NOTAT 20. juli 2008 Undersøkelse for å avdekke eventuelle forekomster av korallrev ved Engebøfjellet, Naustdal kommune. Utarbeidet av Are Pedersen, NIVA Sammenfatning. Det ble ikke registrert rev-byggende koraller, hverken glasskorallen Lophelia pertusa eller steinkorallen Madrepora oculata under de tre transektene med ROV (fjernstyrt liten ubåt). Sannsynligvis er strømmen for svak for at slike arter skal kunne etablere seg på de bratte fjellveggene ved Engebøfjellet. Rev-byggende steinkoraller trenger forholdsvis mye strøm. På hyller og på utstikkende organismer ble det også observert tydelig nedslamming av meget fint slam noe som tyder på at strømforholdene under 100m er svake. Bakgrunn. I forbindelse med planlagt utvinning av rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune er NIVA bedt å undersøke forekomst av eventuelle dypvannskoraller ved Engebøfjellet. Primært var det ønskelig å undersøke område hvor en har planlagt å legge en utslippsledning for gruveavgang (figur 1). I samtale med Nordic Mining ble det avtalt å fokusere på området fra den eksisterende kaia og vestover til dagens tunnelinnslag for veien inn i Engebøfjellet. Det er planlagt å legge en rørtraseè i dette området som skal følge fjellet ned til 200m eller mer, hvor en slipper ut avgangen. Bakgrunnen for å foreta slike undersøkelser er at det i de senere år har vært registrert en rekke forekomster av kaldtvannskoraller langs Norskekysten og i flere av våre fjorder. Korallrev har en høy bevaringsverdi og er sensitive for nedslamming. Derfor var det viktig å verifisere om koraller vokste i området ved Engebøfjellet før en planla endelig rørtraseè. 1
Figur 1. Antatt område for utslippledning (rød pil). Innledning. Korallene er ømfintlige dyr og kaldtvannskoraller har en meget sen tilvekst (ca. 6mm/år). Når de kan bli opptil 25m høye sier det seg selv at de kan bli meget gamle. Det er funnet Lophelia-rev på Haltenpipetraseèn som er 8500 år gamle, mens de yngste var ca. 2000 år gamle (Nilsen, A.J.,2004). Kaldvannkoraller i våre farvann inkluderer hovedsakelig steinkoraller og bløtkoraller. Bland våre steinkoraller er to revbyggende - Lophelia pertusa og Madrepora oculata. Av disse er det Lophelia som dominerer. I og på slike korallrev, finnes en mengde andre organismer. En kan sammenligne habitatet for våre dypvannskoraller med tilsvarende habitat som sine mer kjente tropiske ekte (hermatypiske) korallrev med det rike dyrelivet som finnes der. På kaldtvannsrevene finnes en mengde forskjellige dyregrupper som krabber og andre typer krepsdyr, bløtkoraller, sjøstjerner, muslinger, svamper og fisk. Kaldtvannskoraller krever høy saltholdighet og stabile temperaturforhold mellom 4 og 8 C. I tillegg krever de gode strømforhold. I våre fjorder finnes de opp mot 35m på terskler som har gode strømforhold. Stasjoner. NIVA har foretatt en undersøkelse av hardbunn fra 30m og ned til ca. 150m på 3 stasjoner i det aktuelle området vist på figur 2. De grønne punktene er utslippsstedet for ROVen og de røde pilen 2
indikerer grovt sett hvor transektet gikk fra 30m og nedover mot makimalt ca. 150m (ved transekt K2). Fig. 2. Stasjonene som ble undersøkt. De grønne prikkene indikerer hvor ROVen ble sjøsatt og de røde strekene viser omtrent hvor transektet gikk. Metodikk: Til undersøkelsen ble det benyttet en ROV (fjernstyrt liten ubåt) av typen LBV 150 Seabotix (fig.2). Rov er utstyrt bl.a. dybdemåler, et farge og et svart-hvitt kamera samt tilkoblet en digital videoopptaker. Ytterligere informasjon om ROVen er gitt i fig. 3. ROV LBV 150 (Seabotix) Fire oljefylte høyeffekts-thrustere (2x horizontal, 1 vertikal, 1 lateral) 270 graders billedfelt (tiltfunksjon) Høyoppløselig farge- og svart/hvitt videokamera Video overlay Digital opptaker (Sony DVC) Autoretning, -dyp og -trim LED-lys som følger fargekamera (6 x Luxeon LEDs) Laser målestokk (50mm) LinkQuest posisjoneringssystem 150m kabel Dybdegrense 150m pr. i dag 100m (kan utvides til 150m) Vekt farkost ca. 10kg Figur. 3. Spesifikasjoner på den ROV som ble brukt ved undersøkelsen. 3
Resultater De tre transektene var noe forskjellige. K1 skilte seg noe fra de to andre ved at terrenget her ikke var så bratt som ved K2 og K3. Hovedtrekkene i faunaen som ble registrert på de tre transektene, var likevel like. Alle opprette alger som stortare (Laminaria hyperborea), eikeving (Phycodrys rubens), stivt kjerringhår (Desmarestia aculeata) og skolmetang (Halidrys siliqulosus) var alle fraværende fra 25m og nedover. Fra 30 og nedover forekom bare dyr da det blir for lite lys for at opprette alger skal kunne vokse her. Forekomsten av dyr var heller spredt og det var forholdsvis lite av sekkedyr og hydroider, noe som kan tyde på lite strøm. De mest iøynefallende artene som forekom var to store svamper, Viftesvamp (Phakellia ventilabrum) (fig.4 B) og Traktsvamp (Axinella infundibuliformis)(fig 4C). Hvit skjellpølse (Sannsynligvis Psolus squamatus, fig 4D) fantes spredt på fjellveggene. Ellers ble en del sjøroser sannsynligvis av typen mudderbunnsjørose (Bolocera tuediae) observert (fig 4A) samt spredte forekomster av påfuglmark (Sabella pavonia) (ett individ kan sees som en strek under viftesvampen på figur 4B). På enkelte steder sammen med påfuglmark, ble også tarmsjøpung (Ciona intestinalis) funnet. Spredte forekomster av andre sjøpunger ble også observert. Ellers ble det observert noe som lignet på armføttinger av typen Crania anomala som ser ut som små albueskjell. Disse er tett festet til fjellet og er lett oversett ettersom de er mørke, flate og går i ett med fjellet. Det vokste også en del kalkrørsormer av ulike arter på fjellet, men ikke i store mengder. Det ble ikke observert noen steinkoraller av den rev-byggende typen. Sannsynligvis er strømmen for svak for at slike arter skal kunne etablere seg på de bratte fjellveggene ved Engebøfjellet. Rev-byggende steinkoraller trenger som nevnt forholdsvis mye strøm. På korallrev utenfor Rockall Trough ble det gjennomsnittlig målt en strøm på 10-20 cm/s (Tjeerd van Weering et al. internettref: http://www.nioz.nl/public/annual_report/2003/corals.pdf). Det er lite sannsynlig at slike hastigheter kan oppnås under 100m dyp ved Engebøfjellet. På hyller og på utstikkende organismer ble det også observert tydelig nedslamming av meget fint sediment/detritus (fig.4d) noe som tyder på at strømforholdene under 100m er svake. Dermed er sannsynligheten for at en skal finne revbyggende koraller ved Engebøfjellet liten noe som er verifisert ved våre undersøkelser. Det ble heller ikke funnet større forekomster av andre dyr som krever gode strømforhold. 4
C A B D Figur 4. A. Sannsynligvis en muddersjørose (Bolocera tueidae). B. Viftesvamp, (Phakellia ventilabrum). C. Traktsvamp (Axinella infundibuliformis). D. Hvit skjellpølse (sannsynligvis Psolus squamatus) med en del slam på oversiden. Litteratur Nilsen, A.J., 2004. Norske dypvanns korallrev. I Dyreliv i havet. Nordeuropeisk Marin Fauna Eds. Moen, F.A. & E. Svensen 2004. s. 121-128. Tjeerd van Weering et al. internettref: http://www.nioz.nl/public/annual_report/2003/corals.pdf 5