Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte.: 13. februar 2015 Saksbehandler: Leder Direktørens kontor Vedlegg: Protokoll fra Brukerutvalget 15.12.2014 Protokoll fra styremøte HSØ 18.12.2014 SAK 13/2015 ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ORIENTERINGER Følgende legges frem til orientering: 1. Tilsyn 2. Informasjon om sentrale lov- og forskriftsendringer 3. Rettstvister og straffesaker 4. Samhandling 5. Mediesaker 6. Referater Forslag til vedtak Styret tar saken til orientering. Oslo, 5. februar 2015 Bjørn Erikstein
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 2 av 12 Innledning Godt nytt styreår! Januar er måneden for å gjøre opp status for 2014. Det er derfor en travel måned med Ledelsens gjennomgang 3. tertial og utvidede møter med alle klinikkene og Årlig melding. Samtidig gir det stor stolthet i å få stadig økt innsikt i den jobben som gjøres ved sykehuset. Det er svært nyttig og interessant, og fremstilles i egne styresaker til dere. I mine orienteringer er det denne gangen en omtale av nye lover og forskrifter som har særlig betydning for virksomheten. 1. TILSYN Avgjørelse fra Helstilsynet, forskningsstudie vedrørende pasienter med voksenvannhode Saken gjelder studien "Molekylærgenetiske mekanismer for vanntransport i hjernen ved hydrocephalus og idiopatisk intrakranial hypertensjon: Informasjon fra hjernebiopsi og prøver fra blod og cerebrospinalvæske", som styret ble orientert om i forbindelse med at det ble åpnet tilsynssak november 2012. Tre pasienter som deltok i studien fikk komplikasjoner i forbindelse med ICP-måling (planlagt inngrep i forbindelse med ordinær behandling) og biopsitaking (ekstra prøve knyttet til forskningen). Det kan ikke fastslås med sikkerhet om komplikasjonene skyldes ordinært inngrep eller den ekstra biopsien. Statens helsetilsyn har kommet til at det er vitenskapelig indikasjon for forskningsprosjektet, og at det ved oppstart av prosjektet var gjort forsvarlige risikovurderinger, jf. helseforskningsloven 5. Forskningsprosjektet var godkjent av regional etisk komité og gjennomført i tråd med godkjenningen. Helsetilsynet har imidlertid konkludert med at Oslo universitetssykehus har brutt kravet til samtykke i helseforskningsloven 13 og meldeplikten i samme lovs 23 i forbindelse med forskningsprosjektet. Det foreligger skriftlig samtykke fra deltakerne i studien, og samtykkeskjemaet er godkjent av regional etisk komité, men den skriftlige informasjonen vurderes av Statens helsetilsyn som mangelfull med hensyn til beskrivelse av eventuelle komplikasjoner og hvor alvorlige disse kan være. Det er heller ikke dokumentert at den muntlige tilleggsinformasjonen som ble gitt, var tilstrekkelig. Etter Statens helsetilsyns vurdering foreligger derfor brudd på kravet til innhenting av informert samtykke fra deltakerne. Tilsynet har ikke funnet holdepunkter for at pasientene manglet samtykkekompetanse. Vedrørende brudd på meldeplikten: De medisinske hendelsene ble av prosjektleder meldt internt gjennom sykehusets avvikssystem, men det ble ikke i tillegg meldt fra til Statens helsetilsyn, slik det skulle vært gjort i henhold til helseforskningsloven. Helsetilsynet har merket seg at sykehuset tidligere har beklaget dette. Det er i etterkant innført tydelige prosedyrer i sykehuset for melding til Statens helsetilsyn i forbindelse med hendelser i forskning (ehåndboksprosedyre), der man - etter avkrysning for at avviket antas å ha sammenheng med forskning - blir rutet videre til Statens helsetilsyn gjennom en link fra avvikssystemet. Løsningen er utviklet i samarbeid med klinikkenes forskningsledere. Like viktig som forbedret prosedyre og teknisk løsning er det at løsningen blir godt nok kjent og tatt i bruk av sykehusets forskere og ledere. Dette jobbes det systematisk med. Det har også vært interesse for
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 3 av 12 sykehusets nye løsning fra andre sykehus, som heller ikke har hatt faste rutiner for melding i forbindelse med hendelser i forskning. Sykehuset er bedt om å redegjøre nærmere til Statens helsetilsyn for hvilke rutiner som er utarbeidet for å ivareta meldeplikten. Statens helsetilsyn har kommet til at forskningsprosjektet med tilhørende forskningsbiobank kan videreføres. Dette forutsetter at helseforetaket informerer deltakerne om hvilken konkret risiko som er forbundet med å delta i forskningsprosjektet. Sykehusledelsen vil nå, sammen med klinikken, gjøre en vurdering av hvordan dette viktige prosjektet for en sårbar pasientgruppe skal videreføres og hvordan informasjon om risiko og komplikasjoner kan formidles til deltakerne på en bedre måte. Dette vil også bli forelagt regional etisk komité. 2. INFORMASJON OM SENTRALE LOV- OG FORSKRIFTSENDRINGER INNEN HELSERETTEN PER. 30. JANUAR 2015 Denne orienteringen tar kort for seg følgende sentrale lov- og forskriftsendringer: 1. Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven 2. Nye regler om behandling av helseopplysninger 3. Endringer i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land (Pasientrettighetsdirektivet) 4. Ny lov om rituell omskjæring av gutter 1. Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Endringene planlegges å tre i kraft siste halvdel av 2015. Endelig dato for ikrafttredelse er per 28. januar 2015 ikke kunngjort. Hovedelementer i de vedtatte endringene er: - Vurderingsfristen endres fra 30 virkedager fra henvisningen er mottatt (10 virkedager for enkelte pasientgrupper) til 10 virkedager for alle - Pasienten skal innen vurderingsfristen gis informasjon om tidspunktet for når utredningen eller behandlingen skal starte (timeinnkalling eventuelt tidspunkt) - Dagens skille mellom å ha behov for helsehjelp og rett til helsehjelp oppheves. Alle som etter en helsefaglig vurdering vurderes å ha behov for spesialisthelsetjeneste skal gis rettighet og en juridisk frist for når utredningen (ved uavklart tilstand) og/eller behandlingen (ved avklart tilstand) skal starte - Helseforetaket (spesialisthelsetjenesten) får ansvar for å kontakte HELFO ved fristbrudd Konsekvenser for virksomheten: Ovennevnte endringer vil få store konsekvenser for sykehusets arbeidsprosesser. Kort vurderingsfrist betyr at henvisninger til sykehuset må håndteres raskt og korrekt både når det gjelder dokumentasjon og fordeling til riktig mottager i sykehuset. Endringene vil blant annet også medføre prosesser i forhold til informasjon til pasienter og samarbeid med HELFO. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å forberede iverksettelse av disse endringene i samarbeid med sentrale aktører (ProsjektPrio2). Dette arbeidet må deretter implementeres i sykehuset.
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 4 av 12 2. Nye regler om behandling av helseopplysninger Ny pasientjournallov og ny helseregisterlov er to nye lover som erstatter den tidligere helseregisterloven av 2001. Lovene trådte i kraft 1. januar 2015. Sentralt her er også ny forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter, som trådte i kraft samme dag. 2.1. Ny pasientjournallov Pasientjournalloven gjelder all behandling av helseopplysninger som er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til enkeltpersoner (primærbruk av helseopplysninger). Loven regulerer virksomhetens plikter i tilknytning til behandling av helseopplysninger, eksempelvis pasientjournalen, spesialistsystem, labsystem, rtg-system og pasientadministrative systemer. Loven åpner for at nødvendige opplysninger om en pasient kan gjøres tilgjengelige uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere og hvordan helsesektoren er organisert. Formålet med dette er å sikre forsvarlig behandling. Økt spesialisering og samhandling i spesialist- og primærhelsetjenesten tilsier større grad av dokumentasjon og informasjonsdeling mellom ulike virksomheter. For å gi pasienten best mulig behandling åpner loven for at helsepersonell selv skal kunne hente fram relevante opplysninger fra pasientens journal i andre virksomheter. Det er gitt egen forskrift med nærmere vilkår som må være oppfylt før det kan gis tilgang mellom virksomheter, se nærmere omtale om denne forskriften nedenfor. Loven åpner også for at to eller flere helseinstitusjoner kan samarbeide om pasientjournaler. Et slikt samarbeid innebærer at virksomhetene har et felles journalsystem som de gjør nedtegnelser i og henter frem opplysninger fra i forbindelse med helsehjelp til den enkelte pasient. Loven krever at samarbeidet baseres på avtale mellom institusjonene, og fastsetter krav til hva avtalen skal inneholde.. 2.2. Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter Forskriften omhandler hvilke krav som må være oppfylt i virksomhetene for å kunne gi helsepersonell i andre virksomheter tilgang til pasientjournalen. Det skal bare gis tilgang til opplysninger som er relevante og nødvendige for å gi helsehjelp til pasienten. Bruk av tilgang skal dokumenteres automatisk og pasienten har rett til å vite hvem som har hatt tilgang. Pasienten kan kreve at helseopplysninger sperres for helsepersonell i andre virksomheter. Virksomheter som vil gi helsepersonell fra andre virksomheter tilgang, må inngå en særskilt avtale om dette. Virksomhetene skal vurdere risikoen for pasientenes personvern som tilgangen kan føre til. Begge virksomhetene må ha gode organisatoriske og tekniske løsninger for å avgrense og kontrollere tilgangen. Tilgang skal ikke svekke informasjonssikkerheten i noen av virksomhetene. Konsekvenser for virksomheten: Virksomheter som vil dele opplysninger med andre virksomheter må forsikre seg om at løsningene i tilstrekkelig grad ivaretar taushetsplikten og lovens øvrige krav, både i egen virksomhet og i samarbeidende virksomheter.
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 5 av 12 Mange virksomheter i helse- og omsorgssektoren har ikke gode nok tilgangsstyringer, og/eller tekniske- og organisatoriske løsninger som muliggjør en slik deling. Begrensingene har både vært av teknisk og juridisk art. Å få på plass systemer som gjør slik deling mulig er ressurskrevende. Regelverket pålegger ikke virksomhetene bestemte IKT løsninger, og de kravene som stilles er teknologi nøytrale slik at man ikke kommer i en situasjon hvor gode løsninger forhindres av et utdatert regelverk. 2.3 Ny helseregisterlov Den nye helseregisterloven gjelder øvrige helseregistre som ikke brukes i forbindelse med helsehjelp, men eksempelvis til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap (sekundærbruk av helseopplysninger). Lovens formål er blant annet å legge til rette for innsamling og annen behandling av helseopplysninger, for å fremme helse, forebygge sykdom og skade og gi bedre helse- og omsorgstjenester. Det er en forutsetning at den enkeltes personvern ivaretas. Eksempler på slike registre er Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Hjerte- og karregisteret. Loven har videreført de fleste bestemmelsene i den tidligere helseregisterloven. Nytt er lovfestet rett til innsyn i logg i helseregistre. Dette betyr at de registrerte har rett til innsyn i oversikt over hvem som har hatt tilgang til eller har fått utlevert helseopplysninger knyttet til den registrertes navn eller fødselsnummer fra helseregistre. Konsekvenser for virksomheten: Virksomheten (databehandlingsansvarlig) skal sørge for at det føres oversikt over autorisert og uautorisert tilgang til helseopplysninger i journalen og andre helseregistre. Det må eksistere en oversikt over hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til den registrertes navn eller fødselsnummer i helseregistre slik at den registrerte kan få disse opplysningene. Enkelte registre av eldre dato har ikke teknisk funksjonalitet som gjør elektronisk innsynslogging mulig. Inntil slike løsninger foreligger vil manuell registrering være en forutsetning slik at den registrerte likevel kan få innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til den registrertes navn eller fødselsnummer. Helseregisterloven åpner for at det kan gis en tidsbegrenset dispensasjon for dette. 3. Endringer i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land (Pasientrettighetsdirektivet) Endringen er et ledd i gjennomføringen av direktiv 2011/24/EU om anvendelse av pasientrettigheter ved helsetjenester over landegrensene (pasientrettighetsdirektivet). Endringene trer i kraft 1. mars 2015.
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 6 av 12 Endringene medfører at pasienter skal få rett til refusjon av utgifter til sykehusbehandling mottatt i andre EØS-land. Dette er en utvidelse av refusjonsordningen som til nå ikke har omfattet sykehusbehandling. Det er ikke stilt krav til forhåndsgodkjenning for at pasienter skal kunne kreve refusjon av sine utgifter til helsehjelp i et annet EØS-land. Det vil si at pasienter ikke må være vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten før de reiser ut for å få utredning/behandling i utlandet. For at pasienten skal slippe å ta den økonomiske risikoen når det gjelder hvilke utgifter man vil få refundert dersom man reiser ut for å få utredning/behandling i utlandet kan man søke HELFO om forhåndstilsagn. Forhåndstilsagnet skal avklare om pasienten har krav på stønad til slik helsehjelp som pasienten ønsker å motta i et annet EØS-land, og fastsette det høyeste beløpet pasienten vil kunne få utbetalt i refusjon. Retten til å få refundert kostnader ved sykehusbehandling i et annet EØSland skal ikke medføre at pasienten får refundert utgifter til en behandling pasienten ikke har rett til å få i Norge. Konsekvenser for virksomheten: Det vil bli krevende å håndtere henvisninger, pasientforløp og informasjon, både for pasienter som ønsker å reise ut, og for pasienter fra andre EØS-land som ønsker å få behandling i Norge. Før HELFO vurderer søknader om forhåndstilsagn skal pasienten være rettighetsvurdert i spesialisthelsetjenesten. Pasienten skal ha fått rett til nødvendig helsehjelp i form av utredning (for uavklarte tilstander) eller behandling (for avklarte tilstander). Dette innebærer videre at spesialisthelsetjenesten må gi pasienten en rettslig bindende frist for når den aktuelle helsehjelp senest skal ytes og pasienten må settes på venteliste. Sykehuset vil kunne bruke mye ressurser på pasienter som ikke benytter seg av tiltenkt behandlingstilbud, og som kanskje fra starten av ikke har hatt noen planer om det fordi de ønsker å få helsehjelp i utlandet. Ventelisten vil derfor ikke være reelle ettersom et ukjent antall pasienter vil ønske utredning/behandling i utlandet. Det vil bli utfordrende å håndtere ventelisten (når skal f eks disse pasientene ventelisteavklares?). Økt behandling på tvers av landegrensene øker blant annet risikoen for import av resistente bakerier og risiko for uforsvarlig behandling og oppfølgning på grunn av ulike behandlingsmetoder (grensedragningen mot non-evidence-based/utprøvende behandling) og språklige utfordringer. Det er også usikkert i hvor stort grad HELFO vil måtte ha bistand fra spesialisthelsetjenesten for å kunne vurdere fremsatte krav om refusjoner. 4. Ny lov om rituell omskjæring av gutter Loven trådte i kraft 1. januar 2015. I korte trekk innebærer loven: - Formålet er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte og å sikre at tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig.
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 7 av 12 - Helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven skal komme til anvendelse så langt de passer. Det presiseres imidlertid at pasient- og brukerrettighetsloven kap 2 ikke kommer til anvendelse. - Det regionale helseforetaket skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen skal få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. - Når inngrepet skjer i regi av spesialisthelsetjenesten skal det kreves egenbetaling. Egenbetaling skal skje uavhengig av om inngrepet skjer i forbindelse med innleggelse i sykehus eller ved poliklinisk behandling. Egenbetaling skal også kreves uavhengig av om inngrepet foretas av helseforetaket selv eller av spesialist med avtale med det regionale helseforetaket om å foreta inngrepet på vegne av helseforetaket. Egenbetalingen er satt til kr 4000,- som dekker omtrent halvparten av de reelle kostnadene som er beregnet til kr 8400,- Konsekvenser for sykehuset: Rituell omskjæring blir en del av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Helseforetaket må legge til rette for at de som ønsker rituell omskjæring får et forsvarlig tilbud innen rimelig tid. Helse Sør-Øst har ingen planer om å kjøpe disse tjenestene fra private leverandører. Ettersom det ikke skal foretas en rettighetsvurdering og settes en juridisk bindende frist for når inngrepet senest skal finne sted må de aktuelle avdelinger med sykehuset ha prosedyrer som sikrer at de som ønsker å få utført en rituell omkjæring faktisk gis et tilbud innen rimelig tid. 3. RETTSTVISTER OG STRAFFESAKER Rekruttering av spesialsykepleiere til arbeid Sykehuset har vært tiltalt for brudd på utlendingsloven ( 108, tredje ledd bokstav b, jfr. straffeloven 48 a) for medvirkning til utilbørlig utnyttelse av tre sykepleiere. Dom ble avsagt 6. desember 2013 med frifinnelse for ekteparet (som var kontaktpunktet) og sykehuset. Påtalemyndigheten anket saken og ankeforhandling pågår i tiden 20. januar til 12. februar 2015 for Borgarting lagmannsrett. Sykehuset er representert ved viseadministrerende direktør Morten Reymert og juridisk direktør Randi Borgen som partsrepresentanter. Advokat Harald Stabell er forsvarer for sykehuset. Det er usikkert når dom vil bli avsagt. 4. SAMHANDLING Nevrokirurgiprosjektet i Malawi Utvekslingsprosjektet mellom Queen Elizabeth Hospital i Blantyre, Malawi og Oslo Universitetssykehus er nå inne i runde to. I mai i fjor reiste en sykepleier fra nevrokirurgisk sengepost på Rikshospitalet og en anestesisykepleier fra Ullevål til Blantyre for å hjelpe til med oppstart av den nye nevrokirurgiske avdelingen på Queen Elizabeth Hospital. Prosjektet er finansiert av Fredskorpset. I mai 2014 startet byggeprosessen i det påbygget som skulle huse nevrokirurgisk High Dependency Unit. Planer for rehabilitering av en skiftestue i sentraloperasjonskomplekstet til nevrokirurgisk operasjonsstue er også under
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 8 av 12 utarbeidelse. OUS har bidratt mye for at de har åpnet en egen operasjonsstue og en HDU med 6 senger. I oktober 2014 ble byggearbeidene fullført. Byggingen av avdelingen og anskaffelse av utstyr har tatt lengre tid enn forventet, men nå skal det meste være på plass. OUS har sendt anestesilege, nevrokirurg, anestesisykepleier og en ingeniør fra Medisin teknisk avdeling som ressurser i etableringsfasen. De Malawiske helsearbeiderne får undervisning og hospitering på OUS innen operasjonssykepleie, anestesi, nevrointensivbehandling og postsykepleie for nevrokirurgiske pasienter. En viktig milepæl nå i starten av prosjektet har vært å etablere nødvendig infrastruktur for nevrokirurgi, dvs operasjonsstue og overvåkningsavdeling/sengepost. Det har vært viktig å etablere bolig og bil for de utestasjonerte og et sted hvor ressurspersoner kan bo sammen med de utestasjonerte når de er på besøk i Blantyre Malawi. Den nye nevrokirurgiske sengeposten er finansiert på prosjektmidler. Oppgraderingen av operasjonsstuen er delfinansiert fra den norske ambassaden i Lilongwe, Malawi. Første flylast med medisinsk teknisk utstyr ble i mai sendt til Blantyre; utstyr nødvendig for nevrokirurgi og tilhørende anestesi/postoperativ behandling: Anestesiapparat med full monitorering, gassanalyse og ventilator drevet av ekstern medisinsk luftkompressor og oksygenkonsentrator ble installert. Medisinskteknisk kompetanse fra Rikshospitalet var essensielt i dette arbeidet. Oksygenkonsentratoren kan spare sykehuset for millionkostnader til oksygen i året. Operasjonslampe, bord, kirurgisk sug samt mikroskop var klar til bruk etter 4 dagers montering og rigging. Det samme var sengeavdelingen med 4 monitorerte overvåkningssenger. Første store nevrokirurgiske inngrep på denne stuen ble gjort første uke i november. Utstyret er donert fra Oslo Universitetssykehus. Tiden framover skal brukes til å komplettere infrastruktur, deretter vil undervisning av alle personellgrupper (anestesi, nevrokirurgi, operasjonssykepleie, postoperativ sykepleie) samt utarbeidelse av rutiner og protokoller. Målet er å ha spesialist innen nevrokirurgi fra OUS kontinuerlig til stede i Malawi fra august 2015. Fra neste høst kan avdelingen da bli godkjent av COSECSA som utdanningsinstitusjon innen nevrokirurgi. Status Tolkesentralen Oslo universitetssykehus Tolkesentralen er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og Sunnaas sykehus HF, og ledes av Oslo universitetssykehus. Etableringen (investeringsmidler) er lånefinansiert fra Helse Sør-Øst RHF. Hensikten er å legge til rette for bedre tolketjenester ved sykehusene, gjennom å benytte kvalifiserte tolker (dvs med statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning), tettere oppfølging av bestillere og opplæring til helsepersonell i kommunikasjon via tolk. Bruk av kvalifiserte tolker og at helsepersonell kjenner til hvordan kommunisere med pasienter og pårørende via tolk, er et viktig element i å ivareta pasientsikkerheten, og studier viser også at det bidrar til redusert liggetid og reduserte reinnleggelser. 24. november 2014 startet Tolkesentralen formidling av tolker på 7 språk til avdelinger med besøksadresse Ullevål/Kirkeveien 166. Antall språk utvides suksessivt i henhold til rekruttering av kvalifiserte tolker. Den 15. januar startet
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 9 av 12 formidling til hele OUS, og fra 15. februar starter formidling til Ahus og Sunnaas. I februar starter også tilbud om skjermtolking. Det er gledelig å kunne presentere tall fra pilot-/oppstartsperioden til Tolkesentralen. Følgende tall er basert på alle oppdrag formidlet i perioden 24. november 2014 til 27. januar 2015, samlet sett for alle oppdrag/språk, og et par eksempler inndelt per språk.
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 10 av 12 I perioden 24. november til 16. januar er det gjennomført 187 oppdrag. Det er et snitt på 5 oppdrag per dag. Vi ser en gradvis økning i antall oppdrag per uke i tråd med at tilbudet gjøres mer kjent, at nye geografiske områder innlemmes, og at Tolkesentralen åpner for formidling på nye språk. 5. MEDIEOMTALE 1. OKTOBER 2014 29. JANUAR 2015 Antall saker i mediene har sunket fra 2570 i oktober, til 1100 i desember, totalt 6733 for hele perioden. Januar ligger så langt an til å få noe flere mediesaker som tilsvarende måned i fjor. Medieomtalen er i det alt vesentlige vektet nøytralt, noe som har holdt seg stabilt siden forrige periode. Rødt viser andel svært negative/svakt negative saker, grønt viser andel svært positive/svakt positive saker, mens gult viser andel saker som er vektet nøytralt. Periode 1.-29.januar 2015 Antall saker Vekting Vekting prosent 1325 Positiv: 19 Nøytral: 76 Negativ: 5 Kommentar Perioden ble preget av omtale av skadde pasienter brakt til sykehuset, samt en skyteepisode i slutten av måneden.
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 11 av 12 Desember 2014 1100 Positiv: 26 Nøytral: 70 Negativ: 4 Perioden har vært preget av ekspertuttalelser og tilstanden til bygningsmassen på Radiumhospitalet November 2014 1738 Positiv: 23 Nøytral: 74 Negativ: 3 Perioden har vært preget av en del omtale Idéfase OUS og skadde pasienter brakt til sykehuset. Oktober 2014 2570 Positiv: 37 Nøytral: 61 Negativ: 2 Den store økningen i positive saker er på grunn av mye positiv omtale rundt behandling av ebolapasient. Mediebildet har i perioden vært preget av omtale av Idéfase OUS, tilstanden til bygningsmassen, egenandel på sykehoteller, skyting på Ullevål, ekspertuttalelser og skadde pasienter brakt til sykehuset. Skyting på Ullevål 29.januar ble Ullevål sykehus sentrum for en stor, væpnet politiaksjon da det ble meldt om skyting inne på sykehusområdet. Dette førte til en kort, men massiv mediedekning, da saken ble avklart på udramatisk vis etter et par timer. Den pågrepne viste seg å være pasient ved sykehuset. Det etterlatte inntrykket ble nøytralt da sykehuset bare var scenen for hendelsen. Tilstanden til bygningsmassen En del saker her kommer i følge med omtale av planene for Campus Oslo. Men spesielt før jul kom det opp flere saker om at tilstanden til deler bygningsmassen på Radiumhospitalet var svært dårlig. Det gjennomgående var at bygg synker og at det haster å gjøre noe. Det etterlatte inntrykket er at vi ikke klarer å ta vare på byggene våre på god nok måte og er vektet svakt negativt. Dette temaet ble også koblet til en sak fra styremøtet der sykehuset ønsker å låne penger fra Helse Sør-Øst til nettopp rehabilitering av bygningsmassen. Det etterlatte inntrykket av nettopp denne saken ble nøytralt. Det er ikke positivt å ha en bygningsmasse i en sånn forfatning at vi må låne store summer til å holde dem oppreist, men samtidig er det positivt at vi ønsker å gjøre noe.
Styresak 13/2013 Oslo universitetssykehus Side 12 av 12 Egenandel på sykehoteller Like før jul hadde NRK fått med seg et punkt i styrepapirene om at pasienter fra 1.januar måtte betale egenandel ved opphold på sykehotell, etter pålegg fra Helse Sør-Øst om å følge et vedtak fra flere år tilbake. Dette ble tema en søndagsformiddag på NRK og klinikkleder KKN Olav Røise snakket for pasientene og mente dette var en lite hyggelig julegave til de mange vi har som blir rammet av dette. Saken har blitt fulgt opp også etter jul, men da er sykehuset bare en bi-aktør. Saken har blitt nøytral for sykehuset da det ble klart at sykehuset selv ikke hadde noen påvirkning i saken. Idéfase OUS 1.november gikk høringsfristen ut for rapporten om Idéfase OUS. I tiden etter fulgte en rekke medieoppslag med fokus på hva andre aktører mente om planene for fremtidens sykehus. Det var særlig Dagens Medisin og NRK Østlandssendingen som ledet an i dekningen. Spesielt fra sistnevnte har det vært fokusert mye på de negative høringsinnspillene, og vinklinger som Blir for stort og Vil ikke ha kjempesykehus har vært gjennomgående. Mange aktører med negativ innstilling til prosjektet har fått komme til orde. Det har også sykehuset i de fleste sakene, uten at det har klart å veie opp for det negative inntrykket. I tillegg har det i etterkant av høringsrunden også kommet et par positive saker som viser frem planene på en god måte. Det etterlatte inntrykket av disse sakene er ikke entydig, da det er mange meninger i sprikende retninger som har kommet til. I midten av januar omtalte VG samme tema på kommentarplass med tittelen Elefantsykehuset på Gaustad, der tonen er grunnleggende negativ til planene. Det argumenteres med at det blir for stort, og det uttrykkes en redsel for at kreftmiljøet på Radiumhospitalet raseres. En snau uke senere svarer Bjørn Erikstein på en systematisk og god måte i samme avis på hvorfor planene er som de er og hva status er i dag. 6. REFERATER - Foreløpig protokoll fra styremøte i Helse Sør-Øst RHF 18.12.2014 (vedlegg) - Protokoll fra Brukerutvalgets møte 15.12.2014 (vedlegg)