Vedlegg. Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett

Vedlegg Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 21. oktober 2009

Sammendrag...4 1 Bakgrunn og rammer for markedsanalysen...7 1.1 Bakgrunn...7 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysen...8 2 Avgrensning av det relevante markedet... 10 2.1 Generelt om markedsavgrensing... 10 2.1.1 Produktmarkedet... 10 2.1.2 Det geografiske markedet... 11 2.2 Markedsavgrensningen i vedtaket 23. januar 2009... 12 2.3 Avgrensing av produktmarkedet... 12 2.3.1 Tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige mobilnett på grossistnivå... 12 2.3.2 Tilgang og originering i fastnettet... 13 2.3.3 Bredbåndstelefoni... 13 2.3.4 Bedrifts- og privatkunder... 13 2.3.5 Forhåndsbetalte kontantkort/abonnement og etterbetalte abonnement... 14 2.3.6 SMS (kortmeldingstjenester)... 14 2.3.7 Andre datatjenester... 14 2.3.8 Internasjonal gjesting... 15 2.4 Avgrensning av det geografiske markedet... 16 2.5 Konklusjon markedsavgrensning... 18 3 Oversikt over markedsaktører... 18 3.1 Aktører på tilbudssiden... 18 3.2 Aktører på etterspørselssiden... 19 3.3 Andre potensielle aktører i det relevante markedet... 20 3.4 Oppsummert om markedsaktører... 20 4 Tre-kriterie-test... 21 4.1 Første kriterium: Høye og varige etableringshindre... 21 4.1.1 Strukturelle etableringshindre... 22 4.1.2 Regulatoriske etableringshindre... 27 4.1.3 Konklusjon første kriterium... 30 4.2 Andre kriterium: Markedet tenderer ikke mot effektiv konkurranse... 30 4.2.1 Innledning... 30 4.2.2 Vurdering av andre kriterium i Norge... 32 4.2.3 Utviklingen i markedsandeler... 32 4.2.4 Markedskonsentrasjon... 37 4.2.5 Byttekostnader... 37 4.2.6 Priser og prisutvikling... 39 4.2.7 Produktdifferensiering... 43 4.2.8 Veksthindre... 45 4.2.9 Markedsadferd og insentiver... 49 4.2.10 Teknologisk utvikling og innovasjon... 55 4.2.11 Potensiell konkurranse... 56 4.2.12 Konklusjon andre kriterium... 58 4.3 Tredje kriterium: Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig... 59 4.3.1 Generelt om det tredje kriteriet... 59 4.3.2 Sektorspesifikk regulering og konkurranselovgivningen... 59 4.3.3 Vurdering av om alminnelig konkurranserett er tilstrekkelig effektiv... 61 2

4.3.4 Konklusjon tredje kriterium... 63 4.4 Konklusjon tre-kriterietest... 64 5 Analyse av markedet - enkel dominans... 64 5.1 Innledning... 64 5.2 Markedsandeler og lønnsomhet... 65 5.2.1 Markedsandeler... 65 5.2.2 Lønnsomhet... 67 5.3 Strukturelle indikatorer... 69 5.3.1 Foretakets størrelse... 69 5.3.2 Horisontal integrasjon... 70 5.3.3 Vertikal integrasjon... 71 5.4 Etableringshindre... 72 5.5 Tilbyderadferd... 72 5.5.1 Produktdifferensiering og nettverkseffekter... 72 5.5.2 Priser og prisutvikling... 74 5.5.3 Tilgang til salgskanaler... 75 5.6 Forhold på etterspørselssiden... 75 5.6.1 Kundenes tilgang til informasjon, byttekostnader og innelåsningsmekanismer... 75 5.6.2 Markedsmakt / forhandlingsstyrke på etterspørselssiden... 77 5.7 Konklusjon om sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling... 80 3

Sammendrag Post- og teletilsynet (PT) fattet vedtak i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15 - heretter kalt markedet for tilgang og originering i mobilnett) 23. januar 2006. Dette dokumentet inneholder PTs vurdering av hvorvidt det fortsatt er behov for sektorspesifikk ex-ante regulering idet relevante markedet i den kommende to til tre års perioden og en oppdatert markedsanalyse. Markedsanalysen legges til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i markeder der det utpekes aktør(er) med sterk markedsstilling. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rammer for markedsanalysen. Kapittel 2 inneholder PTs avgrensing av det relevante markedet. Markedsavgrensingen tar utgangspunkt i PTs forrige avgrensing både med hensyn til produktmarkedet og geografisk marked. Etter ny vurdering hvor markedsutviklingen er hensyntatt mener PT at det relevante markedet skal omfatte følgende: tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige mobilnett på grossistnivå, herunder i GSM-, UMTS- og LTE-nett tilgang ved forhåndsbetalt kontantkort/abonnement og etterbetalt abonnement tilgang for privatkunder/husholdninger og bedriftskunder originerte SMS andre datatjenester Etter PTs vurdering omfatter markedet ikke: tilgang og originering i fastnett mobil bredbåndstelefoni internasjonal gjesting Det geografiske markedet er avgrenset til Norge. Kapittel 3 gir en oversikt over tilbydere i det relevante markedet. Telenor og NetCom er de eneste tilbyderne som selv har landsdekkende mobilnett. Network Norway har avtale om nasjonal gjesting, mens Tele2, TDC, Ventelo og Mundio Mobile 1 har MVNO-tilgang. I tillegg finnes det rundt 20 tilbydere med tjenesteleverandørtilgang. Markedet for tilgang og originering i mobilnett er ikke inkludert i ESAs nye Anbefaling om relevante markeder. PT må derfor gjøre en vurdering av hvorvidt markedet fremdeles er berettiget for sektorspesifikk ex-ante regulering. Denne vurderingen er gjort i kapittel 4 og består i å analysere hvorvidt tre kumulative vilkår er oppfylt: 1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse. 1 Tidligere Barablu Mobile Norway Ltd har skiftet navn til Mundio Mobile Norway Ltd 4

3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. PT mener markedet for tilgang til og originering i mobilnett preges av høye etableringshindre i form av svært kostbar utbygging, stor andel ugjenkallelige kostnader og vesentlige stordriftsfordeler for allerede etablerte aktører. Første kriterium er dermed oppfylt. Ved vurderingen av hvorvidt markedet tenderer mot konkurranse har PT sett tilbake på perioden som har vært siden forrige markedsanalyse, dynamikken i markedet i denne perioden og hvilken betydning dette vil ha for utviklingen i markedet innenfor analysens tidshorisont. Network Norways etablering i 2007 som tilbyder med avtale om nasjonal gjesting utgjør den viktigste endringen i dette markedet fra forrige analyse. Veksten i markedsandeler og deres utbygging av infrastruktur sammen med Tele2 gjør at PT mener Network Norway på lengre sikt kan bidra til å skape bærekraftig konkurranse i det relevante markedet. Selskapet er likevel langt mindre enn de to etablerte tilbyderne, målt i antall kunder, trafikk og omsetning. PT forventer ikke dramatiske endringer i disse tallene de neste to til tre år. I 2008 byttet Network Norway vertsoperatør fra NetCom til Telenor, og motsatt byttet Tele2 vertsoperatør fra Telenor til NetCom. Disse forflytningene mellom de to vertsoperatørene kan oppfattes som et tegn på at konkurransen fungerer. PT mener imidlertid at det ikke nødvendigvis er slik. Avtalene ble inngått i et regulert marked, og prosessene rundt avtaleinngåelsene viser at Network Norway og Tele2 i liten grad hadde kjøpermakt i forhandlingene. Det norske markedet bærer preg av store forskjeller i styrkeforholdene mellom de etablerte tilbyderne med landsdekkende nett og de andre tilbyderne. Avhengigheten av tilgang til de etablerte tilbydernes infrastruktur reduserer den disiplinerende effekten de nyetablerte tilbyderne har i markedet. Dynamikken i markedet de neste to til tre år er helt avhengig av tilgangsvilkårene som gis av de to etablerte netteierne. PT mener at det ikke finnes tilstrekkelige holdepunkter for at markedet vil utvikle seg i retning av effektiv konkurranse dersom reguleringen fjernes. PT mener således at andre kriterium er oppfylt. Mulighet til hurtig inngripen, forutberegnelighet for aktørene og behovet for omfattende og detaljert regulering gjør at PT mener generell konkurranserett ikke er tilstrekkelig for å oppnå bærekraftig konkurranse i markedet for tilgang og originering i mobilnett. På denne bakgrunn mener PT de tre kriteriene for fortsatt sektorspesifikk ex-ante regulering er oppfylt. Analysen av om det finnes en tilbyder som alene har sterk markedsstilling i det relevante markedet, fremgår av kapittel 5. Telenors markedsandeler på grossistnivå var ved utgangen av 2008 på omkring 58 % basert på trafikkvolum. Dersom trafikk som origineres av Network Norways kunder i Telenors nett inkluderes, øker Telenors markedsandel ytterligere. Telenors markedsandel i det relevante markedet er således godt over nivået Kommisjonen har angitt som terskelverdi for presumpsjon om sterk markedsstilling (40-50 %). Når vilkårene for presumpsjonen er oppfylt, skal det normalt en god del til for at tilbyderen ikke skal anses for å ha sterk markedsstilling. Markedsandelen til Telenor har imidlertid falt siden forrige analyse. På bakgrunn av markedsdynamikken og seneste utvikling i Telenors markedsandel på grossistnivå mener PT likevel det er lite 5

sannsynlig at markedsandelen vil falle under 50 % innenfor analysens tidshorisont. Det foreligger således en presumpsjon for at Telenor vil ha sterk markedsstilling i det relevante markedet innenfor analysens tidsperspektiv. NetComs markedsandel på grossistnivået var rundt 36 % målt i trafikkminutter ved utgangen av 2008. Dette er i utgangspunktet for lavt til å indikere sterk markedsstilling, særlig når det finnes en annen aktør i markedet med vesentlig høyere markedsandel. NetCom har riktignok styrket sin markedsandel over tid, men etter PTs oppfatning er det likevel ikke sannsynlig at markedsandelen i løpet av de nærmeste årene gjennom konkurranse vil komme opp på et nivå som indikerer sterk markedsstilling. PT har i analysen heller ikke funnet andre forhold som i særlig grad tilsier at NetCom har sterk markedsstilling alene. PT har videre vurdert andre kriterier som kan belyse Telenors markedsstilling. Både Telenors sluttbrukerpriser og grossistpriser er falt siden forrige analyse, hvilket kan indikere at Telenor er utsatt for et visst konkurransepress på begge nivå. Når det gjelder reduksjonene i tilgangspriser på grossistnivå, synes disse imidlertid i større grad å skyldes reguleringens disiplinerende effekt enn konkurranse. PT er kjent med at Telenor jevnlig foretar marginskvistester for å hindre at kjøperne av tilgang havner i skvis og for dermed å unngå at Telenor havner i en posisjon hvor de kan anses for å misbruke sin dominerende stilling. På dette grunnlag justeres tilgangsprisene. PT mener således at prisreduksjoner i det relevante markedet i hovedsak ikke kan forklares med at Telenor er utsatt for konkurranse. Telenors bredde i tjenestespekteret skiller seg fra andre tilbydere i det relevante markedet og gir opphav til samdriftsfordeler som andre tilbydere ikke kan oppnå. Videre gir Telenors eierskap og kontroll over underliggende innsatsfaktorer (leide linjer, master, hytter osv.) selskapet fordeler som andre vertikalt integrerte tilbydere ikke har i samme grad. Telenors vertikale integrasjon må videre sees i sammenheng med andre konkurransebegrensende forhold, også i sluttbrukermarkedet. Telenor har størst markedsandel i det norske sluttbrukermarkedet for mobiltelefoni med 53 % markedsandel basert på antall abonnement og 55 % markedsandel basert på omsetning i sluttbrukermarkedet ved utgangen av 2008. Telenors muligheter og insentiver til å trekke fordeler av produktdifferensiering, god tilgang til salgskanaler og bruk av innelåsende mekanismer bidrar til å opprettholde deres stilling i sluttbrukermarkedet. Ettersom Telenor er vertikalt integrert, vil disse forholdene igjen styrke selskapets stilling på grossistnivå. PT mener på denne bakgrunn at også andre kriterier enn markedsandeler, sett under ett og i sammenheng, gjør at Telenor i stor grad kan opptre uavhengig av NetCom, Network Norway og andre konkurrenter, kunder og forbrukere i den perioden analysen omfatter. PT vurderer det slik at Telenor fremdeles må anses for å ha sterk markedsstilling i det relevante markedet. 6

1 Bakgrunn og rammer for markedsanalysen 1.1 Bakgrunn 1. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU). 2 Direktivene trådte i kraft for Norge 1. november 2004. Direktivene er implementert i norsk rett gjennom lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og tilhørende forskrifter. 2. Rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØSområdet, begrense etableringshindringer og legge tilrette for bærekraftig konkurranse til det beste for brukerne. 3. Post- og teletilsynet (PT) fattet 23. januar 2006 vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og ileggelse av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15 - heretter kalt markedet for tilgang og originering i mobilnett). Vedtaket baserte seg på PTs markedsanalyse av samme dato, se vedlegg 1 til vedtaket. 4. ESAs nye Anbefaling om relevante markeder 3 som trådte i kraft 5. november 2008, reduserer antall forhåndsdefinerte markeder for ex-ante regulering fra 18 til 7. ESAs Anbefaling tilsvarer EU-kommisjonens Anbefaling 4 fra 17. desember 2007. Markedet for tilgang og originering i mobilnett var ett av markedene som ble fjernet fra Anbefalingen. PT har imidlertid mulighet til å definere markeder som avviker fra Anbefalingen. For at et marked som avviker fra Anbefalingen skal være berettiget for sektorspesifikk ex-ante regulering, må de tre kumulative vilkår angitt i Anbefalingens avsnitt 2 flg, være oppfylt: 2 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 3 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 5 November 2008 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with the Act referred to at point 5cl of Annex XI to the EEA Agreement (Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services), as adopted by Protocol 1 thereto and by the sectoral adaptations contained in Annex XI to that Agreement. 4 Commission Recommendation of 17 December 2007 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services. 7

1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse. 5 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 5. PT vurderer nedenfor om de tre kriteriene er oppfylt i det norske grossistmarkedet for tilgang og originering i mobilnett. Hvis alle kriteriene er oppfylt, er det grunnlag for å foreta en ny analyse av markedet i henhold til gjeldende regelverk for elektronisk kommunikasjon. 6. Når vi i det videre omtaler dette dokumentet som markedsanalysen, inkluderer dette både tre-kritere-testen, markedsavgrensningen og vurderingen av om det finnes tilbyder(e) med sterk markedsstilling. 7. Som det er redegjort for i dokumentet Metode for markedsanalyse 6 (metodedokumentet), kan arbeidet med markedsanalysene naturlig deles inn i tre faser: 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense markedene geografisk. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å avdekke om det finnes tilbyder(e) i markedet som har sterk markedsstilling. 3. Utpeke tilbyder med sterk markedsstilling i hvert av de relevante markedene samt fatte vedtak om særskilte forpliktelser på tilbydere som er utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling. 8. Dette dokumentet inneholder PTs vurdering av hvorvidt de tre kriteriene er oppfylt, samt PTs vurderinger i fasene 1) og 2). Analysen er vedlegg til vedtak der PT ilegger forpliktelser på Telenor som er vurdert å ha sterk markedsstilling i det aktuelle relevante markedet. 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysen 9. Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling i 3-1 lyder: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 5 Anbefalingen benytter her begrepet effective competition, som best kan oversettes med virksom konkurranse. Retningslinjene definerer dette til å være et marked hvor aktører med sterk markedsstilling er fraværende, jf punkt 19. Dette kan ikke tolkes antitetisk, det vil si slik at tilstedeværelse av en aktør med sterk markedsstilling er til hinder for at markedet beveger seg mot virksom konkurranse. I Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) s. 99 heter det Dersom ingen av tilbyderne har sterk markedsstilling så antas det å være bærekraftig konkurranse i markedet. Begrepene har ikke nøyaktig samme meningsinnhold, men PT antar likevel at begrepene vil være sammenfallende for dette formålet. 6 Metode for markedsanalyse, 11. juni 2009, PT. 8

10. Vilkåret sterk markedsstilling er i ekomloven lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av ESA under rammedirektivet for elektroniske kommunikasjonstjenester: Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (heretter omtalt som Retningslinjene ) 7 Anbefaling om relevante markeder 8 11. I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling. Vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. Retningslinjene er imidlertid ikke uttømmende, og PT har derfor i metodedokumentet utdypet kriteriene for markedsanalysen på enkelte punkter. I den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret, vil PT løpende oppdatere det nevnte dokumentet. Det til enhver tid gjeldende metodedokumentet viser det metodiske utgangspunktet for markedsanalysene PT foretar. Denne analysen er basert på metodedokumentet datert 11. juni 2009. 12. Markedsanalysene vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. I markeder med hyppige og omfattende endringer vil slike revurderinger måtte gjennomføres relativt ofte. Markedsanalysene er derfor begrenset fremadskuende, jf. Retningslinjene punkt 20. Denne analysen har en tidshorisont på to til tre år. 13. I henhold til ekomloven skal ex-ante regulering av tilbydere med sterk markedsstilling kun benyttes der dette er nødvendig for å oppnå bærekraftig konkurranse i det aktuelle eller tilstøtende markeder. I det norske markedet kan regulatoriske forpliktelser bare ilegges aktører med sterk markedsstilling i de markedene ESA eller PT har avgjort at sektorspesifikk regulering er nødvendig. I hvert av disse relevante markedene må PT vurdere hvorvidt det eksisterer bærekraftig konkurranse. 14. Metode for markedsanalyse utarbeidet av PT er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet til å følge. Markedsanalysene vil derfor bli foretatt i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Dersom det skulle vise seg å være uoverensstemmelser mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. 15. Metode for markedsanalyse legger heller ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Selv om PTs vurderinger etter metodedokumentet i stor grad vil bygge på konkurranserettslig metode, vil PTs vurderinger ta utgangspunkt i behovet for generell ex-ante regulering. Konkurransemyndighetenes vurderinger vil som hovedregel gjøres ex-post i forbindelse med konkrete saker. PTs og Konkurransetilsynets vurderinger etter de to regelverkene vil derfor kunne være avvikende innenfor samme eller overlappende markeder. 7 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14/07/2004. 8 EFTA Surveillance Authority Recommendation 05/11/2008 med Kommisjonens Explanatory Note 9

2 Avgrensning av det relevante markedet 2.1 Generelt om markedsavgrensing 16. Som angitt ovenfor, må PT i forbindelse med markedsanalysene vurdere om ESAs definerte markeder passer for norske forhold. Det skal gis en beskrivelse/avgrensning av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. 17. Avgrensningen av relevante markeder skal benytte samme fremgangsmåte som markedsavgrensing innenfor konkurranseretten. I enkelte tilfeller kan likevel markeder definert av Konkurransemyndighetene avvike fra markeder definert i ESAs anbefaling eller av nasjonale tilsynsmyndigheter i henhold til artikkel 15 nr. 3 i rammedirektivet 9. 2.1.1 Produktmarkedet 18. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester (begrepene nyttes om hverandre i det følgende uten meningsforskjell) som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet. 19. Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter sluttbrukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 20. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikkesubstituerbare) produkter, som svar på en marginal prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 21. En anerkjent metode for å analysere substituerbarhet er den såkalte hypotetisk monopolisttesten (SSNIP) 10, hvor man søker å finne det mest avgrensede marked der en hypotetisk monopolist kan utøve markedsmakt. Ved denne testen vurderes effekten av en marginal, men signifikant (i praksis 5-10 %) og varig prisøkning på det aktuelle produktet. Vurderingen foretas med utgangspunkt i det antatte prisnivået i et marked med virksom konkurranse. Alle andre priser forutsettes uendret. Deretter vurderer man prisøkningens effekt i det aktuelle markedet og totaleffekten på produsentens omsetning. Det sentrale er å fastslå hvorvidt prisøkningen vil være lønnsom for produsenten. 22. Metoden betinger et betydelig omfang av data som ofte vil være vanskelig å fremskaffe. Anbefalingen stiller ikke absolutt krav om bruk av SSNIP-testen ved markedsavgrensning for markedsanalysene. Beskrivelsen av SSNIP-testen i Anbefalingen forstås som en beskrivelse av en fremgangsmåte og et sett begreper for å vurdere markedsavgrensning. Tilsvarende metoder vil derfor også kunne anvendes. 9 EFTA Surveillance Authority Guidelines of 14 July 2004, punkt 26. 10 Small but Significant Non-transitory Increase in Price. Se Retningslinjene pkt. 40. 10

23. Den hypotetiske vurderingen bør suppleres med faktiske opplysninger om adferd på tilbuds- og etterspørselssiden, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. På etterspørselssiden bør blant annet sluttbrukernes informasjonstilgang, byttekostnader og andre innelåsningsmekanismer tas i betraktning. På tilbudssiden bør man ta med i betraktning de faktiske mulighetene en tilbyder har til å endre produksjonen, samt eventuelle regulatoriske forhold som hindrer en rask etablering av konkurrenter i markedet. 24. Et ytterligere vurderingskriterium ved markedsavgrensning er om det er felles prisingsbegrensning mellom produkter 11. I slike tilfeller kan en vente at både tilbyder og de som etterspør produktene i betydelig grad ser prising av produktene samlet, og at det derfor er den samlede prisen som er av betydning for etterspørselen. Slik felles prisingsbegrensning kan tilsi at produktene er i samme marked, selv om i utgangspunktet verken etterspørsels- eller tilbudssidesubstitusjon tilsier dette. 2.1.2 Det geografiske markedet 25. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. I henhold til Retningslinjene pkt. 57 kan det geografiske markedet defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. Det følger imidlertid av Retningslinjene pkt. 60 at geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon tradisjonelt sett har blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. 26. Det relevante geografiske marked er det området hvor de aktuelle produkter og tjenester tilbys på tilstrekkelig like eller homogene konkurransemessige betingelser. Ved vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden bør man ta i betraktning preferanser og geografisk kjøpemønster, dersom slik informasjon er tilgjengelig. Med dette utgangspunktet kan markedene avgrenses regionalt innenfor landegrensene, nasjonalt eller transnasjonalt. PT kan imidlertid bare definere regionale eller nasjonale markeder. Kompetansen til å definere grenseoverskridende markeder ligger hos ESA. 27. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig avhengig av om vurderingen skjer ex-post eller ex-ante. En avgrensning av geografiske markeder ex-ante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn man har ved en avgrensning ex-post. En ex-post avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen må basere seg på tildels andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. 28. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven for Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kap. 3 (sterk markedsstilling), kap. 4 (tilgang) og 9-3 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, Bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven. 11 EFTA Surveillanse Authority Guidelines, 14 July 2004, punkt 42 11

2.2 Markedsavgrensningen i vedtaket 23. januar 2009 29. Utgangspunktet for markedsavgrensningen i PTs analyse av markedet for tilgang og originering i mobilnett 23. januar 2006 var beskrivelsen av det aktuelle markedet i de opprinnelige Anbefalingene fra ESA 12 og Kommisjonen 13. PT vurderte hvorvidt det forhåndsdefinerte markedet passet for norske forhold og konkluderte med at produktmarkedet omfattet følgende: tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige GSM-nett og 3G-nett på grossistnivå tilgang ved forhåndsbetalt kontantkort/abonnement og etterbetalt abonnement tilgang for privatkunder/husholdninger og bedriftskunder originerte SMS 30. Etter PTs vurdering omfattet markedet ikke: tilgang til og samtaleoriginering i fastnett mobil bredbåndstelefoni internasjonal gjesting 31. Det geografiske markedet ble avgrenset til Norge. 2.3 Avgrensing av produktmarkedet 32. Ved fastleggelsen av markedsavgrensningen i denne analysen har PT tatt utgangspunkt i markedsavgrensningen som ble lagt til grunn 23. januar 2006. I den sammenheng har PT vurdert hvorvidt det er behov for oppdatering og endring av markedsavgrensningen på bakgrunn av endrede markedsforhold. 33. Det gis utdypende kommentarer der hvor tilsynet mener det er behov for oppdatering og endring. 2.3.1 Tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige mobilnett på grossistnivå 34. PT konkluderte i forrige analyse med at tilgang og samtaleorinering var en del av samme marked, både på sluttbrukernivå og grossistnivå. PT kan ikke se grunner som taler for å fravike konklusjonene fra forrige analyse og viser til vurderingene som ble gjort i punkt 2.3.1. 35. På bakgrunn av substitusjonsvurderinger mellom taletelefoni i GSM- og UMTS-nett, definerte PT begge teknologier som en del av samme marked, se forrige analyse kapittel 2.3.7. Både Telenor og NetCom vil antakelig bygge ut LTE-nett i løpet av analysens tidshorisont. For sluttbrukere flest vil det ikke ha noen betydning hvilken type nett samtalen går over, og de vil antakelig heller ikke ha kjennskap til hvilket nett en konkret samtale overføres over. Det er lite sannsynlig at tale vil prises annerledes i LTE-nett enn i GSM- eller UMTS-nett. Substitusjonsvurderinger taler 12 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 14 July 2004 13 Commission Recommendation of 11. February 2003 12

derfor for å inkludere taletelefoni i LTE-nett på samme måte som taletelefoni i UMTSnett ble inkludert i forrige analyse. PT mener på denne bakgrunn at taletelefoni i LTEnett også skal være en del av det relevante markedet. 2.3.2 Tilgang og originering i fastnettet 36. PT konkluderte i forrige analyse kapittel 2.3.2 med at nasjonale fasttelefonitjenester ikke tilhører det aktuelle markedet. Siden den gang har total mobiloriginert trafikk økt jevnt på bekostning av trafikk fra fastnett. Første halvår 2005 utgjorde mobiloriginert trafikk i overkant av 26 % av total minuttaksert trafikk fra fast- og mobiltelefoner. Tilsvarende tall for første halvår 2009 var 59 %. Det synes altså å være en forholdsvis sterk etterspørselssidesubstitusjon fra fasttelefon til mobiltelefon. Imidlertid er det ingen substitusjon fra mobiltelefonbruk til fasttelefonbruk, verken på etterspørselssiden eller på tilbudssiden. PT ser på denne bakgrunn ikke behov for nærmere vurdering av denne problemstillingen og holder fast ved at tilgang og originering i fastnett ikke er en del av produktmarkedet. 2.3.3 Bredbåndstelefoni 37. I forrige analyse kapittel 2.3.3 konkluderte PT med at man ikke anså bredbåndstelefoni som et substitutt til tradisjonell mobiltelefoni over GSM- eller UMTS-nett og at bredbåndstelefoni dermed ikke var en del av markedet for tilgang og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett. 38. Siden forrige analyse har det vært en utvikling i form av langt bedre 3Gdekning, og 3G-nettene er nå fullt oppgradert til HSDPA, noe som gir bedre mulighet for mobil bredbåndstelefoni. Mobil bredbåndstelefoni er imidlertid fortsatt lite utbredt. Dette kan blant annet skyldes at datatrafikk i mobilnett fremdeles er kostbart og at det kreves relativt avanserte mobiltelefoner for å utnytte mulighetene for tale. Dessuten er brukervennligheten knyttet til slike løsninger trolig fremdeles ikke så god at muligheten vil bli tatt i bruk av mange sluttbrukere. 39. PT forventer ikke at mobil bredbåndstelefoni vil få vesentlig større utbredelse før LTE-nettene er fullt ut implementert. Dette vil ikke skje innenfor analysens tidshorisont på to til tre år. 40. PT holder på denne bakgrunn fast ved konklusjonen fra forrige analyse om at bredbåndstelefoni ikke er en del av det relevante markedet for tilgang og originering i mobilnett. 2.3.4 Bedrifts- og privatkunder 41. PT konkluderte i forrige analyse kapittel 2.3.4 med at privatkunder/husholdninger og bedriftskunder er i samme marked på grossistnivå, hovedsakelig fordi tilgangsproduktene som selges på grossistnivå er identiske, uavhengig om den eksterne tilbyderen velger å selge til privatkunder eller bedriftskunder. 42. PT ser ikke at dette forholdet har endret seg og holder fast ved konklusjonen fra forrige analyse. Det relevante grossistmarkedet vil således omfatte både privatkunder/husholdninger og bedriftskunder. 13

2.3.5 Forhåndsbetalte kontantkort/abonnement og etterbetalte abonnement 43. PT konkluderte i forrige analyse kapittel 2.3.5 med at forhåndsbetalte kontantkort/abonnement og etterbetalte abonnement inngikk i samme marked. PT ser ikke at det har vært noen utvikling som tilsier at denne konklusjonen bør endres. 2.3.6 SMS (kortmeldingstjenester) 44. I forrige analyse kapittel 2.3.6 konkluderte PT med at det relevante markedet omfattet originerte SMS. Bakgrunnen var at abonnement, taletelefoni og originerte SMS selges samlet både i sluttbrukermarkedet og i grossistmarkedet, og at prisingen av tjenestene sees i sammenheng. Dette er fortsatt tilfellet, og PT holder derfor fast ved samme konklusjon. 45. PT kan ikke se grunner som tilsier at konklusjonen fra forrige analyse om at terminerte SMS faller utenfor det relevante markedet bør endres. Terminerte SMS er således ikke en del av det relevante markedet. 2.3.7 Andre datatjenester 46. Mobilabonnement og kontantkort kan i tillegg til taletelefoni gi sluttbrukeren tilgang til mobile datatjenester gjennom Internettilgang over ulike mobile databærere (GPRS, HSCSD, UMTS og i fremtiden LTE). Bruken av slike datatjenester har frem til nå kun stått for en liten del av tilbydernes totale omsetning. Bruken av datatjenester gjennom mobil Internettilgang er imidlertid i sterk vekst. Figur 9 i kapittel 4.2.8 viser veksten i omsetning for mobilt bredbånd siste tre år, mens figur 10 i samme kapittel viser volumvekst for datatrafikk knyttet til ordinære mobilabonnement samme periode. PTs statistikk for første halvår 2009 viser at i overkant av 52 % av alle mobilabonnenter har generert datatrafikk siste tre måneder. 14 47. I forrige analyse konkluderte PT med at mobile datatjenester ikke var en del av det relevante markedet. Konklusjonen var hovedsakelig begrunnet i at det var liten eller ingen substituerbarhet på etterspørselssiden mellom taletelefoni og SMS på den ene siden og mobile datatjenester på den andre siden, samt at bruken av mobilt Internett var lite utbredt. 48. Enkelte tjenester som er tilgjengelig gjennom mobil Internettilgang kan i noen grad utgjøre et substitutt til tale og SMS. For eksempel har det blitt vanligere å motta og sende e-post med mobiltelefon. Å sende og motta beskjeder på denne måten kan for noen brukergrupper være et substitutt til tale og SMS. Brukere flest vil trolig likevel oppfatte e-post på mobiltelefonen som en mer tungvint og vanskelig måte å kommunisere på enn tale og SMS. Dessuten er det fortsatt flere mobiltelefoner som ikke har slik funksjonalitet. De samme vurderingene gjør seg i stor grad også gjeldende for ulike lydmeldingstjenester 15 som kan brukes gjennom mobil Internetttilgang. Etter PTs oppfatning gir substitusjonsvurderinger i liten grad grunnlag for å inkludere datatjenester i det relevante markedet. 49. Datatjenester selges imidlertid som en del av en samlet tjenestepakke til sluttkunden, altså bundlet sammen med abonnement (tilgang), tale og SMS. Så lenge datatrafikk i mobilnettene har hatt lav utbredelse, har prisene på slike tjenester generelt hatt liten betydning for sluttbrukerens valg av abonnement. Etter hvert som 14 PT: Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester, 1. halvår 2009, side 18. 15 F.eks. Microsofts program Messenger 14

bruken øker, vil prisene for datatrafikk bli stadig viktigere for sluttkunden. Det forventes derfor at sluttbrukerne i økende grad vil se prisingen av datatjenester i sammenheng med prisingen av abonnement (fastavgift), tale og SMS. Den samlede pris på disse tjenestene vil dermed være av betydning for sluttbrukernes valg av tilbyder og abonnement. På denne bakgrunn, samt en rekke henvendelser fra forbrukere, tilbydere og media, inkluderte PT datatrafikk som en parameter på Telepriser.no våren 2008. 50. Tilsvarende bundling gjøres også på grossistnivå. Kjøpere av originering av tale/sms og datatjenester har ikke anledning til å kjøpe produktene av ulike grossistleverandører for selv å sette det sammen i en sluttbrukerpakke. For å kunne tilby sluttbrukerne attraktive produkter, etterspør kjøpere av grossisttjenestene tilgang og originering av tale, SMS og datatjenester samlet. På bakgrunn av den økte etterspørselen i sluttbrukermarkedet etter datatrafikk gjennom mobilnettene, vil det antakelig bli stadig vanskeligere å selge mobilabonnement som ikke tilbyr konkurransedyktige vilkår for datatrafikk. 51. På sluttbrukernivå tilbys tilgang til Internett gjennom mobilnettene også uavhengig av taletelefoni og SMS. Veksten i slike mobile bredbåndsabonnement har vært svært sterk, og det forventes fortsatt sterk vekst i de kommende årene. Salg av mobile bredbåndsabonnement har således fått økende betydning i kampen om sluttbrukerne. På bakgrunn av den store veksten av mobile bredbåndsabonnement inkluderte PT mobilt bredbånd på Telepriser.no våren 2009. 52. I motsetning til på sluttbrukernivå, tilbys mobilt bredbånd ikke som et frittstående produkt på grossistnivå. Enkelte av Telenor og NetComs grossistkunder tilbyr likevel mobilt bredbånd i sluttbrukermarkedet uten kobling til mobilabonnement for tale og SMS. Salget av slike mobile bredbåndsabonnement er således basert på det alminnelige tilbudet Telenor og NetCom har for datatrafikk i sine mobilnett. 53. PT mener det ikke er nødvendig å skille mellom mobilt bredbånd solgt som frittstående produkt og mobilt bredbånd solgt bundlet sammen med tale og SMS med hensyn til avgrensningen av produktmarkedet. På bakgrunn av den økte betydningen mobilt bredbånd forventes å få for konkurransesituasjonen i det relevante markedet, er det imidlertid viktig at datatjenester tilbys på vilkår som gir kjøpere av tilgang mulighet til å tilby konkurransedyktige produkter i sluttbrukermarkedet uten å bli satt i marginskvis. 54. PT mener på denne bakgrunn at datatjenester i mobilnett skal inkluderes som en del av det relevante markedet. 2.3.8 Internasjonal gjesting 55. Internasjonal gjesting utgjorde et eget relevant marked i den første Anbefaling fra ESA og Kommisjonen 16. PT delte synspunktene som lå til grunn for å ikke inkludere internasjonal gjesting i markedet for tilgang og originering i mobilnett, ref. forrige analyse kapittel 2.3.9. 56. I den oppdaterte Anbefalingen er ikke internasjonal gjesting definert som et relevant marked. Internasjonal gjesting reguleres imidlertid av EUs forordning som er tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen er videre tatt inn som vedlegg til ekomforskriften, jfr. ekomforskriften 2-7. 16 Marked 17 i EFTA Surveillance Authority Recommendation 14/07/2004. 15

57. PT holder fast ved at internasjonal gjesting ikke er en del av det relevante grossistmarkedet. 2.4 Avgrensning av det geografiske markedet 58. Som det fremgår av kapittel 2.1.2, har geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon tradisjonelt sett blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. Markedene har således vært ansett som nasjonale. 59. For noen produktmarkeder kan det være naturlig å dele inn markedet i mindre geografiske markeder enn nasjonalstaten som følge av at det eksisterer lokale tilbydere av de elektroniske kommunikasjonstjenestene som omfattes av det relevante produktmarkedet. 60. I videre omtale av Norge som stedlig virkeområde henspeiles det, jf. omtale av ekomlovens virkeområde under kapittel 1.3.2, til fastlands-norge/norsk landterritorium. 61. ERG publiserte Common Position on Geographic Aspects of Market Analysis (definition and remedies) 17 (ERG Common Position) i oktober 2008. ERG anbefaler her at geografisk avgrensning av markedet gjøres i en trinnvis prosess. Første trinn i denne prosessen er å identifisere om det er nødvendig å foreta en detaljert geografisk analyse. I ERG Common Position fremgår det av punkt 1 Preliminary analysis på side 2: Before going into the details of geographic analysis, NRA s should look at a number of criteria which are easily accessible and indicate whether competitive conditions are such that a national approach to market definition, market analysis and the implications of remedies is justified. Indicators pointing in this direction are: - The hypothetical monopolist test suggests that there is sufficient demandand/or supply-side substitution between different areas. - Competitive conditions are sufficiently homogenous: Alternative networks either have small coverage and market shares or have (close to) national coverage with similar prices; There is a uniform price of the incumbent operator and similar prices of alternative operators; There are no significant geographical differences in product characteristics. 62. Det relevante spørsmålet under den hypotetiske monopolisttesten ved geografisk avgrensning av markedet er om en marginal, men varig prisøkning (5-10 %) i et område medfører at et tilstrekkelig antall sluttbrukere ville forflytte seg til et annet område eller om tilbydere fra andre områder ville starte og tilby produktet i det aktuelle området som et svar på prisøkningen, slik at denne ikke ble lønnsom. Ettersom sluttbrukerprisene for mobiltelefoni er like i hele landet og mobilkunder av 17 http://www.erg.eu.int/doc/publications/erg_08_20_final_cp_geog_aspects_081016.pdf 16

natur forflytter seg rundt, kan man ikke ut fra denne testen begrunne at markedet bør deles inn i flere delmarkeder. 63. GSM- og UMTS-tillatelsene som er tildelt Telenor og til NetCom er knyttet opp mot Norges grenser, samt på Svalbard. Tilsvarende er infrastrukturselskapet Mobile Norways tillatelser knyttet til norsk landterritorium. I henhold til eiernes forretningsplaner skal nettet i løpet av 2011 dekke 75 % av befolkningen i Norge. Om lag 35 % av dekningen gjelder de største byene, mens om lag 40 % av dekningen gjelder mindre steder i Norge. 18 64. Hi3G Access Norway AS (Utbyggingsselskapet til 3, heretter Hi3G) har UMTS-tillatelse med utbyggingsvilkår som blant annet setter krav til etablering innen 2012 med 40 % dekning. Framdriften i en eventuell utbygging og en påfølgende eventuell prisstruktur fra Hi3G (eventuelt 3 ) er ukjent ved tidspunktet for denne analysen. 65. For å kunne tilby et attraktivt mobilprodukt, er tilbyderne avhengig av å kunne tilby dekning over hele landet. Per i dag er det ingen tilbydere som kun tilbyr dekning i deler av Norge. Nye netteiere er derfor avhengig av nasjonal gjesting 19 i områder hvor de ikke har eget nett. Tilbydere med avtale om nasjonal gjesting vil ha ulik kostnadsstruktur i ulike deler av landet. Kostnaden for trafikk i områder hvor de benytter seg av nasjonal gjesting vil hovedsakelig bestå av de variable kostnadene til vertsoperatør, mens i områder hvor tilbyderen har eget nett vil kostnaden for trafikk avhenge av de faste utbyggingskostnadene. Dersom en slik tilbyder har mye trafikk i eget nett, kan enhetskostnaden for denne trafikken bli lavere enn kostnadene for trafikk hos vertsoperatør. Dette kan legge grunnlag for ulike sluttbrukerpriser. Teletopia, som var første tilbyder med avtale om nasjonal gjesting, opererte med ulike sluttbrukerpriser avhengig av om trafikken gikk i eget nett eller hos vertsoperatør. Den differensierte prisingen skyldtes høyere kostnader forbundet med nasjonal gjesting enn for trafikk i eget nett. Den differensierte prisingen opphørte imidlertid da MTU overtok nettet. 66. PT ser det som lite sannsynlig at andre tilbydere med nasjonal gjesting vil benytte seg av slike differensierte sluttbrukerpriser, blant annet fordi det antakelig vil oppfattes som lite attraktivt fra et sluttkundeperspektiv. I tillegg vil antakelig slike prismodeller være mest relevant for svært små tilbydere og således ikke ha vesentlig betydning for avgrensningen av det geografiske marked i denne analysen. 67. På grossistnivå har Telenor hatt like priser for nasjonal gjesting i hele landet. Samferdselsdepartementet ga i vedtak 6. oktober 2006 uttrykk for at geografisk differensiering av tilgangspriser ikke var ønskelig. SD påla Telenor å beregne tilgangsprisen med utgangspunkt i trafikkprisene i Telenors gunstigste abonnement (storkundeavtaler) og ikke differensiere etter geografiske forhold 20. 68. Ulik produktkvalitet er et annet moment som kan tale for en oppdeling i flere geografiske markeder. Slik PT vurderer det, er det ikke vesentlige geografiske forskjeller med hensyn til produktkvalitet i det nasjonale markedet. 18 Ref SDs vedtak 19. mai 2009 i tilknytning til Network Norways klage på PTs vedtak i marked 16, side25. 19 Nasjonal gjesting ble i vedtaket av 23. januar 2006 betegnet som nasjonal roaming. 20 Samferdselsdepartementets vedtak 6. oktober 2006 i klagesaken på PTs vedtak av 23. januar 2006 om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særlige forpliktelser i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett, side 24. 17

69. Etter PTs mening foreligger det ikke ulike konkurransemessige betingelser i stabile og klart avgrensede deler av landet som tilsier at det er nødvendig med en geografisk oppdeling av markedet. PT mener på denne bakgrunn at det ikke er nødvendig med en videre analyse av spørsmålet om markedet skal oppdeles geografisk og at en nasjonal tilnærming til markedsdefinisjon og analyse er velbegrunnet. 70. PT mener således det geografiske markedet for tilgang og originering i mobilnett fortsatt er Norge 2.5 Konklusjon markedsavgrensning 71. Etter PTs vurdering omfatter det relevante markedet følgende: tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige mobilnett på grossistnivå, herunder i GSM-, UMTS- og LTE-nett tilgang ved forhåndsbetalt kontantkort/abonnement og etterbetalt abonnement tilgang for privatkunder/husholdninger og bedriftskunder originerte SMS andre datatjenester 72. Etter PTs vurdering omfattet markedet ikke: tilgang og originering i fastnett mobil bredbåndstelefoni internasjonal gjesting 73. Det geografiske markedet avgrenses til Norge. 3 Oversikt over markedsaktører 74. Forrige analyse av det relevante markedet er datert 23. januar 2006. Dette kapittelet gir en oversikt over tilbydere og kjøpere i det relevante markedet og hvilke endringer som har skjedd i markedet siden forrige analyse. 3.1 Aktører på tilbudssiden 75. Telenor Mobil og NetCom er de eneste aktørene som har tilnærmet landsdekkende GSM-nett (GSM 900/1800) i Norge. Begge selskapene opererer som nettverksoperatører, tjenesteleverandører og innholdsleverandører og må således betraktes som vertikalt integrerte selskaper. Telenor Mobil er et heleid datterselskap av Telenor ASA (Telenor). Telenor eier det meste av infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon i Norge, både det faste aksessnettet, transportnett for overføringskapasitet mv. 21 Telenor har eierinteresser i en rekke mobilselskap i Europa og Asia. NetCom eies av TeliaSonera AB. TeliaSonera har også mobilvirksomhet i 21 En beskrivelse av Telenor finnes blant annet på http://www.telenor.no/om/. 18

flere land i Europa og Asia. TeliaSoneras virksomhet omfatter de fleste områdene innen sektoren for elektronisk kommunikasjon. 22 Både Telenor og NetCom fikk konsesjon/tillatelse for å bygge UMTS-nett i år 2000. Telenor lanserte tjenester i sitt UMTS-nett i demember 2004, mens NetCom åpnet sitt UMTS-nett for datatrafikk i februar 2005. 76. Network Norway overtok Norges tredje GSM-tillatelse i 2005. Selskapet inngikk avtale om nasjonal gjesting med NetCom og lanserte kommersielle tjenester i februar 2007. I april 2008 inngikk Network Norway ny avtale om nasjonal gjesting med Telenor og sa samtidig opp avtalen med NetCom. Avtalen ga Network Norway anledning til å benytte Telenors GSM- og UMTS-nett. Selskapets markedsandel har økt raskt ved oppkjøp av tjenesteleverandørene Lebara og OneCall i 2008. Basert på tall fra første halvår 2008 hadde selskapet rundt 6 % markedsandel basert på antall abonnement. 77. Network Norway tilbyr i dag tilgang til tjenesteleverandører og kan i prinsippet også tilby MVNO-tilgang, ref kapittel 4.2.9.3. Selskapet er likevel avhengig av nasjonal gjesting for å kunne tilby landsdekkende produkter på grossistnivå, og Network Norway er derfor også på etterspørselssiden i det relevante markedet. 78. I september 2007 ble det kjent at Tele2 og Network Norway ville bygge mobilnett sammen gjennom nettselskapet AMI. Selskapet skiftet senere navn til Mobile Norway. Det nye nettselskapet fikk tildelt Norges fjerde 3G-lisens i 2100 Mhz-båndet i desember 2007. 3.2 Aktører på etterspørselssiden 79. Teletopia var ved forrige analyse eneste tilbyder som hadde inngått avtale om nasjonal gjesting. Selskapet hadde bygd ut GSM-nett i Oslo. Avtalen om nasjonal gjesting gjorde det mulig for Teletopias egne kunder å benytte mobiltelefonen utenfor Teletopias dekningsområde. Avtalen omfattet 2G-telefoni, SMS og dataoverføring. Teletopia hadde aldri mer enn godt under 1 % av kundemassen. MTU Gruppen AS kjøpte Teletopias nett i første kvartal 2007, men gikk konkurs i november 2008. Så vidt PT bekjent er dette nettverket per i dag ikke i drift. 80. Network Norway er per i dag eneste kjøper av nasjonal gjesting. 81. Ved forrige markedsanalyse var det inngått tre MVNO-avtaler. Tele2 hadde MVNO-avtale med Telenor fra 2002, hvor de fikk tilgang til Telenors GSM- og UMTS-nettverk i Norge. Tele2 valgte imidlertid å kjøpe tilgang fra NetCom da avtalen skulle reforhandles våren 2008. [U.off: XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX 82. Høsten 2005 inngikk TDC og Ventelo også MVNO-avtaler med Telenor. Mundio Mobile signerte MVNO-avtale med Telenor i desember 2006 og lanserte tjenester i juli 2007. En MVNO har alle tekniske systemer som er nødvendige for samtrafikk med andre nettverksoperatører, men har i motsetning til tilbydere som 22 En beskrivelse av TeliaSonera finnes på http://www.teliasonera.se/channelfront1/0,2855,l-se_h- 12453,00.html 19