Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Like dokumenter
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Økologisk grovfôrproduksjon

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Jord som voksemedium

Gjødsling og jordsmonn

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Når skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader)

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

-Setter du pris på graset ditt?

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Klimagasser fra norsk landbruk

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Biogass i landbruket

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

OBS! linking med passordinngang

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Delt gjødsling i vårkorn

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Nytt om korn, frø og grovfôr

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Velkommen til fagdag dekk!

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Av Jan Karstein Henriksen og Josefa Andreassen Torp i Norsk Landbruksrådgiving Agder

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

FOSFOR som plantenæring og forurenser

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Transkript:

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning

Tine sida i siste Bonbdebladet

Husdyrgjødselens verdi og bruk Lager grovfor av høy kvalitet og mengde Lager grovfor til minst mulig kostnad - mindre handelsgjødsel Lager grovfor på en mest mulig miljøvennlig måte Maksimal utnyttelse av husdyrgjødsla er agronomisk og økonomisk

Husdyrgjødsel er en viktig resurs Kun husdyrgjødsel Ingen gjødsel Bilde tatt 29.april

Viktige faktorer for å lage godt grovfor til lavest mulig pris Gjødsla skal spres på rett tidspunkt Gjødsla skal spres på rett måte Gjødsla skal doseres i rett mengde Handelsgjødsel skal nyttes i form og mengde som er tilpasset naturgjødsla Alle som er involvert i verdikjeden godt grovfor - må ha kunnskaper om emnet

Godt grovfor Graset skal høstes på rett tidspunkt og rett måte. Følg utviklinga nøye Sukkerinnholdet er høyest ved godt vær. Da er høstetidspunkt mindre viktig Sukkerinnholdet er den faktoren som har størst påvirkning på fett innholdet i melka 50 gram økt sukkerinnhold gir 0,15 % høyere fettinnhold Men, høyt sukkerinnhold gir ikke nødvendigvis den beste økonomien

Hva er rett tidspunkt? Gjødsla skal ut så tidlig som mulig om våren, men ikke før jorda er bæresterk/laglig For tidlig vil si - fuktig jord - jordpakking og ødelagt jordstruktur som gir dårlige vekstforhold Utviklingen med større traktorer og større vogner er grunn til ettertanke Etter 1. og 2. slåtten så tidlig som mulig Effektivitet spredning fra satellittlager er effektivt ved lange avstander.

Rett tidspunkt?

Hva er rett måte? Vogn eller slangesystem? Spredemetode? I dag er det tre alternative metoder for spredning: - breispredning - nedleggere/ stripespredere - nedfellere som legger gjødsla ned i bak

Hva er rett måte? Er avhengig av mange faktorer For å oppnå best mulig utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødselen, bør TS være 3 4 % Bruk av handelsgjødsel må tilpasses innhold av næringsstoffer i jord og gjødsel. Er som oftest nok fosfor og kalium i jorda - Jæren Gramstad eksempel: Prisforskjell mellom ren N og NKP gjødsel er 3 5 kr/kg. 20 Kg N/dekar, 220 dekar, blir det 18.000,- /år i redusert kostnad. Reidar hadde vært bonde i 38 år. D.v.s over 700.000,-kr. Ref. Nordland Vanninnblanding gir renere fòr

Hva er rett måte? Innblanding av vann er lite lønnsomt ved bruk av vogn. Hvorfor? Fordi det tar dobbel så lang tid. Økt timeforbruk, diesel forbruk og slitasje på maskiner, større klimautslipp Fordi det medfører mer kjøring på jordene og mer jordpakking som gir redusert avling Ikke lønnsomt

Hva er rett måte? Husdyrgjødsla skal spres så jevnt som mulig. Det er nesten umulig med breispredning. Vind 20 % for lite N gir et fòrtap på 250,-kr/dekar Gjødsla skal spres slik at den ikke renner ut i vann og vassdrag. Slepesko som lager spor i bakken kan medføre at gjødsla renner nedoverbakke i sporene. Det gir ujevn spredning og større avrenning Minst mulig klimagass utslipp

Hva er rett måte? Unngå å legge husdyrgjødsla i pølser eller som bilde viser Pølser kan være et problem med stripespreder og høyt tørrstoffinnhold Minst problem om våren. Størst etter 1. og 2. slått

Hva er rett måte? Dosering Ta jordprøver Analyser husdyrgjødsla Tilfør handelsgjødsel som er tilpasset husdyrgjødsla og jorda Rett gjødsling gir reduserte kostnader og økt avling

Surfòrprøver NLR Surfòrtolken Et godt verktøy Den gir svar på både surfòrkvalitet og om rett mengde næringstoffer og mineraler er tilført Disse faktorene har betydning for kuas helse, trivsel og produksjon

Økt fòrproduksjon Mange har behov for mer fòr Det kan gjøres på to måter: 1) Kjøpe fòr eller leie tilleggsjord 2) Øke egen produksjon I følge NLR er det altfor mye dårlig eng som gir liten avling Fornying og vedlikehold av enga er fornuftig og øker produksjonen Den siste metoden er mest økonomisk God drenering og rett gjødsling

Vedlikehold av eng Tre metoder: 1) Sprøyte, pløye, harve og så med tradisjonell såmaskin 2) så med tradisjonell såmaskin eller Einbøck 3) Våtsåing. Samtidig med spredning av husdyrgjødsel kan såfrø tilsettes i gjødselstrømmen for å vedlikeholde enga. Mange forsøk er gjort med våtsåing med positive resultater Nye forsøksprosjekter skal gjennomføres. Metoden er effektiv, agronomisk og økonomisk

Anbefalt metode Bruk av stipespreder med slangesystem Årsak: Denne metoden er agronomisk - minst jordpakking Økonomisk: - Jevn fordeling av husdyrgjødsla - Enkelt og effektivt å tilføre vann som gir økt N utnyttelse Metoden har høy kapasitet

Anbefalt metode Miljøvennlig. - Redusert klimagassutslipp av gjødsel og traktor Økt N utnyttelse er god økonomi? Under gitt forutsetninger Redusert avrenning. Jevn spredning og lavt TS innhold gir bedre nedtrenging i jorda

Høsting Rett tidspunkt både i forhold til grasets vekstsyklus, tidspunkt i døgnet og været. Følg utviklingen av graset frem til slått Høstemåte er avhengig av været. Breispredning i godt vær. Streng i dårlig vær. Ved dårlig vær er det ikke noen fordel å vente på godt vær etter slått. Slå graset om ettermiddagen. Da er sukkerinnholdet høyest.

Høsting For store høstemaskiner og feil innstilling medfører mer jord og gjødselrester inn i fòret. Optimalt protein innhold er 130 170 gr/kg TS. Middels protein innhold tyder på rett N-gjødsling. Det har ingen hensikt å ha for høyt proteininnhold

Høsting NB!!! Det er forskjell på timotei og raigras RAIGRAS: Må ikke kuttes for lavt fordi gjennvekstpunktet er i strået. Ved lav kutting reduseres gjenveksten. TIMOTEI: Gror opp igjen fra rota Slåttehøyden er viktigere for raigras enn for timotei

Store maskiner - ofte for store? Høsting

Oppsummering av årsaker til dårlig fòrkvalitet Høyt innhold av sporer i gjødsla dette er en ond sirkel som forsterker seg fra år til år Ensilering i rundballer dårlig jobb Ensilerer med lavere TS enn 25 % Vender og lufter ikke grasstrengen Breispre ved fint vær Sprer fastgjødsel og breisprer flytende gjødsel ujevnt og/eller i pølser. Bruker ikke ensileringsmiddel Har leirjord

Tenk på jordpakking i hele verdikjeden Jordpakking

Effektiv og miljøvennlig lagring og spredning av naturgjødsel Lagring er basert på enkle fleksible lagertanker/ satelittlager Spredningen er basert på slepeslange og kombinasjoner AM-metoden

AM-metoden Gjødsla lagres nær der den skal brukes i vekstsesongen. Flere og flere leier jord og har lange avstander mellom fjøs og jorde. Gjødsla flyttes om vinteren når man har god tid. Transport eller pumping Det gir stor effektivitet i vekstsesongen. Tanken kan flyttes dersom det er behov for deteks. ved endring av leieavtaler

Flytedekke

AM-metoden rett tidspunkt Så tidlig som mulig, men bæresterk jord Bruk av slepeslange gjør at du kan kjøre tidligere på jordet enn med store tunge vogner. Utstyret er lett Det gir tidligere start på vekstsesongen Mindre jordpakking. Det kjøres bare en gang over jordet. Det er ingen påkjøringsfelt og vendeteiger som med vogn For noen betyr dette en slått mer

AM-metoden Bruk av slepeslange gir høy effektivitet. Når systemet er oppkoblet, spres 120-200 tonn pr time. Slanger legges ut mens tanken røres Vann blandes inn enten i lagertanken eller ved injektor rett i gjødselstrømmen Utstyret er lett i vekt og gir derfor minimal jordpakking Det kjøres på hele jordet bare en gang

AM-metoden rett måte Jevn og nøyaktig spredning Mengdemåler Fordeleren drives av gjødsla ingen hydraulikk Kan kjøre med lavt turtall Slepesko og rulleskjær gir økt unøyaktighet og avrenning Spor i bakken gir økt avrenning i hellende terreng

AM-metoden - våtsåing Samtidig med spredning av gjødsla kan du så grasfrø eller kløver. Dette er en effektiv måte å fornye grasmarka på. To operasjoner i en. Tidlig såing og spredning av gjødsel gir større avling

AM-metoden - Beite

Mye dill med slanger og pumper?? Pumpe og traktor må de fleste ha til røring og lessing og innblanding av vann Slanger legges ut mens du rører opp lageret Maskinene krever meget lite vedlikehold AM-metoden

Regneeksempel 2000 tonn Vogn 9 m 3. Det er 220 lass. Dersom det er kort avstand mellom fjøs og jorde så blir dette 74 timer effektiv kjøring. (3 lass /time). 6 effektive timer pr dag er 12 dager(2 uker) med gjødselkjøring. Med slepeslange er dette ca 20 timer effektiv kjøring. Da har du mange timer til rigging før du er i nærheten av alternativet. Hva er forskjellen i miljøeffekten av de to metodene?

Husdyrgjødsel er en viktig resurs For å utnytte verdien i gjødsla kreves at den spres på rett tid og rett måte

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering