REPETISJONSSTOFF NAVIGASJON FOR TEKNISK FAGSKOLE Uten ansvar for mulige feil!! 1
INNHOLDSFORTEGNELSE. Avvikning - forandret lengde - kurs s. 3 Middelbreddeseilas s. 3 Voksende seilas - merkatorseilas s. 3 Kurskobbling - bestikkoppgjør s. 4 Storsirkelseilas Tidevann 1990 (norsk) s. 4 s. 6 Tidevann 1990 (engelsk) s. 6 ASTRONOMI: Oppgaver med grunnleggende spørsmålsstilling. s. 8 Bruk av "Starfinder" s. 11 Oppretting av målt høyde og høydefeil s. 12 Meridianhøyde og polarstjernen s. 13 To observasjoner samtidig s. 14 Dagbokføring s. 14 Planlegging av seilas samt oppgaver gitt ved eksamen s. 18 2
AVVIKNING - FORANDRET LENGDE -KURS Nr. 1. Bredde S 39 o 30'. Utseilt distanse 135,8 n. mil. Finn forandret lengde både med tabell og formel. Nr. 2. Bredde N 61 o 27'. Utseilt distanse 179,2 n. mil. Finn forandret lengde både med tabell og formel. Nr. 3. Bredde N 58 o 49'. Utseilt distanse 112,7 n. mil. Finn forandret lgd. både med tabell og formel. Nr. 4. Avf. N 48 o 39'0 V 10 o 27'0. Påk. N 48 o 39'0 V 23 o 41'0. Finn kurs og distanse. Nr. 5. Avf. S 53 o 12'0 Ø 08 o 14'0. Påk. S 53 o 12'0 V 03 o 08'. Finn kurs og distanse. MIDDELBREDDESEILAS. Nr. 6. Avf N 56 o 38'0 V 31 o 18'0. Rettv. kurs 139 o. Utseilt distanse 277 n. mil. Finn påkommende plass. Nr. 7. Avf. S 24 o 18'0 Ø 00 o 38'0. Kurs 301 o. Distanse 179 n. mil. Finn påkommende plass. Nr. 8. Avf. N 46 o 33'0 V 10 o 51'0. Påk. N 48 o 25'0 V 16 o 02'0. Finn kurs og distanse Nr. 9. Avf. N 38 o 21'0 V 31 o 41'0. Påk. N 40 o 02'0 V 24 o 13'0. Finn kurs og distanse. Nr. 10. Avf. N 49 o 41'0 Ø 02 o 10'0. Påk. N 46 o 39'0 V 06 o 13'0. Finn kurs og distanse 3
VOKSENDE SEILAS MERKATORSEILAS Nr. 11. Avf. N 56 o 11'0 V 05 o 32'0. Rettv. kurs 238 o. Dist. 1345 n. mil. Finn påkommende bredde og lengde. Nr. 12. Avf. S 45 o 22'0 Ø 110 o 59'0. Rettv. kurs 053 o. Dist. 1196 n. mil. Finn påkommende bredde og lengde. Nr. 13. Avf. N 54 o 31'0 V 06 o 12'0. Påk. N 49 o 17'0 V 73 o 39'0. Finn kurs og distanse. Nr. 14. Avf. N 44 o 51'0 V 79 o 08'0. Påk. N 53 o 13'0 V 17 o 22'0. Finn kurs og distanse. KURSKOBLING - BESTIKKOPPGJØR Nr. 15. Avf. N 56 o 31'0 V 03 o 07'5. Kurs 293 o. Distanse 33,- n. mil. -"- 348 o -"- 27,- -"- -"- 070 o -"- 13,5 -"- -"- 119 o -"- 48,- -"- Finn påkommende plass. Nr. 16. Fyrets possisjon N 56 o 39'3 V 08 o 12'5. Fyret peiles kl. 1200 i rettv. 317 o, avstand 7,6 n. mil. Fra kl. 1200 styres rettv. 063 o, distanse 21,- n. mil. " " 1330 -"- -"- 101 o, -"- 38,5 -"- " " 1615 -"- -"- 168 o, -"- 24,5 -"- Siste kurs holdes frem til kl. 1800. I løpet av denne seilasen (tiden) har strømmen satt i rettv. 233 o, med farten 2 knop. Finn påkommende plass. 4
STORSIRKELSEILAS Nr. 17. Avf. N 56 o 08'0 V 07 o 38'0. Påk. N 49 o 31'0 V 91 o 21' Finn begynnelseskurs,sluttkurs og distanse ved hjelp av ABCtabellene, tangensformelen og cosinusformlene. Nr. 18. Avf. S 38 o 49'0 V 123 o 08'0. Påk. S 42 o 12'0 Ø 139 o 33'0. Finn begynnelseskurs, sluttkurs og distanse ved hjelp av ABCtabellene, tangensformelen og cosinusformlene. Nr. 18 a. Ms Brom seiler om kvelden den 22.10.-90 kl 1830 sone+8 Avf. S 38 o 49'0 V 123 o 08'0. Påk. S 42 o 12'0 Ø 139 o 33'0. Finn begynnelseskurs, sluttkurs og distanse. Beregn ETA for ankomst Nr. 19. Avf. N 47 o 28'0 V 83 o 49'0. Påk. N 53 o 02'0 V 02 o 17'0. Farten er 14 knop. Finn begynnelseskurs og distanse. Finn også tid for 1 o kursforandring og possisjon for vertex. Nr. 20. Avf. N 57 o 03'0 V 04 o 38'0. Påk. N 49 o 41'0 V 96 o 27'0. Finn begynnelseskurs og distanse. Finn også possisjon for vertex og bredde for mellompunktene for hver 20 o i lengde, når du begynner på V 20 o. Nr. 21. Avf. S 36 o 18'0 V 93 o 52'0. Påk. S 31 o 02'0 Ø 141 o 35'0. Finn begynnelseskurs og distanse. Finn også possisjon for vertex og bredde for mellompunktene for hver 20 o i lengde når du begynner på V 110 o. Nr. 22. Avf. N 47 o 33'0 V 125 o 08'0. Påk. N 36 o 02'0 Ø 142 o 27'0. 5
Finn begynnelseskurs og total distanse når man ikke ønsker å komme på høyere bredde enn N 49 o og man skal seile sammensatt storsirkel. Nr. 23. Avf. N 41 o 20'0 V 91 o 02'0. Påk. N 46 o 33'0 V 02 o 48'0. Finn distanse, begynnelseskurs og possisjon for Vertex. Beregn også bredden for mellompunktene på storsirkelen for hver hele 10 o i lengde når du starter på V 80 o 00'0. Nr. 24. Avf. N 54 o 38'0 V 78 o 10'0. Påk. N 47 o 12'0 Ø 03 o 41'0. Finn distanse, begynnelseskurs og possisjon for Vertex. Beregn også bredde for mellompunktene på storsirkelen for hver hele 10 o i lengde når du starter på V 70 o 00'0. Nr. 25. Avf. N 57 o 52'0 V 13 o 40'0. Påk. N 46 o 15'0 V 53 o 00'0. Beregn distanse og begynnelseskurs. Sett ut avf. og påk. possisjoner i kartet og ta ut omtrentlig possisjon for Vertex samt bredden for mellompunktene på storsirkelen for hver hele 10 o i lengde når du starter på V 20 o 00'0. Beregn deretter både possisjon for Vertex og bredden for ovennevnte mellompunkter. Beregn også loksodromdistanse og kurs og sammenlign distansene. Nr. 26. Avf. N 51 o 48'0 V 55 o 27'0. Påk. N 49 o 40'0 V 06 o 26'0. Beregn distanse og begynnelseskurs. Sett ut avf. og påk. possisjoner i kartet og ta ut omtrentlig possisjon for Vertex samt bredden for mellompunktene på storsirkelen for hver hele 10 o i lengde når du starter på V 50 o 00'0. 6
Beregn også loksodromdistanse og kurs og sammenlign distansene. TIDEVANN (Norsk 1998 - Engelsk 1990). Norsk standardhavn er Bergen Nr. 27. Man ankommer Bergen kl. 1730 6/2. Dybde ved kai i kart er 4,2 meter. Hva vil den virkelige dybde være ved ankomst? Nr. 28. Man ankommer Bergen kl. 1020 25/10. Oppgitt dybde ved kai er 5,8 meter. Hva vil den virkelige dybde være ved ankomst? Nr. 29. Man beregner ankomst Bergen om formiddagen 16/6. Dybde ved kai i kartet er 3,9 meter. Eget dypgående er 4,1 meter og man ønsker en klaring under kjøl på 0,5 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 30. (Forts. av oppg. nr. 29). I Bergen skal vi laste slik at eget dypgående blir 4,7 meter. Når må vi være ferdig lastet og gå fra kai når ønsket klaring under kjøl fremdeles er 0,5 meter? Nr. 31. Beregnet ankomst Bergen tidlig formiddag 25/8. Oppgitt dybde ved kai er 5,1 meter. Eget dypgående er 5,2 meter og man ønsker en klaring under kjøl på 0,5 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 32. På reise til Bergen ønsker man å fastsette sin posisjon ved bruk av bl.a. loddskudd. Kl. 1938 20/11 viste ekkoloddet 46 meter. Eget dypgående er 6,3 meter. Hvilken dybde må man lete etter i kartet? 7
Nr. 33. På vei til Blomvåg bruker man ekkoloddet og kl. 0402 6/8 viste loddet 17,0 meter. Eget dypgående er 5,3 meter. Hvilken dybde må man lete etter i kartet? Nr. 34. Den 27/4 om morgenen skal man passere sundet "X" i nærheten av Vadheim på dagtid, hvor dybden i kartet viser 4,0 meter. Eget dypgående er 4,3 meter og man ønsker en klaring under kjølen på 0,5 meter. Når kan vi tidligst passere gjennom sundet og når er det ikke lenger mulig å passere? Nr. 35. Den 19/5 ønsker man å passere gjennom sundet "X" i nærheten av Alverstraumen, da man vil spare inn flere timer. Dybden i kartet her viser 4,2 meter og eget dypgående er 4,5 meter. Ønsket klaring under kjølen 0,5 meter. Mellom hvilke tidspunkt er det mulig for oss å passere sundet på dagtid? Standardhavn Sekundærhavn : Portsmouth : Bournmouth Nr. 36. Hvor stor dybde vil vi ha ved kai kl. 1000 3/3 når dybde i kart er 6,3 meter? Nr. 37. Hvor stor dybde vil vi ha ved kai kl. 1545 8/9 når dybde i kart er 4,8 meter? Nr. 38. Vi skal losse i Portsmouth om morgenen 18/10 og ønsker da en dybde ved kai på 8,4 meter når en har tatt med 0,5 meter som ønsket klaring under kjøl. Dybde i kart er 6,8 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 39. Vi ønsker å gå til kai om morgenen 21/4. Ønsket dybde er 6,7 meter når klaring er tatt med. Dybde i kart er 4,8 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 40. Man avleser ekkoloddet kl. 1023 20/6 utenfor Portsmouth og loddet viser 38 meter. Eget dypgående er 4,7 meter. Hvilken dybde må vi se etter i kartet? 8
Nr. 41. Kl. 1238 7/12 ble ekkoloddet avlest mens man befant seg utenfor Portsmouth. Loddet viste 27 meter. Eget dypgående er 6,6 meter. Hvilken dybde må man lete etter i kartet? Nr. 42. Hvor stor vil dybden ved kai i Bournemouth være kl. 0910 25/7 når dybden i kart er 6,8 meter? Nr. 43. Hvor stor vil dybden ved kai i Bournemouth være kl. 1105 26/10 når dybden i kart er 5,7 meter? Nr. 44. Vi ankommer Bournemouth morgen 18/9. Eget dypgående er 5,7 meter og man ønsker en klaring under kjølen på 0,5 meter. Dybde ved kai i kartet er 5,2 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 45. Vi ankommer Bournemouth om ettermiddagen 21/2. Eget dypgående er 6,1 meter og ønsket klaring under kjøl er 0,5 meter. Dybde i kart ved kai er 5,8 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 46. Det tas loddskudd utenfor Bournemouth kl. 1338 9/4. Eget dypgående er 5,7 meter og ekkoloddet viste 49 meter. Hvilken dybde må man lete etter i kartet? Nr. 47. Loddskudd tatt utenfor Bournemouth kl. 0830 8/10. Eget dypgående er 4,3 meter og ekkoloddet viste 37 meter. Hvilken dybde vil kartet vise? Nr. 48. Loddskudd er tatt utenfor Portsmouth kl. 2046 23/6. Eget dypgående er 6,1 meter og ekkoloddet viste 46 meter. Hvilken dybde er det i kartet? Nr. 49. Du ankommer Bournemouth rundt middag 11/11. Eget dypgående er 6,3 meter og ønsket klaring er 0,5 meter. Dybde ved kai er 5,4 meter. Når kan du gå til kai? Nr. 50. 9
Hvor dypt er det ved kai i Bournemouth kl. 1025 13/12, når dybde i kart er 10,3 meter? Nr. 51. Du tar et loddskudd utenfor Bournemouth kl. 1410 23/7. Eget dypgående er 6,6 meter og loddet viste 25 meter. Hva er dybden i kartet? Nr. 52. Beregnet ankomst Bournemouth kl. 0645 18/9. Hvor dypt er det ved kai når dybde i kart er 6,8 meter? Nr. 53. Forts. av forrige oppgave. Det skal lastes i Bournemouth og man beregner nytt dypgående til 7,3 meter og man ønsker en klaring på 0,5 meter. Når må man gå fra kai? Finn kronometerstand. ASTRONOMI Nr. 54. a. Da GMT var 12 00 00 viste kronometeret 12 31 27 b. " -"- " 08 00 00 -"- -"- 06 21 49 c. " -"- " 04 00 00 -"- -"- 10 58 38 d. " -"- " 09 00 00 -"- -"- 00 37 06 Nr. 55. Finn omtrentlig GMT og dato samt nøyaktig GMT. a. Kl 0638 20/5 var man etter best. på N 23 o 48'0 V 131 o 21'0. Kronometeret viste da 03 34 48 og kronometerstanden var + 00 02 53. b. Kl. 1415 18/9 var man etter best. på S 41 o 12'0 Ø 58 o 38'0. Kr. viste da 10 28 17 og kr. st. var - 00 09 27. c. Kl. 0643 3/6 var man etter best. på S 19 o 18'0 Ø 102 o 13'0. Kr. viste da 10 38 48 og kr. st. var + 01 02 39. 10
d. Kl. 1938 7/8 var man etter best. på N 63 o 25'0 V 71 o 52'0. Kr. viste da 00 13 43 og kr. st. var + 00 18 03. Nr. 56. Finn kronometerets daglige gange. a. Kr. st. + 00 38 22 10/6. Kr. st. + 00 37 41 18/6. b. " " - 00 00 31 23/2. " " + 00 00 04 6/3. c. " " - 01 41 14 30/4. " " - 01 39 57 11/5. d. " " + 00 00 08 3/12. " " - 00 00 33 11/12. Nr. 57. Finn solas lokale timevinkel og deklinasjon. a. GMT 03 18 47 13/8. Best. pl. N 38 o 49'0 V 44 o 53'0. b. -"- 23 27 02 2/3. -"- " S 29 o 18'0 Ø 12 o 49'0. c. -"- 13 31 41 27/11. -"- " S 18 o 31'0 V 61 o 32'0. d. -"- 11 08 22 19/9. -"- " N 56 o 39'0 Ø 33 o 15'0. Nr. 58. Finn stjernens lokale timevinkel og deklinasjon. Stjerne GMT Best.pl. a. * Canopus 08 38 12 19/2. S 18 o 38'0 V 71 o 09'0 b. * Spica 19 11 56 2/10 N 43 o 10'5 Ø 08 o 42'0 c. * Alphard 02 02 49 6/6 N 56 o 33'0 Ø 02 o 31'0 d. * Hamal 14 31 28 27/9 N 15 o 43'0 Ø 113 o 39'0 Nr. 59. Finn planetenes lokale timevinkel og deklinasjon. Planet GMT Best. pl. a. * Jupiter 05 31 27 13/1 N 38 o 27'0 V 114 o 49'0 b. * Venus 17 00 43 17/12 S 14 o 41'0 Ø 72 o 03'0 c. * Mars 12 09 09 30/9 N 56 o 38'0 Ø 04 o 38'0 d. * Saturn 21 53 38 5/5 N 18 o 03'0 V 31 o 27'0 Nr. 60. Finn solas kulminasjonsklokkeslett. a. Best. pl. N 46 o 38'0 V 34 o 29'0. Zt + 2. Dato 3/6. b. -"- " S 38 o 21'0 Ø 101 o 03'0. " - 7. -"- 18/3. 11
c. -"- " S 12 o 42'0 V 93 o 08'0. " + 6. -"- 21/12. d. -"- " N 31 o 57'0 V 172 o 13'0. " +11. -"- 6/9. Nr. 61. Finn solas kulminasjonsklokkeslett for et skip underveis. a. 12/12 kl. 0915, best.pl. N 48 o 23'0 V 18 o 03'0. Zt. +1. Fart 14 knop. Kurs 228 o. b. 2/7 kl. 0844, best. pl. S 33 o 18'0 Ø 49 o 38'0. Zt. -3. Fart 12 knop. Kurs 149 o. c. 31/10 kl. 1012, best. pl. S 29 o 14'0 Ø 78 o 48'0. Zt. -5. Fart 15 knop. Kurs 073 o. d. 1/5 kl. 0938, best. pl. N 27 o 39'0 Ø 39 o 51'0. Zt. -3. Fart 13 knop. Kurs 312 o. Nr. 62. Finn stjernens kulminasjonsklokkeslett. a. *Mirfak B.pl. N 47 o 08' Ø 53 o 28'. Zt - 4. Dato 5/3. b. *Dubhe -"- N 67 o 38' Ø 13 o 41'. " - 1. -"- 17/12. c. *Fomalhaut-"- S 21 o 22' V 161 o 38'. " +11. -"- 2/7. d. 'Atria -"- S 18 o 41' V 62 o 31'. " + 4. -"- 23/1. Nr. 63. Finn planetenes kulminasjonsklokkeslett. a. *Saturn. B.pl. N 18 o 33' V 81 o 39'. Zt + 5. Dato 10/2. b. *Mars -"- S 25 o 18' V 03 o 22'. " 0. -"- 16/5. c. *Venus -"- N 46 o 51' Ø 28 o 38'. " - 2. -"- 31/7. d. *Jupiter -"- N 61 o 09' Ø 17 o 31'. " - 1. -"- 27/10. Nr. 64. Finn planetenes kulminasjonsklokkeslett for et skip underveis. a. * Mars. Best. pl. N 52º 53 V 48º 09. Zt +4. Kl. 0230 25/6 Skipets retv. kurs 253º, fart 14,7 knop. b. * Venus. Bst. pl. N 64º 13 V 09º 36. ZT +1. Kl. 0010 9/3. Egen rettv. kurs 079º, fart 15,2 knop. Nr. 65. Finn tid for solas opp- og nedgang. a. Best. pl. 21/9 N 36 o 48'0 V 28 o 18'0. Uret viste sonetid. b. -"- " 18/2 S 18 o 31'0 Ø 83 o 43'0. " -"- -"- c. -"- " 1/11 N 56 o 52'0 V 91 o 33'0. " -"- -"- 12
d. -"- " 23/6 N 62 o 03'0 V 38 o 21'0. " -"- -"- Nr. 66. Finn tid for tussmørke morgen og kveld. a. Best. pl. 3/4 S 21 o 08'0 V 18 o 53'0. Uret viste sonetid. b. -"- " 21/12 S 06 o 23'0 Ø 76 o 08'0. " -"- -"- c. -"- " 3/9 N 58 o 39'0 Ø 07 o 51'0. " -"- -"- d. -"- " 2/1 N 56 o 58'0 V 03 o 14'0. " -"- -"- Nr. 67. Finn tid for nærmeste tussmørket keld for et skip underveis. a. Kl. 1335 14/8. Best. pl. S 22º 48 Ø 87º 11. Uret viste sonetid. Egen rettv. kurs 110º, fart 15,2 knop. b. Kl. 0150 17/2. Best. pl. N 68º 24 Ø 11º 32. Uret viste sonetid. Egen rettv. kurs 218º, fart 13,8 knop. Nr. 68. Solas opp- og nedgang for skip underveis. a. Kl. 0300 10/10, best. pl. N 56 o 29'0 Ø 05 o 38'0. Kurs 253 o, fart 16 knop. Ur viste sonetid. Finn solas oppgang. b. Kl. 1515 1611, best. pl. S 31 o 52'0 V 68 o 21'0. Kurs 068 o, fart 20 knop. Ur viste sonetid. Finn solas nedgang. BRUK AV "STARFINDER" Nr. 69. a. Vi ønsker å finne hvilke stjerner av 1. eller 2. størrelse som er brukbare for observasjon om morgenen 19/6 og kl. 0110 foretar 1. styrmannen etter ordre de foreløpige beregninger. Skipets best. pl. er da N 42 o 38'0 V 33 o 51'0. Kurs 132 o, fart 14 knop. Vi ønsker ingen høyde under 20 o. b. Vår best. pl. kl. 0230 2/1 er S 23 o 12'0 Ø 76 o 28'0. Vi 13
ønsker å finne hvilke stjerner som er brukbare for observasjon om morgenen og foretar de foreløpige beregninger. Kurs 079 o, fart 15 knop. Vi ønsker ingen høydeør under 20 o. Vår best. pl. er kl. 1610 14/9 N 56 o 47'0 V 41 o 08'0. Vi ønsker å finne hvilke stjerner som er brukbare for observasjon om kvelden og foretar de foreløpige beregninger. Kurs 261 o, fart 14 knop. Vi ønsker ingen høyder under 15 o Nr. 70. Plotting av himmellegemer på "Starfinder". a. Plott inn planeten Venus 27/3 på "starfinder". Vår bestikkplass er N 38 o 46'0 V 31 o 10'0. b. Plott inn planeten Jupiter 13/6 på "Starfinder". Vår bestikkplass er S 29 o 08'0 Ø 112 o 25'0. Nr. 71. Ukjent stjerne. (Bruk både Starfinder og formel for deklinasjon. a. Den 2/9 på kvelden, best. pl. N 47 o 28'0 V 51 o 12'0, målte men en ukjent stjerne. Høyden ble målt til 10 o 15'0 og peilingen var rettv. 332 o. Kronometeret viste 06-30-03 og kronometerstanden var + 00-38-10. Hvilken stjerne ble målt? b. Den 27/4 om morgenen, best. pl. S 23 o 48'0 Ø 10 o 31'0, målte man en ukjent stjerne. Høyden ble målt til 6 o 02'0 og peilingen var rettv. 201 o. Kronometeret viste 05-59-31 og kronometerstanden var - 00-03-41. Hvilken stjerne ble målt? c. Den 21. juli på morgenen, best. pl. N 26 10'3 Ø 173 31'0, målte man en ukjent stjerne. Høyden ble målt til 22 46'7 og peilingen var rettv. 291. Kr. v. 05-14-35, kr.st. -00-03-48. (Uret går etter sone 12). Hvilken stjerne ble målt? d. Den 14. april 1990 om kvelden, best. pl. N 66 03'0 V 10 58'0, målte man en ukjent stjerne. Høyden ble målt til 76 36'6 og peilingen var rettv. 126. Kr. v. 08-54- 03, kr.st. +00-01-12. (Uret går etter sone +1) 14
Hvilken stjerne ble målt? OPPRETTING AV MÅLT HØYDE OG HØYDEFEIL. Rett frem til observert høyde. Nr. 72. a. Solens overrands avleste høyde kl. 1023 21/8 er 51 o 33'0. Indeksfeilen er -2'3. Øyehøyde 14 meter. Bruk rettelsene i Nautisk Almanakk. b. Stjernens avleste høyde kl 1836 3/9 er 78 o 06'0. Indeksfeilen er 0'. Øydehøyde 16 meter. Bruk rettelsene i Bergersens nautiske tabeller. c. Solens underrands avleste høyde kl. 0810 3/1 er 17 o 12'0. Indeksfeilen er -1'3. Øyehyde 12 meter. Bruk rettelsene i Bergersens nautiske tabeller. d. Månens overrands avleste høyde kl 0610 18/3 er 38 o 48'0. Indeksfeilen er +1'8. Øyehøyde 15 meter. Bruk rettelsene i Bergersens nautiske tabeller. Nr. 73. Finn høydefeilen for følgende himmellegemer. a. Kl. 1000 2/4. Best. pl. S 31 o 51'0 V 45 o 37'0. Solens underrands avleste høyde 43 o 15'0. Kronometeret viste 00-54-54. kronometerstand +00-10-00. Ind. f. +1'. Øyehøyde 10 meter. b. Kl. 1145 10/10. Best. pl. S 51 o 45'0 V 82 o 01'0. Solens overrands avleste høyde 45 o 04'0. Krkonometeret viste 05-03-47, kronometerstand -00-00-29. Ind.f. +2'. Øyehøyde 5 meter. c. Kl. 2200 29/3. Best. pl. S 11 o 49'0 V 30 o 10'0. * Arcturus avleste høyde 27 o 39'5. Kronometeret viste 07-37-40, kronometerstand +04-29-16. Ind.f. +1'6. Øyehøyde 8 meter. d. Kl. 1630 16/1. Best. pl. N 51 o 49'0 V 27 o 15'0. * Deneb avleste høyde 53 o 27'0. Kronometeret viste 06-11-07, kronometerstand +00-18-57. Ind.f. -3'5. Øyehøyde 6 meter. e. Kl. 0515 7/7. Best. pl. S 43 o 59'0 Ø 155 o 14'0. * Canopus avleste høyde 33 o 15'0. Kronometeret viste 03-58-39, kronometerstand +03-01-57. Ind.f. 0'. Øyehøyde 9 meter. Nr. 74. 15
Finn høydefeilen for følgende himmellegemer etter H.O.229 tabeller. a. Kl. 1715 22/4. Best. pl. N 49 o 05'0 V 12 o 30'0. Solens underrand avleste høyde 16 o 50'0. Kronometeret viste 10-28-19, kronometerstand -04-28-00. Ind.f. +0'8. Øyehøyde 8 meter. b. Kl. 0715 22/2. Best. pl. N 49 o 15'0 V 12 o 25'0. *Dubhe avleste høyde 38 o 46'5. Kronometeret viste 08-22-39, kronomterstand -00-03-23. Ind.f. +1'2. Øyehøyde 5 meter. c. Kl. 1110 16/11. Best. pl. N 56 o 32'0 Ø 03 o 10'0. Solens avleste høyde 14 o 06'0. Kronometeret viste 10-46-17, kronometerstand - 00-02-39. Ind.f. -2'5. Øyehøyde 6 meter. d. Kl. 1930 18/4. Best. pl. N 50 o 29'0 V 15 o 32'0. * Sirius avleste høyde 15 o 06'0. Kronometeret viste 08-36- 52, kronometerstand - 00-05-18. Ind. f. -1'0. Øyehøyde 6 meter. e. Kl. 0300 16/6. Best. pl. N 57 o 22'0 Ø 23 o 37'5. * Arcturus avleste høyde 13 o 37'5. Kronometeret viste 01-27-51, kronometerstand - 00-01-53. Ind. f. -0'5. Øyehøyde 5 meter. MERIDIANHØYDE OG POLARSTJERNEN. Nr. 75. Beregn obs. bredde ut fra meridianhøyde. Bruk meridianfigur. a. Solens overrand ble målt 17/5. Påværende lengde Ø 116 o 02'0. Avlest høyde 89 o 31'5 over nord horisont. Indeksfeil -1'7. Øyehøyde 7 meter. b. Solens underrand ble målt 15/8. Påværemde lengde Ø 135 o 49'0. Avlest høyde 40 o 31'0 over nord horisont. Indeksfeil 2'0. Øyehøyde 7 meter. c. Solens overrand målt 23/9. Påværende lengde V 10 o 53'0. Avlest høyde 40 o 01'8 over sør horisonst. Indeksfeil +1'8. Øyehøyde 11 meter. d. Solens underrand målt 20/11. Påværende lengde V 33 o 12'0. Avlest høyde 75 o 23'0 over sør horisont. Indeksfeil -2'5. Øyehøyde 9 meter. e. * Sirius målt 15/2. Avlest høyde 35 o 45'0 over sør horisont. Indeksfeil +1'5. Øyehøyde 5 meter. 16
f. * Arcturus målt 10/3. Avlest høyde 47 o 18'5 over sør horisont. Indeksfeil +1'5. Øyehøyde 15 meter. g. * Altair målt 12/8. Avlest høyde 46 o 21'0 over nord horisont. Indeksfeil +1'0. Øyehøyde 4 meter. Nr. 76. Bruk av Polarstjernen for beregning av obs. bredde. a. Kl. 1700 5/11 ble * målt. Best. pl. N 57 o 49'0 Ø 03 o 05'0. * avleste høyde 57 o 52'0. Kronometeret viste 04-40-27, kronomterstand +00-04-38. Indeksfeil 0'. Øyehøyde 6 meter. b. Kl. 0500 25/4 ble * målt. Best. pl. N 45 o 44'5 V 27 o 30'0. * avleste høyde 45 o 27'5. Kronometeret viste 07-50-20, kronometerstand -01-03-07. Indeksfeil +3'3. Øyehøyde 6 meter. c. Kl. 0830 18/1 ble * målt. Best. pl. N 57 o 42'0 Ø 03 o 20'0. * avleste høyde 60 o 47'0. Kronometeret viste 08-57-41, kronometerstand -00-28-40. Indeksfeil +3'8. Øyehøyde 15 meter. d. Kl 0645 30/11 ble * målt. Best. pl. N 57 o 27'0 Ø 04 o 43'0. * avleste høyde 57 o 15'0. Kronometeret viste 06-15-01, kronomterstand -00-00-03. Indeksfeil -3'0. Øyehøyde 4 meter. e. Kl. 0430 25/8 ble * målt. Best. pl. N 15 o 21'0 V 52 o 49'0. * avleste høyde 15 o 57'0. Kronometeret viste 00-23-38, kronmometerstand -004-18-53. Indeksfeil -1'3. Øyehøyde 9 meter. f. Kl. 0330 7/6 ble * målt. Best. pl. N 21 o 12'0 Ø 170 o 12'0. * avleste høyde 21 o 32'5. Kronometeret viste 01-16-31, kronometerstand +02-53-56. Indeksfeil +1'8. Øyehøyde 10 meter. TO OBSERVASJONER SAMTIDIG. Nr. 77. To observasjoner samtidig, begge utenfor meridianen. Settes av på rutepapir. a. 15/4 kl. 2100 etter bestikk N 56 o 10'0 Ø 03 o 15'0 blir det tatt følgende observasjoner: 1. * Regulus, avl. hd. 45 o 50'0, kr. v. 09-01-25. 2. * Bellatrix, av. hd. 12 o 14'5, kr. v. 09-02-21. Kr. st. - 00-16-25. Ind. f. + 1'0. Øyehøyde 5 meter. 17
b. 20/9 kl. 1900 etyter bestikk S 31 o 15'0 V 12 o 28'0 blir det tatt følgende observasjoner: 1. * Rigel Kent, avl. hd. 39 o 29'5, kr. v. 07-01-06. 2. * Fomalhaøut, avl. hd. 38 o 41'0, kr. v. 07-01-35. Kr. st. + 00-45-11. Ind. f. - 3'0. Øyehøyde 4 meter. c. 14/1 kl. 0640 etter bestikk N 39 o 27'0 V 125 o 03'0 blir det tatt følgende observasjoner: 1. * Arcturus, avl. hd. 69 o 51'0, kr. v. 10-43-21. 2. * Deneb, avl. hd. 24 o 33'5, kr. v. 10-44-00. Kr. st. + 04-26-44. Ind. f. + 1'5. Øyehøyde 7 meter. d. 5/5 kl. 2000 etter bestikk S 23 o 42'0 Ø 79 o 25'0 blir det tatt følgende observasjoner: 1. * Arcturus, avl. hd. 24 o 01'0, kr. v. 02-58-54. 2. * Procyon, avl. hd. 35 o 41'0, kr. v. 02-59-38. Kr. st. - 00-21-26. Ind. f. - 4'5. Øyehøyde 6 meter. DAGBOKFØRING. Nr. 78. Kl. 0000 torsdag den 20. mars var et fartøy i Nordsjøen på reise fra London til Stavanger. Vinden var NV, styrke 2, svak sjø, klart vær. Det ble styrt 016 o pr. gyrokompass. Feilvisning 0 o. Man regnet ikke med drift. Misvisning -5 o. (Deviasjonstabell for standardkompasset følger bak oppgavene). Loggen viste 25. Korreksjonstall 1,00. Uret viste MFT. Kl. 0200 Lanternene inspisert optisk. De lyste klart. Kl. 0400 Loggen viste 79. Barometerstand 1010 mb. Lufttemperatur +7 o C, sjøtemperatur +7 o C. Vinden var øket til frisk NV bris, og man regnet fra nå 3 o drift. Samme rettvisende seilt kurs ble fortsatt. Man foretok brann- og inspeksjonsrunde. Alt i orden. Kl. 0600 Lanternene slokt. Utkikken inn. Kl. 0730 Stavanger Consol 48 streker 12 prikker. Loggen viste 26. Påværende plass N 57 o 03'0 Ø 04 o 33'. Kl. 0800 Loggen viste 33. Barometerstand 1008, lufttemperatur +6 o C, sjøtemperatur +8 o. Kl. 0800 ble tanker og lensebrønner peilt. Dobbelbunnen var 18
delt i tre tanker i bredden. Midt-tankene, som er for bunkers, var delt i tre på lengden. Yttertankene, som er for ballast, var delt i tre på lengden. Dessuten hadde skipet forpigg, akterpigg og ferskvannstank akter. Skipet hadde seks lensebrønner, to i hvert av de tre underrom, en brønn på hver side. Alle ballasttankene var lens. Forpiggen var lens. Forreste bunkerstank var også lens. I bunkerstank nr. 2 måltes 1,10 m (full) og i bunkerstank nr. 3 måltes 0,80 m. I akterpiggen måltes 1,52 m og i ferskvannstanken akter 0,65 m. Alle lensebrønner var lens. Om formiddagen ble skansekledningen på styrbord side skrapt og mønjet. Kl. 1140 Ekkoloddet viste 100 meter. Stavanger Consol 10 prikker 50 streker. Loggen viste 82. Påværende plass N 57 o 55'0 Ø 05 o 01'0. Kl. 1200 Loggen viste 87. Påværende plass etter observasjoner N 57 o 58'0 Ø 05 o 05'0. Etter bestikk N 58 o 05'0 Ø 05 o 03'0. Ettmålets lengde 24 timer. Logget distanse 324 n. mil, observert distanse 320 n. mil. Logget fart 13,50 knop, observert fart 13,33 knop. Beholdning av bunkers 56 tonn, smørolje 10 tonn og ferskvann 8 tonn. Barometerstand 1008 mb, lufttemperatur +7 o C, sjøtemperatur +8 o C. Kl. 1235 Ekkoloddet viste 200 m. Stavanger Consol 20 prikker 40 streker. Påværende plass N 58 o 05'0 Ø 05 o 08'0. Loggen viste 94. Kl. 1415 Man peilet Obrestad fyr i 032 o og Kvasseim fyr i 065 o pr. gyrokompass. Avstand til Kvasseim fyr 14 n. mil. Loggen viste 16. Forandret nå kurs til rettvisende seilt 009 o. Vinden var avtatt til laber bris, man regnet derfor ikke lenger med drift. Misvisningen var fortsatt -5 o. Om ettermiddagen etterså mannskapet losseredskapene og gjorde klart fortøyningene. Kl. 1500 Obrestad fyr peilt i 067 o pr gyrokompass. Loggen viste 26. Kl. 1525 Obrestad fyr peilt i 120 o. Avstanden var da 6,5 n. mil. Loggen viste 32. Kl. 1543 Passerte Jærens Rev lysbøye, avstand 0,5 n. mil i følge radar. Forandret kurs til rettvisende seilt 036 o. Loggen viste 36. Kl. 1555 Da loggen viste 38, ble det slått sakte fart i ma- 19
skinen, og loggen ble tatt inn. Styrte videre etter kapteinens kommando. KL. 1600. Stopp i maskinen. Kl. 1615 kom sjølos L. rott om bord. Full fart i maskinen. Styrte videre etter losens anvisning Kl. 1648 Passerte Flatholmen fyr. Kl. 1718 Passerte Tungenes fyr. Kl. 1730 Mannskapet stand by. Kl. 1748 Sakte fart, manøvrerte til kai. Kl. 1810 Ferdig fortøyd styrbord side til kaien. Satte ut gangvei, mannskapet gjorde klart for lossing neste dag. Skipets dypgående var F 17' 10" A 18' 06" M 18' 02". Fribord begge sider 4' 02". (F 5,44m A 5,64m M 5,54m. Fribord 1,27 m). Kl. 1820 Tollvesenet og agenten om bord. Sjølosen gikk i land. Kl. 1930 Mannskapet tørnet inn. Matros A. Johnsen vaktmann for natten. 1. styrmann hadde stopptørn. Overtid fra kl. 1730 til kl. 1930: Matros A. Johnsen, matros H. Kvamme, lettmatros A. Nilsen og lettmatros F. Svensen. Skipets fører var Chr. Holth. Overstyrmann Hans Sæther, 1. styrmann Knut Våge, 2. styrmann Henrik Eriksen. De gikk vanlige vakter. DEVIASJONSTABELL. Magnetisk kurs Deviasjon. 000 o +2 o 010 o +2 o 020 o +1 o 030 o +1 o 040 o 0 o 050 o 0 o 060 o +1 o 070 o +1 o 080 o +2 o 090 o +2 o 100 o +2 o 110 o +1 o 120 o 0 o 130 o -1 o 140 o -2 o 150 o -2 o 160 o -1 o 20
170 o 0 o 180 o 0 190 o +1 o 200 o +2 o 210 o +2 o 220 o +3 o 230 o +3 o 240 o +2 o 250 o +2 o 260 o +1 o 270 o 0 o 280 o 0 o 290 o -1 o 300 o -1 o 310 o -2 o 320 o -2 o 330 o -1 o 340 o 0 o 350 o +1 o Nr. 79. Et tankskip er tirsdag den 12. mars kl. 0000 utenfor kysten av Sør-Afrika på reise fra Wilhelmshaven til Mena al Ahmadi. Rettvisende seilt kurs er 054 o, ingen drift, feilvisning -1 o. Standardkompasset har deviasjonstabell som i oppgave 85. Misvisningen er -22 o. Loggen viser 2. Uret viser sone -2. Vinden er østlig laber bris, klart vær, noe sjø. Kl. 0000 forandres kursen til rettvisende seilt 050 o. Kl. 0305 blir Sandy Point fyr peilt i 320 o pr. gyrokompass, avstand 2,9 n. mil. Kursen forandres til rettvisende seilt 043 o. Loggen viser 53. Kl. 0400 blir Mbashe Point peilt i 033 o pr. gyrokompass, avstand 14,7 n. mil. Loggen viser 68. Barometerstand 1019 mb, lufttemperatur +23 o C, sjøtemperatur +22 o C. Maskinomdreininger 107,1 pr. minutt, til sammen 25.700. Brannrunde hver time. Kl. 0500 blir Mbashe Point peilt i 314 o pr. gyrokompass, avstand 2,4 n. mil. Kursen forandres til rettvisnede seilt 040 o. Misvisningen er nå -21 o. Loggen viser 84. Kl. 0605 blir lanternene slokt. Vel utkikk. Kl. 0748 blir Brazen Hd. peilt i 310 o pr. gyrokompass, avstand 2,7 n. mil. Loggen viser 31. Kursen forandres til rettvisende seilt 050 o. Kl. 0800 viser loggen 34. Barometerstand 1021 mb, lufttemperatur +25 o C, sjøtemperatur +23 o C. Maskinomdreininger 106,7 pr. minutt, til sammen 25.600. Brann- og 21
inspeksjonsrunde hver time. Kl. 0827 peiles Cape Hermes i 320 o pr. gyrokompass, avstand 2,0 n. mil. Loggen viser 41. Kl. 1026 peiles South Sand Bluff i 315 o pr. gyrokompass, avstand 2,6 n. mil. Loggen viser 74. Kursen forandres til rettvisende seilt 039 o. Kl. 1200 peiles Port Edward i 300 o pr. gyrokompass, avstand 1,9 n. mil ifølge radar. Loggen viser 99. Barometerstand 1021 mb, lufttemperatur +26 o C, sjøtemperatur +24 o C. Maskinomdreininger 107,1 pr. minutt, til sammen 25700. Kursen forandres til rettvisende seilt 032 o. Kl. 1200 er observert plass S 31 o 04' Ø 30 o 16'. Ettmålets lengde 24 timer. Logget distanse 397 n. mil, logget fart 16,54 knop. Observert distanse 370 n. mil, observert fart 15,42 knop. Beholdning av bunkers 1234 tons, smøreolje 35 tons og ferskvann 55 tons. Om formiddagen har mannskapet skrapt, stålbørstet og mønjet på tankdekket. Pumpemannen pakket om ventiler på master-, crossog strippeventiler. Overtid: Fra kl. 0800 til kl. 1200: lettmatros Vergara, fra kl. 0900 til kl. 1200 1. styrmann som etterså livbåtinventaret. Kl. 1330 gikk alarmen for mønstring til livbåtene. Alle, unntatt vaktene, møtte på sine plasser med livbelter på. De ble instruert om sine gjøremål under utsetting av båtene. Kl. 1355 gikk alarmen for brannmanøver. Alle mann mønstret på poopen, brannslanger ble lagt ut og vanntrykk satt på. Det ble instruert i slukking av brann ved hjelp av vann, pulverapparater og skum. Bruken av pressluftapparat ble forklart og demonstrert. Brannmannsdrakter, hjelmer og sikkerhetsliner ble også prøvet. Overstyrmannnen demonstrerte munn til munn metoden ved gjennopplivningsforsøk. Alle apparater i god stand. Øvelsen avblåst kl. 1600. Kl. 1540 peiles Green Point i 280 o pr. gyrokompass, avstand 4,0 n. mil. Loggen viser 58. Kursen forandres til rettvisende seilt 030 o. Kl. 1600 peiles Green Point i 235 o pr. gyrokompass, avstand 2,1 n. mil. Loggen viser 64. Barometerstand 1019 mb, lufttemperatur +27 o C, sjøtemperatur +25 o C. Maskinomdreininger pr. minutt 107,5, til sammen 25800. Kl. 1715 peiles Cape Natal i 300 o pr. gyrokompass, avstand 2,1 n. mil. Loggen viser 84. Kursen forandres til rettvisende seilt 042 o. Misvisningen er fortsatt -21 o. Vinden er øket til frisk østlig bris, man regner derfor med 3 o drift. Kl. 1800 undersøkes feilvisningen og deviasjonen ved å peile 22
sola i nedgang. Observert feilvisning -1 o, deviasjon +1 o. Tenner lanternene. Utkikk på brua. Kl. 2000 viser loggen 28. Barometerstand 1020 mb, lufttemperatur +27 o C, sjøtemperatur +24 o C. Maskinomdreininger 106,7 pr. minutt, til sammen 25600. Brannrunde hver time etter kl. 1800. Kl. 2400 viser loggen 93. Cape St. Lucia peiles i 325 o pr. gyrokompass, avstand 4,5 n. mil. Barometerstand 1021 mb, lufttemperatur +26 o C, sjøtemperatur +24 o C. Maskinomdreininger 106,7 pr. minutt, til sammen 25600. Brannrunde hver time. Skipets fører er I. Hansen, overstyrmann T. Johannessen, 1. styrmann H. Wathne og 2. styrmann M. Telle. Styrmennene går vanlige vakter. PLANLEGGING AV SEILAS. Nr. 80. Ditt fartøy er i ballast på vei fra Hamburg til Chesapeak Bay for å laste kull for tysk lossehavn. Kl 0700 den 24/4 90 er posisjonen N 50º 58 0 Ø 01º 18 0 og vi følger vestgående separasjonsled. Skipsuret går etter sone 0. Skipets fart er 14 knop. Rettv. k. er 234º denne holdes til vi er rett tvers av bøye CS2. Herfra styres rettv. 254º. Beregn beholdt fart mellom posisjonen kl. 0700 og til vi er tvers av bøye EC1.( S R Q N M ) Nr. 81. Ditt fartøy, et tankskip på 236.000 dwt, er fullastet med råolje fra Mina al-ahmadi (Kuwait) og skal lossee lasten i Europort (Rotterdam Nederland). Kl. 2000 5/10 90 er skipets posisjon N 48º 05 0 V 06º 10 0. Skipets fart er 15,- knop og skipsuret går etter sone 0. Planlegg seilasen til tvers av fyrskipet E. Channel når riktig 23
separasjonsled utenfor Ushant og Casquet brukes. Hva vil beholdt fart bli fra posisjonen kl. 2000 til tvers av E. Channel fyrskip? ( A E G J L ) Nr. 82. M/S "Margit" er et rent bulkskip på 65.000 t.dw. Maskinen har klasse E0, fast propell og manøvrering fra både bro og maskin. Farten er 15,6 knop på full last og 16,0 knop i ballast. Skipet er godt utstyrt med alle typer navigasjonshjelpemidler. Intercom-anlegg er installert i hele innredningen. Skipet har losset kull fra Norfolk i Zeebrugge og er nå på vei tilbake til Norfolk i ballast. Seilasen går gjennom den engelske kanal til Bishop Rock og videre mot Chesapeake Bay Pilot (N 36 56' V 75 58'). Passerer 5 n. mil syd av Bishop Rock kl. 0330 06.09. Om kvelden 05.09 hadde man fått inn værmelding med oversikt over høy- og lavtrykkenes plasseringer i Nord Atlanteren kl. 2400 UTC 05.09. Bl.a. et lavtrykk i pos. N 55 00' V 53 00' (nær Labrador) på vei østover med fart 15 knop og med maks vind 47 knop nær senteret. Azorhøytrykket ligger noe mot nord i pos. N 45 00' V 25 00' og beveger seg ganske sakt mot nord. a. Planlegg seilasen videre fra kl. 0330 06.09 og frem til losstasjonen ved Chesapeake Bay, og forklar hvilke forhold du legger til grunn for ditt rutevalg. b. Beregn ETA Chesapeake Bay Pilot. Den 11.09 om morgenen får man inn et orkanvarsel som lyder: "Kl. 0600 UTC 11.09 tropisk orkan George i pos. N 23 30' V 54 45' beveger seg ca. 310, fart 10 knop, og bøyer sakte av mot nord. I radius 50 n. mil er vindstyrken 80 knop, i radius 150 n. mil er vindstyrken 50 knop". c. Hvilke forholdsregler vil du ta i denne situasjonen? Nr. 83. Et bulkfartøya, M/S "Balto", L A G H, er på reise fra Hamburg til Montreal i ballast, og befinner seg kl. 0330 10/8 i posisjon N 51 10' Ø 01 39'5. Skipets fart i ballast er 15,4 knop. Skipet er utstyrt med alle nødvendige navigasjonshjelpemidler 24
og skipsuret gikk etter sone 0. Skipets dypgående er F 6,4 m A 11,2 m M 8,8 m. Største lengde 168 m. største bredde 24,8 m. a. Planlegg den videre seilas gjennom kanalen til skipet er klar TSS Bishop Rock. b. Sett opp en melding (som du sender fra startposisjonen i oppgaven) til Dover Coastguard, slik du mener den bør være. Kl. 0800 er skipet i posisjon N 50 33'0 Ø 00 10'0. c. Beregn strømforholdene de neste timene (8-12 vakten). Kl. 0130 11/8 er skipet i posisjon N 49 43'3 V 06 16'8. Da det er lite trafikk i området, setter man kursen direkte for Cape Race (N 46 20'0 V 53 10'0). Kl. 0000 11/8 hadde man fått inn værmelding hvor bl.a. følgende trykksystemer var oppgitt: Høytrykk med senter over Azorene ligger rolig. Lavtrykk 997 mb. i posisjon N 57 00'0 V 58 00'0 som dyper seg, beveger seg i retning 105, fart 25 knop. Maksimum vindstyrke 8 i et område med radius 35 n. mil rundt senter. Lavtrykk 993 mb. i posisjon N 67 30'0 V 29 00'0. Beveger seg lite. Vindstyrke 9 nærmest senteret. Lavtrykk 996 mb. i posisjon N 59 00'0 V 32 00'0 som fremdeles er i dypningsfasen, beveger seg østnordøstlig, fart 27 knop. Maksimum vindstyrke 9 nær senteret. d. Planlegg den videre seilas. e. Beregn ETA Pilot Station Saguenay River når distansen fra Cape Race til Pilot Station er 742 n. mil. f. Beregn ETA Pilot Station Saguenay River når distansen fra Cape Race til Pilot Station er 742 n. mil. Nr. 84. Et fartøy er kl. 0040 19/9 i posisjon N 49 46'0 V 38 10'0. Egen rettv. kurs er 063, fart 15,5 knop og klokken går etter sone +3. Man ønsker å forberede måling av stjerner og i den forbindelse 25
beregner man tidspunktet for tussmørket. a. Hva vil klokken om bord vise når tussmørket inntreffer om bord? Ved det beregnede tidspunkt, når skipets best.plass er N 50 13'8 V 36 35'4, måles følgende stjerner: *Polaris avl. hd. 50 52'0 kr. v. 07-36 - 10 *Hamal " " 46 54'3 -"- 07-36 - 56 *Jupiter " " 38 04'7 -"- 07-37 - 33 Kr. st. + 00-00 - 47, øyehd. 18m, ind.f. + 0'5. b. Beregn observert plass. Kl. 0820 19/9 ble sola målt. Underrands avl. hd. 28 27'0. Kr. v. 10 19 02. Kr. st., øyehøyde og ind.f. som tidligere. c. Hva blir observert plass når du kobler stedlinjen for sola med stedlinjen for *Polaris? d. Når vil sola være i meridianen på sitt høyeste? e. Over hvilken horisont må man måle sola? Eksamensoppgave vår 1993. Nr. 85. Oppgave nr. 1. M/S "Fjord" ligger og laster i Trondheim for Philadelphia, Md., USA. Skipet er et bulk/generell cargo-skip på 12.000 t.dw. Det skal laste full last. Normal service-speed på last er 14,5 knop. Skipet har bl.a. følgende navigasjonsinstrumenter: 2 radarsett, 1 stk. 3 cm og 1 stk. 10 cm med ARPA. Loran C navigator. Navstar/GPS satellittnavigator. Gyrokompass med selvstyrer. Radiopeileapparat. Elektromagnetisk logg. 26
Man skal ha los fra Trondheim og ut til Grip. Dersom alt går som planlagt, beregner man å kvittere losen ved Grip (N 63 15' Ø 07 37') 9. september kl. 1900, lokal tid. a. Vurder de aktuelle rutealternativene og velg den ruten du anser som mest fordelaktig ut fra de vurderte forholdene. Begrunn valget. b. Beregn ETA Delaware Bay (N 38 48' V 75 02'). c. Hvilke spesielle tiltak vil du eventuelt iverksette med hensyn til vaktholdet, på den ruten du har valgt? Oppgave nr. 2. M/S "Orion" på reise fra Curacao til Liverpool, England, er kl. 1800 5. juli 1990 etter bestikk i posisjon N 51 24' V 27 25'. Rettvisende seilt kurs er 082, loggen viser 11. Uret går etter sone +2. Kl. 2015, loggen viser 46, tas to stjerneobservasjoner: * Spica avl. hd. 22 29', kr. v. 10-06-10 * Regulus " " 16 09', -"- 10-07-57 Kronometerstand + 00-08-15, indeksfeil +1' og øyehøyde 14 m. a. Hva blir observert plass kl. 2015? Samtidig med høydemålingen, peiles * Regulus over gyrokompasset i 270. I peilingsøyeblikket var anlagt kurs på gyrokompasset 083 og anlagt kurs på standardkompasset var 102. Misvisningen på stedet var -18. b. Finn feilvisning og deviasjon. Oppgave nr. 3. Et skip skal til verksted i Plymouth, England, og beregner ankomst kl. 1500 10. februar 1990, UTC. a. Hvor høyt står vannet over chart datum ved ankomst? b. Når skipet er trimmet til "even keel", er dypgangen 10 m. Inn til verkstedskaien er en mudret kanal hvor dybden på kartet er gitt til 6 m. Hva tid kan en regne med å gå til kai dersom en ønsker 0,5m klaring under kjølen i kanalen? c. I tidevannsteorien brukes begrepene spring og neap. Forklar hva disse står for. Nr. 86. 27
Hjelpemidler: Vedlegg: Pilot Chart North Atlantic, september. Plotteskisse A. Kart BA 5095, Gnomonic Chart North Atlantic. Ocean Passages of the World. Astronomiske tabeller 1990. Bergersens navigasjonstabeller. Teknisk formelsamling med tabeller. Lommeregner. Manøverdiagram. Nr. 1. M/S "Hørda" på 6.500 tonn dw skal føre en last med sild fra Reykjavik på Island til USA's vestkyst via Panamakanalen. Skipet er utstyrt med moderne navigasjonshjelpemidler: - 2 radarsett med ARPA - selvstyring - gyrokompass - GPS-satellittnavigator - radiopeiler - elektromagnetisk logg Maskinen har EO-klasse og skipet har kommunikasjonsanlegg. Skipet ligger og laster 3. september 1990 og regner med å kvittere losen klokken 1200 4. september, sone +1, utenfor Reykjavik i posisjon N 63 50'0 V 23 45'0. Skipets fart på last er 14 knop. Du får et langtidsvarsel (5 døgn) for området om morgenen 4. september, som lyder: Et lavtrykk ligger øst av Nova Scotia og beveger seg nordøstover med 5 knop. Et lavtrykk øst av Grønland og et lavtrykk ved Island beveger seg østover med 20 knop. Et høytrykk ligger over sørøstre del av Canada. Det ligger også et kraftig høytrykk over Azorene. En tropisk orkan er under utvikling ved Cape Verde øyene. a. Du skal planlegge seilasen fra du kvitterer losen utenfor Reykjavik til du tar los ved Cristobal, Panama. b. Beregn ETA Cristobal. Nr. 2. Radarapparatet er uten tvil et av de viktigste og mest anvendte navigasjonshjelpemidlene om bord i dag. Det er flere bilderepresentasjoner og bildeorienteringer i bruk, og de 28
fleste radarsett har valg mellom flere. Videre har vi 3 cm og 10 cm radarsett. Foreta en vurdering av styrker og eventuelle svakheter ved: a. 3 cm og 10 cm radarsett. b. Relativt bilde, ustabilisert (Head up). c. Relativt bilde, stabilisert (North up). d. Sann bevegelse (True motion). e. Vi har to typer radarfyr i bruk. Forklar den prinsipielle virkemåten for disse, og hvordan navigatøren oppfanger signalene på sin radar og bruker signalene. Nr. 3. Et større bulkskip er på reise fra Valparaiso. Skipet har hatt problemer med GPS-mottakeren, og har ikke fått kontrollert posisjonen de to siste dagene. Det har vært dårlig vær. Klokken 0000 14. januar 1990 var skipet i posisjon S 50 40'0 V 113 10'0. Man seiler storsirkel for posisjon S 33 00'0 w 72 10'0. Skipets fart var 16 knop. Uret viste sonetid i sone +8. Klokken 0300 14. januar klarnet det opp, og klokken 0330 tok man følgende observasjoner: * Antares " " 31 10'0 -"- 11 32 50 * Achernar " " 20 24'0 -"- 11 33 55 Kronometerstand -00 01 10, øyehøyde 16 m og indeksfeil +2'0 ved alle observasjonene. Man ville også kontrollere kompassene. Man peilte derfor Achernar plå gyroen samtidig med observasjonen i 196. Kurs på gyro var 074. Kurs på magnetkompass var 044. Misvisning +30. a. Finn observert plass klokken 0330, deviasjon og feilvisning. Klokken 0400 oppfanger skipet nødsignaler fra et fartøy som er i brann og trenger hjelp. Skipet oppgir sin posisjon til S 50 30'0 V 113 31'0. Skipet styrer rettvisende 090 med 10 knop. Du bestemmer deg for å gå til unnsetning og setter kursen din slik at du hurtigst mulig kan møte det andre fartøyet. Du øker farten til 17 knop. Det andre fartøyet sender radiosignaler som du kan ta inn på radiopeileren. b. Hvilken kurs skal du styre, og når kan du vente å møte 29
det andre fartøyet? c. Hva skal du peile det andre fartøyet i på radiopeileapparatet? DEVIASJONSTABELL. Avlest Dev. Avlest Dev. rad.p. rad.p. 000 0 190 +1 010 +1 200 +2 020 +2 210 +3 030 +3 220 +4 040 +4 230 +4 050 +4 240 +3 060 +3 250 +2 070 +2 260 +1 080 +1 270 0 090 0 280 0 100 0 290-1 110-1 300-2 120-2 310-3 130-2 320-2 140-2 330-2 150-1 340-1 160-1 350 0 170 0 360 0 180 0 Nr. 87. Oppgave nr. 1. Hjelpemidler: Pilot Chart North Atlantic, september. Kart BA 2675 English Channel Kart Ba 5500 English Channel, Passage Planning. Kart Ba 5095 Gnomonic Chart North Atlantic Ocean. Strømatlas English Channel. Ocean Passages of the World. Astronomiske tabeller 1990. Bergersens navigasjonstabeller. Teknisk formelsamling ømed tabeller. Lommeregner. 30
M/T "Tano" er et tankskip på 148 000 tonn dw. Maskinen har klasse E0 med vribar propeller, manøvrerbar fra maskin/bro. Marsjfarten med full last er 15,8 knop. Av navigasjonsutrustning kan nenvnes: Transitt satelittmottaker, en kanal. Decca navigator. Radar 10 cm. Radar 3 cm m/arpa. Gyrokompass m/autopilot. For øvrig har skipet interncom-anlegg i hele innredningen. Skipet har lastet full last med jordolje (crude oil) i Venezuela for Gibraltar for ordre. En har valgt ruten gjennom Anegada pass, og derfra storsirkel til Gibraltar. Skipets dypgang ved avgang var: F 15,3 m, A 15,9 m. Ved ankomst Gibraltar hadde en beregnet å ligge på "even keel", dypgang 15,2 m. Kl. 0800 20. september, sone +4, er skipet i posisjon N 20 25' V 60 30'0. En mottar nå føgende melding fra Washington Weather Bureau: TROPISK ORKAN "ETEL" OPPGRADERT TIL TROPISK ORKAN. UTC. 1200 20.09 SENTERETS POSISJON N 22 00' KV 53 00', BEVEGER SEG CA. 300, FART 8 KNOP. I RADIUS 60 N. MIL ER VINDSTYRKEN 50 KNOP, I RADIUS 150 N. MIL 30 KNOP. PROGNOSE FOR UTC 1200 21.09: POSISJON N 22 30' V 56 30' MAKSIMAL VINDSTYRKE NÆR SENTERET 85 KNOP. a. Hvordan vurderer du situasjonen og hva vil du gjøre? Kl. 1100 24.09, uret viser sone +3,kom en telex om at lasten skulle losses i Antifer, Frankrike. Kl. 1200 24.09 beregnet en å være i posisjon N 30 20' V 35 15'. b. Planlegg seilasen fra posisjonen kl. 1200 24.09 og frem til losstasjonen ved Antifer (Havre/Antifer, pos. N 49 46' V 00 18'). Gjør rede for de forventede forhold på reisen og de faktorer du legger til grunn for ditt rutevalg c. Beregn ETA Ushant. På reisen frem til Ushant måtte en deviere fra ruten for å hjelpe en havseieler som hadde havarert. Om morgenen 30.09 nærmer en seg Ushant og kl. 0600 utc er skipets posisjon N 48 20' V 06 05'. 31
d. Beskriv reisen videre til Havre/Antifer pilot ved de kurser (beholdte) og distanser du planlegger å følge, de posisjoner der du vil forandre kurs, hvordan du vil sikre seilasen og hvilke prosedyrer du vil følge. c. Beregn ETA Havre/Antifer pilot. Oppgave nr. 2. Etter mange ulykker (kollisjoner/grunnstøtinger) har det vist seg at årsaken kan ha vært dårlige brorutiner. Hvordan vil du som skipsfører arrangere brorutinene for å rdusere faren for slike ulykker? Gi stikkord for hva som kan gjøres og hvordan du vil arrangere jdet. Oppgave nr. 3. Et fartøy, 15.000 t.dw., på reise fra Montreal til Bordeaux var kl. 1200 11. september 1990 i posisjon N 51 55' V 55 00'. Logget fart er 14 knop, uret viser sone +4. Skipet seiler storsirkel for N 45 30' V 01 15'. a. Du ønsker å kontrollere deviasjonen og feilvisningen ved solen i nedgang. Ved det beregnede klokkeslett ble sola peilet i 278 på gyrokompasset. Ved sammenlikning var kursen på gyrokompasset 080 når kursen på standardkompasset var 107. Misvisning -26 (1990). Beregn feilvisning og deviasjon. b. Kl. 1820 tok man følgende observasjoner: Planeten Saturn : Avl. hd. 14 20', kr.v. 10.15-03 * Arcturus : " " 33 45' -"- 10-17-10 Uidentifisert * : " " 37 14' -"- 10-20-20 Den uidentifiserte stjerne ble peilet over gyrokompasset i 327, kronometerstand +00-04-40, indeksfeil +2' og øyehøyde 15 m. Bestem observert plass. c. Ved vaktavløsning kl. 2000 ble det oppdaget at man hadde brukt feil kronometerstand ved observasjonen kl. 1820. Den riktige kronometerstand skulle være +00-05-02. Bestem den riktige observerte plass kl. 1820. 32
33