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de det kan ha vært utsatt for eller vitne til vold og seksuelle overgrep. Barnehuset skal også ivareta funksjonshemmede. Målet med barnehuset er å styrke barnas rettsikkerhet og sørge for god ivaretakelse av barna og deres familier. Alle som er usikre eller har mistanke om at barn eller ungdom kan bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep kan ringe oss for å søke råd. Barn eller ungdom som selv blir utsatt kan også ringe. Alle offentlige instanser kan henvende seg til Barnehuset for å drøfte anonyme saker som omhandler bekymring rundt barn og unge vedrørende seksuelle overgrep og vold. Hva det er behov for å drøfte kan være svært forskjellig. Voldtektsmottaket sykehuset innlandet Elverum, tlf 06200 Voldtektsmottaket ved Sykehuset Innlandet Elverum tilbyr ofre for seksuelle overgrep akutt medisinsk behandling, dokumentasjon og bevissikring for eventuell politianmeldelse og psykososial oppfølging. Alarmtelefon for barn og unge tlf 116 111. Alarmtelefonen er en gratis nødtelefon for barn og unge. Åpent mandag fredag 15.00-08.00, døgnåpent i helgene. Her kan barn som er utsatt for omsorgssvikt, overgrep og vold ta kontakt. En kan som barn melde bekymring for en venn og voksne kan ta kontakt i forhold til bekymring for barn og unge. Nødtelefonen er åpen når barneverntjenestene er stengt. Alarmtelefonen fungerer som et supplement til det kommunale barnevernet. Vern for eldre Nasjonal kontakttelefon 800 30 196. Åpen mandag fredag 09.00 15.00. De gir tilbud om støtte, råd og veiledning for voldsutsatte, hjelpeapparatet og andre som har mistanke om at eldre personer er utsatt for overgrep. Andre tjenester RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), Konfliktrådet i Hedmark, Kongsvinger tannhelsetjeneste, kirken, mv. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 21
6 Satsningsområder m/tiltak (tiltaksdelen) 6.1 Samhandling Et viktig formål med handlingsplanen er å lage en plan for optimal samhandling mellom kommunen og øvrige tjenester og hjelpeapparatet. Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er ikke en bestemt etats ansvar å følge opp. Dette er områder som krever en bevissthet om egen rolle og koordinering opp mot andre instanser. Mange har et ansvar for å se barn som er utsatt for vold og å bidra til å forebygge at dette skjer. I kommunen vil mye av det forebyggende og avdekkende arbeide skje både i helsetjenesten, barnehagen, skole, kultur, barnevernet og sosialtjenesten/nav. Men andre instanser som fastleger, sykehus, tannhelsetjenesten, psykiatrien, politiet har et ansvar for samhandling og melde fra når det avdekkes vold i nære relasjoner. Det er derfor viktig å sikre at fagpersoner i alle virksomheter i Kongsvinger har en oversikt over hva de kan gjøre når de avdekker vold i nære relasjoner. Lov om krisesentertilbud 4 sier: at kommunen skal sørge for at personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesenter tilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. For å sikre god samhandling mellom de ulike profesjonene er det viktig at man er kjent med de tjenester som finnes både i kommunen, fylkeskommune, stat og i frivilllige organisasjoner i fylket. Videre at det er arenaer hvor tema seksuelle overgrep og vold i nærerelasjoner drøftes og hvor fagpersoner kan øke sin kunnskap om temaene. Mål Tiltak Tid Ansvar 1. I Kongsvinger er A). Felles rutine for Februar 2015 Helse- og det etablert gode Kongsvinger rehabiliterings- samhandlingsrutiner kommune med enheten mellom virksomheter beskrivelse av hva i kommunene, som skal gjøres når mellom kommunene det avdekkes og fylkesdekkende seksuelle overgrep og tjenester. vold i nære relasjoner. B). Tilgjengelige Juni 2015 Service- og rutiner og strategienheten fagkunnskap på hjemmesiden for fagpersoner i kommunen. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 22
C). Årlig fagdag og workshop om seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner September 2015 Helse- og rehabiliteringsenheten 6.2 Forebyggende arbeid Godt forebyggende arbeid er en investering for fremtiden som sparer kostnader for samfunnet på lengre sikt, og ikke minst menneskelig lidelse. Men innsparinger som konsekvens av godt forebyggende arbeid vil ikke nødvendigvis synes i den enheten som de er gjennomført. Forebygging av seksuelle overgrep og vold skjer på flere nivåer, fra universelle tiltak til avdekking og behandling av utsatte og overgriper. Tiltak som vil bidra til økt handlingskompetanse hos innbyggerne, ved følgende tiltak: Mål Tiltak Tid Ansvar 1. Forebygge og A). Seksuelle overgrep Fortløpende Kommunens enheter fange opp at og vold i nære innbyggerne blir relasjoner skal være utsatt for seksuelle et naturlig tema inn overgrep og vold i på de ulike arenaene nære relasjoner. som kommunen møter innbyggerne. 2. Foreldre/ foresatt A). Seksuelle overgrep Foreldremøter, Barnehagene, skolene, og pårørende har og vold i nære helsesjekker, samtaler helsestasjonen og trygghet og relasjoner skal være og andre naturlige helse og omsorg kompetanse. et tema på arenaer møtearenaer hvor foreldre/ pårørende møter barnehagen, skolen, helse-stasjonen og i omsorgstjenesten 3. Barn og unge har A). Materiale som Fortløpende Helse- og kunnskap om og kan synliggjør kontakt- rehabiliterings- gjenkjenne seksuelle informasjon på hvor enheten overgrep og vold i barn og voksne kan nære relasjoner, og henvende seg. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 23
Mål Tiltak Tid Ansvar vet hvor de kan B). Veilede og Ved oppstart av Barn- og ungeenheten henvende seg. informere barnehage- og (BUE) barnehager, skoler, skoleåret Scene U og fritidsklubbene for å gi økt kunnskap C). Veilede lag, Fortløpende BUE og Helse- og foreninger, organisa- rehabiliteringsenheten sjoner og frivillige for å gi økt kunnskap 4. Øke A). Det opprettes en Hvert år Forvaltningsteamet rettssikkerheten for gruppe som kan ta de som mottar stikkprøver og besøke tjenester alene i eget et utvalg av brukere hjem hvert år for å evaluere tjenesten og fange opp eventuelle omsorgssvikt og eller overgrep 5. Kongsvinger A). Nødvendig Løpende Helse- og kommune har gode veiledning og omsorgstjenesten rutiner for å bidra til å oppfølging for å redusere sårbarheten unngå å bringe seg til funksjonshemmede selv eller andre i risikofylte situasjoner B). Gode kontrollrutiner som gjør det vanskelig for potensielle overgripere å komme seg inn i posisjoner der de relativt risikofritt kan begå overgrep. seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 24
6.3 Avdekke og beskytte Det er den voldsutsatte selv som definerer volden uavhengig av grad eller omfang. For personer som lever med seksuelle overgrep og eller vold i nære relasjoner og som ikke oppsøker hjelpeapparatet, er det viktig at de som ser tegnene griper inn. Det er sjelden at voldutsatte selv oppgir vold som forklaring, og det kan være en utfordring er å identifisere vold som årsak til ulike typer bekymringsfull atferd, skade eller vanskeligheter hos barn og voksne. Ved systematisk samarbeid og gode samarbeidsrutiner kan barn bli hjulpet til et tryggere liv på et tidligere tidspunkt. Alle ansatte skal gjøre sitt for å forhindre at noen utsettes for vold. Det kreves modige voksne som er villig til å se og gripe inn så raskt som mulig for å begrense voldens skadevirkninger så mye som mulig. Vold mot barn er omsorgssvikt, uansett hvem som utfører volden. Alle offentlige instanser har plikt til å melde fra til barneverntjenesten om barn som utsettes for vold. Alle meldinger om vold mot barn undersøkes etter lov om barneverntjenester 4-3 og sikkerhet og oppfølging av barn som utsettes for vold er høyt prioritet i barneverntjenestens arbeid. Det er fortsatt slik at det som oftest er politiet som avdekker vold i nære relasjoner. Det er viktig at alle berørte instanser har kompetanse på å avdekke, og at de vet hvordan de skal handle når det avdekkes vold i nære relasjoner. Like viktig er å sørge for å beskytte og ha klare rutiner for sikkerhetsarbeidet. Handlingsplanen legger derfor opp til at det utarbeides en felles rutine som beskriver hvem som gjør hva når det avdekkes seksuelle overgrep og annen type vold mot barn. Rutinen beskrives enkelt og mangfoldiggjøres på en slik måte at den kan brukes av ulike instanser. I tillegg lages det særskilte rutiner mellom barnevernet og ulike samarbeidsaktører slik at koordinering av samhandling sikres i disse sakene. Det er også viktig å nå befolkningen, både barn og unge og voksne med informasjon om hvor de kan henvende seg om de opplever eller kjenner noen som utsettes for vold. Her er det mulig å bruke ulike informasjonskampanjer, media, Kongsvinger Magasinet, Kongsvinger Guiden, men også se på om det er mulig å ta i bruk mer moderne kommunikasjonsformer som App er nettsider, kommunens nettsider mv. Det er også viktig å oversette informasjonen til flere språk. Mål Tiltak Tid Ansvar 1. Alle fagpersoner i kommunen har kunnskap og kompetanse til å A). Handlingsplan mot seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner for Kongsvinger kommune. Oktober 2014 Kommunalsjef Samfunn seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Side 25